Advokatforeningens årstale 2016

1.1 Advokaten i et rettsliggjort samfunn

Mitt tema tar utgangspunkt i et viktig utviklingstrekk ved dagens samfunn, nemlig rettsliggjøringen.

Makt- og demokratiutredningen¹ fra 2003 har i stor grad fått prege oppfatningen av rettsliggjøringen. Utredningen slo fast at rettsliggjøringen er et demokratisk problem. Det ble hevdet at:

Rettsliggjøring innebærer at domstoler og andre rettsorganer får økende betydning på bekostning av folkevalgt myndighet […] ^{22. Jf. NOU 2003: 19 Makt og demokrati s. 58.}

Ja, rettsliggjøringen medfører at domstolene får større betydning. Men skjer dette på bekostning av folkevalgt myndighet?

Rettsliggjøringen skyldes i stor grad at politikerne setter makt bak sine ønskemål ved å formulere disse som rettskrav og juridisk bindende plikter.

Jeg vil hevde at rettsliggjøring gjennomgående er av det gode. Den sikrer lik tilgang til rettigheter, beskytter den svake part mot overgrep og legger til rette for gode prosesser i samfunnet. Nylig påpekte Advokatforeningens forsvarergruppe behovet for lovregulering av bruken av informanter i politiet:³ Lov-tomme rom tettes. Samtidig kunne vi i avisen Varden lese om et bystyremedlem i Skien som vil at politikerne skal lage regler for hvem som skal inviteres i barnebursdag.⁴ Kanskje litt for mye Møllers tran der!

Utviklingen byr også på utfordringer. Et voksende lovverk gjør det vanskeligere for den enkelte mann eller kvinne å orientere seg om rettigheter i samfunnet. Dette gjelder selv innenfor helt sentrale velferdsmessige områder, som tilgang til livsforlengende medisiner ved alvorlig sykdom, eller klagemuligheter når barnevernet overtar omsorgen for ditt barn.

Rettsliggjøringen er like aktuell for næringsliv som for privatpersoner. Antallet bedriftsadvokater i næringslivet øker formidabelt.⁵ Dette sier selvfølgelig noe om hvordan næringslivet velger å skaffe seg juridisk bistand, men forteller også om fokuset næringslivet må ha på juss for tiden. Anskaffelsesregelverket, finansregulatoriske bestemmelser, konkurranserett og personvern er alle områder som krever juridisk spesialkompetanse.

Tidligere i høst fikk vi også møte begrepet «strafferettsliggjøring». I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv av advokatene Berit Reiss-Andersen og Petar Sekulic kunne vi lese at «[s]tadig mer adferd er strafferettslig regulert».⁶ Jussen blir stadig mer komplisert.

Rettsliggjøringen gjør det viktigere enn noen gang med effektiv tilgang til kvalifisert juridisk bistand. La oss se nærmere på denne tilgangen.

1.2 Advokatterskel

«Advokatterskelen» er et veletablert begrep i faglitteraturen om tilgangen til juridiske tjenester. I Advokatkonkurranseutvalgets utredning, NOU 2002: 18, omtales advokatterskelen slik:

Det synes å være en utbredt oppfatning blant folk flest at det skal en del til før man oppsøker advokat. Det å kvie seg for å søke advokatbistand selv om man har et legitimt behov, betegnes gjerne som en ‘advokatterskel’. Årsakene til at mange opplever en slik terskel, kan være at de har en oppfatning av at advokater er vanskelig tilgjengelige. Det kan skyldes at de for eksempel antar at advokatbistand er dyrt, at problemet ikke er alvorlig nok eller andre sosiale, faktiske eller formelle forhold.⁷

Advokatterskelen gjør seg gjeldende uansett om man er innenfor eller utenfor ordningen med fri rettshjelp. Våre gode lavterskel-rettshjelpstilbud som Gatejuristen, JURK og Jussbuss opererer i erkjennelsen av at mange mennesker med et stort rettshjelpsbehov aldri vil ta turen til en advokat.

En god rettsstat fordrer at man er bevisst på forhold som begrenser folks bruk av juridisk bistand. Så hva er kjernen i advokatterskelen? La meg først se på oppfatningen om at advokattjenester er dyre, og at de ikke nødvendigvis lønner seg.

1.3 Kostnader og prosessrisiko

I forbindelse med utredningen til Advokatkonkurranseutvalget ble det i 2002 gjennomført en spørreundersøkelse. Om lag halvparten av de spurte syntes at prisen på advokatbistanden var passe i forhold til det de fikk igjen.⁸ Mange syntes imidlertid at prisen var høy.⁹

Advokatlovutvalget kommenterer til dette at det ikke kan utelukkes at prisen objektivt sett var for høy i disse tilfellene, men påpeker at det samtidig kan være vanskelig for klientene å vurdere kvaliteten på arbeidet som er utført. Klientene kan da gripe til pris som en målbar parameter på tjenesten.¹⁰

Dersom klienten mener at salæret er for høyt, kan advokaten klages inn til disiplinærmyndighetene som kan beslutte at salæret skal settes ned. Av de 313 klagesakene som Advokatforeningens disiplinærutvalg realitetsbehandlet i fjor, gjaldt 136 salærets størrelse. Salæret ble nedsatt i 32 prosent av sakene.¹¹

Advokatenes timepris sier isolert sett lite om hva det vil koste å innhente advokatbistand. Kostnaden beror nemlig også på hvor mye arbeid som vil medgå.

Dette er svært vanskelig for klienten å vurdere – noe som har stor betydning: Ifølge undersøkelsen til Advokatkonkurranseutvalget var prisusikkerhet et større hinder enn selve prisen for å søke advokattjenester.¹²

Det er et «økonomisk høyrisikoprosjekt å gå til domstolen med sine tvister». Dette slo dommer Ruth Anker Høyer fast etter at hun hadde gjennomført en undersøkelse av samlede sakskostnader for saker for tingrett og lagmannsrett idømt ved lagmannsrettens dom.¹³

Jeg vil tro at mange av oss advokater har et forbedringspotensial når det gjelder den løpende informasjon til klienten om hvilken betydning utviklingen i saken har for sakskostnadene, og hvilken risiko saken innebærer.¹⁴

En sak må alltid begynne med en objektiv, rettslig og faktisk analyse som skal danne grunnlag for valget av hvordan saken skal forfølges videre. Sakens negative sider må bringes frem på et tidlig stadium, og advokaten må opptre med høy faglig integritet – også overfor egen klient. «Jeg skjønte ikke at han var min advokat før vi kom i retten», skal en klient ha sagt om kollega Dag Steinfeld. Det vitner om en tøff realitetsorientering under sakens forberedelse – til beste for klienten.

Ruth Anker Høyer fremhever i en kommentar til sin undersøkelse at alternativ tvisteløsning alltid bør vurderes. Ikke bare for å søke å unngå kostnader, men også for å unngå den påkjenningen det er å stå i en rettslig prosess.

Advokatforeningen har gjennom flere år godkjent advokatmeklere – en ordning som er altfor lite kjent, og som jeg ønsker å slå et slag for her i dag. Også vi ønsker at tvister skal mekles i større grad enn i dag, og vi har nå styrket ordningen. Advokater som består en ny, omfattende opplæring, kan fra 2016 titulere seg som mekler sertifisert av Advokatforeningen.

Mekling ved advokat gir flere åpenbare fordeler. For det første kan man her velge å spleise på én felles advokatmekler, heller enn å ha hver sin advokat. For det andre vil mekling innebære en konstruktiv prosess der partene søker å finne en løsning som begge kan leve med. Tenk litt på hva det betyr – der to naboer er uenige om tomtegrensen, eller en bedrift ikke er enig med sin kunde eller samarbeidspartner om pliktene i en kontrakt. Alle fullservice advokatfirmaer bør etter min mening ha en sertifisert mekler innen få år.

Ved innføringen av tvisteloven av 2005 hadde man som målsetting at faktiske sakskostnader, når man ser bort fra saker etter småkravsprosessen, skulle reduseres med 30 prosent.¹⁵ Justisdepartementets evaluering fra 2013 viser at målet faktisk ble oppnådd for tingrettenes del.¹⁶

Vi ser at lovverket har betydning for kostnadene. Så la oss snakke om advokatloven – loven som ikke bare vil ha betydning i prosess, men for all juridisk bistand.¹⁷ Hvilke grep foreslås der av betydning for kostnadene?

Advokatlovutvalget har sett det som et overordnet mål å sikre at den rettslige bistand som ytes av advokatene, er av høy kvalitet. For å oppnå dette har utvalget foreslått å hegne om, stramme inn og lovfeste regler om advokatens kompetanse og sentrale etiske prinsipper for advokatvirksomhet.

Som ledd i å skjerpe vilkårene for å få advokatbevilling foreslår Advokatlovutvalget å innføre en ny advokatutdanning tilsvarende ett semesters fulltids studium.¹⁸ Dette har en kostnadsside.

Det foretas også et veivalg når lovutvalget sier at advokattjenester i fremtiden i det vesentlige skal tilbys på samme måte som i dag. Nye innfallsvinkler til juridisk tjenesteyting oppstår fordi etterspørselen er der. Vi har for lengst møtt telefontorgsrådgivning, nettportaler og forsikringsprodukter med advokattjenester. I høst har vi også sett at et selskap som tilbyr finansiering av søksmål, etablerer seg i Norge.¹⁹

Advokatlovutvalget ønsker å videreføre – og stramme inn – reglene om at bare ansatte kan eie andeler i advokatforetaket.²⁰ I tillegg innføres skjerpede krav til hvem som kan representere advokatforetaket utad.²¹ Advokatvirksomhetens tradisjonelle kjerneverdier sementeres. Samtidig vil nok hensynet til fleksibilitet og tjenesteutvikling måtte vike. Også dette har en kostnadsside.

Advokatlovutvalget har et annet svar på utfordringen om å bedre tilgangen til juridiske råd: Er du ute etter juridisk bistand og er bekymret for kostnadene, skal du kunne velge selv: Du kan gå til advokat med skjerpede krav til kvalifikasjoner, opptreden og organisering – kanskje vil det bli dyrere enn i dag – eller du kan gå til noen som overhodet ikke er advokat – eller jurist for den saks skyld.

Utvalget foreslår nemlig å oppheve den siste rest av det som misvisende er blitt kalt for rettsrådsmonopolet.²² Enhver – uten krav til utdanning og kvalifikasjoner, uten tilsyn eller krav om ansvarsforsikring – foreslås å kunne tilby rettslig bistand. Advokatlovutvalget uttaler at «[d]ette kan gi større konkurranse, og dermed tilgang til billigere rettslige tjenester for det rettssøkende publikum».²³

Dette er et grep som bedrer tilgangen til juridisk rådgivning.

Men samtidig vil verken interessekonflikter, som utelukkende reguleres av advokatenes etiske regler, krav til faglige kvalifikasjoner, som gjelder for dem som kan titulere seg som jurist eller advokat, eller krav til skikkethet være til hinder for å tilby juridisk rådgivning. En dagligvarekjede vil kunne ansette erfarne jurister og tilby rettsråd. En bensinstasjon kan på den annen side nøye seg med å kjøpe en lovsamling og tilby det samme: «En taco-bolle og et testament, takk!»

Advokatforeningen frykter ikke en opphevelse av rettsrådsmonopolet. Advokatene ønsker å konkurrere på kvalitet. Min antagelse er at de som kommer til å benytte seg av slike tjenester, er de med minst penger å avse, og ofte også med dårligst forutsetninger for å vurdere kvaliteten på rådene. Dette er i og for seg i orden dersom rådgivningen disse tilbys, er god. Men fordi det ikke legges opp til noe tilsyn, overlates kvalitetssikringen til den enkelte. Den som har dårlig råd, kan fort få dårlige råd.²⁴

2.1 Innledning

Ved siden av kostnadene er graden av tillit til advokater av betydning for advokatterskelen. Samfunnet må utforme regler, krav og tilsyn som tilrettelegger for at folk kan ha tillit til advokater.

Det er særlig to ting denne tilliten må bestå i. For det første må klienten ha tillit til at tjenesten er av tilstrekkelig kvalitet.

For det andre må advokaten, som det heter i «Regler for god advokatskikk», ha en hederlighet og integritet som er hevet over tvil.²⁵

2.2 Kvalitet

Tidligere i høst spurte vi tilfeldig utvalgte som hadde brukt advokat, om hvor fornøyd de var med advokaten. 36 prosent svarte at de var «ganske fornøyd», og faktisk hele 31 prosent at de var «svært fornøyd».²⁶ For en foreningsleder må det være lov å si at dette var ganske hyggelige – til dels svært hyggelige – svar.

Klienten må nemlig ha tillit til at tjenesten som bestilles er av tilstrekkelig kvalitet. Men en privatperson som har behov for advokattjenester, har som regel ikke særlige forutsetninger for å vurdere de råd advokaten gir. Det foreligger en kunnskapsasymmetri mellom klient og advokat. Dette må avhjelpes, og Advokatlovutvalget har foreslått mange gode grep:

Ønsket om å skjerpe vilkårene for advokatbevilling, støttes av Advokatforeningen.

Juss er et fag i stadig utvikling, og Advokatforeningen er glad for forslaget om å innføre obligatorisk etterutdanning for alle advokater.²⁷ Våre egne medlemmer har vært underlagt et slikt krav i 22 år.²⁸

Advokatforeningen deler også ønsket om å skjerpe kravene til uavhengighet. Klienten skal være trygg på at advokaten ikke har interessekonflikter eller egeninteresse i klientens sak.

De foreslåtte reglene om advokatens opplysningsplikt og gjennomføring av oppdraget vil også bedre klientens stilling.²⁹

2.3 Hederlighet

Tillit til advokater krever dessuten at vi innretter oss slik at risikoen for å engasjere en uhederlig advokat er så liten som mulig.

Årets mediebilde har vært preget av negativ omtale av advokater. Det dreier seg om alvorlige saker – først og fremst for dem som er direkte berørt, men også for hele advokatstanden. Slike saker må tas på det største alvor, og håndteres raskt i tilsyns- og disiplinærsystemet.

Advokatbevillingen er forpliktende. Den lover kvalitet, integritet, uavhengighet og kompetanse.

Tap av bevilling må derfor være et praktisk tilgjengelig reaksjonsmiddel. Og det kan heller ikke være for enkelt å få bevillingen tilbake etter et tilbakekall.

I dag har en advokat som har mistet bevillingen sin, et ubetinget krav på å få den tilbake ved søknad så snart forholdet, som har forårsaket tilbakekallet, er brakt i orden og de øvrige vilkårene er oppfylt. I saker hvor advokaten har mistet sin bevilling fordi hun er ansett som uskikket til å være advokat, gjøres det en skjønnsmessig vurdering av om det forhold som innebar tap av tillit, på søknadstidspunktet er «reparert».

Vurderingen er vanskelig. På den ene side står hensynet til personen som har mistet sin bevilling, og på den andre hensynet til publikum. Jeg mener at det siste må veie meget tungt. Til syvende og sist har dette betydning for tilliten til hele rettssystemet.

Advokatlovutvalget ønsker å skjerpe kravene til bevilling, slik at det skal mindre til for å miste den.³⁰ Det foreslås likevel ikke noen vesentlig endring.³¹

Utvalget har videre merket seg at det ofte tar lang tid fra et straffbart forhold begås av en advokat, til bevillingen trekkes. Årsaken antas å være at man ikke ønsker å tilbakekalle bevillingen på feil grunnlag, og heller vil avvente rettskraftig dom i straffesaken. Det legges her opp til at man i større grad enn tidligere bør vurdere suspensjon i påvente av dom.³²

Siden mangel på økonomisk kontroll ofte viser seg å være en årsak til misligheter fra advokatens hold, er det også foreslått å tydeliggjøre at slike forhold må være en del av vurderingen av om en advokat er skikket til å praktisere.³³

Endelig ønsker utvalget å innføre en karantenetid på to år for søknad om ny bevilling.³⁴

Utvalgets forslag er nøkterne, men viktige, tydelige og påkrevde. De støttes helhjertet av Advokatforeningen.

3.1 Dagens tilsyn er ikke godt nok

For å sikre at advokatene oppfyller standardene som gjelder for deres drift og etikk, og for å sikre den nødvendige tillit er det avgjørende at tilsynet med advokater fungerer godt.

Dessuten må publikum ha tillit til tilsynssystemet. Da må det være lett å forstå, det må være transparent, og det må være effektivt.

Publikum må også ha et sted å få sine klager mot advokater behandlet på en enkel måte. Kunnskapsasymmetrien mellom advokat og klient tilsier dette. Det skaper tillit at klienter som føler seg dårlig behandlet av advokaten, enkelt kan få dette bekreftet eller avkreftet.

Advokatforeningen mener at måten vi har innrettet oss på, ikke lenger møter dagens krav. Derfor haster det med å få på plass et nytt system.

Det er mange måter å organisere tilsyns- og disiplinærsystemet på. I en del stater i USA er det i hovedsak domstolene som har ansvaret for å utføre disse oppgavene. I gulfstater og Sentral- og Øst-Asia er det vanlig at staten gjør dette. I Kontinental-Europa og i Norden er det vanlig at advokatenes egne organer gjør det. En fremvoksende variant er at separate særorganer fører tilsyn. Mange delstater i USA har det slik, i tillegg til England, Wales og deler av Australia.

I Norge er hele fem organer involvert i tilsyns- og disiplinærvirksomheten. Jeg skal forsøke å forklare systemet. Dere vil tenke at dette er veldig komplisert, og dere har dessverre rett.

La meg begynne med sporet for behandling av klager på advokatene. Her støter vi på tre organer. Dersom innklaget advokat er medlem av Advokatforeningen, behandles klagen av Advokatforeningens disiplinærutvalg i første instans.³⁵ Er hun ikke medlem, kan hun likevel samtykke i at disiplinærutvalget behandler klagen. Gjør hun ikke det, behandles klagen i første instans av den offentlige Disiplinærnemnden. Disiplinærnemnden er derimot andre instans for våre medlemmer.³⁶ Dersom det avdekkes forhold av en karakter som tilsier at bevillingen bør tilbakekalles, varsles Advokatbevillingsnemnden³⁷ – som for øvrig har Tilsynsrådet som sekretariat. Det er bare Advokatbevillingsnemnden som har kompetanse til å tilbakekalle bevillinger.³⁸ De øvrige organene kan gi reaksjonene kritikk, irettesettelse eller advarsel.³⁹

Tilsynet med advokater føres av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.⁴⁰ Advokatforeningen er også en del av tilsynet. Vår forening fører nemlig kontroll med medlemmenes oppfyllelse av etterutdanningskravet.⁴¹ Dersom Tilsynsrådet avdekker forhold som tilsier at bevillingen bør tilbakekalles, må sak fremmes for Advokatbevillingsnemnden.⁴² Advokatbevillingsnemnden er også klageorgan for vedtak truffet av Tilsynsrådet.⁴³43. Jf. advokatforskriften § 4-8 og domstolloven § 226 annet ledd.

Advokatforeningen har i en årrekke etterlyst en reform av vårt system, slik mange sammenlignbare land har reformert sitt. Advokatlovgivningen rundt om i verden blir revidert i et stigende tempo. 27 prosent av de land⁴⁴ som har en advokatlovgivning, har revidert eller vedtatt ny lovgivning i løpet av de siste fem årene. 47 prosent har, som Norge, en lovgivning fra forrige årtusen. Flertallet av disse er utviklingsland.⁴⁵

Et godt tilsyns- og disiplinærsystem må være effektivt – ikke minst for å inngi tillit. Tar det for lang tid før reaksjonen kommer etter at regelbruddet har funnet sted, er det lett å sitte igjen med følelsen av at ingenting skjer. Advokatlovutvalgets leder, Bergljot Webster, uttalte til Dagens Næringsliv tidligere i år at:

Det har vært til dels manglende kommunikasjon mellom enhetene. En av instansene får inn bekymringsmeldinger på en advokat, men så vet ikke de andre instansene om det. Ingen har det fulle bildet.⁴⁶

I avisen nevner hun som eksempel at Advokatforeningen kan ha fanget opp at en advokat har rusproblemer, mens Tilsynsrådet ser at advokaten har regnskapsproblemer. Og så blir ikke problemene sett i sammenheng. «Dermed tar man ikke rette grep», uttaler hun i intervjuet.

Dette er Advokatforeningen enig i.

3.2 Advokatlovutvalgets forslag

Advokatlovutvalget foreslår å redusere antallet instanser én og samme sak risikerer å måtte innom.

Advokatnemnda vil behandle alle klager om brudd på god advokatskikk. I tillegg vil nemnda treffe beslutninger om sanksjoner ved regelbrudd avdekket ved tilsyn. Til begge formål vil nemnda ha alle sanksjonsformer for hånden – fra kritikk til tap av bevilling. Denne kompetansen vil ligge eksklusivt hos Advokatnemnda. Og for ordens skyld: Den er bredt sammensatt med advokater i mindretall.⁴⁷

Det er altså ikke slik at bukken vil passe havresekken, slik mange synes å mene. Advokatsamfunnet, som vil utføre tilsynet, gi veiledning, yte medlemstjenester og arbeide rettspolitisk, er dessuten underlagt en ekstern kontrollkomité.⁴⁸ Og reglene for god advokatskikk må godkjennes av Justisdepartementet – som i dag.⁴⁹

Ved siden av at saksbehandlingen effektiviseres, har dette også den fordel at fagmiljøet kan samles på ett sted. Dessuten vil tilsynet bli foretatt av et organ med innsikt i bransjen – med et godt grunnlag for også å drive forebyggende virksomhet.

Ved modellen forutsetter Advokatlovutvalget at veiledning blir en mer sentral del av Advokatsamfunnets virksomhet enn det har vært for Tilsynsrådet etter dagens system.⁵⁰ Som ledd i dette finner vi et nytt virkemiddel i den foreslåtte modellen: Dersom Advokatsamfunnet blir oppmerksom på forhold som det finner grunn til å ta opp, kan det innkalle til en kollegial samtale.⁵¹ Slike samtaler kan eksempelvis benyttes til å avklare faktum i en sak om mulige regelbrudd, eller de kan brukes til å veilede advokaten i et spørsmål som det er grunn til å tro at hun behøver mer kunnskap om. Gjennom veiledning vil ikke bare regelbrudd forebygges, men kvaliteten på advokattjenestene kan økes.⁵² Kollegiale samtaler har fungert i en årrekke i Danmark.⁵³

Retter man blikket ut av Norge, ser man at et mer risikobasert tilsyn er under oppseiling.⁵⁴ Tanken er at tilsynet vil ha mer effekt dersom det særlig fokuseres på virksomheter som etter sin art har større risiko for mislighold. Foruten å beskytte forbrukerne og hjelpe advokatene vil man slik kunne spare tid og penger for alle.

3.3 Advokatforeningens syn på forslaget

Hittil har jeg snakket om de to nye organene – Advokatsamfunnet og Advokatnemnda. Hva så med oss i Advokatforeningen? Etter en lang og grundig prosess i foreningen har vi kommet til at vi kan slutte oss til Advokatsamfunnet. Men vi har satt to vilkår.

Det første er knyttet til Advokatsamfunnets handlingsrom i den rettspolitiske debatt. La meg forklare:

Etter lovforslaget må alle som ønsker å være advokat, være medlem av Advokatsamfunnet.

Det viktige med dette er at vi sikrer likt tilsyn med alle advokater. Alle advokater får dessuten demokratisk innflytelse over organisasjonens virksomhet. Advokatlovutvalget legger også vekt på at ordningen vil virke klargjørende for det rettssøkende publikum.⁵⁵ Vi er enige.

For å sikre at medlemmenes foreningsfrihet ikke krenkes, har Advokatlovutvalget foreslått en plikt for Advokatsamfunnet til å opptre balansert i rettspolitiske spørsmål.⁵⁶ Dette er prinsipielt, og nok også faktisk, en innsnevring av Advokatforeningens ytringsfrihet. Derfor er vårt første vilkår for at vi skal kunne tre inn i Advokatsamfunnet, at det ikke settes særnorske skranker for Advokatsamfunnets ytringsfrihet. Vi ønsker de begrensninger og det handlingsrom som følger av EMK. Det er gledelig å oppleve at det fra politisk hold ikke synes å være noen vilje til å begrense vårt rettspolitiske spillerom utover dette.

Som en sikkerhetsventil kunne man for øvrig ha sett hen til for eksempel Irland, hvor det er obligatorisk medlemskap i advokatsamfunnet, men hvor man samtidig har anledning til å velge bort deler av medlemskapet som ikke har med tilsyn å gjøre.

Advokatforeningen har for det andre satt som vilkår at formålsbestemmelsen skal angi at Advokatsamfunnet også skal ivareta medlemmenes interesser.⁵⁷

Advokatlovutvalget har i sin utreding skissert noen alternative modeller for organisering av tilsyns- og disiplinærsystemet. Vi håper at regjeringen ikke faller ned på noen av disse. Men dersom den likevel skulle gjøre det, må følgende fire forhold være besørget for at Advokatforeningen kan støtte løsningen.

For det første må bransjen selv gi «Regler for god advokatskikk». At bransjestandarder skulle vedtas av andre enn bransjen selv, vil representere et brudd på advokaters uavhengighet.

For det andre må advokatprofesjonen sikres rett til å engasjere seg i den rettspolitiske debatt som i dag.

For det tredje må ordningen med tilsyn av advokater og ileggelse av sanksjoner effektiviseres og forenkles, slik det er foreslått.

Og for det fjerde må tilsyns- og disiplinærorganene ha en tilstrekkelig uavhengighet fra staten. Staten er den motpart advokatene hyppigst må forholde seg til, og er samtidig den mest ressurssterke.