Ekspertkommentar til Høyesteretts dom i Legelisten-saken: Leger kan fremdeles kreve sletting
7. desember 2021 avsa Høyesterett dom i den såkalte Legelisten-saken HR-2021-2403-A mellom Legeforeningen og Personvernnemnda. Høyesterett kom, som Personvernnemnda selv, tingrett og lagmannsretten, til at publisering av subjektive vurderinger på nettstedet var lovlig etter personvernforordningen (GDPR). Legelisten-dommen etterlater derfor et inntrykk av at all publisering av opplysninger om helsepersonell på nettstedet er lovlig. Det er ikke nødvendigvis riktig. Enkeltytringer har ikke vært vurdert konkret og jeg er i tvil om generelle vurderinger er tilstrekkelig for å oppfylle personvernforordningens bestemmelser. Forordningen gir individuelle rettigheter til hver enkelt registrert, og hver enkelt publisering av personopplysninger er utvilsomt også en «behandling» som krever behandlingsgrunnlag» Dette taler for at vilkårene i interesseavvainingen må være oppfylt for hver enkelt ytring. Dommen kan dessuten få betydning for nettsteder som vurderer andre profesjonelle som advokatguiden, Finn og mittanbud.
Om forfatteren
Høyesteretts argumentasjon er egnet til begrunne at det gjøres unntak fra GDPRs krav om behandingsgrunnlag for publiseringene på nettstedet, i henhold den nye bestemmelsen i personopplysningsloven § 3. Det praktiske resultatet ville trolig blitt det samme, nemlig at publiseringen er lovlig. I Legelisten-saken måtte Høyesterett avveie personvern og ytringsfrihet innenfor rammene av personvernforordningen fordi vilkåret for å gjøre unntak før lovendringen var for snevert.
Faktum og tidligere saksgang i Legelisten.no-saken
Legelistens praksis ved publisering av opplysninger om helsepersonell ble klaget inn for Datatilsynet, som i 2016 fattet vedtak i medhold av tidligere personopplysningslov (Personopplysningsloven 2000, opphevet juli 2018), om at denne behandlingen av personopplysninger på nettstedet ikke var lovlig. Tilsynet mente at det ikke forelå et behandlingsgrunnlag, og stilte blant annet vilkår om at helsepersonell måtte ha ubetinget anledning til å reservere seg mot at deres opplysninger behandles på nettstedet.
Legelisten klaget vedtaket inn for Personvernnemnda, som i 2019 behandlet saken i medhold av EUs personvernforording (GDPR, EU/16/679, i kraft juli 2018). Nemnda kom til at publisering av objektive opplysninger og subjektive vurderinger har behandlingsgrunnlag i personvernforordningen art. 6 nr. 1 bokstav f, også uten at de registrerte gis en ubetinget reservasjonsrett (Sak PVN-2014-18). Legeforeningen, som representerte helsepersonellet, brakte saken inn for domstolene med påstand om at Personvernnemndas vedtak er ugyldig. Både tingretten, lagmannsretten, og nå også Høyesterett, er imidlertid enig med Personvernnemnda i at det foreligger behandlingsgrunnlag i forordningen art. 6 nr. 1 bokstav f.
Legeforeningen, som representerte helsepersonellet, brakte saken inn for domstolene med påstand om at Personvernnemndas vedtak er ugyldig.
Høyesterett kom, som Personvernnemnda selv, tingrett og lagmannsretten, til at publisering av subjektive vurderinger på nettstedet var lovlig etter personvernforordningen (GDPR).
Sakens kjerne: vilkårene i personvernforordningen art. 6 nr. 1 bokstav f
Personvernforordningen art. 5 oppstiller en rekke prinsipper som gjelder ved behandling av personopplysninger. Helt grunnleggende er det såkalte «lovlighetsprinsippet», som innebærer at personopplysninger bare skal behandles «på lovlig måte», jf. art. 5 nr. 1 bokstav a.
Prinsippet er konkretisert, særlig gjennom bestemmelsene i forordningen art. 6 nr. 1, hvor det heter at behandling av personopplysninger bare er lovlig «dersom og i den grad minst ett av følgende vilkår er oppfylt». Bestemmelsen oppstiller en rekke alternative vilkår for å behandle personopplysninger, såkalte behandlingsgrunnlag. Disse er i utgangspunktet likestilte, men det følger av veiledning fra Personvernrådet at man bør benytte det grunnlaget som gir den registrerte de beste rettighetene. Se EDPB Guidelines 2/2019 on the processing of personal data under Article 6(1)(b) GDPR in the context of the provision of online services to data subjects.
Staten, ved Regjeringsadvokaten, anførte overfor Høyesterett at vilkårene i den såkalte «interesseavveiningen» i art. 6 nr. 1 bokstav f er oppfylt. Bestemmelsen tillater behandling av personopplysninger som er
«…nødvendig for formål knyttet til de berettigede interessene som forfølges av den behandlingsansvarlige eller en tredjepart, med mindre den registrertes interesser eller grunnleggende rettigheter og friheter går foran og krever vern av personopplysninger…»
Legeforeningen anførte på sin side at behandlingen i sin helhet ikke er nødvendig for å oppnå formålet, og at den uansett innebærer et uforholdsmessig inngrep i helsepersonellets interesse, friheter og rettigheter. Det ble ikke fremmet påstand om at andre behandlingsgrunnlag kunne være aktuelle i denne saken.
Legeforeningen anførte på sin side at behandlingen i sin helhet ikke er nødvendig for å oppnå formålet, og at den uansett innebærer et uforholdsmessig inngrep i helsepersonellets interesse, friheter og rettigheter.
Høyesteretts vurderinger:
Personvernforordningen gjelder
Høyesterett legger uten videre til grunn at personvernforordningens vilkår om at det må foreligge et behandlingsgrunnlag gjelder ved behandlingen, og går ikke inn på om det er grunnlag for å gjøre unntak i henhold til personopplysningsloven § 3. Bestemmelsen har til formål å sikre en god balanse i forholdet mellom ytringsfriheten og retten til privatliv, jf. GDPR art. 85.
Da saken var til behandling i Personvernnemnda og domstolene var unntaket betinget av at personopplysningene ble behandlet for et «utelukkende journalistisk formål». Personvernnemnda kom til at formålet med legelisten.no ikke var «utelukkende» journalistisk, og at forordningens vilkår derfor måtte gjelde fullt ut.
Nemnda uttalte seg samtidig kritisk til bestemmelsen, og uttalte blant annet at unntaket «gjør det svært vanskelig å foreta de nyanserte avveiningene mellom ytringsfrihet og personopplysningsvern som både praksis fra EU-domstolen og fortalen til GDPR forutsetter at skal gjøres». Personvernnemnda og domstolene har derfor gjort en konkret avveining mellom personvernet og ytringsfriheten innenfor rammene av forordningen art. 6 nr. 1 bokstav f. Denne åpner for en mer nyansert forholdsmessighetsvurdering enn hva unntaksbestemmelsen da gjorde.
Legelisten-dommen etterlater derfor et inntrykk av at all publisering av opplysninger om helsepersonell på nettstedet er lovlig. Det er ikke nødvendigvis riktig.
Parallelt med at Legelisten-saken har gått i rettsapparatet er det jobbet frem endringer i unntaksbestemmelsen, for i større grad å muliggjøre en konkret avveining mellom ytringsfrihet og retten til privatliv. Bestemmelsen gjør i dag unntak fra enkelte av forordningens vilkår «så langt det er nødvendig for utøvelsen av retten til ytrings- og informasjonsfrihet». Bestemmelsen angir videre hvilke momenter som er særlig relevante i denne avveiningen.
Den nye bestemmelsen trådte i kraft etter Høyesteretts dom, den 1. januar 2022. Dersom Legelisten-saken skulle avgjøres med bakgrunn i den nye unntaksbestemmelsen, så kunne Høyesteretts argumentasjon antagelig begrunnet at det skulle gjøres unntak fra personvernforordningens vilkår om behandlingsgrunnlag. I praksis ville resultatet blitt det samme som i foreliggende dom, nemlig at behandlingen av personopplysninger på nettstedet er lovlig.
Personvernnemnda kom til at formålet med legelisten.no ikke var «utelukkende» journalistisk, og at forordningens vilkår derfor måtte gjelde fullt ut.
Hvorvidt det foreligger «berettigede interesser»
Når det gjelder vilkåret om at det må foreligge berettigede interesser konstaterer Høyesterett kort at den er enig med partene og lagmannsretten i at:
«‘De berettigede interessene’ er flere, herunder pasienters ytringsfrihet, forbrukerinteresser, konkurransehensyn, andre allmennyttige hensyn som mulighet for bedre helsetilbud og Legelistens økonomiske formål.» (pkt. 51 og 52)
Betydningen av «fritt brukervalg»
Det er et sentralt premiss for Høyesterett at helsepersonellet som omtales på Legelisten.no tilbyr sine tjenester i et marked hvor vi fritt kan velge hvem vi kjøper helsetjenester fra. Det er i den situasjonen vi har et reelt og tungtveiende behov for informasjon om de ulike behandlerne, og hvilke erfaringer andre pasienter har med disse:
«Brukerne av tjenestene har få andre kilder til informasjon om kvaliteten av tjenestene, bortsett fra det de blir kjent med gjennom familie, venner og bekjente. For brukerne er helsepersonellets fagkompetanse og mellommenneskelige evner viktig. Brukernes informasjonsbehov er derfor betydelig.» (pkt. 68).
Allmennheten kan være «tredjepart»
Enkeltytringer har ikke vært vurdert konkret og jeg er i tvil om det er tilstrekkelig for å oppfylle personvernforordningens bestemmelser. En enkelt publisering av en enkelt personopplysning er utvilsomt også en «behandling» av «personopplysninger og bør vurderes konkret».
Det har i teorien blitt stilt spørsmål ved om allmennhetens interesser kan være «berettigede interesser» i henhold til forordningens art. 6 bokstav f (Personvernforordningen. Lovkommentar, Artikkel 6. Behandlingens lovlighet, Juridika). Det er vist til at ordlyden i artikkel 6 nr. 1 kan forstås slik at bokstav e bare gjelder når interessene kan tilbakeføres til en eller flere konkrete tredjeparter, og at det er vilkårene i bokstav e som gjelder når mer allmenne interesser skal begrunne en behandling. Denne tillater behandlinger som er «nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse», men forutsetter at det foreligger et supplerende rettsgrunnlag i eller i medhold av lov, jf. art. 6 nr. 4.
At Høyesterett i denne saken la vekt på allmennhetens interesser, herunder å motta informasjon, hadde antagelig avgjørende betydning for resultatet. Legelisten AS sitt økonomiske formål ville neppe hatt tilstrekkelig tyngde til å rettferdiggjøre det aktuelle inngrepet i helsepersonellets interesser, rettigheter og friheter, og det er heller ikke opplagt at tidligere pasienters ytringsfrihet alene ville blitt ansett for å være tilstrekkelig tungtveiende (pkt. 66 og 68).
Spørsmålet kom likevel ikke på spissen, da både Lagmannsretten og Høyesterett la til grunn at også «personer som vurderer å søke behandling hos fastlege eller annet helsepersonell» er å anse som «tredjepart» i henhold til bestemmelsen (pkt. 3.5.2 i lagmannsrettens dom https://lovdata.no/dokument/LBSIV/avgjorelse/lb-2020-18230). I praksis vil vi alle søke slik behandling på et eller annet tidspunkt, og derfor være «tredjepart» i denne saken. Dette tyder på at begrepet «tredjepart» også kan omfatte allmennheten og ikke er begrenset til en mindre krets.
Hvorvidt behandlingen er nødvendig
For Høyesterett fremstår det som ubestridt at det er nødvendig for Legelisten AS å publisere personopplysningene på internett. Imidlertid anførte Legeforeningen for Høyesterett at det ikke er nødvendig at opplysningene i tillegg er søkbare via søkemotorer. Det ble vist til at opplysningene da blir gjort mer tilgjengelige, også for personer som søker opp helsepersonellet på en søkemotor av andre grunner enn at de vil ha medisinsk behandling. En slik spredning ble anført å være både unødvendig og sterkt belastende.
Høyesterett uttaler at ordet «nødvendig» ikke innebærer et krav om at alle sider ved behandlingen må være absolutt påkrevet, og peker på at vurderingstemaet i stedet må være
«om de berettigede interesser med rimelighet kan realiseres like effektivt på en annen måte som er mindre inngripende overfor retten til privatliv og familieliv, og retten til beskyttelse av personopplysninger (jf. artikkel 7 og 8 i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter (2012/C 326/02))» (pkt. 55).
Høyesterett støtter seg her på tolkningsuttalelser i EU-domstolens dom av 11. desember 2019, i sak C-708/18 Asociaţia de Proprietari. Tolkningen er også i samsvar med det som Personvernrådet i 2019 la til grunn i sin veileder om avtale med den registrerte som behandlingsgrunnlag, jf. personvernforodningen art. 6 nr. 1 bokstav b (se Guidelines 2/2019 on the processing of personal data under Article 6(1)(b) GDPR in the context of the provision of online services to data subjects, avsnitt 25).
Høyesterett la til grunn at manglende treff på søkemotorer ville medføre en betydelig nedgang i trafikken på Legelisten.no, og dermed innebære en reell risiko for at nettstedet måtte legges ned. I tillegg la Høyesterett til grunn at dersom muligheten til å finne frem til vurderingene på Legelisten.no ved enkle søk på nettet forsvinner, så vil det medføre at personer som faktisk er i målgruppen hyppigere enn i dag, ville avslutte sine søk med uforrettet sak.
Høyesterett konkluderte derfor med at nødvendighetskriteriet er oppfylt i denne saken, fordi manglende søkemuligheter «ville innebære at de berettigede interessene bak nettstedet ikke ville kunne ivaretas like effektivt som i dag.» (pkt. 59)
Høyesterett la til grunn at manglende treff på søkemotorer ville medføre en betydelig nedgang i trafikken på Legelisten.no, og dermed innebære en reell risiko for at nettstedet måtte legges ned.
Hvorvidt behandlingen er forholdsmessig
Det mest sentrale spørsmålet i saken er om publiseringen på nettstedet er forholdsmessig, sett opp mot helsepersonellets rett til privatliv.
Økonomiske interesser har relativt begrenset vekt
Høyesterett uttaler at Legelisten AS sine økonomiske interesser ved publiseringen isolert sett har «relativt begrenset vekt» målt opp mot helsepersonellets personvern (pkt. 66). Dermed er det først og fremst allmennhetens interesser som er avgjørende for resultatet i denne saken.
Allmennhetens interesser er tungtveiende
Høyesterett viser til at Legelisten.no ivaretar to tungtveiende allmenne interesser, idet den gir tidligere brukere av helsetjenester mulighet til å utøve sin grunnleggende rett til ytringsfrihet, og samtidig ivaretar allmennhetens klare behov for å ha tilgang til denne informasjonen når den enkelte skal treffe beslutninger om valg av helsepersonell (pkt. 67). Det fremstår som om det er allmenhetens behov for informasjon som veier tyngst for Høyesterett, som viser til at
«Brukerne av tjenestene har få andre kilder til informasjon om kvaliteten av tjenestene, bortsett fra det de blir kjent med gjennom familie, venner og bekjente. For brukerne er helsepersonellets fagkompetanse og mellommenneskelige evner viktig. Brukernes informasjonsbehov er derfor betydelig.» (pkt. 68)
Høyesterett viser til at Legelisten.no ivaretar to tungtveiende allmenne interesser, idet den gir tidligere brukere av helsetjenester mulighet til å utøve sin grunnleggende rett til ytringsfrihet, og samtidig ivaretar allmennhetens klare behov for å ha tilgang til denne informasjonen.
Ytringenes kvalitet og saklighet er ikke avgjørende
Det er ikke avgjørende for Høyesterett at de vurderingene som publiseres gir uttrykk for subjektive oppfatninger og ikke er basert på fagkunnskap, eller at de kan være preget av at pasienten ikke har fått ønsket resultat, for eksempel at de er nektet sykmelding.
Høyesterett viser til at det normalt vil foreligge flere vurderinger av den enkelte, slik at enkeltstående urimelige eller usaklige vurderinger i mange tilfeller blir balansert av andre mer positive omtaler (pkt. 82).
Høyesterett uttaler videre at vurderingene uansett har betydelig informasjonsverdi og at det er grunn til å anta at alle brukervurderingene av et konkret helsepersonell samlet sett «er en ganske god indikator for hvor fornøyd andre mulige brukere vil bli» (pkt. 69 og 70). Høyesterett viser også til uttalelser fra Forbrukerrådet, om at «forbrukerne har stor forståelse for hva slike «vurderingssider» er, og at det er styrker og svakheter med slike tjenester» (pkt. 73). Underforstått vil de som leser vurderingene tolke disse i lys av slike styrker og svakheter.
Ytringene er ikke spesielt krenkende
Høyesterett vurderer også hvorvidt de ytringene som publiseres på nettstedet har en krenkende karakter. I den forbindelse legger Høyesterett til grunn at de fleste omtalene på Legelisten.no faktisk er positive, og at behandlingen dermed er «en positiv opplevelse for de fleste som omtales» (pkt. 80). Videre legger Høyesterett til grunn at eventuelle negative ytringer «gjelder helsepersonellets profesjonsutøvelse», og derfor «rammer mindre hardt enn om det hadde dreid seg om rent personlige forhold» (pkt. 82). Endelig mener Høyesterett at tilbakemeldingene fra pasientene uansett kan være nyttige for det helsepersonellet som blir vurdert (pkt. 71).
Helsepersonell må være forberedt på å bli vurdert
Høyesterett uttaler at helsepersonell må være forberedt på å bli vurdert og omtalt av sine brukere, så lenge dette skjer innen rammene av det som er allment akseptert og i samsvar med personvernregelverket (pkt. 81). Det kan derfor legges til grunn at helsepersonell har en «rimelig forventning» om at slik behandling skal finne sted, jf. fortalepunkt. 47 til forordningen.
Det er etablert tiltak for å begrense ulempene
Høyesterett viser også til uttalelser fra Forbrukerrådet, om at «forbrukerne har stor forståelse for hva slike «vurderingssider» er, og at det er styrker og svakheter med slike tjenester».
Høyesterett legger vekt på at det er iverksatt en rekke tiltak for å begrense personvernulempene, selv om Høyesterett samtidig erkjenner at disse tiltakene har svakheter og begrenset praktisk betydning (pkt. 87 og 88). Blant annet har helsepersonellet mulighet til å balansere fremstillingene på nettstedet, ved å gi et motsvar til det som publiseres. I tillegg kan helsepersonellet kreve å få slettet ytringer, dersom «tungtveiende grunner krever det». Disse tiltakene tilfredsstiller ifølge Høyesterett «det man med rimelighet kan forvente» av virksomheten for å sikre at personvernet ivaretas (pkt. 91).
Jeg mener det kan stilles spørsmål ved om Legelisten AS sin praksis med å slette opplysninger «dersom tungtveiende grunner krever det» bør vektlegges som et avhjelpende tiltak ved interesseavveiningen. En selvpålagt reservasjonsrett bør etter min mening bare vektlegges hvis den gir de registrerte bedre rettigheter enn det forordningen gir dem. I dette tilfellet bør det derfor være en forutsetning at terskelen for å kreve reservasjon og sletting etter selskapets retningslinjer er høyere enn etter forordningen. Jeg er usikker på om det er tilfelle her.
Etter det opplyste praktiserer Legelisten AS reservasjonsordningen slik at «det forutsettes at ulempene må være større enn det enhver annen lege mv. vil kunne påberope seg» (pkt. 88).
Samtidig har de registrerte rett i henhold til forordningen art. 21 nr. 1, til å protestere mot behandlingen, og kreve opplysningene slettet etter art. 17. Konsekvensen av at den registrerte protesterer er at den behandlingsansvarlige må dokumentere at det foreligger «tvingende berettigede grunner for behandlingen, som går foran den registrertes interesser, rettigheter og friheter». Nødvendighetsvilkåret er dermed strengere enn det Legelisten AS synes å legge til grunn for sin reservasjonsrett. Høyesterett skriver også at reservasjonsordningen «har begrenset praktisk betydning». Dette tyder på at at den selvpålagte reservasjonsordningen i dette tilfellet har liten, om noen, selvstendig betydning ved siden av retten til å protestere.
Helsepersonell kan fremdeles kreve sletting
Høyesteretts avgjørelse kan forstås slik at enhver ytring som er eller blir publisert på legelisten.no har behandlingsgrunnnlag i interesseavveiningen, og derfor ikke kan kreves slettet. Det er ikke nødvendigvis riktig, gitt at personvernforordningens vilkår om behandlingsgrunnlag gjelder for nettstedet.
Hver ytring må vurderes konkret
Høyesterett har vurdert hvorvidt det foreligger behandlingsgrunnlag med utgangspunkt i at de fleste ytringene på nettstedet er positive og gjelder helsepersonellets yrkesutøvelse (pkt. 80 og 82). Konkrete ytringer har ikke vært vurdert, heller ikke Legeforeningens eksempler på ytringer av mer krenkende karakter. Det fremstår derfor som om Høyesterett mener at vilkårene i interesseavveiningen er oppfylt for enhver publisering av opplysninger på nettstedet, fordi de fleste ytringene ikke er særlig krenkende.
Det fremstår derfor som om Høyesterett mener at vilkårene i interesseavveiningen er oppfylt for enhver publisering av opplysninger på nettstedet, fordi de fleste ytringene ikke er særlig krenkende. Jeg er imidlertid i tvil om en slik generell tilnærmelse er egnet til å avgjøre spørsmålet om hvorvidt det foreligger behandlingsgrunnlag i interesseavveiningen.
Jeg er imidlertid i tvil om en slik generell tilnærming er egnet til å avgjøre spørsmålet om hvorvidt det foreligger behandlingsgrunnlag i interesseavveiningen. Det vises til at personvern er en individuell rettighet, og at en enkelt publisering av personopplysninger er en selvstendig «behandling» som krever behandlingsgrunnlag. Dette taler for at alle Legelisten AS må vurdere om vilkårene i interesseavveiningen er for hver enkel publisering selskapet gjør, jf. innledningen til art. 6.
Også når selskapet vurderer konkrete ytringer er det naturlig å ta utgangspunkt i de momentene som Høyesterett har lagt vekt på i denne dommen, og derfor vil resultatet trolig bli at det foreligger behandlingsgrunnlag i de aller fleste tilfeller. Det er likevel tvilsomt om dette også gjelder når «det slipper igjennom vurderinger i strid med retningslinjene» (pkt. 91). Slike ytringer kan f.eks. være negativ omtale av helsepersonellets personlige forhold, omfatte særlige kategorier av personopplysninger eller være ytringer som på annen måte er særlig krenkende. Ved vurderingen av om slike ytringer er forholdsmessige, kan det neppe ha avgjørende betydning at de fleste andre ytringene på nettstedet tross alt er av en annen karakter.
De registrerte har rett til en individuell vurdering
Gitt at det finnes behandlingsgrunnlag i interesseavveiningen for enhver publisering på nettstedet, så vil de registrerte uansett ha rett til å protestere mot publiseringen, jf. personvernforordningen art. 21 nr. 1.
Interesseavveiningen brukes gjerne som grunnlag for behandlinger som omfatter svært mange registrerte, eller registrerte som den behandlingsansvarlige av andre grunner ikke har noen kontakt med. Den behandlingsansvarlige må derfor basere interesseavveiningen på en mer generell antagelse om hvordan behandlingen typisk vil påvirke de registrertes interesser, rettigheter og friheter. Dette ser vi også i saken om Legelisten. For eksempel legger Høyesterett til grunn at behandlingen er «en positiv opplevelse for de fleste», og at negative ytringer som gjelder helsepersonellets profesjonsutøvelse «rammer mindre hardt enn om det hadde dreid seg om rent personlige forhold» (pkt. 82).
En slik generell tilnærming kan medføre at enkelte registrerte blir gjenstand for en behandling som likevel ikke er nødvendig og forholdsmessig i deres tilfelle. For å avhjelpe dette har de registrerte til enhver tid, av grunner knyttet til vedkommendes særlige situasjon, rett til å protestere mot behandling av personopplysninger om vedkommende, jf. personvernforordningen art. 21 nr. 1.
Når en registrert protesterer mot en behandling, så plikter den behandlingsansvarlige å gjøre en konkret vurdering av forholdsmessigheten, basert på den registrertes særlige situasjon. Videre skjerpes nødvendighetsvilkåret betydelig, sammenlignet med artikkel 6 nr. 1 bokstav f, slik dette er tolket av Høyesterett (pkt. 55). For at behandlingen skal ta til eller fortsette etter en protest, må det foreligge «tvingende berettigede grunner for behandlingen som går foran den registrertes interesser, rettigheter og friheter».
En «særlige situasjon» foreligger antagelig der den som protesterer er i en annen situasjon enn det som er lagt til grunn i den generelle interesseavveiningen etter art. 6 nr. 1 bokstav f. Dette vil typisk være forhold som innebærer at vedkommende er mer sårbar eller utsatt enn det som er typisk or denne gruppen registrerte.
Dersom de strengere vilkårene i art. 21 nr. 1 ikke er oppfylt, så skal opplysningene som hovedregel slettes, jf art. 17 nr. bokstav c og fortalepunkt 65.
Gjelder personvernforordningens vilkår om behandlingsgrunnlag?
Det følger av art. 85 nr. 1 at medlemsstatene plikter å gjøre de tilpasningene i personopplysningsvernet som er nødvendige for en forholdsmessig sikring av den enkeltes ytrings- og informasjonsfrihet, jf. art. 11 i EUs pakt om grunnleggende rettigheter. Dette er en rettighet som gjerne kommer i konflikt med personopplysningsvernet. Mens ytrings- og informasjonsfrihet tilsier stor grad av åpenhet og tilgjengelighet, vil personopplysningsvernet ofte tilsi begrenset åpenhet og tilgjengelighet. Denne forpliktelsen er for Norges vedkommende gjennomført i personopplysningsloven § 3.
Legelisten.no
Da saken om legelisten.no var til behandling i Høyesterett var unntaket i § 3 begrenset til behandlinger med et ‹utelukkende journalistisk formål», og kunne derfor ikke anvendes på legelisten.no. Avveiningen mellom retten til privatliv og informasjons- og ytringsfrihet måtte i stedet gjøres innenfor rammene av forordningen, herunder ved vurderingen av om det foreligger et behandlingsgrunnlag.
Den 1. januar 2022 ble unntaksbestemmelsen endret, slik at det kan gjøres unntak også for behandlinger som ikke er «utelukkende» journalistiske. Det åpnes dermed for at også den behandlingen som skjer på legelisten.no kan unntas fra vilkårene i forordningen, «så langt det er nødvendig for utøvelsen av retten til ytrings- og informasjonsfrihet». Slik jeg ser det er Høyesteretts tilnærming, argumentasjon og konklusjon i Legelisten-saken godt egnet til avgjøre nettopp dette spørsmålet:
«Etter en samlet avveining av de relevante momenter er min vurdering at de berettigede hensyn som ligger til grunn for Legelisten.no – og da særlig allmennhetens behov for informasjon om tilbydere av helsetjenester – må veie tyngre enn hensynet til helsepersonellets personvern.»
Det kan derfor argumenteres for at vilkåret i personvernforordningen art. 6 om at det må finnes behandlingsgrunnlag likevel ikke gjelder for publiseringer på legelisten.no.
Andre lignende tjenester
Dommen kan dessuten få betydning for nettsteder som vurderer profesjonelle som advokatguiden, Finn og mittanbud.
Det er ikke bare helsepersonell som er gjenstand for subjektive vurderinger på ulike nettsteder. Håndverkere har i lang tid vært vurdert av sine tidligere kunder på nettsteder som mittanbud.no og finn.no, og advokater blir vurdert av sine klienter på blant annet tjenestetorget.no og advokatguiden.no. Spørsmålet er hvilken betydning dommen i Legelisten-saken har for disse nettstedene.
Slik jeg ser det vil dommen gi god veiledning ved vurderingen av hvorvidt personvernforordningens vilkår om behandlingsgrunnlag gjelder for slike nettsteder, jf. unntaket i personopplysningsloven § 3. Det forutsettes imidlertid at det gjøres en konkret vurdering av det enkelte nettsted. Selv om det må kunne antas at også disse nettstedene ivaretar berettigede interesser, så er det likevel ikke sikkert at interessene er like tungtveiende når vi skal velge f.eks. rørlegger, som når vi skal velge behandlende helsepersonell eller advokat.
Gitt at forordningens vilkår om behandlingsgrunnlag gjelder for nettstedet, så bør vilkårene her være oppfylt for hver enkelt ytring som publiseres. Dersom publiseringen baseres på interesseavveiningen, må de registrertes rett til å protestere mot behandlingen uansett ivaretas.
Les mer om personvernrett på Juridika
Dag Wiese Schartum: Juss og digitalisering (Lov og Rett)
Fagbøker om personvern
Hvordan GDPR ble advokatmat i 2018
(NYTT) Nye maler på GDPR av Cecilie Rønnevik (Direktør og advokat i Advokatfirmaet PriceWaterHouseCoopers.)og Marius Engh Pellerud (Transcendent Group):
Interesseavveining
Standard databehandleravtale
Standard databehandleravtale med felles behandlingsansvar
Standard underdatabehandleravtale
SERIE PÅ INNSIKT: Kan personvernet overleve koronakrisen?
Vaksinepass, koronasertifikat, Smittestopp, grensekontroll, plikt til å rapportere helsedata og sjokkdigitalisering på alle fronter, som gjør at alt og alles liv er blitt radikalt mer digitale. EUs ferske personvernforordning (GDPR), verdens strengeste personvernlov, ble prøvet i krisetid. Juridika Innsikt tar for seg hvordan krisehåndtering og sjokkdigitalisering har påvirket personvernretten.
Kan personvern overleve koronakrisen?
