Skjønns­prosess­loven

Skjønnsprosessen er en egen prosessform som har en rekke særtrekk i forhold til ordinær sivilprosess.

Denne prosessformen benyttes i en rekke saksområder som gjelder skjønnsmessige verdsettelser og vurderinger, først og fremst i tilknytning til fast eiendom. Ekspropriasjonssakene står sentralt. Skjønnssaker behandles av de ordinære domstolene og jordskifterettene. Skjønnsprosessen følger skjønnsprosessloven, som opprinnelig ble vedtatt i 1917. Loven har siden vært gjenstand for omfattende endringer, sist i 2017.

Kommentaren til Skjønnsprosessen inneholder grundig omtale av hver enkelt paragraf i loven, med omfattende henvisninger til rettspraksis og lovforarbeider, og med særlig fokus på de emner hvor skjønnsprosessen adskiller seg fra ordinær sivilprosess. Sentrale temaer er forholdet mellom skjønnsprosessloven, jordskifteloven og tvisteloven, skjønnsforutsetninger, prejudisielle realitetstvister, rettsmiddelordningen og saksomkostningsreglene.