Nytt i patentretten i 2021
Juridika Innsikt presenterer det viktigste nye i patentretten i 2021, i samarbeid med fagbloggen IP-trollet. En viktig endring i patentloven i året som har gått, er nye regler om bevisforbud for patentrådgivning. I norske domstoler har det blant annet vært saker oppe om renseanlegg for snø og generisk insomniamedisin. Hos EUs patentkontor har et av spørsmålene vært om AI kan oppgis som oppfinner i patentsøknader.
Hos EUs patentkontor har et av spørsmålene vært om AI kan oppgis som oppfinner i patentsøknader.
Om forfatterne:
Lovendringer
Flere endringer i patentloven trådte i kraft eller ble vedtatt i løpet av 2021. Den viktigste endringen er kanskje de nye reglene om bevisforbud for patentrådgivning som trådte i kraft 1. juli. Tvisteloven § 22-5 og straffeprosessloven § 199 forbyr nå bevisførsel fra «patentrådgivere oppført på listen nevnt i artikkel 134 nr. 1 i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter 5. oktober 1973», altså EQE-kvalifiserte patentfullmektiger, om noe som er betrodd dem i kraft av deres stilling, dersom det ikke foreligger samtykke fra den som har krav på hemmelighold. Tidligere var det nok også slik at det var vanskelig å få informasjon om slike forhold, fordi de ofte er skjult, men også fordi det ofte vil være en advokat involvert i den rådgivning som ville være interessant i en rettssak. Likevel gir denne endringen en nyttig sikkerhet for patentsøker og en anerkjennelse av patentfullmektigenes viktige rolle.
Patentloven § 65, som ga bestemmelser om bevisførsel om forretningshemmeligheter i patenttvister, er opphevet og erstattet av en ny regulering i tvisteloven § 22-10. Dette ble gjort i forbindelse med den nye loven om forretningshemmeligheter.
1. Norske avgjørelser
Det var en begrenset mengde patentavgjørelser også i fjor. Den første vi skal omtale her er Oslo tingretts dom av 4. februar angående patent for et renseanlegg for snø (202120-014397TVI-OTIR). Saken gjaldt KFIRs vedtak om å oppheve NCC Norge AS’ patent for et anlegg og en metode for å rense snø, etter innsigelse fra Oslo kommune. Oslo kommune mente at et anlegg beskrevet i rapporter utarbeidet for kommunen utgjorde mothold og at den patenterte løsning ikke hadde oppfinnelseshøyde over dette. KFIR hadde kjent patentet ugyldig på dette grunnlaget. Oslo tingrett var enige, og opprettholdt KFIRs vedtak. Dommen er utpreget konkret begrunnet, men er et godt eksempel på en oppfinnelseshøydevurdering hvor de enkelte tekniske trekk må vurderes for seg.
Den viktigste endringen er kanskje de nye reglene om bevisforbud for patentrådgivning som trådte i kraft 1. juli.
IP-trollet har tidligere omtalt sak 20-067771TVI-TOSL/06, en inngreps- og ugyldighetssak som gjaldt Neurim Pharmaceuticals norske patent for melatoninbasert behandling av insomnia for pasienter over 55 år. Orifarm hadde ønsket å komme på markedet med et generikaprodukt, men Neurim mente at dette ville være i strid med patentretten. Orifarm mente at patentet var ugyldig. Bruk av melatonin mot søvnløshet var beskrevet i en offentliggjort artikkel, men ikke den spesifikke indikasjonen eller kvalitative effekten angitt i kravet. Oslo tingrett kom til at patentet var ugyldig på grunn av manglende oppfinnelseshøyde. Utvalgskriteriene i studien beskrevet i artikkelen pekte mot den aktuelle indikasjonen, og selv om artikkelen ikke eksplisitt anga effekten på søvnkvalitet, var det nærliggende å finne ut av denne effekten.
Dommen er mest interessant når det gjelder utmålingen av erstatning for urettmessig utestengelse fra markedet. Partene hadde avtalt at dersom patentet ble kjent ugyldig, skulle Neurim svare erstatning til Orifarm for den manglende markedsadgangen. I forbindelse med utmålingen uttalte tingretten at det var liten overføringsverdi mellom opplysninger om markedsandeler i Sverige og Danmark, til hvordan utviklingen i markedsandeler ville arte seg i Norge. Begrunnelsen for dette var blant annet at byttereglene er forskjellige i de ulike landene. Dommen er anket.
Dommen er utpreget konkret begrunnet, men er et godt eksempel på en oppfinnelseshøydevurdering hvor de enkelte tekniske trekk må vurderes for seg.
Oslo tingrett avsa dom i sak 20-049135TVI-TOSL/05 mellom Aker Solutions og Neodrill den 29. november. Denne saken dreide seg om to av Neodrills patenter for støtterammer til undervannsbrønner. Patentene er søsterpatenter til patentene som ble behandlet i saken mellom Neodrill og Equinor i 2018. I den saken ble patentene opprettholdt som gyldige, og Equinor dømt for patentinngrep. Dommen ble anket, og senere forlikt. I saken fra 2021 mente Neodrill at løsninger levert av Aker Solutions krenket patentene. Aker Solutions la ned påstand om at patentene skulle kjennes ugyldige på grunn av manglende nyhet og oppfinnelseshøyde. Tingretten kom til at patentenes krav var så generelt formulert at de omfattet en rekke tidligere kjente løsninger og prinsipper. Patentene var derfor ugyldige. Saken er senere forlikt.
Også fra lagmannsretten er det flere interessante avgjørelser. Borgarting lagmannsretts dom av 17. februar 2021 (LB-2019-161549) gjaldt sak om inngrep i og gyldigheten av Subsea Solutions patent for en anordning som forlenget levetiden til et såkalt ventiltre på Subsea produksjonsanlegg for olje og gass. Det ble anført at Siemens Energys «Subsea Hydraulic Power Unit» utgjorde inngrep i patentet. Lagmannsretten kom til at patentet var gyldig, men at det ikke forelå inngrep, blant annet fordi trekket «tilkoblingsbar til en navlestrengs effekt- og styreledninger» innebar at anordningen skulle være ferdig forberedt for tilkobling. Siemens' løsning var derimot lukket og ikke koblet til en navlestreng. I dommen ble partene dømt til å dekke egne omkostninger.
Frostating lagmannsrett avsa 18. februar 2021 dom i sak LF-2020-105397. Saken gjaldt oppfinneren Arthur Lyngøys rett til patenter som eies av STIM, og gjaldt fiskefôr som bidrar i smoltifiseringsprosessen for fisk. Lyngøy krevde å stå som eneoppfinner for patentene, og et vederlag for overføringen av oppfinnerretten. Tingretten hadde holdt med Lyngøy, og tilkjent ham 7 millioner norske kroner, i tillegg til royalties basert på en avtale mellom partene. Lagmannsretten var enig i at Lyngøy var eneoppfinner, men mente at vederlaget skulle være lavere. Avtalen med arbeidsgiver krevde skriftlig avtale om vederlaget med styret, og en slik avtale var ikke inngått. Imidlertid hadde Lyngøy selvsagt sitt krav etter arbeidstakeroppfinnelsesloven § 7 i behold. I lys av at Lyngøy var ansatt spesifikt for utviklingsarbeidet, ble det tilkjent 3 millioner norske kroner som vederlag for oppfinnelsen. Det ble vist til en uttalelse i Stenviks Patentrett hvor det antydes at vederlaget bare unntaksvis er blitt satt høyere enn en årslønn.
I forbindelse med utmålingen uttalte tingretten at det var liten overføringsverdi mellom opplysninger om markedsandeler i Sverige og Danmark, til hvordan utviklingen i markedsandeler ville arte seg i Norge.
Lagmannsretten avsa den 12. april 2021 kjennelse i forføyningssak LB-2021-9234, angående STIMs patent for et fiskefôr som bidrar til smoltifisering av fisk. Det ene patentet var begrenset til fôrsammensetninger hvor mengden frie aminosyrer utgjorde 1-10 g/kg. Det andre gjaldt en fremgangsmåte for bruk av et virkestoff i fiskens vann sammen med et fôr som var egnet til å øke opptaket av dette middelet i fiskens kropp. STIM mente at Biomar og Ewos gjorde inngrep i patentene.
Retten kom til at inngrep ikke var sannsynliggjort. Når det gjaldt produktpatentet inneholdt fôret som Biomar og Ewos solgte ulike frie aminosyrer som sammenlagt utgjorde en høyere mengde enn det som var angitt i patentet. STIM ble ikke hørt med at patentet skulle tolkes slik at det var hver enkelt aminosyre som skulle foreligge i den angitte mengden.
Spørsmålet om inngrep i fremgangsmåtepatentet gjaldt hvorvidt det var gjort middelbart patentinngrep ved levering av fôr til produsenter som benyttet virkestoffet fra patentkravet i sin produksjon. Retten mente at det ikke var sannsynliggjort et middelbart patentinngrep i fremgangsmåtepatentet. Det var ingen oppfordring fra selger til kjøper om å benytte fôret for å gjennomføre patentets metode, og det var heller ikke holdepunkter for at kundene kjøpte fôret for å anvende den patenterte metoden. Når man tilsatte virkestoff i vannet hadde det andre formål enn å påvirke smoltifiseringsprosessen. Konklusjonen er i samsvar med tingrettens dom i den nevnte saken mellom Biomar og STIM, som nå verserer for lagmannsretten.
Konklusjonen er i samsvar med tingrettens dom i den nevnte saken mellom Biomar og STIM, som nå verserer for lagmannsretten.
2. Avgjørelser fra European Patent Office (EPO)
I G 1/19 Pedestrian simulation avsa EPOs utvidede appellkammers andre avgjørelse om patenterbarheten til informasjonsteknologiske oppfinnelser (etter G 3/08 Programs for computers). Avgjørelsen bekrefter og utdyper «any hardware»-tilnærmingen og Comvik-tilnærmingen, som slår fast at det er tilstrekkelig for at en frembringelse skal anses som en «oppfinnelse» etter EPC artikkel 52 (1) (patentloven § 1 (1)) at oppfinnelsen benytter tekniske midler. Ved vurderingen etter EPC artikkel 54 og 56 (patentloven § 2), er det imidlertid bare de deler av oppfinnelsen som bidrar til å gi den teknisk karakter som skal tas med i vurderingen av nyhet og oppfinnelseshøyde. Teknisk karakter for informasjonsteknologiske oppfinnelser kan enten begrunnes i at selve implementeringen på en datamaskin er teknisk eller (som i Pedestrian simulation) at informasjonen som frembringes har en teknisk effekt.
Ved vurderingen etter EPC artikkel 54 og 56 (patl. § 2), er det imidlertid bare de deler av oppfinnelsen som bidrar til å gi den teknisk karakter som skal tas med i vurderingen av nyhet og oppfinnelseshøyde.
Mer konkret omhandlet saken patenterbarheten til en fremgangsmåte for datamaskinsimulering av måten fotgjengere beveger seg gjennom et område, og kunne for eksempel brukes til å planlegge hvordan man skal konstruere et område som folk skal bevege seg gjennom, for eksempel et kvartal med bygninger, en flyplass eller området rundt et fotballstadion (henvist fra T 489/14 CONNOR/Pedestrian simulation). Patentkravene var imidlertid ganske vidt formulert (blant annet relatert til simulering av «autonomous entities» som beveget seg gjennom «an environment»).
Tidligere praksis hadde vært ganske liberal og la til grunn at fremgangsmåter for datasimulering kunne patenteres, forutsatt at det simulerte produktet eller den simulerte prosessen var teknisk (se f.eks. T 1227/05 INFINEON/Circuit simulation I). Det utvidede appellkammeret tar her et skritt tilbake. Mens det etter INFINEON/Circuit simulation I var tilstrekkelig at oppfinnelsen hadde et definert teknisk formål og fremgangsmåten funksjonelt sett var begrenset til dette formålet, forutsetter Pedestrian simulation at det tekniske formålet uttrykkelig eller underforstått angis i patentkravene.
Spørsmålet om den kunstige intelligensen DABUS kan angis som oppfinner i en patentsøknad har gått runden i en rekke rettssystemer det siste året.
Det er her ikke nødvendig å angi et fysisk produksjonssteg (sml. T 453/91 IBM/VLSI-chip design). Men det er en forutsetning at kravene i større grad enn etter tidligere praksis, begrenses til en angitt teknisk utnyttelse. Patentsøker har nå innlevert nye kravsett som blant annet begrenser oppfinnelsen til simulering av «pedestrian crowd movement in a building structure», noe som trolig oppfyller kravene til angivelse av det tekniske formålet (men ikke nødvendigvis kravet til oppfinnelseshøyde).
Spørsmålet om den kunstige intelligensen DABUS kan angis som oppfinner i en patentsøknad har gått runden i en rekke rettssystemer det siste året. Engelske Court of Appeal og US District Court for the Eastern District of Virginia har avvist at en kunstig intelligens (AI) kan angis som oppfinner, mens australske Federal Court og det sørafrikanske patentstyret har godtatt søknader hvor DABUS er angitt som oppfinner. Tyske Bundespatentgericht landet på en mellomløsning hvor et menneske må angis som oppfinner, men hvor den kunstige intelligensen kan angis i tillegg. Høsten 2021 fant spørsmålet endelig veien til et av EPOs appellkamre.
Søknadene i J 8/20 og J 9/20 rettet seg mot noe så prosaisk som en beholder for mat og drikke og en enhet og fremgangsmåte for å tiltrekke oppmerksomhet. Disse var angivelig utelukkende frembragt av AIen DABUS. Det juridiske appellkammeret la til grunn at DABUS ikke kunne angis som oppfinner. Det ble lagt til grunn at en oppfinner som angis i patentsøknaden må være en person med rettslig handleevne, og at dette utelukket at DABUS kunne angis som oppfinner. (Begrunnelsen for avgjørelsene er per 15. februar 2022 ikke offentliggjort.)
Det ble lagt til grunn at en oppfinner som angis i patentsøknaden må være en person med rettslig handleevne, og at dette utelukket at DABUS kunne angis som oppfinner.
Ymist anna
Tidlig i år kom nyheten om at alle hindringene endelig er ryddet av veien, slik at Unified Patent Court (UPC), den felleseuropeiske patentdomstolen kan igangsette sitt arbeid. Avtalen ble ratifisert av Østerrike den 18. januar 2022, og protokollen som oppretter domstolen og forbereder oppstarten av denne kan dermed tre i kraft. Nora Bratheim kommenterer saken for IP-trollet her.
Tidlig i år kom nyheten om at alle hindringene endelig er ryddet av veien, slik at Unified Patent Court (UPC), den felleseuropeiske patentdomstolen kan igangsette sitt arbeid.
* Yngve Øyehaug Opsvik representerte Aker Solutions i saken mot Neodrill, sammen med et team fra GjessingReimers.
Saken er presentert i samarbeid mellom Juridika Innsikt og IP-trollet. I sine årsoppsummeringer vil IP-trollet gjøre et selektivt tilbakeblikk på de viktigste endringene på lovgivning siden og de viktigste sakene fra norsk og internasjonal rettspraksis.
Denne teksten er en bearbeidet, tilrettelagt versjon av et innlegg som først ble presentert på IP-trollet (11. februar 2022). I en serie på fem ekspertkommentarer, presenterer IP-trollets skribenter rettsutviklingen det siste året innen rettsområdene opphavsrett, patentrett, designrett, kjennetegnsrett og markedsføringsrett.
Les mer om immaterialrett på Juridika:
Innsikt:
Tidligere årsoppummeringer på Innsikt:
Bøker: