Nygaard var en av grunnleggerne til Det juridiske fakultet i Bergen og etterlot seg et av de sterkeste erstatningsrettsmiljøene i Norden. Hans undervisning i faget har satt spor etter seg i generasjoner av studenter.
Han vokste opp i Ryfylke, som odelsgutt til en stor skogseiendom. Som en forberedelse til å overta driften av eiendommen studerte han økonomi ved handelshøyskolen i Oslo, så ved BI, og ville deretter avslutningsvis studere innledende juss ved Universitetet i Oslo. Jussen viste seg imidlertid å bli Nygaards store lidenskap, så han bestemte seg for å fortsette jusstudiet, og ble uteksaminert cand.jur. i 1967.
Da var han den første i Oslo som fikk stipend fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF). Nygaard flyttet til Bergen i 1969 og fikk jobb på universitetet, tilknyttet HF-fakultet, da det juridiske instituttet ennå ikke var opprettet. Han ble den første juristen tilknyttet det fagmiljøet som fra 1980 ble Det juridiske fakultet.
I 1974 ble Nygaard dr. juris på avhandlingen Aktløysevurderinga i norsk rettspraksis. Han var faktisk den første som tok den juridiske doktorgraden ved Universitetet i Bergen. Året etter ble han dosent. Dette var starten på hans lange akademiske karriere ved Universitetet i Bergen. Nygaard var professor i rettsvitenskap fra 1977 til 2002 og professor emeritus frem til 2013. I løpet av denne perioden var han dekanus ved juridisk fakultet i fem år fra 1986 til 1991. Han ble også valgt til seksjonsleder og instituttstyrer, noe som vitner om tillit blant hans kolleger. Han bidrog til oppbygging av det nye fakultetet og var sentral i samlingen av fakultetet i Jussbygget på Dragefjellet. Sammen med Gudrun Holgersen, som han også skrev flere bøker med, bidro Nygaard til utvikling av emnet trygderett.
Nygaard kan vise til et stort faglitterært forfatterskap, særlig innen erstatnings- og trygderetten. Skade og ansvar (6. utg. 2007) er å regne som et standardverk innen norsk erstatningsrett. Nygaard står også som forfatter av en bugnede samling av artikler om alt fra forsikring, selvmord og sinnssykdom til statens skadebotansvar overfor private for feilaktig eller manglende gjennomføring av EU/EØS-direktiv. Nygaard holdt på nynorsken gjennom karrieren og ble i 2007 tildelt Målprisen til Juristmållaget.
I minneordet skrevet av Asbjørn Strandbakken, og publisert på Universitetet i Bergens hjemmeside, presenteres Nygaard som en innovativ, klok og sindig mann som ønsket å legge til rette for de unge på universitetet.
Bøker av Nils A. Nygaard
Nygaard, Nils,
Skade og ansvar, 6. utg., Universitetsforlaget 2007.
Nygaard, Nils, Lov om yrkesskadeforsikring. Kommentarutgave, Gyldendal Akademisk 2006.
Nygaard, Nils,
Rettsgrunnlag og standpunkt, 2. utg., Universitetsforlaget 2004.
Nygaard, Nils, Lov om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. (Bufeloven) (Lov av 09.07.1926 nr. 4), Gyldendal rettsdata 2003.
Nygaard, Nils, Rettsgrunnlag og standpunkt, Universitetsforlaget 1999.
Nygaard, Nils og Gudrun Holgersen, Trygderettslige emner, Alma Mater forlag 1998.
Nygaard, Nils og Gudrun Holgersen, Trygderett: lovforståelse, analysemetode og begrep, Alma Mater forlag 1994.
Nygaard, Nils, Bilansvar, Alma Mater forlag 1990.
Nygaard, Nils og Gudrun Holgersen, Kompendium i trygderett II, Universitetsforlaget 1987.
Nygaard, Nils, Ole Hagen og Siri Nome, Årsak og bevis ved ansvar for skade, Ukjent forlag 1986.
Nygaard, Nils, Skatt og Skade, Universitetsforlaget 1985.
Nygaard, Nils, Odelsrett og ekteskap, Ukjent forlag 1976.
Nygaard, Nils, Aktløysevurderinga i norsk rettspraksis,Universitetsforlaget 1974.
Kilder
Juristmållaget,
«Målpris til professor Nygaard»,
Noregs Mållag, 22. mai 2007 (lest 24. juli 2017).
Falkanger, Thor,
«Nils Nygaard»,
Store norske leksikon, 14. februar 2009 (lest 24. juli 2017).
Strandbakken, Asbjørn,
«Minneord om Nils Nygaard»,
Universitetet i Bergen, 25. november 2015 (lest 24. juli 2017).
Holgersen, Gudrun, Kai Krüger og Kåre Lilleholt (red.), Nybrott og odling. Festskrift til Nils Nygaard op 70-årsdagen, 3. april 2002, Fagbokforlaget 2002.
