Drømmen om et kritisk tidsskrift

Kvalitetskritikk

Som navnet tilsier må tidsskriftet ha en kritisk brodd. Men hva innebærer det? I min tid som redaktør har vi hatt en nokså vid forståelse av hva det innebærer. For min del har jeg vært opptatt av at det er forskjell mellom dårlig kritikk og kvalitetskritikk. Det må være et visst kvalitet på den kritikken som fremmes. Det handler om troen på sannhet og ærlighet. Jeg har liten tålmodighet med ideologiske prinsippryttere som roper ut overflatiske slagord. De som i all sin selvhøytidelige prakt skråsikkert spyr ut sin fordømmelse basert på overordnede og vage prinsipper. Ting er ofte ikke så enkelt når man faktisk må sette seg litt inn i de reelle sakene og ser kompleksiteten i de juridiske spørsmålene og konteksten i de reelle situasjonene for menneskene det er snakk om.

God kritikk handler om gode argumenter knyttet til betydningsfulle og reelle spørsmål, det handler om struktur, grundighet, åpenhet og flid. Enhver påstand eller konklusjon, enten de er normative eller empiriske bør underbygges med dokumentasjon og beviser. Hvis man skal være ekstra grundig bør også styrkene og svakhetene ved bevisene (dokumentasjonen) diskuteres. Her inkluderer jeg også lover og rettskilder. De kan regnes som beviser (dokumentasjon) som underbygger en normativ (juridisk) konklusjon eller påstand.

Måten ting sies på

Av og til har jeg fått kritikk fordi jeg er for streng eller for skarp i mine tilbakemeldinger. Ja, jeg kan absolutt bli mye flinkere til å si ting på en mer diplomatisk og pedagogisk måte. Saken er den at hvis man sier ting på en feil måte, er for skarp, spissformulert eller negativ så blir man ofte ikke hørt.

Men, jeg tenker som så; som redaktør for Kritisk juss, er det er tross alt bedre å bli kritisert for å være for skarp enn for å være overflatisk og ukritisk. Det er bedre å bli kritisert for å være sær og vanskelig enn å være konform og konfliktsky.

Storm i vente?

Våren 2016 skrev jeg en leder der jeg blant annet sa følgende:

Troen på internasjonalt samarbeid og folkeretten har sjelden vært så skjør og vaklende i moderne tid som den er akkurat nå. Samtidig blåser det en nasjonalistisk og høyrepopulistisk vind over hele Europa, arbeidsledigheten stiger, økonomien er i krise, og det internasjonale politiske klimaet har ikke vært så polarisert og spent siden den kalde krigen. Parallellene til tiden rett før andre verdenskrig er åpenbare for alle som har lest litt historie. Retorikken mot minoriteter og spesielt én gruppe mennesker (muslimer) har også nådd et rasistisk nivå som er påtagelig likt. Hadde det vært en værvarsling, ville vi meldt at det kommer en storm snart.¹

Da jeg skrev det den gangen følte jeg meg veldig sær. Men like etter kom Brexit og så Donald Trump. Alle tegnene har bare tiltatt i styrke. Antall gærninger med makt har økt betraktelig, høyrepopulismen har fått kraftig vind i seilene og vi lever i en såkalt postfaktuell tid der ingen lenger klarer å skille mellom sannhet, løgn og politikk. I tillegg er spenningene mellom stormakter blitt enda verre, NATO er i oppløsning og rasistisk nasjonalisme er i vinden. Men arbeidsledigheten og økonomien er ikke så ille, ennå. Når det er sagt er det mørke skyer i horisonten når det gjelder det også. Hvis handelskrigen fortsetter og det blir en hard Brexit, ja da er bildet komplett.

Min svigermorfar, Fritjof Strømmen døde nylig. Han ble 102 år og var en krigsveteran. Han var en av de som virkelig opplevde krigen og kjempet mot nazismen. På hans 100 årsdag spurte jeg han hva han tenkte om det som skjer. Hva tenker du om alle disse tegnene i tiden? Tror du det kommer en ny storm? «Hadi, du må huske på at den gangen fantes det ikke atomvåpen, sa han.» Det var et avgjørende skille mellom nå og da, ifølge Fritjof. Kanskje han har rett, men jeg er litt usikker på om det er et skille som er viktig nok. Uansett er det ting som tyder på at tiden som kommer vil bli utfordrende. Behovet for et kritisk tidsskrift som med grundighet og faglig tyngde tar pulsen på rettsstaten har derfor aldri vært større.

Takk for meg

Det har vært en ufattelig artig jobb å være redaktør for Kritisk juss. Det er en grunn til at jeg har holdt på med dette i seks år. Redaksjonsmøtene har vært livlige, med engasjerte debatter og masse humor. Det er en vanvittig kul og morsom gjeng. Jeg har også lært utrolig mye og vokst som menneske og som fagperson. Jeg har lært mye om hva som holder mål og hva som skal til for å publisere på et vitenskapelig faglig høyt nivå. Jeg har lært hvor viktig det er å stole på sine medarbeidere og være raus med ros. Jeg har lært å si ifra, gi tydelige beskjeder og delegere ansvar. Jeg har lært masse om samarbeid med forlaget, styret i Rettspolitisk forening, fagfeller, forfattere og ikke minst de andre i redaksjonen. Jeg har elsket det og kommer til å savne det.

Ny redaktør

Henriette Tøssebro overtar som redaktør etter meg. Hun er en meget dyktig, kritisk, velformulert og god jurist. Hun har nettopp levert doktoravhandlingen sin, i tillegg til at hun har redigert og gitt ut en bok om ‘Ugyldighet i forvaltningsretten’. Hun har mange års erfaring med å publisere og har skrevet flere artikler for Kritisk juss. Jeg ønsker henne hell og lykke på veien og alt godt. Peis på Henriette!