Innsikt

Jussheltinnen Małgorzata Gersdorf: – Dagens jurister har et historisk ansvar

Insert image here

FORSVARER: «Juss-heltinne» Małgorzata Gersdorf, president i Polens høyesterett, sier til Juridika Innsikt at dagens jurister har et historisk ansvar for å forsvare rettsstaten i Europa. Det polske Partiet for Lov og Rettferdighet, som ønsker politisk kontroll med flere domstoler, gjorde det overraskende godt i Europaparlamentet-valget 26. mai. Foto: Polens Høyesterett

– Veien fra demokrati til tyranni kan være kort. Jussprofesjonen står overfor moralske valg i særklasse, og jurister i dag kan ikke bare tenke på seg selv.

Det sier Polens høyesterettspresident Małgorzata Gersdorf, en av «Jussens Helter».

Hun er ikke redd for å bruke store ord, Małgorzata Gersdorf, Polens høyesterettspresident.

– Det er min faste overbevisning at et uavhengig rettsvesen er den viktigste konstitusjonelle kontrollmekanismen for å hindre en stat i å gli over fra demokrati til tyranni. Et tyranni er farlig for alle, fordi det på sikt er en risiko for at staten ikke lenger har befolkningens beste som sitt formål. Jeg tror ikke politikere og sivilsamfunnet er fullt ut bevisste på hvor stor den risikoen er, sier Gersdorf i et intervju med Juridika Innsikt.

Nylig ble Gersdorf omtalt i jussprofessor Hans Petter Gravers serie om «jussens helter».

– Jeg er beæret over å bli utnevnt som etisk rollemodell. Men jeg understreker at det å forsvare domstolenes uavhengighet ikke er noe jeg gjør for å vinne fine titler eller priser, sier hun.

Juridiske helter

Serien om etikk handler om jurister som tar ekstra modige valg i sin jobb og som derfor bør kalles «juridiske helter». Først ut var dommeren Horton og byråkraten Calmeyer.

Gersdorfs veivalg stammer ikke fra for lengst svunne perioder som Hitlers Tyskland eller USA før borgerrettsbevegelsen. De er fra vår egen tid og fra et moderne vestlig demokrati som til og med er medlem i EU.

Gersdorf har fått plass i Gravers etiske galleri fordi hun under press fra Polens regjering, i form av nye lover som har til hensikt å skifte ut dommere, aktivt har forsvart sin domstols uavhengighet.

– Dommere må være uavhengige. Det er en viktig garanti for en rettsstat, skrev Graver, og advarte om at «i Europa i dag er denne garantien under farlig sterkt press».

Avsatt med pensjonsalder

Presset er størst i EU-landene Ungarn og Polen. Polens sittende regjering, dominert av Partiet for Lov og Rettferdighet, tok etter valget i 2015 kontroll over landets grunnlovsdomstol. I 2017 forsøkte det regjerende partiet å skifte ut høyesterettsdommere ved å senke pensjonsalderen så kraftig at de fleste nåværende dommere hadde måttet gå av på grunn av alder.

Gersdorf anså ikke loven som rettferdig. Hun og hennes kollegaer fortsatte å gå på jobb selv om hun på papiret var avsatt, mens titusenvis av demonstranter ropte «Frie domstoler!» utenfor høyesterettsbygningen.

– Det er ikke lett å spå hva som skjer fremover. Vi avventer flere dommer fra EU-domstolen, som kan få avgjørende betydning for våre domstoler, sier Gersdorf selv.

EU-kommisjonen har iverksatt en såkalt Artikkel 7-prosedyre, som kan frata Polen landets stemmerett i EU. Som følge av motbøren har Polens regjering foreløpig gått tilbake på lovendringen.

Det betyr at de tapte slaget, men ikke nødvendigvis krigen.

– Faren er ikke over ennå. Det er nylig foreslått nye, store reformplaner som vil gjøre det lettere for myndighetene å kvitte seg med dommere de ikke liker, sier Gersdorf.

– Min rolle som leder av Høyesterett er å advare om disse farene. Men til syvende og sist er det opp til de folkevalgte å vurdere om de deler min bekymring.

Moralske valg i særklasse

Utviklingen legger et spesielt press på dommere og advokater i vår tid.

– I alle profesjoner blir folk stilt overfor små og store moralske valg. Men jussprofesjonen i vår tid er stilt overfor moralske valg i en særklasse, fordi vi lever i en tid med lovreformer som skal ha såkalt «chilling effect» på domstolene. Myndighetene vil at domstolene skal oppføre seg slik de andre statsmaktene ønsker. I en slik situasjon kan vi ikke som jurister bare tenke på hva som er best for oss selv og tilpasse oss. Vi må tenke på hva som er best for landet og for rettsstaten, sier Gersdorf.

– Hvis vi velger hverdagspragmatismen over et høyere ideal, ofrer vi retten.

Budskapet er i tråd med hennes «brev til Polens borgere» fra 2017.

Det ble publisert samme dag som presidenten la frem sitt lovforslag.

«Det finnes ingen rettslig eller moralsk rettferdiggjøring av ødeleggelsen av rettsstaten i Polen», skrev høyesterettspresidenten og fortsatte: «ingen politisk makt har lov til å ødelegge statens forfatningsmessige strukturer på samme måte som en okkupasjonsmakt ville gjøre».

Lov versus rett

Med sin sivile ulydighet mot vedtatt lov går dommeren rett inn i spørsmålet om lov versus rett. Hvis loven ikke er retten, sier hun, blir jurister stilt overfor etisk kognitiv dissonans – en situasjon der tanker og handlinger ikke automatisk stemmer overens. Noe skurrer. Man må ta valg.

– Å være jurist er å dyrke de verdier loven er bygd på. Juristenes oppgave er ikke bare å anvende loven slik den er vedtatt. For å sitere Cicero: At folket har vedtatt noe som lov, gjør den ikke nødvendigvis rett. Evnen til å skille rett fra urett, enten det er vedtatt lov eller ei, krever en moralsk og etisk sans av oss, sier Gersdorf.

Hun sitter i et grunnlovsfestet verv frem til 2020. Hun mener derfor det er viktig at ingen ordinær lov innskrenker en grunnlovsfestet makt.

– Naturligvis ville det vært enklere for meg som privatperson å underordne meg de nye pensjonsreglene som våre politikere har vedtatt. Men det ville være å gi bort nøklene til den dømmende makt. Loven er ikke et verktøy for å la enkeltpersoner eller regjeringer få sin vilje igjennom. Loven er en ordning som garanterer en prosess som gir rettferd for alle borgere. For igjen å si det med Cicero: Hva er vel staten, annet enn summen av borgernes rettigheter, sier hun om sitt valg.

Ungarn vs Polen

Også i Ungarn bygges rettsstaten ned, skriver Graver, men der har dommerne vært tausere.

Én grunn kan være at Polen er et stort land med mer enn ti tusen dommere. En annen kan være at angrepene på domstolene har skjedd raskt, mens de i Ungarn har skjedd mer gradvis over tid, mente Graver.

Gersdorf sier forskjellen ligger i grunnloven.

– Domstolenes uavhengighet har vært utfordret av lovgivning både hos oss i Polen og i Ungarn, men i Ungarn har de endret selve grunnloven. I Polen finnes det ikke noe flertall i Riksdagen som er så stort at det kan endre grunnloven, sier Gersdorf.

Graver skriver at historisk sett er som regel «dommerstanden passiv når det gjelder».

– Nettopp derfor bør dommere, som har sverget å opprettholde rettferd og rettsstaten, protestere mot endringer som de vi møter i Polen, sier Gersdorf.

Ellers kan det som skjer i Ungarn og Polen i dag, skje i Tyskland eller andre land i morgen.