Dommerpost Luxemburg 4: Må en EU-stat innføre euro?
Må en EU-stat innføre euro? Formelt er svaret på spørsmålet ja, men svaret er betinget. Europakommisjonen ser ut til å ha inntatt en pragmatisk holdning i spørsmålet. En EU-stat har derfor i praksis stor handlefrihet til selv å avgjøre når euroen skal erstatte den nasjonale valuta.
Blant EU-statenes tiltak for å fremme sin integrasjon er «en økonomisk og monetær union som har euro som sin valuta» (Den europeiske og monetære union – ØMU, og eurosonen) (artikkel 3(4) TEU). En felles pengepolitikk for euro skal være del av «en økonomisk politikk som bygger på en nær samordning av medlemsstatenes økonomiske politikk» (artikkel 119(1) TEUV). EU har enekompetanse i den felles pengepolitikk, altså med virkning for de EU-stater som har erstattet sin nasjonale valuta med euro. En stat som tiltrer EU, tar sikte på å oppgi sin pengepolitikk og valuta mot å få ta del i beslutninger om EUs felles pengepolitikk.
En stat som tiltrer EU, tar sikte på å oppgi sin pengepolitikk og valuta mot å få ta del i beslutninger om EUs felles pengepolitikk.
ØMU-reglene og Maastricht-traktaten
ØMU-reglene ble fastsatt ved Maastricht-traktaten (1992). For traktatendringer kreves enstemmighet mellom EU-statene. Storbritannia, som ikke ønsket å innføre euro, truet under forhandlingene med veto og fikk unntak fra forpliktelsen. I Danmark ble Maastricht-traktaten avvist ved folkeavstemning i 1993. I en etterfølgende avtale (se nå protokoll 16 TEUV) ble det bestemt at Danmark skal tre inn i eurosonen, men ikke før Danmark selv ber om det. Ordningene skulle sikre at Maastricht-traktaten ble ratifisert også i disse to stater. En folkeavstemning i 2000 om å innføre euroen fikk ikke nok tilslutning blant danske velgere. Storbritannia og Danmark ble dermed stående utenfor eurosonen. Nye medlemsstater har ikke fått noe unntak fra EU-retten om den felles valuta.
Nye medlemsstater har ikke fått noe unntak fra EU-retten om den felles valuta.
Felles valuta kan virke godt når statene har tilfredsstillende forutsetninger for å delta i felles pengepolitikk. ØMU-reglene stiller derfor krav om økonomisk tilnærming mellom økonomiene (konvergens), som må oppfylles før en EU-stat kan tiltre eurosonen. Disse konvergenskrav er knyttet til:
høy grad av prisstabilitet sammenlignet med inflasjonstakten i eurostater med lavest inflasjon,
holdbare offentlige finanser målt etter referanseverdier for underskudd i statsbudsjettet og den offentlige gjeld,
deltakelse i EUs valutakurssamarbeid i minst to år uten devaluering overfor euro, samt
holdbarheten i den økonomiske tilpasning, som vist i det langsiktige rentenivå.
I tillegg må nasjonal pengelovgivning være forenlig med EU-retten.
Ved utgangen av 2022 omfatter eurosonen 19 av 27 medlemsstater.
Innføring av felles valuta
Den felles valuta ble innført i 1999. EUs opprinnelige valutakurssamarbeid (Exhange Rate Mechanism – ERM, fra 1979) ble da avløst av en revidert ordning (ERM II). Den knyttet de nasjonale valutaers kursstabilitet til euroen. Europakommisjonen (Kommisjonen) foretok en vurdering av de den gang 15 EU-stater: Storbritannia og Danmark hadde unntak; Hellas og Sverige ble imidlertid stående utenfor, da de ikke oppfylte kravene til økonomisk konvergens. De ble derfor gitt et fritak etter ØMU-reglene. Rådet opphevet Hellas’ fritak i 2001, og landet kunne tiltre eurosonen. Sverige hadde i 2003 en folkeavstemning om å innføre euro. Et flertall stemte mot. Dette hindret innføring av euro i Sverige. I perioden 2007 til 2015 tiltrådte syv nye EU-stater eurosonen. Ved utgangen av 2022 omfatter eurosonen 19 av 27 medlemsstater.
Pengehøyhet og vansker med å gi avkall på kontroll
En stat har enerett til å ordne pengevesenet på sitt territorium, og denne pengehøyhet er en viktig del av statssuvereniteten. Regjeringer i noen EU-stater er svært opptatt av å hevde selvbestemmelse i samarbeidet. For dem kan det være politisk vanskelig å gi avkall på kontroll med det nasjonale pengemonopol. For mange har pengesedler og mynter symbolsk verdi på linje med flagg, riksvåpen og andre nasjonale symboler. Flere av EU-statene utenfor eurosonen har imidlertid ikke en egen, langvarig og sammenhengende pengehistorie som skulle gjøre det spesielt vanskelig å gå over til euro. En EU-stat med fritak beholder formelt sin handlefrihet i pengepolitikken, men noen ØMU-regler om økonomisk politikk virker likevel i kraft av EU-medlemskapet. Sentralbanken i EU-stater med fritak deltar blant annet ikke i fastsettelsen av renten for euro og kan selvsagt ikke utstede eurosedler eller -mynter.
En stat har enerett til å ordne pengevesenet på sitt territorium, og denne pengehøyhet er en viktig del av statssuvereniteten.
EU-medlemskap og deltakelse i eurosonen
Deltakelse i eurosonen forutsetter EU-medlemskap, og den felles valuta er nært knyttet til selve EU-medlemskapet og til deltakelse i det indre marked. Medlemskapet legger til rette for EU-statenes deltakelse i eurosonen når kravene er oppfylt. Etter ØMU-reglene skal en EU-stat som ikke ennå har trådt inn i eurosonen, «behandle sin valutakurspolitikk som et spørsmål av felles interesse» og skal «ta hensyn til erfaringene innenfor rammen av valutakursordningen» (artikkel 142 TEUV). Det kan hevdes at en slik EU-stat, ved å delta i ERM II, viser at den behandler sin valutakurspolitikk som et spørsmål av felles interesse. Dette var tanken i Maastricht-traktaten. Traktatregelens ordlyd taler for dette, og EU-rettens lojalitetsplikt tilsier dessuten at EU-statene skal fremme EUs mål, ikke motvirke dem. Om det er en rettsplikt for en EU-stat å delta i ERM II eller i eurosonen, er imidlertid ikke autoritativt avklart.
Deltakelse i eurosonen forutsetter EU-medlemskap, og den felles valuta er nært knyttet til selve EU-medlemskapet og til deltakelse i det indre marked.
Danmark har et valutakursregime for krone innenfor ERM II. Det samme har Kroatia og Bulgaria for sine valutaer kuna og lev. Kroatia trer imidlertid inn i eurosonen fra 2023. Sverige deltar ikke i ERM II, men oppfyller reelt sett kravet om valutakursstabilitet. De EU-stater som ellers står utenfor eurosonen og ERM II, er Romania (leu), Polen (zloty), Tsjekkia (koruna) og Ungarn (forint). Bulgaria og Romania forbereder seg på å delta i eurosonen i løpet av de nærmeste år. Tidligere regjeringers planer i Polen, Ungarn og Tsjekkia om deltakelse i eurosonen prioriteres ikke av de sittende regjeringer i disse EU-stater. I Danmark og Sverige må det antakelig holdes folkeavstemning før en tiltredelse til eurosonen kan bli aktuelt.
Etter forslag fra Kommisjonen kan fritaket for de stater som ikke deltar i eurosonen, oppheves av Rådet. Bare eurostatene i Rådet har stemmerett. Kommisjonen har et vidt skjønn når det gjelder prioriteringen av hvilke forslag den vil fremme for Rådet. Kommisjonen synes på dette område å ha valgt en pragmatisk tilnærming til spørsmålet, ved ikke å sette det på spissen.
I Danmark og Sverige må det antakelig holdes folkeavstemning før en tiltredelse til eurosonen kan bli aktuelt.
Selv om en stat ved å bli EU-medlem ga sin tilslutning til EU-retten, også om euroen, kan økonomiske forhold og politiske vurderinger i EU-staten endre seg over tid. Euroen har i dag etablert en økonomisk-politisk tyngde som gjør at den er blant de ledende valutaer i verden. At EU-stater stiller seg utenfor eurosonen, truer ikke eurosamarbeidet. EU-stater utenfor eurosonen kan dessuten tiltre senere uten skadevirkninger for eurosonen.
Å forsøke å presse en politisk motvillig EU-stat inn i eurosonen ville være lite tjenlig. De vurderinger som Kommisjonen og eurostatene synes å gjøre, medfører i praksis at det er myndighetene i de EU-stater som ikke deltar i eurosonen, som avgjør når den nasjonale valuta skal erstattes med euro. Det er ikke så lett å se gode innvendinger mot en slik rettssituasjon i spørsmålet om å erstatte en nasjonal valuta med euro.
De vurderinger som Kommisjonen og eurostatene synes å gjøre, medfører i praksis at det er myndighetene i de EU-stater som ikke deltar i eurosonen, som avgjør når den nasjonale valuta skal erstattes med euro.
Serien Dommerpost Luxemburg:
Les mer om EU- og EØS-rett på Juridika:
Bøker:
Oversikt over EØS-retten av Arnesen, Hammersvik, Hjelmeng, Kolstad og Rognstad
Norges europeiske forvaltningsrett av Eriksen og Fredriksen
Juridika Innsikt:
Åpenhetsloven + mulig EU-importforbud = norsk konkurransefordel?, kronikk av Line Gjestad Tjelflaat
Finn Arnesen i EØS-podkast: – EØS-retten er som en blanding gin tonic