Helsingforskomitéen om krigsforbrytelser: –Vi trenger norske advokater under og etter Ukraina-krigen

TRENGER ADVOKATENE: Assisterende generalsekretær i Helsingforskomitéen Gunnar M. Ekeløve-Slydal appellerer til norske advokater om å hjelpe til i forbindelse med flyktningekrisen og andre utfordringer som følge av Russlands angrepskrig i Ukraina. Bildet viser mennesker på flukt i Lviv i mars 2022. Foto: Istockphoto.

Av Gunnar Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité

14. juni 2022 kl. 11:42

Lesetid ca. 11 minutter

Ukraina er under angrep, og vi er vitne til omfattende menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser i vårt nabolag i Europa. Det er ikke bare humanitær hjelp og våpenhjelp Ukraina trenger. Mennesker på flukt har stort behov for advokathjelp. Det er viktig å dokumentere krigsforbrytelser og legge grunnlaget for et rettferdig rettsoppgjør. Det vi gjør under denne konflikten kan også få stor betydning for hvordan vi håndterer andre konflikter – utenfor Europa.

Russlands invasjon av Ukraina har forårsaket omfattende sivile dødsfall og skader. Vi ser bilder av utbombede sykehus, skoler og boligblokker. Det er rapporter om tortur og voldtekter, og om vilkårlige angrep som kan være krigsforbrytelser. Vi ser drepte sivile i gatene i flere ukrainske byer og forsteder. Flyktninger forteller om grusomme overgrep de har vært vitner til eller blitt utsatt for. Med omfattende bruk av moderne teknologi og mediedekning er krigen i Ukraina sannsynligvis den mest dokumenterte militære konflikten noensinne. Men det er ikke nok å dokumentere. Brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser må få konsekvenser. De som begår eller er ansvarlige for dem må straffes.

Krigen i Ukraina representerer et brutalt angrep på den ukrainske staten og folket der, men også på internasjonal lov og rett. Vårt svar bør være et kraftfullt forsvar for denne retten.

Advokater trengs under Ukraina-krigen — Gunnar M. Ekeløve-Slydal er assisterende generalsekretær i Helsingforskomitéen i 1997. Han arbeider spesielt med Helsingforskomiteens sentre for ‘International Justice’ og vært engasjert i menneskerettighetsarbeid siden slutten av 1980-tallet. Tidligere blant annet redaktør for Nordisk tidsskrift om menneskerettigheter.

Den norske Helsingforskomité har siden andre halvdel av 1970-tallet arbeidet med menneskerettigheter i Øst-Europa, med betydelig innsats i Russland, Belarus og Ukraina. Vårt arbeid er finansiert av det norske utenriksdepartementet og en rekke internasjonale støttespillere. Vi mottar også gaver og støtte fra privatpersoner og bedrifter. På grunn av Putin-regimets angrep på Ukraina, opplever vi nå en meget utfordrende situasjon. Sivilbefolkningen i Ukraina er mange steder fanget av krigen. Der det er mulig flykter de. Flere millioner ukrainere har forlatt landet, men det store flertallet bor fortsatt i Ukraina. Mange er internt fordrevne og lever under svært vanskelige forhold.

Vi erfarer økt press på våre kolleger i organisasjoner i Ukraina, Russland og Belarus. I alle disse tre landene er det en form for unntakstilstand på grunn av krigen. I Russland og Belarus har myndighetene lenge undertrykt egen befolkning og brutt menneskerettighetene til de som protesterer. Krigen har gjort situasjonen verre, men den var allerede ille.

Helsingforskomiteen har de siste 20 årene bidratt til å bygge opp profesjonelle menneskerettighetsorganisasjoner i Ukraina. Etter revolusjonene i 2004 og 2014, som nettopp hadde styrking av demokrati og rettsstat som sentral målsetting og som var støttet av et stort folkelig engasjement, har Ukraina et sterkt og kompetent sivilsamfunn. Det bidrar på nær sagt alle områder for å få samfunnet til å fungere best mulig i krigssituasjonen.

Vi arbeider for at krigen i Ukraina i 2022 skal bli et vendepunkt.

I Russland har vi et stort nettverk av menneskerettighetsforsvarere i hele landet. De bidrar med rettshjelp, journalistikk, dokumentasjon, støtte til LHBTI-rettigheter og mye annet. Også i Belarus har vi betydelig virksomhet, og vi har tett kontakt med opposisjonen og sivilsamfunnsorganisasjoner som i dag i stor grad befinner seg i eksil på grunn av det totalitære Putin-støttede regimet til Lukasjenko.

I Russland har vi et stort nettverk av menneskerettighetsforsvarere i hele landet.

Vi har lenge argumentert for at en av de viktigste driverne i konfliktene i og rundt Russland er den nær totale straffriheten for brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser. Det er en rød tråd fra krigene i Tsjetsjenia på 1990-tallet, krigen i Georgia i 2008 og krigen i Ukraina fra 2014 at ingen blir holdt ansvarlig for angrep på sivile, tortur, voldtekter, forsvinninger, bombardement av boliger og andre internasjonale kjerneforbrytelser.

Vi arbeider for at krigen i Ukraina i 2022 skal bli et vendepunkt. Vi ønsker å bidra i en felles innsats med ukrainske myndigheter, ukrainsk sivilt samfunn, Den internasjonale straffedomstol (ICC) og andre internasjonale aktører for å gjøre en slutt på straffriheten. På den måten kan Ukraina-krigen også bli en modell for hvordan ulike aktører kan samarbeide om rettsoppgjør i andre konflikter som får langt mindre oppmerksomhet.

Målet er å bidra til et rettsoppgjør for å ansvarliggjøre de som begår krigsforbrytelser på bakken, men også de som beordrer dem eller som kunne ha stoppet dem høyere opp i kommandokjeden. Vi mener vi at de som beordret angrepet på Ukraina, president Putin og hans nære krets, må straffes for dette. De er ansvarlige for det som kalles aggresjonsforbrytelsen. Vi må ikke glemme at alle krigsforbrytelsene og forbrytelser mot menneskeheten vi nå ser bli begått, skjer som følge av denne første forbrytelsen: det ulovlige militære angrepet eller aggresjonen mot Ukraina. I dette arbeidet ser vi flere behov for bistand fra norske advokater.

Vi må ikke glemme at alle krigsforbrytelsene og forbrytelser mot menneskeheten vi nå ser bli begått, skjer som følge av denne første forbrytelsen: det ulovlige militære angrepet eller aggresjonen mot Ukraina. I dette arbeidet ser vi flere behov for bistand fra norske advokater.

Dokumentasjon og fremme av saker

Ett av Helsingforskomiteens hovedsatsningsområder er dokumentasjon av grove menneskerettighetsbrudd som tortur, forsvinninger, voldtekt og internasjonale kjerneforbrytelser. Vi har i mange år arbeidet med å samle dokumentasjon, analysere den og bygge en database om forbrytelser begått i Tsjetsjenia og andre steder i Nord-Kaukasus siden begynnelsen av 1990-tallet. Vi har sammen med et verdensledende miljø i Center for International Law and Policy (CILRAP) og dens avdeling for dokumentasjonsmetoder og -databaser (Case Matrix Network, CMN) bygd verdens mest omfattende digitale arkiv om forbrytelser som er begått i konfliktene i Tsjetsjenia med over 1 million filer. Vi har gjennomført omfattende analyser av straffesaker, laget lister over forsvunne og andre ofre og kartlegger også de som kan være ansvarlige for overgrepene. Vi koordinerer lokale grupper og samarbeider med de største russiske og internasjonale organisasjonene som er aktive i dette vanskelige området av Russland.

I 2014 utvidet vi arbeidet til Krim-halvøya og de separatistkontrollerte områdene i Øst-Ukraina. Vi har en sterk lokal partner, Truth Hounds, og har også innledet et samarbeid med den ukrainske statsadvokaten på Krim. I 2020 begynte vi et tilsvarende arbeid i Belarus under masseprotestene mot Lukasjenko-regimet etter det forfalskede presidentvalget der, som rapportene viser at opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja i realiteten vant.

I lys av krigen i Ukraina ønsker vi å styrke dette arbeidet ytterligere. Ukrainas riksadvokat ønsker å øke samarbeidet med CILRAP/CMN og oss. Akkurat nå samler hun inn vitneforklaringer fra ofre og vitner til omfattende overgrep i Ukraina, og de første rettssakene har allerede startet. Sammen med vår partner CMN har vi bidratt med rådgivning under etableringen av Riksadvokatens portal, www.portal.warcrimes.gov.ua, hvor befolkningen kan sende opplysninger om krigsforbrytelser.

Akkurat nå samler hun inn vitneforklaringer fra ofre og vitner til omfattende overgrep i Ukraina, og de første rettssakene har allerede startet.

Vi vil også levere materiale til ICC, som har startet ny etterforskning etter krigsutbruddet 24. februar 2022, og myndigheter i Norge (Kripos) og andre land som kan bidra til rettsoppgjøret ved å utøve universell jurisdiksjon. FN har etablert en egen undersøkelseskommisjon.

I dette arbeidet har vi behov for støtte fra norske advokatkontorer. Vi trenger finansiell støtte til å øke vårt arbeid med dokumentasjon. Vi har behov for hjelp med å analysere og presentere saker for sanksjoner, strafferettslig etterforskning internasjonalt eller nasjonalt eller til Den europeiske menneskerettighetsdomstol og traktatorgan i FN. Det kan også være behov for støtte til å identifisere vitner eller ofre for brudd på menneskerettighetene eller internasjonale forbrytelser.

Fremme synspunkter i det offentlige ordskiftet

Vi opplever en stor sympatibølge rettet mot flyktninger fra Ukraina. Nordmenn ønsker å støtte ukrainere på flukt. Men det kan likevel oppstå debatter hvor det er behov for prinsipielle synspunkter i tråd med internasjonal menneske- og flyktningrett. Norske advokatkontor kan bidra ved å skrive eller signere kronikker – gjerne sammen med Den norske Helsingforskomité – og kommentere saker i media som relaterer seg til å fremme rettsoppgjør, menneskerettigheter og flyktningers rettigheter. Det er viktig at advokater og jurister deltar på seminarer og i debatter med sin juridiske kompetanse. Og det kan være aktuelt å samarbeide om brev til norske og/eller europeiske myndigheter.

Vi vil også levere materiale til ICC, som har startet ny etterforskning etter krigsutbruddet 24. februar 2022.

Vi er klar over at det finnes begrensninger når det gjelder advokaters bidrag i det offentlige ordskiftet som er begrunnet i deres rolle i strafferettspleien. Det vil vi selvsagt respektere. Men i mange tilfeller handler dette ordskiftet ikke om enkeltsaker og hvilket utfall de bør få, men heller om Norge har tilstrekkelig lovgivning, ressurser og systemer til å bidra godt nok i kampen mot straffrihet for brutale forbrytelser.

Utredning av norsk sanksjonslovgivning

Norge har gjennomført restriktive tiltak som svar på Russlands folkerettsstridige handlinger mot Ukraina siden 2014 (såkalte sanksjonspakker). Sanksjoner blir brukt imot personer og juridiske enheter i tråd med EUs regelverk og praksis. Stortinget vedtok en egen sanksjonslov i 2021, som gir mulighet for å sanksjonere personer som begår brudd på menneskerettighetene eller andre deler av folkeretten når det er bred internasjonal støtte for det (såkalte Magnitskij-sanksjoner). Sanksjonene kan omfatte finansielle frystiltak ved for eksempel at økonomiske midler til sanksjonerte personer fryses og det blir innført forbud mot å stille til rådighet eller gjøre formuesgoder tilgjengelige for en sanksjonert person. Det kan også innføres reiserestriksjoner og andre restriksjoner mot sanksjonerte personer.

Helsingforskomiteen opplever stor interesse blant internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner for hvordan sanksjonsregelverket i Norge vil bli satt ut i livet. Norske politikere kan også ha ulike meninger om hvordan regelverket skal tolkes. Vi har derfor innledet samarbeid med det norske advokatfirmaet Wikborg Rein om å utrede sanksjonsloven, for at norske politikere, allmenheten og relevante internasjonale miljøer skal få et mer presist inntrykk av hvilke muligheter loven gir.

Vi vil bruke utredningen til å utfordre norske myndigheter til å utforme en mer aktiv politikk når det gjelder målrettede sanksjoner for menneskerettighetsbrudd. Bruken av slike sanksjoner, hvis de er koordinert mellom demokratiske stater som har stor troverdighet når det gjelder demokrati og menneskerettigheter, kan være et viktig virkemiddel for å ansvarliggjøre personer som begår grove brudd på menneskerettigheter og krigsforbrytelser – uten å bli straffet for det. Ofte vil det være umulig å få arrestert de som står bak slike forbrytelser. Målrettede sanksjoner kan være en viktig del av svaret på dette problemet. De kan bidra til å hindre total straffrihet.

Samarbeid med ukrainske, russiske og belarusiske advokater

I tillegg til Wikborg Rein og har også det norske advokatfirmaet Selmer signalisert at de vil samarbeide med oss pro bono. Siden samarbeid med norske advokatfirmaer er et nytt felt for oss, vil vi gå skrittvis frem og se hvordan vi kan ha størst mulig nytte av samarbeidet. Men vi har allerede i lang tid samarbeidet med et stort antall advokater i og fra Russland, Ukraina og Belarus. Noen av dem har nå behov for å komme seg ut av landet og oppholde seg i Norge eller i et annet europeisk land for kortere eller lengre perioder.

Det kan her være behov for støtte fra norske advokatkontor gjennom å stille kontorplass til disposisjon og gjerne også nødvendig utstyr for å kunne arbeide fra Norge. Advokater som har vært nødt til å forlate hjemlandet og arbeidet sitt, kan ha behov for kollegial kontakt med andre advokater, samtidig som de har behov for å samarbeide om å fremme saker.

Selv om ukrainske borgere som flykter fra krigen i hjemlandet får kollektiv beskyttelse, er det en del andre grupper av asylsøkere som vil ha behov for advokathjelp. Det gjelder for eksempel russiske og belarusiske statsborgere, men også borgere fra andre land som må flykte fra Ukraina. På grunn av de stadige innstrammingene regner vi med at antallet asylsøkere fra særlig Russland vil øke i tiden fremover.

Ny modell

Krigen i Ukraina fortsetter i sin fjerde måned. Behovet for bistand til dokumentasjon og saksforberedelse til et fremtidig rettsoppgjør er stort. Rettsoppgjør i Ukraina kan ta lang tid og ta ulike former. Noen argumenterer for etablering av et spesialtribunal for å tiltale og dømme de ansvarlige for aggresjonsforbrytelsen, mens andre mener at kraftigere tiltak fra påtalemyndigheter i Europa og USA er nødvendige. Den internasjonale straffedomstol (ICC) ser ut til å spille en viktig rolle, men ukrainske myndigheter er allerede i stand til å kunne gjøre en god del selv, bare de blir støttet økonomisk og med ekspertise. Ukrainske påtalemyndigheter etterforsker en rekke saker, og noen er allerede i domstolene. Den første krigsforbrytelsesdommen er allerede kommet.

Behovet for bistand til dokumentasjon og saksforberedelse til et fremtidig rettsoppgjør er stort. Rettsoppgjør i Ukraina kan ta lang tid og ta ulike former.

Denne kombinasjonen av tiltak nasjonalt og lokalt, som blir støttet og supplert av internasjonale tiltak i regi av ICC, FN og ressurssterke enkeltland, kan bli en modell for andre fremtidige rettsoppgjør. ICC kan ifølge vedtektene bare etterforske og domfelle personer når nasjonale myndigheter er uvillige eller ute av stand til å gjøre det. Det er viktig at disse spillereglene blir fulgt, og at ICC heller spiller en rolle som kompetansebygger og partner hvis det ikke er grunnlag for å ta saker i Haag.

Vi må også unngå at en oppfatning brer seg om at Ukraina får mye mer støtte til rettsoppgjør enn andre krigsområder hvor tilsvarende alvorlige forbrytelser finner sted. Påstander om vestlige dobbeltstandarder når det gjelder tiltak for å fremme menneskerettigheter og rettferdige rettsoppgjør bidrar på sikt til å undergrave støtten til internasjonal strafferett.

Noen argumenterer for etablering av et spesialtribunal for å tiltale og dømme de ansvarlige

Mange tiltak er allerede i gang når det gjelder å samle dokumentasjon av krigsforbrytelser. Mange aktører er på banen. Helsingforskomiteen bidrar sammen med CILRAP/CMN særlig ved å støtte ukrainske myndigheter og sivilt samfunn, og ved å bidra til at dokumentasjon blir samlet og analysert slik at den kan brukes både lokalt og internasjonalt.

I dette arbeidet ønsker vi å samarbeide med norske advokater langs de linjene som er beskrevet ovenfor. Sammen kan vi bidra til å fremme god lovanvendelse og innsats fra norske myndigheter på dette viktige feltet. Og vi kan bidra til å støtte gode krefter i Ukraina og internasjonalt.

Vi er overbevist om at dette langsiktige arbeidet kan få stor betydning for Ukraina og gjenoppbyggingen der. Krigen i Ukraina representerer et brutalt angrep på den ukrainske staten og folket der, men også på internasjonal lov og rett. Vårt svar bør være et kraftfullt forsvar for denne retten. Den har altfor ofte blitt brutt uten at det har fått konsekvenser.

Krigen i Ukraina representerer et brutalt angrep på den ukrainske staten og folket der, men også på internasjonal lov og rett.

Vi arbeider for at Ukraina-konflikten skal bli en «game changer». Modellen for rettsoppgjør som blir bygd opp der kan bli viktig også i mange andre sammenhenger. Den kan bli et signal om en ny vilje til å bekjempe straffrihet.

Denne modellen kan gis mange navn, men den ligner på det vi på norsk ofte omtaler som dugnad. Her deltar mange motiverte aktører. Ikke helt uten egeninteresser, selvsagt. Men mot et felles mål.

Det er viktig at norske advokater deltar i den. De har både ekspertise og ressurser.