Den internasjonale retten har vært hovedfokuset i Gro Nystuens karriere, og engasjementet for folkeretten går som en rød tråd gjennom hennes mangfoldige yrkesliv.
Gro Nystuen er født i 1957. Nystuen er cand. jur. (1991) og dr. juris (2004) fra Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Etter å ha fullført studiene i 1991 begynte hun å jobbe i den norske utenrikstjenesten, først i rettsavdelingen og deretter til FN-delegasjonen i Genève. I denne perioden var hun også sekondert til fredsmeklerne Thorvald Stoltenberg (Jugoslaviakonferansen) og Carl Bildt (Office of the High Representative (OHR)) i Bosnia (1995–1997). Senere ledet hun seksjon for menneskerettigheter og demokrati i UD.
Etter nesten ti år i utenrikstjenesten var Nystuen doktorgradsstipendiat ved Det juridiske fakultetet i Oslo mellom 2000–2003, før hun vendte tilbake til UD. Senere stod undervisning og formidling sentralt, da hun mellom 2005–2014 var førsteamanuensis ved samme fakultet, og ved Forsvarets høgskole mellom 2008–2012.
Engasjementet for folkeretten har gått som en rød tråd gjennom Nystuens mangfoldige karriere. I 2009–2016 var hun seniorpartner ved International Law and Policy Institute (ILPI) og også advokat frem til 2018, da hun begynte å arbeide ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Videre er hun også tilknyttet Norwegian Academy of International Law (NAIL).
Nystuen har også innehatt en rekke styreverv. Hun har vært leder av Petroleumsfondets folkerettsråd (2002–2004), leder og nestleder av Etikkrådet for Statens Pensjonsfond – Utland (2004–2014), samt leder av Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd (2009- ). Når det kommer til lovarbeid har Nystuen bidratt i flere sentrale utvalg, blant dem som medlem av Afghanistanutvalget 2014–2016 (NOU 2016: 8), Ekspertgruppen for investeringer i kull- og petroleumsselskaper (2014), Lovutvalget om lov om etnisk diskriminering (NOU 2002: 12) og Utvalg for evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond – Utland 2019–2020 (NOU 2020: 7).
