Klart språk er lov!

Ved årsskiftet 2021/2022 trer den nye språkloven i kraft. Fra nå av er det lov å skrive klart. 

Det er ikke bare lov: Med språkloven får offentlige organer faktisk en plikt til å bruke klart og korrekt språk, for språkloven inneholder (fanfare!) en egen klarspråksparagraf! Den lyder slik:

§ 9 Klart språk Offentlege organ skal kommunisere på eit språk som er klart, korrekt og tilpassa målgruppa.

§ 9 Klart språk

Offentlege organ skal kommunisere på eit språk som er klart, korrekt og tilpassa målgruppa.

Språkloven 

Klarspråksparagrafen i språkloven er en pliktbestemmelse. Men formålet med å formulere den enes plikt i en lov er å sikre en annens rett. Altså har folk rett til å få informasjon i klart språk fra det offentlige.

Plikten til å bruke klart språk gjelder både statsorganer, fylkeskommunale organer og kommunale organer. Plikten gjelder publikumsrettet informasjon og informasjon til enkeltpersoner, og informasjonen omfatter både tekster og digitale tjenester. 

Det er naturlig å tolke klarspråksparagrafen slik at den også omfatter språk i regelverk og andre juridiske dokumenter. I punktet «Særskilt om lovspråk» i lovproposisjonen heter det nemlig at viktige lovtekster som angår mange, bør ha en språklig form som gjør at tekstene er lette å forstå. Det heter også at klart og forståelig juridisk språk er med på å styrke demokratiet og rettssikkerheten. 

 Det er naturlig å tolke klarspråksparagrafen slik at den også omfatter språk i regelverk og andre juridiske dokumenter.

Klart, korrekt og mottakertilpasset språk

Klart, korrekt og mottakertilpasset språk bidrar til effektiv og entydig kommunikasjon. God kommunikasjon med borgerne er en forutsetning for at offentlige organer skal kunne tilby gode tjenester.

Ordlyd, struktur og visuell utforming i tekster og digitale tjenester skal være så tydelig at mottakerne finner den informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den. Tekster og digitale tjenester skal dessuten ha korrekt språk. Ansatte i offentlige organer skal følge offisiell rettskriving (på både bokmål og nynorsk), altså regler for hvordan ord skal skrives og bøyes, og regler for tegnsetting og for bruk av stor og liten forbokstav. Tekster som er skrevet med tanke på flere målgrupper, bør tilrettelegges slik at i hvert fall det viktigste innholdet kan forstås av alle målgruppene. For å vite sikkert om en tekst er godt nok tilpasset målgruppa, bør skribenten involvere mulige mottakere i arbeidet. 

Norge er ikke det eneste landet som har lovfestet kravet om klart språk i offentlig sektor. (...) Sverige fikk sin språklov i 2009 (...) I 2010 fikk USA Plain Writing Act.

Fem gode grunner til å bruke klart språk

1 Klart språk fremmer demokratiet og rettssikkerheten 

Offentlige organer gir informasjon om blant annet rettigheter og plikter. Klart og lettfattelig språk i informasjon fra det offentlige gjør det lettere for folk å engasjere seg i saker som angår dem. 

2 Klart språk skaper tillit 

Klart språk skaper tillit til offentlige organer.  

3 Klart språk er effektivt

Klart språk reduserer faren for misforståelser. Færre spørsmål fra mottakerne gir kortere saksbehandlingstid. Undersøkelser har vist at man sparer tid og penger hvis man skriver klart og forståelig. 

4 Klart språk er avgjørende i digitale tjenester

Skal en digital tjeneste bli tatt i bruk og fungere effektivt, må språket være klart og forståelig for dem som bruker tjenesten.

5 Offentlige organer har veiledningsplikt 

Offentlige organer har plikt til å veilede, og veiledningen må være forståelig for dem den gjelder. Veiledningsplikten er omtalt i forvaltningsloven § 11. Språkbruk i forvaltningens veiledningsvirksomhet er omtalt i NOU 2019: 5.

Med språkloven får offentlige organer faktisk en plikt til å bruke klart og korrekt språk.

Klarspråkskrav i flere lover  

Norge er ikke det eneste landet som har lovfestet kravet om klart språk i offentlig sektor. Den svenske språkloven § 11 lyder slik: Språket i offentlig verksamhet ska vara vårdat, enkelt och begripligt. Sverige fikk sin språklov allerede i 2009, og den har i stor grad dannet mønster for den norske språkloven. I 2010 fikk USA Plain Writing Act, en lov som pålegger føderale myndigheter å skrive klart og forståelig. Loven er mer detaljert og konkret enn både den svenske og den norske klarspråksparagrafen.   

Et krav om klart språk er tatt inn også i forslaget til ny norsk forvaltningslov, som ble presentert i 2019. Lovforslagets § 8 andre ledd lyder slik: 

Forvaltningsorganet skal bruke et språk som er klart, presist og så vidt mulig tilpasset mottakeren.  

I NOU-en heter det: 

Det overordnete kravet er i alle tilfeller at forvaltningen skal bruke korrekt, klart og moderne språk, og det bør også være et mål å formulere seg så enkelt og lettfattelig som mulig. Disse språklige kravene har gyldighet både når forvaltningen yter veiledning, driver utredning, treffer og begrunner enkeltvedtak, utformer forskrifter og annet regelverk og i forvaltningens virksomhet ellers.

Det er et viktig signal at plikten til å skrive klart og forståelig blir nedfelt nettopp i forvaltningsloven, som er en helt sentral lov for offentlig sektor. 

Det finnes heller ingen sanksjoner for brudd på klarspråksparagrafen (eller språkloven for øvrig). Kan vi egentlig regne med at klarspråksparagrafen vil bli etterlevd, all den stund uforståelige tekster ikke får noen konsekvenser?

Klart språk også i næringslivet

Klarspråksparagrafen (og språkloven for øvrig) gjelder bare for offentlig sektor. Mange offentlige organer har allerede gjort et omfattende arbeid med språket i tekster og tjenester. Men også private virksomheter har mye å vinne på å skrive klart. De er jo – i enda større grad enn offentlige organer – avhengige av tilfredse brukere. Klar kommunikasjon gir flere fornøyde kunder. 

I 2016 gjennomførte Finans Norge et klarspråksprosjekt etter mønster av tilsvarende prosjekter i offentlig sektor. For ikke lenge siden meddelte et nyetablert advokatfirma at det ville satse på klart språk. Advokatbladet har i det siste publisert flere artikler om språk.

Klarspråksarbeidet i offentlig sektor har altså fått ringvirkninger.

I offentlig sektor blir det naturlig nok skrevet og publisert mange juridiske tekster. Når offentlige organer får plikt til å skrive klart, vil det trolig skape forventninger om at språket i juridiske tekster generelt blir klarere og mer forståelig. 

Ingen straff for uforståelig språk

Det finnes ikke noe eget organ som behandler klager på uklart språk i offentlig sektor. Folk som vil klage, må ta direkte kontakt med organet som har skrevet den aktuelle teksten. Det finnes heller ingen sanksjoner for brudd på klarspråksparagrafen (eller språkloven for øvrig).

Kan vi egentlig regne med at klarspråksparagrafen vil bli etterlevd, all den stund uforståelige tekster ikke får noen konsekvenser? Svaret på det spørsmålet er trolig ja. For det første bør en lovfesting av klarspråkskravet i seg selv bety en hel del. Ansatte i offentlig sektor er jo lovlydige folk. For det andre synes ingen det er stas å få klager og kanskje måtte skrive tekster om igjen. For det tredje risikerer man å bli hengt ut (for eksempel i sosiale medier, vår tids gapestokk) for ubegripelig språk. Det kan skade omdømmet. Og noe slikt er det vel ingen som ønsker seg?

Godt nytt språkår! 

Les hele språkserien!

I en serie på Juridika Innsikt vil Språkrådet servere ni betraktninger om typiske trekk ved språket i juridiske tekster med eksempler og skriveråd.

Del 1: Klarspråk

Del 2: Fyllekalk og overpresiseringer

Del 3: Språklige omveier

Del 4: Språklig snarveier

Del 5: Forholdsvis upresist

Del 6: Korrelatskap og svevende henvisninger

Del 7: Kommaregler for jurister

Del 8: Tankestrek og bindestrek

Les mer om klarspråk

Slik kan jussen bruke klarspråket (2018)

Podkast: Kan jurister skrive klart? (2020)

Prop. 108 L (2019–2020) Språkloven

NOU 2019: 5 Forvaltningsloven

Nordrum: Godt lovspråk er avgjørende for demokratiet (advokatbladet.no)

– Lovene fungerer ikke etter sitt formål om folk ikke forstår dem (advokatbladet.no)