Dommerpost Luxemburg. Om bakgrunnen for mitt engasjement for EU-retten og hvordan tekstene om EU ble til
Europeisk samarbeid har vært en interesse i mitt faglige liv fra jeg var student og Norge i 1972 valgte å stå utenfor EU. En sterkere tilknytning til EUs marked ble likevel på ny aktuelt i 1980-årene. EU tok da sikte på å styrke sitt marked ved omfattende lovtilnærming mellom EU-statene («1992-programmet»). Norge og de andre EFTA-statene så det som økonomisk ønskelig å sikre fortsatt adgang til EUs marked. De ville derfor ta hensyn til EUs regelendringer i nasjonal lovgivning. Dermed ble norsk næringslovgivning fra 1980-årene søkt tilpasset reglene i EUs indre marked. Det var i denne forbindelse jeg i Finansdepartementet fikk min første direkte kontakt med EU-retten. Regjeringen Brundtland ga departementene i oppgave å tilnærme norske lover og forskrifter til EU-reglene. Finansdepartementet så i denne sammenheng et behov for faglig tilstedeværelse i Brussel. Jeg var glad for å få mulighet til å arbeide som spesialråd for økonomi- og finanssaker ved Norges delegasjon til De europeiske fellesskap.
I mine seks år i Brussel fulgte jeg særlig utviklingen av EUs indre marked på finansområdet og forhandlingene i EU om Den økonomiske og monetære union. I denne union sto en uavhengig europeisk sentralbank og den felles valuta sentralt, noe som interesserte meg mye. Arbeidet ved delegasjonen omfattet også deltakelse i forhandlingene om EØS-avtalen og deretter om norsk EU-medlemskap.
Jeg var tilbake i Finansdepartementet i 1994. Folkeavstemningen samme år førte for andre gang til at en norsk tiltredelsesavtale ikke ble ratifisert. Jeg fikk imidlertid, som justissekretær ved EFTA-domstolen, i en periode mulighet til å arbeide med EU-relaterte spørsmål gjennom EØS-avtalen, først i Genève og så i Luxemburg – etter at domstolen ble flyttet dit.
Jeg forsøkte senere advokatvirksomhet i PricewaterhouseCoopers, med vekt på finans- og EØS-rett, men fant det etter noen år best å gå tilbake til offentlig sektor. Jeg hadde etter studietiden hatt kontakt med universitetet. I 1980-årene arbeidet jeg med en fremstilling av norsk offentlig pengeforvaltning i nasjonal og internasjonal belysning (Norsk pengerett, Universitetsforlaget, 1987). I 1988 ble jeg tildelt den juridiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo for avhandlingen.
Avhandlingen og andre faglige publikasjoner i EU-/EØS-rett og finansrett la grunnlaget for et professorat ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø. I en periode på rundt ti år underviste jeg i EU-/EØS-rett, statsrett og delvis folkerett. Tilknytningen der gjorde det naturlig også å tilpasse min interesse for EU til universitetets prioriteringer. EUs fiskerirett var et felt jeg studerte og skrev om i denne periode.
I 2011 tiltrådte jeg som dommer ved EFTA-domstolen i Luxemburg, en stilling jeg innehar til 2023. Dommerstillingen brakte meg igjen i direkte forbindelse med EU-retten gjennom EØS-avtalen og EU-domstolens rettspraksis, samt nyttig og hyggelig kontakt med dommerkollegaer der.
Det er på denne samlede bakgrunn at jeg har utformet korte tekster med tanker og inntrykk jeg har om EU-samarbeidet.
Det er ikke alltid lett å forstå EU-samarbeidet uten å vite noe om de europeiske staters ulike forutsetninger seg imellom historisk, kulturelt, geografisk, økonomisk, sosialt og så videre. Jeg har ved skrivningen forsøkt å ha dette i tankene, der jeg synes det kan forklare. Motsetninger oppstår mellom EU-statene. Dette kan føre til at det ikke oppnås tilstrekkelig enighet i EU, men dessuten til at noen europeiske stater finner seg mindre til rette i EU-samarbeidet enn andre. Tekster om Ungarn kan ses på bakgrunn av at jeg og min ungarskfødte kone oppholder oss mye der. Ungarn kan illustrere blant annet misbrukte muligheter i EU-samarbeidet, men også hvordan et medlemskap kan være komplisert for enkelte EU-stater. Det er likevel en rekke europeiske stater som ønsker EU-medlemskap.
EUs opprinnelse skyldes krigene i første halvdel av forrige århundre. Noen tekster omtaler personligheter av stor betydning for EU-samarbeidets begynnelse i 1950-årene. For dem fremsto et samarbeid mellom Frankrike og Tyskland som nødvendig for å bevare fred. De så også behovet for nytenkning og sterke institusjoner i samarbeidet. Jeg tror deres livserfaring og refleksjoner kan bidra til å forstå EU også i dag. Russlands angrepskrig i Ukraina varsler at fred i Europa ikke kan tas for gitt. Men hver ny generasjon i EU må likevel se nytten av EU-samarbeidet. Skjer ikke det, vil samarbeidet forvitre. At EU-samarbeidet går i oppløsning kan imidlertid ikke være i noen gode krefters interesse – ikke i EU-statene selv, men heller ikke i europeiske stater utenfor EU.
Min hensikt er derfor, så godt jeg kan, å spre kunnskap, forståelse og interesse for EU-samarbeidet. Hvis mine korte tekster ansporer til egne undersøkelser og overveielser om EU, er det desto bedre!
Les dommerpost Luxemburg:
Dommerpost Luxemburg: Europeiske dommerforeningers søksmål mot Rådet
Dommerpost Luxemburg: Tidsavgrensning av en EU-doms rettsvirkning
Les mer på Juridikas EØS-rettssider
