Finn Arnesen i EØS-podkast: – EØS-retten er som en blanding gin tonic
Jussprofessor og EØS-ekspert – og hummerfisker – Finn Arnesen er gjest i sesongens første episode av Juridikas og Juristenes Utdanningssenters podkast Takk og lov med Anine Kierulf for å forklare «om EU har skylda for strømkrisen» – og hvordan strømpriskrisen henger sammen med EU-retten. Han bruker blant annet mengden sprit i en gin tonic som en metafor for blandingen av EU-rett og norsk rett.
Hva reguleres strømprisene av, og hva har det med EØS å gjøre?
I vinter har strømprisene skutt i været, og skapt politisk diskusjon. Hvor kommer EØS-retten inn i dette?
– Strøm er en vare etter EU-retten, forklarer Finn Arnesen, og derfor kan ikke Norge bare sperre utenlandskablene (for å beholde strømmen på norske hender og få prisene ned ved å få etterspørselen ned), for det ville være en restriksjon på handel, eksportrestriksjon, og dermed i strid med EØS-avtalen.
EØS-avtalen fremmer som kjent fri handel i hele EU – samt Norge og EØS. Ettersom strøm siden 1990-tallet har vært regnet for en vare, som vi selger og kjøper på børs, så kan ikke norske produsenter nektes å eksportere. Det er forbudt etter EØS-avtalen.
Norge kan derimot støtte husholdningenes kjøp av strøm. Men ikke uten videre. Rettslig sett er dette en form for statsstøtte som er forbudt etter EØS-retten. Poenget er at konkurransevilkårene skal være så like som mulig i hele Europa, og vi har derfor ikke frie tøyler til å gjøre hva som helst. EU og landene i EU har rett og slett laget rettslige rammer som binder politikken.
– EØS-avtalen forbyr støtte gitt av offentlige midler som kan vri konkurransen over landegrensen, sier Arnesen, men det er muligheter for unntak.
Utgangspunktet er jo den frie konkurransen.
Strøm er en vare etter EU-retten, og derfor kan ikke Norge bare sperre utenlandskablene.
– Finn Arnesen
– Det blir likevel litt fatalistisk å si at «regelverket» er slik og slik og vi har innrettet oss på denne måten, mener Arnesen, – og at vi ikke kan endre på det. Da glemmer vi at vi kan innrette oss på en annen måte, og heller vurdere hvordan reglene ville slå inn da.
– Det er lov å bruke hue, selv om du er jurist, spøker han.
Ett eksempel er innkjøpsordningene for kommunene.
– Det du ikke ser noen diskusjon om er for eksempel om det overhodet lønner seg å gå i markedet, sier Arnesen, som sitter i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).
Arnesen ledet utvalget som gransket NAV-saken i 2020. Utvalget kom blant annet til, slik Juridika Innsikt rapporterte, at rettslitteraturen ikke hadde berørt temaet.
– Litteraturen er det første stedet vi jurister starter, og er derfor svært viktig, sier han. – Man kan ikke uten videre avgrense norsk rett mot EØS. EØS-retten er en del av norsk rett, fortsetter Arnesen.
Man kan ikke uten videre avgrense norsk rett mot EØS. EØS-retten er en del av norsk rett.
– Finn Arnesen
Deler av EØS-avtalen gjelder som norsk lov, som sådan. Gjennom avtalen innfører Norge mange av EUs direktiver. Som regel er det harmonisering, ingen konflikt, mellom EU-direktivet og den norske regelen.
EØS-rett som en del av norsk rett
EØS-retten er en del av norsk rett, integrert og blandet med norsk rett. Men de blander seg godt, så godt at man ser ofte ikke EØS-retten eller blandingsforholdet. Metaforen Arnesen bruker er drinken gin tonic, som består av to klare væsker. Så overraskelsene for norsk rett er store, når blandingen ikke lenger er en tynn GT. Det er på sett og vis det som skjedde i NAV-saken.
Det har også skjedd i andre saker der direktivene har kommet på kollisjon med norsk lov. Iblant må juristene inn i forarbeidene for å oppdage dette.
På bilansvarsområdet har det vært stor utvikling i EU-domstolens praksis:
– I Norge var det frem til 2005 slik at hvis du satt på med en som du visste var ruspåvirket, og det gikk galt, så hadde du ikke krav mot bilens forsikringsselskap. Det var aksept av risiko. Men mot sjåføren, skadevolder, kunne du ha et erstatningskrav, forklarer Arnesen.
Men direktiver omfattet av EØS-avtalen om motorvognforsikring sier litt enkelt at forsikringen skal følge ansvaret. Dette bygger på en modell hvor sjåføren typisk er erstatningsansvarlig, og ansvaret skal dekkes av en forsikring. Motorvognforsikringen skal alltid dekke ansvaret sjåføren måtte komme i. Etter bilansvarsloven hadde du ikke krav mot bilens forsikringsselskap hvis du satt på med en som du visste var ruspåvirket, men dette viste seg å være i strid med direktivene.
Nye avgjørelser fra EU-domstolen påvirker norsk rett. Derfor må vi følge med på EU-domstolen.
– Finn Arnesen
I en sak hadde en kvinne som ikke hadde fått utgiftene til skader dekket av forsikring på grunn av den norske regelen, gått til retten basert på at norsk rett brøt EU-direktivet. Hun vant ikke frem, selv om det var dissens i Høyesterett i plenum, fordi regelen ikke var gjennomført i norsk rett.
Hun saksøkte så staten for ikke å ha innført regelen – og vant. Det tok «ti år fra kræsj til cash», som Arnesen sier, men historien sier mye om det vanskelige blandingsforholdet.
– Nye avgjørelser fra EU-domstolen påvirker norsk rett. Derfor må vi følge med på EU-domstolen.
Arnesen sier det er påfallende sjeldent at Norge har brukt retten til å si nei til et direktiv. Spørsmålet om «nei takk» til direktiver dukker opp fra gang til gang. Det første og største er usikkerheten om EU kan si opp avtalen hvis Norge sier nei til et direktiv.
– Det skal mye til og krever dessuten enighet blant alle EU-land, sier Arnesen.
Hvis Norge sier nei, finnes det faktisk en plan B, sier han.
– I fravær av direktivet faller man tilbake på bestemmelsen i avtalens hoveddel.
Hør mer om hvordan EU-retten slår inn i norsk rett i den nye episoden av Takk og lov, og om hvorfor farfar, far og sønn Finn Arnesen har hett det samme i tre generasjoner.
Det er påfallende sjeldent at Norge har brukt retten til å si nei til et direktiv
Lær mer om EU/EØS-rett på Juridika:
Flere Takk og lov-episoder om EU/EØS-rett:
Bøker på Juridika:
Oversikt over EØS-retten - kommer i mai 2022!
Lovkommentar til personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR)
Artikler på Juridika Innsikt: