Leder

Jubileumsnummer for Kritisk juss

Det er med stor glede og takknemlighet vi har tatt på oss rollen som gjesteredaktører for Kritisk juss’ jubileumsnummer. Vi takker for tilliten.

Begrepet om kritikk

Kritikk kan forstås som å vurdere et fenomen ut fra bestemte kriterier eller målestokker. Begrepet er da funksjonelt, og vurderingen av fenomenet kan være positiv, negativ eller nøytral.

Uttrykket kritikk forstås imidlertid ofte verdiladet, og i dagligtalen knyttes det ofte til en negativ vurdering av en person eller et forhold. Om man blir karakterisert som en kritisk person, er det ikke nødvendigvis ment som et kompliment; det kan være man er en streng og vurderende festbrems.

Men en vurderende evne kan også forstås positivt, med uttrykk som «kritisk sans», «kritisk holdning», «kritisk evne» og «kritisk skjønn». Og adjektivet «kritisk» brukes om tilstander og situasjoner hvor man er nær et vendepunkt, med positive, negative eller nøytrale følger.

Dersom man varmer opp en kompassnål, vil den miste magnetismen, og temperaturen dette skjer ved, kalles magnetens kritiske punkt. Om det er heldig eller uheldig, beror på om man har oversikt over kart og terreng.

Kritikkens bakgrunn

Det å vurdere den positive retten ut fra bestemte kriterier er en øvelse med lange historiske røtter som blant annet kan spores tilbake til de greske tragediene, hvor for eksempel Antigone setter seg opp mot Kreon med henvisning til «de uskrevne og ufeilbarlige himmelske bestemmelser». I middelalderen ble det fremmet religiøst fundert, naturrettslig kritikk av fyrstenes direktiver.

De siste århundrene har grunnlaget for kritikken endret seg. I den vestlige verden har religion en tilbaketrukket rolle; det avgjørende er hva som tåler å bli vurdert på fritt grunnlag i offentlighetens søkelys. En demokratisk rettsstat forutsetter mulighet for åpen kritikk av den retten vi er bundet av, for uten mulighet for kritikk har ikke retten demokratisk legitimitet.

Fra midten av 1800-tallet får kritikken en ny retning, ikke minst anført av den da forholdsvis unge Karl Marx. Fremfor å oppstille idealer som grunnlag for kritikk ble det et sentralt prosjekt å avkle de idealistiske illusjonene, både i religionen og i de demokratiske rettsstatene.

Formålet var å identifisere de undertrykkende samfunnsforholdene som skapte behovet for illusjonene, og på denne måte legge grunnlaget for ikke bare å forstå, men å forandre disse forholdene. Den unge Marx uttrykte det på denne måten i Innledning til kritikken av Hegels rettsfilosofi:

«Religion er sukket til en nedtrykt skapning, sinnet til en hjerteløs verden, ånden til en åndsløs tilstand. Det er folkets opium. Virkelig lykke fordrer oppløsning av religion som folkets illusoriske lykke. Fordringen om at de skal gi opp illusjonen om sin tilstand, er en fordring om at de skal gi opp en tilstand som trenger illusjoner.» (Oversatt i Christoffer Conrad Eriksen(red.), Den Unge Marx: rett, samfunn og vitenskapsteori, 2019, s. 294–295).

Religionen kan altså fremstå som trøst, men er i realiteten bare et uttrykk for en trøstesløs situasjon. Marx kritiserte de demokratiske rettsstatene med samme mynt: De utga seg som garantister for demokratiet, mens de i realiteten bare skapte illusjoner om demokrati.

Denne kritiske teorien ble formidlet gjennom Institutt for sosialforskning i Frankfurt i mellomkrigstiden, og nådde mot slutten av 1960-tallet også frem til det forholdsvis lille norske rettsvitenskapelige miljøet i Oslo, og ble sammen med andre og mer empiriske impulser en del av det teoretiske grunnlaget for Kritisk juss.

Intern og ekstern kritikk

«Heftet for kritisk juss», senere Kritisk juss, har vært og er en arena både for åpen kritikk og til dels også en kritikk av illusjonene i retten. Og denne virksomheten kan på en overordnet måte sies å falle inn under to begreper om kritikk: Det utøves intern kritikk som vurderer retten innenfra og ut fra dens egen målestokk, og en ekstern kritikk som vurderer retten utenfra med andre målestokker.

Den interne juridiske kritikken kjennetegnes således ved at retten utfordres av argumenter og metoder som er tillatt innenfor rettssystemets rammer. Den eksterne kritikken kjennetegnes ved at retten utfordres med bruk av etterprøvbare argumenter og metoder som er uavhengig av den juridiske metoden.

Tilgjengelighet

Kritikken har vært tilbudt gjennom løssalg og abonnement, og i dag er alle nye artikler tilgjengelig for alle utenfor betalingsmur. Kritisk juss er altså lett tilgjengelig, et kjærkomment tilskudd i en rettsstat hvor staten ikke sørger for at borgerne har tilgang til rettens kilder gratis og konsentrert, men isteden forutsetter et abonnement på Lovdata Pro til over 8000 kroner.

For å gjøre jubilanten og den kritiske jussen ytterligere tilgjengelig, vil det til jubileumet bli utarbeidet et register over alle artikler som er publisert i tidsskriftet, systematisert etter rettsområde og forfatter. Det legges til dette nummeret, og kan kanskje bli et sted den kritisk jurist kan orientere seg fra, i en stadig mer utilgjengelig juridisk virkelighet.

Registeret blir utarbeidet av Anne Gunn Berge Bekken, hovedbibliotekar ved Universitetsbiblioteket, som også hadde ansvar for det forrige registeret i 2002, og av Gine Alida Ellingsen, vitenskapelig assistent ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet. Tusen takk for innsatsen dere legger ned for å spre kritikk!

Typer kritikk

Man skal ikke ha sett lenge på registeret og tidligere årganger før man skjønner at Kritisk juss holder det tittelen lover, og at det innenfor den interne og eksterne kritikken er et mylder av kritiske perspektiver:

Empirisk kritikk stiller spørsmål ved om retten bygger på riktige forutsetninger om fakta. Denne typen kritikk kan, som blant annet dagens klimarett viser, baseres på kvantitative og kvalitative undersøkelser, komparative undersøkelser og naturvitenskaplige analyser.

Formal kritikk vurderer retten ut fra ulike former for systemtenkning. Det kan stilles spørsmål om argumentasjonen for retten er logisk og konsekvent, blant annet om den er i tråd med de verdimessige forutsetninger den springer ut av.

Til den formale kritikken hører også språkkritikken, som omhandler hvordan retten utlegges. Ikke sjelden brukes ord og uttrykk i og om retten som bidrar til å tilsløre de reelle, ofte undertrykkende, forhold og som dermed også blir en hindring for effektiv kritikk.

Normativ kritikk stiller spørsmål ved om retten er i tråd med de verdiene som bør ligge til grunn for retten. Sentrale spørsmål er om det er samsvar mellom positiv rett og moralske posisjoner, og om retten er begrunnet på måter som kan forsvares overfor alle dem som berøres.

Metakritikk stilles spørsmål ved forutsetninger for retten som ligger utenfor den fysiske virkeligheten og menneskelig erfaring. Det kan for eksempel gjelde spørsmål om hvordan mennesket skal forstås, som for eksempel omstridte forestillinger om psykiske størrelser i menneskene.

Den sammensatte kritikken tar høyde for rettens kompleksitet; den hviler på sammensatte empiriske, formelle, normative, språklige og metafysiske forestillinger. Kompleksiteten lar seg bryte opp og rydde opp i med overordnede teorier som gir et fast punkt for analyse, som samfunnsøkonomiske modeller, teorier om klassekamp, teorier om kjønn mv.

Med utgangspunkt i begrepene om kritikk kan spørsmål konkretiseres: Er reguleringsformål og/eller reguleringsnivåer hensiktsmessige, er relevante interesser sikret representasjon, er regelverk uklart eller overlappende, er internasjonale regler tilpasset norske forhold, er norske forhold tilpasset internasjonale regler, etc.

I tillegg til kritiske vurderinger av rettens innhold byr tidsskriftet på refleksiv analyse og selvkritikk. I Kritisk juss nr. 2–3 1981 finner man for eksempel overskriften «Ender vi alle opp som systemets skjødehunder?: noen betraktninger om Kritisk Juss-bevegelsens status i Norge».

Tilbakeblikk

Et festskrift fordrer tilbakeblikk, ikke bare på den konkrete tekstproduksjonen, men også jubilantens øvrige virke og sammenhengen tekstene inngår i, og særlig er det presserende å sikre notoritet om den innledende fasen. Vi har derfor bedt professor emeritus Kristian Andenæs skrive om tidsskriftets utvikling.

I sitt bidrag plasserer han tidsskriftet i sin historiske sammenheng, viser hvordan det har utviklet seg i innhold og form, betydningen av økonomi, virkninger mv. Og han minner oss på at tidsskriftet ikke har skapt seg selv, men bygger på betydelige og uegennyttige bidrag fra enkeltpersoner i rollen som redaktør, redaksjonsråd mv.

For å visualisere det siste poenget har vi fått utarbeidet en oversikt over alle bidragsyterne til Kritisk juss siden oppstarten, som er inntatt til slutt denne lederen. Arbeidet er utført av allerede nevnte Bekken og Ellingsen. Tusen takk igjen!

Et ytterligere bidrag til visualiseringen av tankene til menneskene som står bak Kritisk juss, er dessuten inntatt innledningsvis i denne lederen. Bestillingsverket i akvarell og tusj er skapt av professor og kunstner Andreas Galtung, som også tidligere har illustrert tidsskriftet. Tusen takk skal du ha!

Tilbakeblikket til Andenæs har én mangel, og det er at han har utelatt seg selv fra fortellingen om Kritisk juss. Det var ikke tilfeldig at han ble spurt om å bidra; som en sentral jurist i kritisk juss-bevegelsen som amanuensis i sosialpolitikk ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø og senere som professor i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo med forankring i en dr.philos.-avhandling med tittel «Sosialomsorg i gode og onde dager», har han vært en viktig stemme.

Dessuten kjenner han tidsskriftet innenfra som aktiv bidragsyter og som mangeårig medlem av redaksjonsrådet. Dette med et refleksivt blikk – i tillegg til ovennevnte artikkel er han blant annet medforfatter av artikkelen «Hvorfor fortsetter vi?: Om grunnlaget for rettspolitisk arbeid i en tid vi møter enøyde kykloper, sirener og andre skjær i sjøen», innatt i Hefte for kritisk juss nr. 3–4 1984.

Andenæs har gjennom mange år vært et viktig kontaktpunkt for studenter med dragning mot kritisk tenkning, som en raus og inkluderende person i miljøet, med god oversikt og kontaktflate, som har vist at det både er mulig og holdbart å ha alternative perspektiver på jussen. Da han var prosjektleder for Jussbuss i perioden 1989 til 2009, la han til rette for rekruttering til Rettspolitisk forening og Kritisk juss, og den som følger Kritiskjussbloggen, vil se at treet stadig bærer frukter. Tusen takk Kikki!

Kritikken av næringslivsjussen og statlig styring

De øvrige artiklene vi presenterer i denne utgaven av Kritisk juss, har det til felles at de utfordrer næringslivets juss. Utgaven inneholder analyser av den rettslige reguleringen av sektorer i næringslivet som er vesentlig for norsk økonomi, og noen av de rettslige rammebetingelse som gjelder for alle deler av næringslivet.

Konkret gjelder det analyser av reguleringer som gjelder for fiskeriene (Eriksen), olje- og gass-virksomhet (Bergo), og finansnæringen (Ellingsæter), og artikler som analyserer de rammene som settes for næringslivet, av henholdsvis konkurranseretten (Hjelmeng), arbeidsretten (Andersen), miljøretten (Solli) og forbrukerretten (Wold).

Flere av artiklene synliggjør hvordan sentrale regelsett sikrer kapitalinteressene på bekostning av andre interesser. Petroleumsskatten ser ut til å være godt tilpasset interessene til den private fossilkapitalen (Bergo), og når miljø står mot både kapitalinteresser og sikkerhetspolitiske interesser viser det seg at selv strenge miljøkrav har unntak som gjør miljøet til offer (Solli), og det er et spørsmål om hensynet til klima og miljø virkelig slår igjennom i møte med krav om økonomisk avkastning fra fiskeriene (Eriksen).

Næringslivet er som kjent underlagt omfattende spilleregler, som kan ha mer og mindre hensiktsmessige utslag. Arbeidsretten beskytter den enkelte mot utilbørlig press fra arbeidsgivere og andre, men det er også holdepunkter for at vernet har gått for langt i å rettsliggjøre arbeidsmiljøets sosiale relasjoner (Andersen).

Og det er et spørsmål om de grunnleggende reguleringene i norsk konkurranserett gir tilstrekkelig forutberegnelighet og likhet for aktørene som konkurrerer i et europeisk marked (Hjelmeng), om bankvesenet som næringslivets grunnvoll gir forsvarlig sikkerhet mot nye bankkriser (Ellingsæter), og om forbrukerrettens fremmarsj skjer mer i ord enn i realitet (Wold).

At rettsreglene om sektorene og rammene for næringslivet både sikrer og temmer kapitalinteressene, og at det er diskusjon om den nærmere utformingen, er ikke et nytt fenomen. Men det illustrerer at den marxistiske kritikken av retten som bare en illusjon for å legitimere de reelle maktforholdene både treffer og bommer, for retten bidrar både til å legitimere og regulere makt.

Disharmoni mellom regelnivåer

Flere av artiklene i denne utgaven er uttrykk for at den rettvitenskaplige kritikken i dag ofte handler om å undersøke samspillet mellom regler på ulike nivåer for å avdekke forskjeller og avvik. Dette ser vi i denne utgaven ved at flere bidrag tar opp forholdet mellom norsk rett og EU/EØS-rett (Ellingsæter, Hjelmeng, Solli og Wold).

Et underliggende tema for de av disse bidragene som kritiserer måten norsk rett er tilpasset EU/EØS-retten på, er at disharmoni mellom regelnivåer kan true styringen av samfunnet fordi det skaper uforutsigbare konsekvenser av reguleringen for næringsliv, forbrukere og myndigheter. Undersøkelser av slike disharmonier har blitt særlig viktig i analyser av rettsfelt som er regulert av vedtak truffet både i Norge og EU.

Som artiklene om konkurranseretten og finansretten viser, har norske myndigheter gjennom EØS-avtalen importert sentrale regler fra EU, men uten alltid å ha klart for seg hvordan regelverket kan gjennomføres i intern norsk rett uten å skape en disharmoni som gir uforutsigbarhet. Dette er altså en kritikk som ikke handler om det skal være europeisk rettslig integrasjon, men hva slik integrasjon er, og om den gjennomføres i tråd med forutsetningene.

Kritikk av gjeldende rett

Denne utgaven viser også at analyser av reglers innhold og virkemåte har blitt et viktig (samfunns-)kritisk prosjekt i seg selv. Når store deler av samfunnet er styrt av rettsregler, tilsier både regelmengden og samspillet mellom reglene i mengden at det både er viktig og vanskelig å avklare hvilket innhold reglene har, ikke bare for rettsvitenskapen, men også for domstoler, regjering og Stortinget.

Hva den enkelte statsmakt mener om hva som er rett, er heller ikke avgjørende, fordi statsmaktene kan ha oversett rettskilder på en måte som må ha vært vanskelig å forestille seg da det første Heftet for kritisk juss ble utgitt for 50 år siden. Dette setter også sitt preg på den rettsvitenskapelige kritikken, og understreker hvor avgjørende det er at rettsvitenskapen utfordrer statsmaktenes utsagn om hva som er gjeldende rett, også Høyesteretts utsagn, slik vi blant annet ser i analysene i artiklene om konkurranseretten og forbrukerretten (Hjelmeng og Wold).

Når fokuset rettes mot den gjeldende rettens objektive innhold, kan imidlertid noe gå tapt. Som kritisk juss-bevegelsen så det på 1970-tallet, besto ikke juridisk argumentasjon nødvendigvis av premisser som pekte mot objektivt nødvendige løsninger; det ble også reist spørsmål om i hvilken grad retten er «’åpen’ for subjektive og interessestyrte valg», slik Nils Kristian Sundby uttrykte det i innledningen til antologien Kritisk juss i 1976.

For med et slikt perspektiv ble det blant annet viktig å undersøke hvordan ulike aktører og interesser fikk innflytelse over rettsutviklingen som var styrende for næringslivet, noe som ga grobunn for en skepsis mot begrepet om gjeldende rett som en objektiv størrelse. En slik skepsis synes å være mindre fremtredende i dag, og kanskje det nettopp kan forklares med at de ulike regelnivåene gjør det vanskeligere å se nivået bakenfor retten, noe som også opptar kritikkens oppmerksomhet.

Det at skepsisen mot den objektive retten kan være mindre i dag enn for 50 år siden, er altså ikke nødvendigvis et uttrykk for at det ikke lenger utøves kritikk. Det kan like gjerne være et uttrykk for at kritikken har endret form og fokus.

Mens Kritisk juss på 1970-tallet var tungt dominert av sosiologi og empiriske undersøkelser, som ga grobunn for ulike former for en ekstern, empirisk kritikk, kan det med dagens mer fragmenterte rettskildebilde se ut til at det har blitt viktigere å drive intern kritikk på grunnlag av mer formelle analyser. Det kan ha gjort den rettsdogmatiske kritikken mer sentral enn for 50 år siden.

Selvkritikk

Til slutt: Også dette heftet av Kritisk juss bør vurderes kritisk. Det fokuserer på næringslivet, samspillet mellom regelnivåer og gjeldende rett, samtidig som det viser enkelte virkninger denne retten har for miljøet. Oppmerksomheten kommer ikke uten kostander.

For det er først og fremst den interne, formale kritikken som har fått plass i dette nummeret, og den normative kritikken som fremmes, er avledet av og nær knyttet til systemets egne premisser. Samtidig er det innslag av empirisk kritikk som gjør det mulig å trenge igjennom og se rettslige realiteter.

Kritisk juss har tradisjonelt rettet betydelig oppmerksomhet mot rettsregler av betydning for svakerestilte grupper. I dette nummeret er det får spor av for eksempel sosialrett og fangerett, og de rettssosiologiske undersøkelsene av rettens virkninger glimrer også med sitt fravær.

Men kanskje kritikken likevel dempes, ved at vi har holdt oss til tidsskriftets tradisjon og normative rettesnor om å skrive virkelighetsnært og praksisnært på jussens premisser, med god distanse til løsrevne, abstrakte begrepsanalyser og skrivebordproblemer. Det er dessuten grenser for hvor kritisk det er mulig å være til egen profesjon, uten å gli over i en annen.

Om dette tidsskriftet er innenfor Kritisk juss’ ånd og prinsipper, er opp til leserne å avgjøre. Uansett: Skriv selv!

Alfabetisk oversikt over alle forfattere i Kritisk juss gjennom tidene

Audun Almestad, Connie Alvheim,Brit Amble, Amnesty Internationals Juristgruppe, S. Ananthakrisnan, Hedda Andenæs, Johs. Andenæs, Kristian Andenæs, David Händler Andersen, Siri Andersen, Terje Gerhard Andersen, Kjell V. Andorsen, Knut Andreassen, Ole Egil D. Andreassen, Anne Marie Frøseth Anfinsen, Håkon Angell, Harald Ankerstad, Arbeidsgrupper for Homofil Frigjøring, Jan Arhaug, Anne-Lene Egeland Arnesen, Arne G. Arnesen, Finn Arnesen, Lars Arnesen, Stian Bonnevie Arntzen, Svein Kristian Arntzen, Wenche Elizabeth Arntzen, Per Aschim, Bjarte Askeland, Jris Aslaksen, Vilhelm Aubert, Johan Greger Aulstad, Helga Aune, Elisabeth Backe-Hansen, Inge Lorange Backer, Ole Jacob Bae, Marianne K. Bahus, Janicke Bain, John Baker, Tormod Bakke, Elisiv Bakketeig, Anne Jorun Bolken Ballangrud, Just Balstad, Flemming Balvig, Liv Monica Bargem, Tone Barlund, Anette Bjørlin Basma, Marte Bauge, Charlotte Bayegan-Harlem, Marianne Beck, Tarjei Bekkedal, Anne Gunn B. Bekken, Ane Bendixen, Bertil Bengtsson, Gerd Benneche, Bjarne Berg, Jens Petter Berg, Katrine Berg, Nina Berg, Rune Berg, Turid Berger, Christine Bergland, Morten Bergsmo, Jan Fridthjof Bernt, Marte Bertelsen, Kathryn Berzins, Jon Bing, Søren Birkeland, Tor Gustav Birkeland, Hanne Bjurstrøm, Roald Bjørklund, Martine Therese Bjørneboe-Øhra, Torill Bjørnsen, Anja Støback Bjørsvik, Sverre Blandhol, Martin Blikra, Øystein Block, Peter Blume, Erik Magnus Boe, Hans Boger, Anne K. Bohinen, Gunhild Bolstad, Mette Borchgrevink, Henning Borge, Anneke Biesheuvel Borgli, Johan Boucht, Kristian Brandt, Malin Brattstrøm, Arild Brock, Knut Brofoss, Kristin Bølgen Bronebakk, Anders Brosveet, Ingvild Bruce, Elisabeth Brunnberg, Niklas Bruun, Erik Bruusgaard, Karin M. Bruzelius, Kjell M. Brygfjell, Hege Brækhus, Karethe Buchmann, Bjørn Bue, Gunhild Buestad, Hans Chr. Bugge, Jens Bugge, Kirsti Strøm Bull, Tor-Aksel Busch, Kari Hangeland Buvik, Hilde Fiva Buzungu, Bente Puntervold Bø, Kåre Bødal, Hanne S. Børing, Jacob Børresen, Arnfinn Bårdsen, Charles Campbell, Gunnar de Capua, Mita Chanana, Anna Christensen, Lars Christensen, Per Christensen, Steinar Winther Christensen, Nils Christie, Jonas Christoffersen, Svein Aage Christoffersen, Jon F. Claudi, Clas J. Claussen, Kirsti Coward, Thomas Cramér, Mona Reigstad Dabour, André Oktay Dahl, Arne Willy Dahl, Erlend Dahl, Hilde Dahl, Tove Stang Dahl, Wenche Natland Dahlen, Jørgen Dalberg-Larsen, Odd Steffen Dalgard, Jan Henrik Danielsen, Brit Denstad, Bill Derman, Eirik Djønne, David Roland Doublet, Kjell Dyreng, Bjarte Døssland, Torstein Eckhoff, Thea Westhagen Edell, Veronica Edland, Thomas Eeg, Hanne Eeg-Henriksen, Kyrre Eggen, Maren Eide, Martin Eiebakke, Terje Einarsen, Kristian Skagen Ekeli, Sten Ekroth, Stine Elde, John Christian Elden, Dag Ellingsen, Fredrik Ellingsen, Øyvind Elseth, Marius Emberland, Bent Endresen, Siri Andersen Enge, Tom Enger, Audun Engh, Nils Asbjørn Engstad, Birthe Eriksen, Christoffer C. Eriksen, Erik Oddvar Eriksen, Gunnar Eriksen, Siren Eriksen, Lars D. Eriksson, Kaisa Jeanett Svortevik Ervik, Ståle Eskeland, Stein Evju, Sturla Falck, Helle Falkenberg, Marit Fastvold, Ole Kristian Fauchald, Kristin Feed, Marie Finne, Fredrik Bøckman Finstad, Liv Finstad, Jonas L. Fjeldheim, Ingeborg Aasness Fjeldstad, Sindre Fjell, Carl August Fleischer, Ingemar Folke, Henriette Suzanne Folkestad, Magnhild Folkvord, Ingun Fornes, Fri rettshjelp for kvinner - arbeidsgruppe, Halvor Frihagen, Pål Friis, Thomas Frøberg, Knud Aage Frøbert, Elise Koppang Frøjd, Hanne Cecilie Frøland, Dan Frøskeland, Tor A. Fusdahl, Andreas Føllesdal, Arve Føyen, Guri Hestflått Gabrielsen, Andreas Galtung, Kari Trøften Gamst, Beate Gangsås, Peter Garde, Jon Gauslaa, Tina Gerdts-Andresen, Hedda Giertsen, Johan Giertsen, Frederik Gildberg, Janne Margrethe Gillesen, Astrid Gjelsvik, Ole Gjems-Onstad, Heidi Moen Gjersøe, Frode Gjertsen, Kjetil Gjøen, Haldis Gjømle, Marianne Glærum, Florentina Grama, Sigve Gramstad, Else Anette Grannes, Anette Grasbekk, Ane Broch Graver, Hans Petter Graver, Kjersti Graver, Ane Grimelid, Erling Grimstad, Kristin Grongstad, Eivind Vigeland Grøn, Anne Margrete Grøsland, Hanne Gulbrandsen, Lars Gule, Aase Gundersen, Wenche Gusdal, Michael Gøtze, Peter Christian Gøtzsche, Tor Hafli, Marianne Hagen, Bernt Hagtvet, Marit Halvorsen, Vidar Halvorsen, Ellen Hambro, Eirik Hammersvik, Henrich Hannover, Irene Palm Hansen, Tor-Inge Harbo, Hanne Harlem, Mads Harlem, Serap Helin Hartwig, Trygve Harvold, Britt Hildeng Hauge, Hans Morten Haugen, Jon Haugen, Merethe S. Haugen, Anders Haugestad, Arne Haugestad, Trude Haugli, Elisabeth Lier Haugseth, Juliet Namuli B. Haveland, Merete Havre, Mary-Ann Hedlund, Fredrik S. Heffermehl, Vidar Hegge, Toril Hegvik, Turid Heiberg, Cecilie Helberg, Jan E. Helgesen, Arne Heli, Håkon Helle, Anne Hellum, Sondre Torp Helmersen, Børge Helstrøm, Ragnhild Hennum, Helga Hernes, Henning Herrestad, Anne Sofie Hippe, Helge Hjort, Jens Johan Hjort, Jens Lunnan Hjort, Ragnhild Hoem, Inger-Lise Hognerud, Per Holck, Siri Hole, Jan Holland, Morten Holmboe, Kjetil T. Holmen, Bente Holmvang, Eirik Holmøyvik, Øyvind Holst, Kristine Hagtvedt Holte, Astrid Holwech, Thomas Horn, Kine S. Horsbøl, Stian Hovi, Geir Hovland, Marie Hovland, Iver Huitfeldt, Erling Johannes Husabø, Ida Bakke Husom, Nina Christin Hverven, Håkan Hydén, Alf Petter Høgberg, Einar Høgetveit, Cecilie Høigård, Njål Høstmælingen, Ingeborg Skov Høye, Georg Høyer, Ruth Anker Høyer, Eldbjørg Håkonsen, Iselinn Håvarstein, Hans Haavind, Solveig Marie Igesund, Lisa M. Løvold Ihle, Ingunn Ikdahl, Institutt for menneskerettigheter, Janne Thu Ilstad, Jørn Jacobsen, Kirsten Jacobsen, Maria Jacobsen, Maria Pitz Jacobsen, Henning Jakhelln, Otto Jebens, Kjersti Cecilie Jensen, Thor Øyvind Jensen, Helene Jesnes, Ivar Johansen, Ingvild Vågnes Johansen, Marte Johansen, Per Ole Johansen, Berit Johnsen, Jon T. Johnsen, Åse Johnsen, Karin Julsrud, JURK, Juss-Buss, Jusshjelpa i Nord-Norge, Kristel Jüriloo, Jørgen Markus Jørgensen, Morgen Jørgensen, Stine Jørgensen, Sigurd-Øyvind Kambestad, Nita Kapoor, Gunnar M. Karlsen, Harald Karlsnes, Erik Keiserud, Aili Keskitalo, Siri Kessel, Kirsten Ketscher, Asma Khaliq, Knut Boe Kielland, Tor Kielland, Anine Kierulf, Morten Kinander, Bjørn Kittilsen, Gert-Johan Kjelby, Audun Kjus, Morten Kjærum, Marianne Kjøllesdal, Marius Mikkel Kjølstad, Asbjørn Kjønstad, Bo Klasén, Lene Knapstad, Anne Kobbe, Ida Elisabeth Koch, Eivind Kolflaath, Halvor Kongshavn, Hilde Weik Kortner, Anders von Koskull, Bendik Velde Koslung, Sveinung Koslung, Marit Andrine Kraglund, Ole Krarup, Bettina Lemann Kristiansen, Bo Kristiansen, Kariann Krohne, KROM, Kai Krüger, Sonja Kujanpää, Miriam Kveen, Gard Rødsand Kvernmo, Sverre Kvilhaug, Kvinnegruppa på juss, Julia Köhler-Olsen, Bente LaForce, Vibeke L. Lagem, Henrik Lando, Sebastian Mydland Langbakk, Åse Langballe, Malcolm Langford, Helle Holst Langseth, Kirsten Langseth, Elizabeth Langsrud, Guri Larsen, Kjetil Mujezinović Larsen, Line Seglem Larsen, Tine Larsen, Terje Bodin Larsen, Paul Larsson, Lars-Nila Lasko, Lena Renate Lauritsen, Jon Vegard Lervåg, Anne Birgitte Leseth, Hege Levin, Kenneth Lewis, Ragnar Lie, Camilla Lied, Inger-Lise Lien, Hadi Strømmen Lile, Eva Liljegren, Therese Liljegren, Kåre Lilleholt, Ina Cath. Lindahl, Jorid Lindback, Knut Lindboe, Unni Lineikro, Lars Gunnar Lingås, Marianne Linnestad, Helge Lochner, Mette Loe, Therese Lohne, Per T. Lossius, Henrik Lund, Ketil Lund, Terje Lund, Anne Kirsti Lunde, Liv Lunde, Ingrid Rindal Lundeberg, Hilde Magnusson Lydvo, Janicke Lygren-Runde, Asta Magni Lykkjen, Margrethe Lysaker, Lene Helena Løberg, Berit Løfsnæs, Lene Løvdal, Anders Løvlie, Ole Henrik Magga, Mads Magnussen, Edona Maksutaj, Benedikte Malling, Gert-Fredrik Malt, Mona Martnes, Thomas Mathiesen, Titti Mattsson, Else Leona McClimans, Bjørn Olav Megard, Kirsti Mejdell, Kari Melby, Bjarne Melkevik, Terje Mesel, Ingvild Mestad, Ola Mestad, Dag Michalsen, Henry Minde, Martin Mindestrømmen, Bitten Modal, Cathrine Moksness, Ingun Montgomery, Rod Morgan, Ann Ellsie Morger, Torbjørn Mork, Kai Moss, Johan Arnt Myrstad, Bjørn Myskja, Klaus Mäkelä, Reidun Mølmen, Berit Mørkved, Liv Mørland, Jannicke Naustdal, Mari Hersoug Nedberg, Karen Hjelmervik Nerbø, Gry Nergård, Toril Nicolaisen, Unn Nicolaysen, Beth Grothe Nielsen, Jan Henrik Nielsen, Katja Nielsen, Ruth Nielsen, Johannes F. Nilsen, Sivaani Nirmalanathan, Axel Bull Njå, Anette Stegegjerdet Norberg, Tanja Nordberg, Ann Kathrin Nordbø, Tina Nordenstrøm, Benjamin Nordhaug, Alf Nordhus, Tina Storsletten Nordstrøm, Per Nortvedt, Stine Molstad Novsjø, Stine Dordy Nybø, Marie Nyhus, Gro Nystuen, Kari Næs, Charlotte Hafstad Næsheim, Ragnar Næss, Kirsti Nøst, Jim Åge Nøttestad, Bjørg Ofstad, Alf Vegard Oftestad, Bente Ohnstad, Leif Petter Olaussen, Einar Olsen, Leif Oscar Olsen, Mariann Helen Olsen, Ragnhild Olsnes, Martin Hill Oppegaard, Heidi Augestad Opsahl, Per Christian Opsahl, Christine Ask Ottesen, Tim Owen, Odd Hugo Palmer, Knut Papendorf, Jussi Pedersen, Reidar Pedersen, Roy W. Pedersen, Hanne Petersen, Knut Petterson, Anette Plassen, Ingvill Thorson Plesner, Diego Praino, Øyvind Precht-Jensen, Barbara Preložnjak, Jan Egil Presthus, Randi Punsvik, Arne Randers-Pehrson, Knut Rasmussen, Nell Rasmussen, Line Ravlo, Øyvind Ravna, Endre S. Refsdal, Berit Reiss-Andersen, Rønnaug Mathiassen Retterås, Rettspolitisk forening, Carl K. Rieber-Mohn, Carl Fredrik Riise, Camilla Risan, Brynjulf Risnes, Unni Risvik, Ole Hermann Robak, Anne Robberstad, Leiv Robberstad, Silje Aga Rogan, Ida Gundersby Rognlien, Knut Rognlien, Egil Rokhaug, Arne H. Rolijordet, Kjetil Rommetveit, Randi Rosenqvist, Sonja Rosenvinge, Rossana Rossanda, Marte Rua, Jon Rud, Bjørg-Anne Rynning, Anders Ryssdal, Olav Rød, Ørnulf Røhnebæk, Morten Rønning, Solveig Selmer Rønningen, Knut Røsandhaug, Tarjei Ellingsen Røsvoll, Hege Salomon, Torunn Salomonsen, Paul Leer Salvesen, Andreas Sand, Inger-Johanne Sand, Rasmus Sand, Kirsten Sandberg, Irene Sandlie, Gudmund Sandvik, Kristin Bergtora Sandvik, Elin Sarai, Dag Wiese Schartum, Maja Sandvik Schartum, Veronika Scherger, Cecilie Schjatvet, Stein Schjølberg, Peter Koerver Schmidt, Åshild Schmidt, Gudrun Schneider, Espen Schaanning, Dag Seierstad, Anders Sejer, Knut S. Selmer, Camilla Wold Sem, Senter mot etnisk diskriminering, Finn Seyersted, Randi Sigurdsen, Stian Sigurdsen, Trond Liu Skaug, Vegard Skaug, May-Len Skilbrei, Gaute Skirbekk, Marit Skivenes, Jens Edvin Andreassen Skoghøy, Anniken Gjertsen Skonhoft, Thale Skybak, Lisbeth Fullu Skyberg, Geir Kristian Slydahl, Carsten Smith, Eivind Smith, Marianne Smith, Merete Smith, Peter Scharff Smith, Mari Tvedten Smith-Gahrsen, Annika Snare, Jan Helge Solbakk, Berge Solberg, Kristin Solberg, Øyvind Solberg, Stig H. Solheim, Ingeborg Amalie Solli, Åsulv Solstad, Atle Sommerfeldt, Tone Sommerfelt, Henrik Spang-Hanssen, Else Marie Spetalen, Gitte Spies, Ingse Stabel, Harald Stabell, Elisabeth Gording Stang, Lorentz Stavrum, Karen Sofie Steen, Rune Berglund Steen, Vidar Oma Steine, Hans Stenberg-Nilsen, Dag Harlem Stenersen, Øivind Sterri, Mira Sofie Stokke, Anne Karin Storhaug, Marius Storvik, Vibeke Blaker Strand, Asbjørn Strandbakken, Ulf Stridbeck, Knut Erik Strøm, Steinar Strøm, Brynjar Aas Strømsvik, Rannveig Strål-Berg, Einar Stueland, Sturla J. Stålsett, Frode Sulland, Mette-Julie Sundby, Nils Kristian Sundby, Per Sundby, Lars Christian Sunde, Torje Sunde, Tron Sundet, Helge M. Svarva, Harald Svenneby, Tone Sverdrup, Aslak Syse, Torkell Sætervadet, Marit Lomundal Sæther, Snorre Sæther, Ingeborg Sæveraas, Margrethe Søbstad, Inger Sønderland, Helge M. Sønneland, Herbjørn Sørebø, Cathrine Sørlie, Kristin Sørumshagen, Karl Harald Søvig, Arnhild Taksdal, Bente Tangen, Cathrine S. Tangstad, Billy Taranger, Siri Teigum, Cathrine Thjømøe, Inga Marte Thorkildsen, Ingrid Egeland Thorsnes, Tamar Thorud, Helge J. Thue, Svein Arne Tinnesand, Monica Tjelmeland, Bente Mostad Tjugum, Paula Tolonen, Runar Torgersen, Ulf Torgersen, Olav Torvund, Kristian Dahle Trygstad, Amy Shupikai Tsanga, Steinulf Tungesvik, Bård Sverre Tuseth, Margit Tveiten, Ida Tønnessen, Liv Tørres, Henriette N. Tøssebro, Thomas Ugelvik, Ken Uggerud, Geir Ulfstein, Alan Uzelac, Laila Susanne Vars, Benedict de Vibe, Kari Vigeland, Elisabeth Vigerust, Birgit Vinnes, Agnes Vogt, Edvard Vogt, Marsden G. Wagner, Bjørn I. Walmann, Elisabeth Dons Wankel, Torben Wanscher, Lasse A. Warberg, Trond Welstad, Ebba Wergeland, Jon Wessel-Aas, Birgitte Magnus Weyde, Karin Widerberg, Tor Aamodt Wigum, Ingar Wilhelmsen, Thomas Wilhelmsson, Kjersti Wilson, Kaja Moe Winther, Heidi Wyller, Truls Wyller, Helge Waal, Heidi Ysen, Frederik Zimmer, Peter Ørebech, Stein Ørnhøi, Tord Østberg, Øivind Østberg, Bjørn Henning Østenstad, Stig R. Østgaard, Siri Trude Øvstebø, Gislaug Øygarden, Hege Aakre, Ruth Kleppe Aakvaag, Jørgen Aall, Helena Aanstad, Tone Aarak, Tone Århelle, Hans Eide Aarre, Ann Helen Aarø, Maria B. Aas, Tonje Forså Aas, Vigleik M. Aas, Kristoffer Åsebø, Henriette Sinding Aasen, Olaf Gjerlöw Aasland.