Høyesterett sa ja til vaksine – Konstitusjonell beredskap, sier jussprofessor

500 «VIP»-vaksiner til friske og halvunge statsråder, stortingspolitikere og høyesteretts- og departementstopper har satt sinnene i kok også innad i jussen. – Nesten komisk rett før ferie, sier politiadvokat. – Sunn konstitusjonell beredskap, svarer jussprofessor. Høyesterett har takket ja til alle sine doser.

Fredag før pinse annonserte regjeringen en ekstra vaksinekø for VIP-er – for å sikre drift av de tre statsmaktene. Fem hundre vaksinedoser kan settes av Forsvarets helsepersonell denne uken – på de som ønsker, av så langt uvaksinerte stortingspolitikere, statsråder, toppbyråkrater og nøkkelpersonell på Slottet og på Høyesterett.

De fem hundre dosene er satt av til «samfunnskritisk nøkkelpersonell». Det inkluderer også noen gylne dråper til de etatene som håndterer helsekrisen: Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, NAV og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Alle vaksinene kan settes før helgen, skrev regjeringen i sin pressemelding 22. mai.

Vaksinering av Norges «konstitusjonelle beredskap» har skapt livlig debatt – også blant jurister

Nei til særbehandling vs. ja til rettsstatssikkerhet

Vaksinering av Norges «konstitusjonelle beredskap», som dette kalles, har skapt livlig debatt – også blant jurister. Jurist og stortingsrepresentant Michael Tetzschner (Høyre) skrev tirsdag et innlegg i Dagbladet under tittelen «nei til særbehandling». Han viste til at hverken medlemmer i det danske Folketinget, det svenske Riksdagen eller det finske parlamentet har hoppet i noen vaksinekø.

– Påstanden om beredskapsmessige hensyn er ikke er godt nok begrunnet, når Stortinget likevel kan fungere normalt med hjemmekontor og digitale møter, poengterte han.

– Stortinget som institusjon har ikke selv bedt om slik særbehandling og da bør Stortinget som institusjon takke nei for ikke å bidra til en slik planlagt ulikhet. I tillegg gir vi næring til populistiske strømninger, skrev han.

Regjeringen har jo ikke brukt hjemmelen i smittevernloven for tvangsvaksinering

Eirik Holmøyvik, jussprofessor

For lite, for tett på sommerferien

Tetzschner, som også stilte til NRK Debatten tirsdag, får støtte av politiadvokat Hans Vang. Vang, som er en av juristene med desidert flest følgere på Twitter, mente det å gå inn for «full konstitusjonell beredskap i mai 2021» nesten er «komisk». Det er jo så lite, så sent.

– Hvis argumentet er at representantene må vaksineres fordi nasjonalforsamlingen ellers risikerer å bli satt ut av spill – hva sier det om beredskapen at det ennå ikke er gjort tre uker før siste votering på fire måneder (Stortingets sommerpause, red.)?, spurte Vang.

Beredskapsmessige hensyn er ikke er godt nok begrunnet, når Stortinget likevel kan fungere normalt med hjemmekontor og digitale møter

Michael Tetzschner

Og han var ikke alene. Den samme kritikken har rullet og gått på sosiale medier og i kommentarfelt landet rundt, med referanser til drept dugnadsånd. Frustrasjonen er stor over at samfunnskritiske funksjoner i statsapparatet får vaksinedoser, før frontlinjearbeidere som lærere og alt helsepersonell er vaksinert ferdig. 25 overleger har i et samlet opprop i VG bedt Stortinget om å la være av hensyn til risikogruppene og sykepleiere og kritisk personell i sykehus og kommuner som fremdeles venter på vaksine. En fylkesleder i Utdanningsforbundet sa til VG at han var «skuffet»:

– Selv om det er forskjell mellom å vaksinere noen hundre politikere og titusenvis av lærere i skole og barnehage, har det en symboleffekt som ikke kan undervurderes, sa lærertalsmannen.

Symboleffekten får internett til å koke, men som Nettavisens sjefredaktør påpekte under NRKs Debatten: 500 doser er bare en dråpe i havet, når det er satt 1,6 millioner doser, og skal settes titusenvis neste uke.

Dette ble veldig rart (...) Regjeringen foreslår at regjeringen bør vaksineres, men medlem av regjeringen vil ikke

Kim Heger, dommer

Beredskapstenking vs. brannslukking av pandemien

Men mange spør som Vang tvitret: Hvis 500 vaksiner er alt som trengs for å forebygge at Norge ikke går ut av drift, burde man ikke gjort dette for lengst? Statsminister Erna Solberg sa til NRK at regjeringen lenge hadde fått anbefalinger om dette «fra beredskapshold». Alles øyne falt da på DSB, men DSB-direktøren avkreftet til TV2 at ideen kom fra dem. TV2 sa at den kom fra Justis- og beredskapsdepartementet, og det er da også justisminister Monica Mæland som fronter avgjørelsen. Herom strides kanskje forvaltningsorganene, for selve helseminister Bent Høie, mannen med ansvar for vaksinasjonspolitikken, sa i går at han ikke vil ha vaksinen Forsvaret kan sette på ham. Høies underliggende organ, FHI, sa dessuten at de ikke foreslo VIP-vaksiner (nesten tvert imot, får man ofte inntrykk av). Som tingrettsdommer Kim Heger oppsummerte i en tweet: «Dette ble veldig rart» (...) «Regjeringen foreslår at regjeringen bør vaksineres, men medlem av regjeringen vil ikke».

Rush for å rope nei og plikten til å si ja

Vaksinene bør kanskje settes på stortingspolitikere fordi det er valgkamp. Og det var kanskje nettopp derfor mange politikere nærmest stod i en omvendt vaksinekø tirsdag for å si nei til sin vaksine. Både Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg, Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum, SV-leder Audun Lysbakken, Frps eks-leder Siv Jensen og Rødts leder Bjørnar Moxnes har vært høylytte på at de ikke vil ta sin VIP-vaksine. Mediene har tirsdag nærmest utviklet kartotek over hvem på tinget som har sagt ja og nei, selv om enkelte har forsøkt å påpeke at det faktisk blir som å dele helseopplysninger på personnivå.

Sikrer Norges konstitusjonelle beredskap

Peter Frølich, stortingsrepresentant

Justispolitisk talsmann Peter Frølich er imidlertid blant dem som takket ja. Han skrev på Twitter at tiltaket skal «sikre Norges konstitusjonelle beredskap» og han fikk støtte blant annet av Aftenposten på lederplass, som sa det var på høy tid at statens nøkkelpersonell ble prioritert. Det mener også eks-stortingspolitiker Snorre Valen fra SV.

– Det er helt riktig at Stortinget vaksineres først i et valgkampår, argumenterer han og la til at «et fullt virksomt Storting er ikke en luksus - men en plikt». Også jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen skrev i en Twitter-tråd at vaksineringen gir god mening hvis begrunnelsen er årets valgkamp.

– Valg er grunnsteinen i demokratiet vårt og det er viktig at politikerne kan drive valgkamp på vanlig måte, skrev han.

– Valg er grunnsteinen i demokratiet vårt og det er viktig at politikerne kan drive valgkamp på vanlig måte

Hans Fredrik Marthinussen, jussprofessor

Staten er forpliktet til å sikre viktige personer

Marthinussen følges av kollega, jussprofessor Eirik Holmøyvik.

– Det er veldig klokt å vaksinere stortingspolitikerne våre, spesielt i et valgår. Uansett er det jo en veldig liten gruppe og det er viktig å passe på at et storting kan kalles sammen på kort varsel, og holde kontroll med regjeringen, dersom det blir nødvendig, sier Holmøyvik.

Holmøyvik mener til og med at Regjeringen rett og slett kan være forpliktet av retten til å foreslå denne vaksineringen.

– Staten har en positiv forpliktelse til å sikre visse verdier, også i kriser, sier han, og det gjelder blant annet landets parlament og domstoler.

– Staten har stor skjønnsmargin på hvordan. Vaksineringen er ikke eneste måte.

I Stortinget har det for eksempel tidligere i pandemien vært store skilleplater i salen, og hadde pandemien vært verre, kunne man også innført elektroniske avstemminger fra kontorene. Holmøyvik tenker at vaksineringen er kommet så langt i mange grupper, at den nå er blitt et kurant middel for å holde Stortinget operativt.

Staten kan ikke la være å vaksinere viktige dommere, hvis det ikke fantes andre tiltak for å hindre at de blir smittet i en pandemi

Eirik Holmøyvik, jussprofessor

Holmøyvik minner om at det det i vinter ble sådd tvil om krisen til og med ga regjeringen mulighet til å utsette selve valget i 2021. Holmøyvik ble da satt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å utrede dette, og svaret var, kort forklart, nei. Men for å sikre at valget kan gjennomføres under en pandemi og for å hindre at man kom i en situasjon der man ville bryte Grunnloven, ble det presisert midlertidige endringer i valgloven. Det gjelder § 15-12 som nå hindrer kommunestyrer å vedta tiltak etter smittevernloven 4-1, som i sin tur hindrer stortingsvalget å gjennomføres.

Grunnloven krever at domstolene holdes flytende i en krise

Plikten til å sikre verdier i krise, gjelder ikke minst domstolene.

– Grunnloven pålegger også staten en positiv plikt til å holde domstolene operative så langt som mulig. Staten kan ikke la være å vaksinere viktige dommere, hvis det ikke finnes andre tiltak for å hindre at de blir smittet i en pandemi, sier Holmøyvik.

I motsetning til Stortingets doser, har det vært lite kritikk av doser til domstoler og statsapparat.

Høyesterett har takket ja til sine doser.

– Høyesterett har fått informasjon om Regjeringens beslutning om å tilby vaksiner til personer i samfunnskritiske funksjoner. Høyesterett retter seg etter denne anbefalingen og har tilbudt et lite antall medarbeidere med slik funksjon å bli vaksinert, sier Høyesteretts direktør Bente J. Kraugerud til Innsikt.

Høyesterett retter seg etter denne anbefalingen og har tilbudt et lite antall medarbeidere med slik funksjon å bli vaksinert

Bente J. Kraugerud, Høyesteretts direktør

Skjæringspunkt mellom død og stat

Grunnen til at vaksinering ikke har skjedd før, sier Holmøyvik, er rett og slett at statsmaktene har klart seg med andre midler - og at de gruppene som er mest utsatt for å dø, er tilbudt vaksine.

– Plikten til å sikre staten må veies mot plikten til å redde liv. Det er mye rettspraksis i EMD på at staten ikke har ytt nok for å avverge en reell trussel mot liv i ulike situasjoner. Hensynet til domstolene har gjerne vært balansert mot mindre tungtveiende hensyn, typisk retten til en avgjørelse innen rimelig tid. Antakelig har hensynet til de samfunnskritiske funksjonene vært balansert mot behovet for å vaksinere de gruppene som står i størst fare for å dø av covid-19. Det forklarer hvorfor vaksineringen av samfunnskritisk personell skjer først nå, og det er en prioritet det er vanskelig å kritisere, sier Holmøyvik.

– Men nå som nøkkelpersonell er blitt anbefalt prioritert, kan de egentlig vegre seg?

– Ja. Regjeringen har jo ikke brukt hjemmelen i smittevernloven for tvangsvaksinering. Det er en situasjon der det kan være forsvarlig nok å ikke vaksinere seg. Det er jo bare snakk om å vente en måned. Så i denne situasjonen: ja. Dette kan jo høres litt rart ut siden det er snakk om samfunnskritisk personell. Men husk at regjeringen og helsemyndighetene må vurdere tiltak ut fra ulike mulige utviklinger i pandemien. At de nå tilbyr vaksine til denne gruppen kan være like mye en nåtidsvurdering som en beredskap mot fremtidig forverring av pandemien.

Du har lest en artikkel i Juridikas åpne nyhetsmagasin, Juridika , som dekker rettskildenes gang. I digitalbiblioteket  finner du ajourførte lovkommentarer, juridiske fagbøker og tidsskriftartikler.

Les mer aktuell grunnlovsrett på Juridika Innsikt

Hans Petter Gravers kommentar til klimasøksmålet.

Jørn Øyrehagen Sunde video-kommentar om klimasøksmålets historiske rolle

Benedikte Høgberg: Koronakommisjonens rapport

Eirik Holmøyvik og Christopher Eriksen om Høyesteretts betenkning.

Les mer grunnlovsrett på Juridika

Andenæs/Galtung: Grunnloven vår

Holmøyvik: Reform av grunnlovprosedyren

Andenæs/Fliflet: Statsforfatningen i Norge

Kierulf: Grunnloven som irrelevant rettskilde

Skoghøy: Menneskerettighetene i Grunnloven

Holmøyvik: Tolkingar av Grunnlova. Om forfatningsutviklinga 1814-2014

Smith: Konstitusjonelt demokrati

Høgberg: Statsrett