Juristpolitikere er ikke som andre politikere

Folk som tolker lover, egner seg godt til å lage dem og politikk har mye å lære av juss. Det mener jurister som engajserer seg politisk. I høstens valgkamp har mange av dem vært på jakt etter et ordfører-kjede.

– I vår kompliserte verden har jeg noen ganger tenkt: Dristig er den som tør å bli politiker uten å kunne juss!

Tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang, som nå er advokat i Elden, sier hans juridiske bakgrunn har vært uvurderlig for å forstå saksdokumenter.

– Samtidig er jo politikerens viktigste oppgave å utvise «sunt bondevett», legger juristpolitikeren til. 

Før han ble ordfører og statssekretær var Stang privatpraktiserende advokat og politifullmektig. Dermed en av Norges relativt få profilerte politkere som også er jurister. På Stortinget er det "bare" ni jurister og i regjering tre.

Dristig er den som tør å bli politiker uten å kunne juss!

Fabian Stang, advokat og tidligere ordfører

Politikerjuristene dominerte i 1814 

Slik var det ikke før, og slik er det ikke alle steder. I USA har for eksempel en stor del av kongressmedlemmene alltid vært jurister. Vel halvparten av alle amerikanske presidenter, herunder Richard Nixon, Harry Truman, Barack Obama og Bill Clinton har vært jurister. Det var også halvparten av Eidsvolds-mennene i 1814 og storparten av delegatene i de første stortingene. Så skjedde det noe.

I inneværende stortingsperiode derimot, kan juristene telles med to hender:

Ap-nestleder Hadia Tajik, Venstre-nestleder Abid Raja, Olemic Thommessen, Michael Tetzschner og Peter Frølich fra Høyre og Geir Pollestad, Emilie Enger Mehl, Sandra Borch og Marit Arnstad fra Senterpartiet. I tillegg studerer Mathilde Tybring Gjedde (H) og Grunde Almeland (V) juss.

I regjering er juristene utenriksminister Ine Eriksen Søreide, justisminister Jøran Kallmyr (Frp) og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

– Husbesøk kan minne om klientbesøk

Saida Begum, jurist og ordførerkandidat (H)

Ordførerjurister i bygd og by

I lokalpolitikken er det også langt mellom juristene. De få juristordførerne Innsikt fant før valget i høst, inkluderer Lene Conradi (H) i Asker, Kari-Anne Opsal (Ap) i Harstad, Astrid Margrethe Hilde (Ap) i Søgne, Gunnar Krogstad (Ap) i Melhus og Ida Stuberg (Sp) i Inderøy og Christine Sagen Helgø (H) i Stavanger.

Helgøs plass ble forøvrig utfordret av Elden-advokat Kari Nessa Nordtun (Ap), men tidligere advokatfullmektig Saida Begum har vært ordførerkandidat for Høyre i Oslo. 

– Det er mange likheter mellom politikk og juss. For eksempel kan husbesøk minne om klientbesøk. Du kommer dit for å lytte, få råd, gi råd, høre hva de er opptatt av og ha en god samtale, sier Begum.

Hun håper flere jurister engasjerer seg politisk. 

– Men først og fremst trenger politikken folk som brenner for en sak!

Juristpartiene V, H, Ap og Sp

Venstre, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet fremstår i vår uhøytidelige jurist-opptelling som de største «jurist-partiene». SV, Frp og Rødt og nykommeren Miljøpartiet De Grønne har til sammenlikning få jurister i sentrale verv.  Heller ikke den mye medieomtalte Folkeaksjonen mot Bompenger har jurister i toppen. De har imidlertid en listetopp i Oslo, Bjørn Revil, som underviser i rettslære. Det kan kanskje komme godt med, nå som partiet i Oslo er saksøkt av partiet nasjonalt. 

– Flere politikere kunne trengt et lite grunnkurs i lov og rett.

André Oktay Dahl, jurist og tidligere stortingsrepresentant (H)

Mindre føleri

Men spiller juristbagkrunn noen rolle?

Mange mener det. Venstres Abid Raja har tidligere sagt at mange jurister blir gode politikere, fordi de fatter ringvirkningene av lovene de lager.

Ove Vanebo, tidligere statssekretær for Fremskrittspartiet og i dag advokat for Kluge, er enig. 

– Jurister i politikken ser hvordan ulike lover og offentlige organer jobber sammen. Dermed blir de litt mer skeptiske til å endre altfor mye. Det vet hvordan det kan skape kluss i systemet, sier han. 

– De fleste jurister jeg kjenner i politikken, ser prinsipper og klarer å heve blikket fordi de ser mer kjølig på problemstillinger og prøver å finne kjernen i et spørsmål.

Han mener jurister er trent til å veie argumenter for og imot og tenke rasjonelt.

– Men i politikken er det ofte mye føleri og hastverksarbeid basert på det siste medieoppslaget. 

I valget mellom to politikere, alt annet er likt, ville Vanebo derfor stemt på en jurist. 

Tenker på at alt er forarbeid til lov

– Som jurist lærer man å sortere i hva som er viktig å bruke og ikke å bruke tid på. Det er til nytte også i politikk. Og så har man jo en forståelse av hvordan tekst vi skriver i forarbeider vil tolkes. Selv små ord og setninger betyr jo noe i lovtolkningen, sier stortingsrepresentant Grunde Almeland. Han går fjerde år på jussen parallelt med sitt folkevalgte verv. 

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sa det samme i sin tid på tinget. Juss-bakgrunnen minnet henne på betydningen å få frem lovgivers hensikter i selve lovteksten. 

Gjermund Hagesæter, tidligere stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, som også har bakgrunn som kommunejurist, sa at hver gang han gikk på talerstolen, hadde han i bakhodet at det han sa, siden kunne tolkes som forarbeid eller forklaring til vedtatt lov. 

– Selv små ord og setninger betyr jo noe i lovtolkningen

Grunde Almeland, stortingsrepresentant og jusstudent

Fordommer og "soft on crime"

Men ikke alle er like glad for juristpolitikere. Jurist og tidligere stortingsrepresentant for Høyre, André Oktay Dahl, opplevde en del fordommer mot jurister i sin stortingsperiode. 

– Mange politikere og andre tror dessverre at jurister gjør ting vanskelige og er mest opptatt av plunder og heft, sier han. 

– Men juss er jo like mye et verktøy til å oppnå som til å motarbeide noe.

Oktay Dahl sier han som folkevalgt brukte juss til å tenke på hvordan lover han stemte over ville virke i praksis.

– Jeg ble lett sett på som «soft on crime» når jeg satte spørsmålstegn ved om nye overvåkingslover egentlig kunne håndheves og om de gikk på bekostning av andre hensyn i andre lover, sier han. 

– Jeg ble lett sett på som «soft on crime» når jeg satte spørsmålstegn ved om nye overvåkingslover egentlig kunne håndheves

André Oktay Dahl, jurist og og tidligere stortingsrepresentant (H)

God politikk, men dårlig juss

Oktay Dahl irriterte seg også over kolleger som brukte merknader til lovforslag som små politiske taler. Jurister flest vet jo at juriustere trenger merknadene som veiledere til hva lovgiver er blitt enig om, ikke hva lovgiver var uenig om etter vedtaket. 

– Et godt politisk kompromiss er ikke alltid en god lovtekst. Flere politikere kunne trengt et lite grunnkurs i lov og rett. Men så kunne nok flere jurister trengt et lite grunnkurs i politikk. Politikere kan ikke sitte i to måneder og drøfte betydningen av én paragraf. De må videre til neste sak. 

– Så flere jurister burde prøve seg i politikken?

– Absolutt! Men det må være de samfunnsengasjerte. Det vi mangler i politikken er ikke egentlig jurister, men flere vanlige folk.