Jussens historie 8: Den ukjente kilden: Olav den helliges lov

Røttene til Norges første felles lov lå i forløperen til Magnus Lagabøtes landslov, nemlig Olav den helliges lov og islandske Grágás/Grågås.

De eldste norske lovene er de regionale landskapslovene, som Gulatingsloven og Frostatingsloven. Gulatingsloven stammer nok fra 900-tallet. Den kan du lese mer om i en egen sak. De regionale lovene ble avløst av Magnus Lagabøtes landslov av 1274. Det er den store milepælen i norsk rettshistorie i middelalderen, og med den ble Norge samlet til ett lovrike.

St. Olavs lov litt glemt

Men Landsloven bygger på de foregående lovene, og ikke minst lovarbeidet som Norges første kristne konge, Olav den hellige, drev. Olavs lovarbeid har vært litt undervurdert, sier jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde, som er ekspert på området.

– Når vi graver oss bakover, oppdager vi at også Olav den hellige var en viktig lovgiver i sin tid. Landsloven er fortsettelsen på kong Olavs lovarbeid. Dette skrev Snorre, men historikere har vært usikre på om det stemte, forklarer Øyrehagen Sunde. I forbindelse med et tiårig studium av Landsloven, frem til loven fyller 750 år i 2024, har det dukket opp ny viten.

Skaldekvad

– Vi kan nå se at lovgivningsteknikken i variantene er britisk. Det rimer med hva Snorre sa om at Olavsloven ble ført i pennen av den britiske biskop Grimfjell, har Sunde tidligere forklart til Juridika Innsikt.

– Snorre gjengir dessuten et skaldevers (dråpe) om Olavsloven. Dråper er på innfløkte rim, og regnes for ganske sikre kilder, fordi de er vanskelige å ha «funnet på» i ettertid.

«Ideen om Sankt Olavs lov kom til å prege den politiske dialogen mellom befolkning og styresmakter i seinmiddelalderen og slik ble det limet mellom styringsnivåene som Landsloven gjør Sankt Olavs lov til», skriver han i en forskningsartikkel om loven i Historisk tidsskrift i 2022. Du kan høre mer om St. Olavs lov i Nasjonalbibliotekets podkast.

Fransiskanerinspirasjon

Ukjent for mange er også at Landsloven var inspirert av tiggerordenen fransiskanerne. Magnus var nemlig utdannet i denne.

– Vi kan se fransikanerpåvirkningen i formueretten spesielt. Det innføres et moderne kredittsystem. For eksempel, om en mann setter gården sin i pant for å låne et beløp, og han ikke klarer å betale beløpet, så får kreditor fortsatt lov til å overta gården hans – men ikke lenger hele. Han må betale tilbake den verdien som ikke er lånt. Det peker på et universelt kredittsystem – som det vi har i dag, sier Sunde.

Artikkelen er laget i samarbeid med Nasjonalbiblioteket.

Tidligere artikler i serien:

Jussens historie 1: Da pensum var håndskrevet

Jussens historie 2: Den norske rettshistorien har overraskende få brudd

Jussens historie 3: Rettshistorie er et viktig verktøy også i dagens rettskilder

Jussens historie 4: Digitalisert juss forandrer også jussens historie

Jussens historie 5: Norges vakreste landslov – Codex Hardenbergianus

Jussens historie 6: Håndskrifter av Landsloven fra middelalderen og Lovhandskriftet Ms.4° 1 og Ms.4° 317

Jussens historie 7: Norges eldste lov – Gulatingloven