Krigsrettsekspert: Aharon Barak er unntaket som bekrefter regelen

Krigsrettsekspert Sigrid Redse Johansen kjenner godt til Hans Petter Gravers «juss-helt» Aharon Barak. Den israelske høyesterettsdommeren som vil at domstoler blander seg i hva generalene gjør, er et internasjonalt unntakstilfelle.

Krigsrettsekspert Sigrid Redse Johansen er konstituert generaladvokat med juridisk doktorgrad om militær nødvendighet, medredaktør av boken Når dronene våkner og har jobbet mer enn ti år ved Forsvarets høgskole. Hun kjenner godt til Aharon Barak.

– Barak er et kjent navn i den internasjonale debatten om krigens folkerett. Aller mest er han kjent for Targeted Killings-dommen fra 2005 om den rettslige grensen for likvidasjoner, sier Redse Johansen.

Likvidasjoner havner fort i en slags hybridjuss, et sted mellom krigens rett og alminnelig rettshåndhevelse. Satt på spissen er spørsmålet om det er en henrettelse uten dom eller om det er en lovlig krigshandling. Flere har ansett en likvidasjon som lovlig hvis den utføres som følge av en reell sikkerhetstrussel, er siste utvei og beordres på høyt hold, oppsummerer hun.

Norske likvidasjoner

I Norge har spørsmålet kun vært aktuelt for hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen. For eksempel likviderte hjemmefronten Hird-sjef og statspolititopp Karl Marthinsen , men ingen motstandsfolk ble dømt for ulovlig likvidering.

– Tvert om ble handlingene ansett som strengt påkrevde og lovlige, sier Redse Johansen.

Hun påpeker at det er opp til statenes skjønn å vurdere hva som er nødvendig i krig. Statens skjønn om nødvendigheten av krig er utgangspunktet for krigens rett. Det gjelder alt fra et flyangrep til likvidering. Debatten om krigens rett handler om når unntak kan gjøres.

– Statens skjønnsutøvelse er utgangspunktet. Rommet for skjønn er derfor stort og intensiteten i domstolskontroll lav, sier hun.

Krigsrettseksperten legger til at selv den tyske offiseren Rendulic ble frikjent for straff for under det internasjonale rettsoppgjøret etter andre verdenskrig å ha brent ned Finnmark i 1944-45, fordi det var rimelig å anta at brenningen militært sett var nødvendig.

– IS er en krigens anomali. De har drevet såkalt lawfare og brutt spilleregler som alle andre følger

Droner i Jemen

– Israels domstolskontroll er kjent som et unntak. Men Israels tilfelle er verdt å merke seg: en vestlig rettsstat og en småstat som er truet på sin eksistens og som likevel lar domstolene overprøve nødvendigheten av militære operasjoner. Informasjon om helt konkrete forhold i militære operasjoner er ofte sikkerhetsgradert og lite tilgjengelig for offentligheten. En grunn til at Israel skiller seg ut kan være at Israel utfører krigshandlinger innen sin egen jurisdiksjon. Det kan gi en annen domstolsinteresse enn når for eksempel USA fjernstyrer en drone i Jemen, sier Redse Johansen.

– Er Barak en helt?

– Vel. Han er i hvert fall heltemodig. Spesielt fordi domstolskontrollen utføres overfor hans egne.

IS utfordrer krigsretten

Redse Johansen tror imidlertid ikke at trenden når det gjelder domstolskontroll nødvendigvis går i «Baraks retning».

Muligens blir statene enten enda mer ivrige eller enda mindre ivrige på å underlegge seg domstolskontroll av at det for første gang har dukket opp store aktører som bryter selv de mest fundamentale spillereglene. Det er i alle fall en klar utvikling og utfordring på området.

Terrororganisasjonen IS er nemlig den første aktøren som i løpet av konvensjonens snart 70 år lange historie åpent utfordrer selv de mest grunnleggende og til nå ukontroversielle prinsipper i Genevekonvensjonene, blant annet regelen om at syke og sårede skal ha beskyttelse mot angrep. Det har vært en vinn-vinn for alle parter i krig, men tydeligvis ikke for IS.

– IS er en krigens anomali. De har drevet såkalt lawfare (å utnytte regler som andre følger) og brutt spilleregler som alle andre følger, sier hun.

Les mer om Aharon Barak og « Jussens helter » her.