Leder

Leder

Velkommen til nummer 1-2015 av Nordisk politiforskning. Foreliggende nummer er rettslig tungt, med to omfattende bidrag som omhandler aspekter ved de mer skarpe sidene ved polisiær virksomhet. Først ut er likevel en historisk artikkel som tar for seg utdanning og rekruttering til politiet i Sverige i det 20. århundret. Mangfold i politiet har de siste tiårene vært en sentral målsetning. Furuhagen viser at dette idealet ikke er nytt, men kan spores tilbake til 1930-tallet i offisielle dokumenter. Hva man har lagt i begrepet mangfold, har derimot variert. Tidligere søkte man å rekruttere bredere med hensyn til yrkesbakgrunn. Man ønsket et politi som ikke primært hadde militær bakgrunn. Senere har man ønsket flere kvinner og de siste årene søkere med ulik etnisk bakgrunn inn i politiet. Rekruttering knyttes til spørsmålet om hva staten, politimyndighetene og ekspertene ønsker av politiet. Reformene innen rekruttering viser hvordan politirollen og etatens møte med publikum har forandret seg.

Myhrers bidrag tar for seg de rettslige rammene for politiets handleplikt ved farlige oppdrag. Med noen aktuelle saker hvor spørsmålet om politiets (manglende) inngripen har fått betydelig oppmerksomhet, spør Myhrer hva de rettslige kilder sier om handleplikten. Skal politiet måtte sette eget liv på spill for å redde personer ved ulykker eller kriminelle handlinger? Myhrer konkluderer langt på vei med at det er slik, men det ligger en rekke forbehold som spiller inn ved vurderingen om man skal gripe inn. Disse drøftes utførlig i artikkelen.

Frostad tar for seg retten til å ta liv for å verne annet enn menneskelig liv og helse. Spørsmålet blir aktuelt eksempelvis ved terroranslag mot særlig viktige eller uerstattelige objekter, gjenstander eller installasjoner. Frostad tar ikke kun for seg politiets rett, men analyserer dette bredere. Han konkluderer med at det isolert sett åpnes for at liv kan tas for å verne annet enn menneskelig liv og helse i norsk rett, men at folkerettslige regler, særlig Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, legger sterke begrensinger på slik bruk av nødvergeretten. Artikkelen argumenterer for endringer i norsk lov for at den i større grad skal harmonere med internasjonal rett.

Selv om de tre bidragene til dels er ganske ulike, så oppleves de alle som både aktuelle og relevante langt ut over de fagmiljøene forfatterne virker i. De tre temaene som behandles, berører alle mer enn politiet. De handler om grunnleggende verdier og normer i samfunnet. Hva slags politi man til ulike tider har ønsket seg, grensene for når og hvordan politiet skal gripe inn, og hva de kan benytte den ytterste makt til for å beskytte. Myhrer understreker at spørsmålet om politiets handleplikt er sammensatt, og at det ofte i større grad bedømmes i etterpåklokskapens lys og i et moralsk snarere enn juridisk perspektiv. Alle artiklene omhandler grunnleggende problemstillinger knyttet til politiets samfunnsmessige rolle, hvem som fyller den, og hvordan den utøves.