Kan personvernet overleve koronakrisen?
Koronakrisen har satt personvern på dagsorden, og overvåkingsøkonomien har vokst i sjokkdigitaliseringen. Likevel mener flere eksperter at personvernet har kommet styrket ut av krisen.
For mange virksomheter var nok digitaliseringen under korona det første møte med det nye personvernregelverket etter GDPR.
– Cecilie Rønnevik
– For mange virksomheter var nok digitaliseringen under korona det første møte med det nye personvernregelverket etter GDPR, sier advokat og direktør i PwC Cecilie Rønnevik.
– Plutselig så havnet det litt i fanget på dem, at de måtte forholde seg til både ny teknologi og nytt lovverk. Det var ikke forsvarlig å falle tilbake på at «sånn har vi gjort det i alle år, og det er sikkert greit», utdyper hun.
Den raske digitale omstillingen har skapt store utfordringer for personvernet og mange nye problemstillinger. Rønnevik var bekymret for personvernet da krisen traff.
– Består personvernforordningen koronatesten, spurte hun i en kommentar på Juridika Innsikt våren 2020. «Når vi i Norge vurderer å iverksette overvåkingstiltak som er inspirert av totalitære regimer, er det verdt å ha i bakhodet at personvern er en forutsetning for et fortsatt demokrati» skrev hun da.
Når vi i Norge vurderer å iverksette overvåkingstiltak som er inspirert av totalitære regimer, er det verdt å ha i bakhodet at personvern er en forutsetning for et fortsatt demokrati.
– Cecilie Rønnevik
Personvernrådets advarsel
I første fase av koronanedstengingen understreket EUs Personvernråd (EU Data Protection Board, EUs samarbeidsorgan for personvernspørsmål) at personvernregelverket ikke skulle være til hinder for å bekjempe koronaviruset. Personvernrådet anerkjente potensialet som lå i den moderne teknologien, men refrenget var at Personvernrådet ikke kastes helt under bussen av hensyn til liv og helse. «Uttalelsen viste at personvernregelverket er dynamisk og gir vide rammer, men at man likevel ikke kan sette personvernet helt til side selv i en unntakstilstand», skrev Rønnevik.
I første fase av koronanedstengingen understreket EUs Personvernråd (EU Data Protection Board, EUs samarbeidsorgan for personvernspørsmål) at personvernregelverket ikke skulle være til hinder for å bekjempe koronaviruset.
Personvern sikrer de andre frihetene
Personvernregelverket er dynamisk og gir vide rammer.
– Cecilie Rønnevik
Men hvorfor skal det ikke settes til side – selv når det står om liv og helse? Koronapandemien har jo vært en menneskelig og økonomisk tragedie for mange.
– Fordi personvern er en forutsetning for andre personlige rettigheter og friheter, som ytrings- og informasjonsfrihet. Personvernet er også i seg selv nødvendig for at vi skal kunne ha et samfunn av reelt autonome og frie borgere, svarer Rønnevik.
Personvern er en grunnleggende rettighet om retten til privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Alle mennesker har rett på en egen privatsfære som man selv kontrollerer over. Dette sikrer den enkeltes integritet og at den enkelte får rom til å tenke selvstendig uten innblanding eller kontroll fra andre.
Personvern er en forutsetning for andre personlige rettigheter og friheter, som ytrings- og informasjonsfrihet.
– Cecilie Rønnevik
Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 og Grunnloven § 102 beskytter retten til privatliv. Retten til privatliv gir mennesker rett på en egen privat sfære som de selv har kontroll over, uten innblanding av andre mennesker eller staten. Retten til egne data er den moderne forlengelsen av privatlivets fred. EUs personvernforordning (GDPR) består av en rekke bestemmelser for å verne retten til privatliv ved behandling av personopplysninger.
– (GDPR er) første gang EU regulerer en grunnleggende menneskerettighet ved forordning, forklarte juridisk direktør Jørgen Skorstad i Datatilsynet i 2018.
Å registrere og lagre for mye informasjon digitalt åpner opp for et stort overvåkningspotensial, advarer personvernets forsvarere.
Alle mennesker har rett på en egen privatsfære som man selv kontrollerer over. Dette sikrer den enkeltes integritet og at den enkelte får rom til å tenke selvstendig uten innblanding eller kontroll fra andre.
Ryggmarkrefleks å verne om digitalt privatliv
Personvern er altså viktig for både demokrati og menneskelig integritet.
Det understreker både Rønnevik og førsteamanuensis Malgorzata Cyndecka, personvernekspert ved UiBs Pandemisenter. Cyndecka mener at det er en utfordring for personvernet at mange ikke innser hvor viktig det er
– Hver gang jeg leser en sånn setning at «personvernet er ikke så viktig for meg, fordi jeg har jo ingenting å skjule», så er det veldig trist og samtidig opprørende å høre. Da tenker jeg at det fortsatt er veldig mye jobb som gjenstår hvis samfunnet skal være klar over hvilke utfordringer vi har når vi deler masse personopplysninger med applikasjoner og andre kilder. Jeg tror vi trenger mye mer oppmerksomhet rundt hva hvor mye personopplysninger vi gir fra oss.
Hver gang jeg leser en sånn setning at «personvernet er ikke så viktig for meg, fordi jeg har jo ingenting å skjule», så er det veldig trist og samtidig opprørende å høre. (…) Jeg tror vi trenger mye mer oppmerksomhet rundt hva hvor mye personopplysninger vi gir fra oss.
– Malgorzata Cyndecka
– Hver gang man laster ned en mobilapplikasjon, så hadde det vært greit å ha en ryggmargsrefleks; hvem er det jeg deler personopplysninger med? Vet jeg hva som kan skje med personopplysningene mine?
Hver gang man laster ned en mobilapplikasjon, så hadde det vært greit å ha en ryggmargsrefleks; hvem er det jeg deler personopplysninger med? Vet jeg hva som kan skje med personopplysningene mine?
– Malgorzata Cyndecka
Overvåkningsøkonomi i medvind
Aksjeverdien til Apple, verdens mest verdifulle selskap, økte med 88 prosent i 2020. Amazon doblet omsetningen, Google økte verdien med 31 prosent og Microsoft meldte økt omsetning.
Koronakrisen har på mange måter vært en gullgruve for de store teknologigigatene. Aksjeverdien til Apple, verdens mest verdifulle selskap, økte med 75 prosent i 2020. Amazon doblet resultat, Google økte verdien med 31 prosent og Microsoft meldte økt omsetning. På Facebook økte trafikken med 15 prosent allerede i mars 2020.
– Plutselig var Zoom mer verdt enn de sju største flyselskapene til sammen, sier direktør i Teknologirådet, Tore Tennøe.
Plutselig var Zoom mer verdt enn de sju største flyselskapene til sammen.
– Tore Tennøe
Han advarer mot at en ny «overvåkingsøkonomi» i medvind. At personopplysninger kjøpes og selges på annonsebørser, kan true personvernet. Trusselen har økt med det digitale skiftet under korona
– De personvernproblemene vi allerede hadde har blitt større, sier han.
Selskapene som allerede samlet masse data om oss, samler nå enda mer takket være at jobb, skole og fritid er blitt flyttet over til den digitale sfæren. Denne informasjonen blir fortløpende kjøpt og solgt videre til internasjonale selskaper. Teknologirådet har dokumentert mange eksempler. Våren 2020 kjøpte NRK-journalister lokasjonsdata fra 140.000 norske mobiler og nettbrett for 35.000 kroner. Selv om selskapet opplyste at opplysningene var anonyme, kunne NRK lett identifisere enkeltpersoner ved å koble sammen lokasjoner han var daglig; hjemmeadresse og jobb.
De personvernproblemene vi allerede hadde har blitt større.
– Tore Tennøe
Zoom og Smittestopp
Antall innlogginger i ID-porten i mars 2020 økte med 80 prosent fra mars 2019.
Spol tilbake til 12. mars 2020. Nærmest over natten ble samfunnet fullstendig omstilt. Behovet for sosial distansering medførte at vi måtte leve store deler av livet vårt uten fysisk kontakt med andre. Arbeidstakere ble sendt på hjemmekontor, elever plassert på hjemmeundervisning, legekonsultasjoner gjort digitale og selv rettsmøter i domstolene gjennomført over video. På rekordtid tok folk i bruk digitale løsninger. Antall innlogginger i ID-porten i mars 2020 økte med 80 prosent fra mars 2019. Møter, dåp, bryllup og fredagspilser blir nå gjennomført gjennom digitale videoløsninger, slik som Zoom, Teams og Google Meet.
Personvernet må jo ses i lys av andre rettigheter og hele tiden balanseres mot andre rettigheter, verdier og interesser.
– Malgorzata Cyndecka
Ikke minst fikk helsesektoren plutselig innovasjoner som digitale konsultasjoner og selvrapporteringsskjema for koronasymptomer. Det ble laget en løsning for sporing av smittevernsutstyr hos tannleger på bare tre timer.
Spol frem til april 2020. Da ruller Helsedirektoratet og FHI ut en digital smittesporingsapp, Smittestopp, som sporer hvor vi er og hvem vi er i kontakt med for å kunne fortelle oss om vi har vært i kontakt med noen koronasmittede. Men hva skjer med personopplysningene våre når hele livet vårt legges om til å skje digitalt og når friheter knyttes opp til helsestatus?
– Vern av fysiske personers i forbindelse med behandling av personopplysninger er en grunnleggende rettighet, men det er på ingen måte en absolutt rettighet. Personvernet må jo ses i lys av andre rettigheter og hele tiden balanseres mot andre rettigheter, verdier og interesser, uttaler Cyndecka.
I en rapport fra konsulentselskapet Cisco kom det frem at hele 60 prosent av virksomhetene ikke var forberedt på de strenge personvern- og sikkerhetskravene når de gikk over til hjemmekontor.
Hjemmekontor-revolusjon
For mange bedrifter har det gått litt for fort i svingene. I en rapport fra konsulentselskapet Cisco kom det frem at hele 60 prosent av virksomhetene ikke var forberedt på de strenge personvern- og sikkerhetskravene når de gikk over til hjemmekontor. 7 av 8 ansatte var bekymret for persondata på avveie under den raske overgangen til hjemmekontor og ved tilgang til ansattes private helsedata.
Direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon bekrefter at tilsynet har hatt en økning i henvendelser under pandemien. Mye knytter seg til hjemmekontortilværelsen.
– Vårt bestemte inntrykk er at vi får flere henvendelser nå enn vi gjorde før korona, og det går på at arbeidsgivere tilsynelatende har et større kontrollbehov ovenfor arbeidstakerne nå som de sitter på hjemmekontor, uttaler han.
Vårt bestemte inntrykk er at vi får flere henvendelser nå enn vi gjorde før korona, og det går på at arbeidsgivere tilsynelatende har et større kontrollbehov ovenfor arbeidstakerne nå som de sitter på hjemmekontor.
– Bjørn Erik Thon
Dette bekymrer Thon.
– Vi mener arbeidslivet skal være tillitsbasert og at man heller bør forsøke å få folk til å produsere og gjøre den jobben de skal ved å snakke, coache, lære opp og oppmuntre fremfor å kontrollere, uttaler han.
Vi mener arbeidslivet skal være tillitsbasert og at man heller bør forsøke å få folk til å produsere og gjøre den jobben de skal ved å snakke, coache, lære opp og oppmuntre fremfor å kontrollere
– Bjørn Erik Thon
I rapporten fra Cisco kom det likevel klart frem at personvern er på moten om dagen. Rapporten viste at det blir stadig mer attraktivt for bedrifter å investere i personvern, og personvern og cybersikkerhet vil få en nøkkelrolle for å kunne oppnå økonomisk vekst etter korona. Bedrifter anerkjenner i økende grad personvernet som en sentral menneskerettighet og som et ansvar for ledelsen, og den digitale omstillingen har bidratt til standardisering av personvernet.
I denne artikkelserien skal vi se på hvordan personvernet har stått seg under koronakrisen og hva det digitale koronaåret har gjort med personopplysningene våre. I første episode ser vi på personvern i møte med vaksinepasset og koronasertifikat.
Les mer om personvernrett
Øystein Sørebø, Jan Ivar Fredriksen Jan Ivar Fredriksen, Fatbardh Simnica pog Håkon Marcos Jøntvedt Mollestad: EUs personvernforordning (GDPR) Utfordringer ved implementering i HRM-sammenheng
Dag Wiese Schartum: Juss og digitalisering (Lov og Rett)
Fagbøker om personvern.
Serien er finansiert av Fritt Ord, under prosjekt-tittelen Personvernet etter koronakrisen.
Løvli har arbeidet med serien våren 2021. Løvli er tidligere redaktør i jusstudent-magasinet Pacta.