Språklige omveier

Opptakt til dagens tekst: «Det foregikk overskjenking av personalet.» Hva dette betyr, får du vite hvis du leser videre.

Det juridiske språket er mer abstrakt enn allmennspråket. I stedet for å bruke konkrete handlingsverb tyr skribentene ofte til mer eller mindre substantiviske uttrykk. Overdreven omskriving med substantiv kaller filologene gjerne for substantivsyke.

Denne substantivsyken kan opptre i ulike former. De to som er lettest å kurere, kan vi kalle type 1 og type 2.

Type 1: foreta, forestå, utføre mfl. + substantiv

I stedet for et konkret handlingsverb brukes et diffust og innholdsfattig verb (drive, foreta, forestå, utføre mfl.) + substantiv (som oftest verbalsubstantiv, altså et substantiv som er avledet av et verb):

• foreta innkalling

• foreta oppnevning

• foreta overføring

• forestå utskrift av opptak

• utføre undersøkelse

• underlegge vurdering

Merk at de innholdsfattige verbene ofte innledes med fore-.

Språket blir ofte bedre og ledigere hvis vi erstatter substantivet og det innholdsfattige verbet med et konkret verb som beskriver selve handlingen:

• foreta innkalling → innkalle, kalle inn

• foreta oppnevning → oppnevne

• foreta overføring → overføre

• forestå utskrift av → skrive ut

• utføre undersøkelse → undersøke

• underlegge vurdering → vurdere

Type 2: substantiv + skje eller finne sted

I stedet for et konkret handlingsverb brukes substantiv (som oftest verbalsubstantiv) + skje eller finne sted:

• Innkalling av X skal skje …

• Avløsning av X kan finne sted …

Her kan vi bruke samme oppskrift som ovenfor:

• Innkalling av X skal skje → X skal innkalles / kalles inn

• Avløsning av X kan finne sted → X kan avløses

Omskriving er omvei

Slik substantivisk omskriving er i bunn og grunn en språklig omvei. Hvis vi skal fra A til B, er det tungvint å legge veien om F.

Altså: I stedet for å legge veien om substantiv kan vi gå rett på sak og bruke verb som beskriver handlingen. Her er noen flere eksempler.

Det siste eksempelet i tabellen kan suppleres med en historie fra virkeligheten: For et par år siden deltok jeg i en arbeidsgruppe som skulle formulere endringer i en lov. Mitt forslag om å erstatte gi opptak til søkere med ta opp søkere møtte motstand. Juristene i arbeidsgruppa viste til at gi opptak til brukes i mange andre tekster, og de hevdet at gi opptak til har et annet og videre innhold enn ta opp – gi opptak til betyr at søkerne får en pakke av rettigheter og plikter. Da måtte jeg spørre: Innebærer dette at søkere som «blir tatt opp», er uten rettigheter og plikter?

Senere har jeg snakket med andre jurister om saken, og de reagerer på samme måte som jeg: De klarer ikke å se noen forskjell mellom gi opptak til og ta opp, og de mener at det ikke er noen grunn til å velge den uttrykksmåten som er vanskeligst og ligger lengst fra dagligspråket. Kanskje gi opptak til bare er en av flere omstendelige uttrykksmåter som har festet seg i bestemte tekster, og som dermed blir tillagt et bestemt innhold?

Det hører for øvrig med til historien at jeg i ettertid ikke har klart å finne spor av gi opptak til i den aktuelle lovteksten.

Omstendelige omveier

Eksemplene ovenfor er nokså enkle å tolke og skrive om. Eksemplene nedenfor er mer kompliserte og skaper litt hodebry. Et såpass substantivtungt, abstrakt og omstendelig språk er ikke godt egnet til å beskrive konkrete handlinger eller tilfeller. Vi gjør leseren en tjeneste hvis vi henter fram det underforståtte subjektet og beskriver det som skjer, med konkrete verb.

Eksempel 1 (politiloven § 24 tredje ledd):

• Tildeling av studiested er ikke gjenstand for klage.

Her må det nødvendigvis finnes noen som har søkt om og fått tildelt studiested, og som ikke kan klage på det de har fått tildelt. Forslag til konkretisering (med subjekt og handlingsverb):

• Søkere kan ikke klage på [vedtak om] tildeling av studiested.

Eksempel 2 (arbeidsmiljøloven § 1-7 andre ledd):

• Utsending av arbeidstaker anses også å foreligge når en norsk virksomhet […] sender en arbeidstaker til et annet land innenfor EØS-området.

Her kan arbeidstakeren gjøres til subjekt i setningen. Forslag til konkretisering:

• En arbeidstaker anses som utsendt også når en norsk virksomhet [...] sender ham eller henne til et annet land innenfor EØS-området […].

Eksempel 3 (informasjon fra en høyskole):

• Manglende tilbakemelding kan medføre tap av studieplass.

Her må det finnes noen (underforstått: studenter) som ikke har gitt tilbakemelding, og som dermed mister studieplassen. Studentene kan dermed gjøres til subjekt i setningen. Forslag til konkretisering:

• Studenter som ikke gir tilbakemelding, kan miste studieplassen.

Poenget med disse rådene og forslagene er selvsagt ikke å unngå substantiv som ordklasse, men å unngå språklige omveier, altså omskrivinger som gjør teksten tung å lese.

Overskjenking av personalet

Så var det overskjenkingen (i ingressen) og det svaret alle tørster etter. Det var en politibetjent i en by på Østlandet som sa «Det foregikk overskjenking av personalet», og uttalelsen ble gjengitt i en lokalavis. Det politibetjenten prøvde å si, var at personalet på den lokale puben hadde skjenket alkohol til mindreårige. Men så valgte han altså en språklig omvei og havnet på feil sted.

Serien om juss og klarspråk presenteres av Språkrådet og Juridika Innsikt i samarbeid.

Rådene kommer fra Språkrådets spesialister.