Lynkurs: Hva er nytt i ny hvitvaskingslov – for advokater
15. oktober trer ny hvitvaskingslov i kraft. Både foretak, toppledere og styremedlemmer kan straffes med opptil 44 millioner kroner for brudd. Også advokater kan straffes. Her er hva advokater og jurister bør vite om hva som er nytt i ny lov.
Da Thomas Borgen trakk seg som toppsjef for Danske Bank etter hvitvaskingsskandalen i bankens estiske filial, ble det starten på tidenes største hvitvaskingsoppgjør i en skandinavisk bank. Russiske kunder hadde i en tiårsperiode brukt banken til å flytte minst 1800 milliarder kroner som antakelig stammet fra kriminell virksomhet.
Til og med bankens sjefjurist måtte gå etter avsløringene. Amerikanske myndigheter gransker transaksjonene, og EU-kommisjonen vurderer å sende saken til EUs banktilsyn. Granskingene har allerede ført til lovendringer, blant annet i Sverige.
Men uavhengig av Danske Banks skandale blir lovreguleringen av tiltak mot hvitvasking i Europa stadig strammere – også i Norge. I sommer vedtok Stortinget en ny lov om hvitvasking. Den trer i kraft 15. oktober, samtidig med en ny forskrift om hvitvasking.
Etter 15. oktober kan enkeltpersoner få ledelseskarantene
- Kristine Frivold Rørholt, Wikborg Rein
Kan straffes personlig
Den nye loven medfører at både advokater og toppledere i banker, forsikringsselskaper og andre loven dekker, kan bli straffet personlig – ikke bare for å stå bak hvitvasking, men for ikke å innføre rutiner som hindrer hvitvasking og terrorfinansiering.
Få kjenner den nye loven så godt som advokat og hvitvaskingsekspert Kristine Frivold Rørholt. Rørholt jobbet med stortingsproposisjonen til gjeldende hvitvaskingslov i Finansdepartementet og var sekretær for lovutvalget til ny lov. Hun har også vært utreder for Høyesterett. Siden februar i år har hun vært senioradvokat i Wikborg Rein, og gir blant annet råd om hvordan loven hun selv var med på å skrive, skal etterleves.
Gebyr og andre nye sanksjonsmuligheter
– Man har i det store og det hele de samme regler som i foregående lov, forklarer Rørholt, – Men den største endringen er håndheving av loven og nye sanksjonsmuligheter.
Fra nå av kan Finanstilsynet og Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet utstede overtredelsesgebyr på opptil 44 millioner kroner for finansinstitusjoner og 9 millioner kroner for advokater.
– Myndighetene har fått utvidet verktøykassen for å slå ned på manglende etterlevelse. Det det er god grunn til å tro at myndighetene vil ha økt fokus på etterlevelse fremover, ikke minst blant advokater, mener Rørholt.
Internasjonale regler i norsk rett
Den nye hvitvaskingsloven bygger på EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, som skal bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Direktivet ble innført i EU allerede sommeren 2017. Både loven og direktivet har bakgrunn i regelverket til den internasjonale organisasjonen Financial Action Task Force (FATF). FATF setter de internasjonale standardene og anbefaler tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. I starten siktet de kun mot banker og finansinstitusjoner.
– Men kriminelle kan bruke andre innganger til det finansielle systemet enn bankene. Regelverket ble derfor utvidet til nye grupper, inkludert advokater, forklarer hun.– Alle foretak og yrkesgrupper underlagt loven pålegges nå å føre strengere kontroll av sine klienter. Det blir også strengere kontroll av aktørene, portvaktene til det finansielle system, for å se om de gjør denne jobben og om de klarer å fange opp hvilke kunder som muligens bruker dem til hvitvasking.
Personlig ansvar
Det er ikke bare foretak som kan få overtredelsesgebyr i ny lov, men også enkeltpersoner i styrer og ledelse. En bank kan dessuten få reaksjoner for brudd på hvitvaskingsloven generelt, selv om ingen enkeltperson sitter med ansvaret alene. Etter 15. oktober kan imidlertid enkeltpersoner få ledelseskarantene, forteller Rørholt:
– Personer som anses uskikket til å ha ledelsesfunksjon på grunn av overtredelser av hvitvaskingslovens forpliktelser, kan få forbud mot å virke som ledere i kortere eller lengre perioder.
I tillegg kan man risikere gebyrer og fengsel for å ha gjort for lite for å hindre brudd på hvitvaskingsreglene.
Så langt er ingen dømt for brudd på selve hvitvaskingsloven
- Kristine Frivold Rørholt, Wikborg Rein
Ingen er dømt
Kun noen få dommer berører manglende etterlevelse av hvitvaskingsloven. Det har vært noen saker i retten om såkalt «hawalavirksomhet» (pengeoverføringer utenfor banksystemet). I saker som gjelder grensene for advokaters taushetsplikt har også grensene for taushetsplikt etter hvitvaskingsloven vært berørt. Den såkalte Thommessen-saken fra 2012 om advokatenes taushetsplikt er et eksempel på det. Thommessen vant frem med at advokaters taushetsplikt er til hinder for å gi et advokatfirma pålegg om å utlevere opplysninger til ØKOKRIM om hvem som er mottakeren overføringer over firmaets klientkonto.
Høyesterett uttalte i dommen at pengetransaksjoner knyttet direkte til rettstvister var omfattet av unntaket fra advokaters rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven.
– Men ingen av de få dommene så langt gjelder brudd på selve hvitvaskingsoven eller på hvitvaskingslovens krav om rapportering av mistenkelige transaksjoner til Økokrim, sier senioradvokaten.
For advokater flest betyr den nye loven at de må være mer bevisste på hvordan virksomheten deres kan misbrukes.
- Kristine Frivold Rørholt, Wikborg Rein
Advokater avskiltet
Derimot har Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet avskiltet advokater for blant annet manglende etterlevelse av hvitvaskingsreglene. Kravenes strammes nå inn og de internasjonale kravene som nå er blitt norsk lov. Dette stiller veldig mange tøffe krav til advokater.
– For advokater flest betyr den nye loven at de må være mer bevisste på hvordan virksomheten deres kan misbrukes. Det blir viktigere å dokumentere både risikovurderinger, rutiner og tiltak de gjør for å kjenne klientene sine.– Det gjelder absolutt alle advokater, selv en advokat med kontor i kjelleren som for det meste tar bistandsadvokatoppdrag. Alle advokater kan komme til å få oppdrag som faller inn under hvitvaskingsloven og alle advokater må derfor lage skriftlige rutiner for klientinntak, så de kan unngå at klienten misbruker dem til hvitvasking, forklarer Rørholt.
Spesielt for små firmaer kan dette bety mye arbeid.
– Noen av de små firmaene bør kanskje vurdere om de i det hele tatt skal foreta transaksjoner, uttalte derfor advokat dr. juris Niels Kristian Axelsen til Advokatbladet. Han etterlyste en konkret veileder fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.
Advokatforeningen kommer med sin veileder og standardrutiner når ny lov trer i kraft.
Skriv opp rutinene og risikovurderingen
Her er noen av Rørholts gode råd til advokater som vil være sikre på at de etterlever den nye loven:
- Ditt viktigste forsvar mot å bli tatt for brudd på loven er å ha gode rutiner og risikovurderinger som du også kan dokumentere.
- Alle advokater bør i dag ha et minimum av tiltak for å kjenne sin klient – for eksempel alltid bekrefte klientens identitet med gyldig legitimasjon når oppdraget omfattes av hvitvaskingsloven.
- Med den nye loven må advokater gjøre mer for å forstå hvordan deres yrkesgruppe kan misbrukes. De må være bevisst på klientens formål, altså hvorfor de ber om advokathjelpen. Hvis noe fremstår som noe merkelig, bør varsellampene blinke.
– Advokater som har risikovurdering og rutiner på plass, og som dokumenterer kontrollene de gjør av sine klienter, vil komme godt ut av det ved Tilsynsrådets inspeksjon, mener Rørholt.– Du blir neppe dømt for brudd så lenge du dokumenterer at du har et bevisst forhold til hvordan og når du må sjekke klientens bakgrunn.
Siden advokater pr. i dag er gruppen underlagt hvitvaskingsregimet som rapporterer minst til Økokrim, kan advokater fremover risikere å bli gjenstand for mer kontroll.
– Tidligere var det flere forhåndsdefinerte tilfeller der det var anledning til forenklet kundekontroll, altså det som nå heter kundetiltak. Forenklet kundekontroll innebar unntak fra flere av tiltakene for å kjenne sine klienter. Med ny lov må hver advokat og hvert selskap selv vurdere når det er liten eller høy risiko for hvitvasking, sier hun.
Lav risiko innebærer ikke unntak fra krav om kundetiltak. Er risikoen vurdert som høy, må man foreta mer kontroll.
– Noen advokater har vært redde for å skremme vekk klienter hvis de stiller for mange kontrollspørsmål. Men etter hvert har dette blitt så vanlig at det aksepteres, og nå er det jo slik at alle de store advokatfirmaene spør om disse tingene. De store firmaene konkurrer jo ikke om å omgå hvitvaskingsreglene, for å si det sånn, sier hun.
Ikke bare kontanter
Rørholt minner også om at hvitvasking i moderne tid ikke er så enkelt som en sekk med kontanter tjent ulovlig på gaten som settes inn i en bank eller betaler en advokatregning.
– Sammenhengene er mer kompliserte enn som så. En advokat kan for eksempel bli bedt om å bistå ved et salg av en eiendom som viser seg å være pusset opp for svarte penger eller ved bruk av svart arbeid. Hvis eiendommen da selges med verdiøkning som følge av oppussingen, hvitvaskes utbyttet av den straffbare handlingen. Da har selgeren kamuflert eller integrert utbyttet i gevinsten ved eiendomssalget, forteller Rørholt.
Hvitvasking kan også skje ved oppkjøp av selskaper, som advokater ofte bistår med.
– Om et selskap for eksempel skaffer en 4G-lisens i et land ved å smøre en minister med penger, er lisensen utbytte av en ulovlig handling. Kjøper et norsk selskap opp dette selskapet, har de overtatt utbyttet fra den straffbare handlingen ved å overta lisensen, og dermed hvitvasket utbyttet. Begrepet «hvitvasking» i hvitvaskingsloven dekker også det man i straffeloven karakteriserer som heleri (kjøp av tyvegods eller tilsløring av utbyttet av en straffbar handling).
Generaler og dommere
Banker, advokater og andre underlagt hvitvaskingsloven har alltid måttet gjøre mer for å kjenne sine kunder der kunden er en såkalt politisk eksponert person, eller er gift med eller har en tilknytning til en slik person. En politisk eksponert person (PEP) er en person som på grunn av sine verv har større muligheter for å tjene penger på korrupsjon enn andre. Det kan for eksempel gjelde statsledere eller andre med høytstående stillinger.
– Tidligere gjaldt kravene til forsterket kontroll kun PEP-er i land utenfor EØS, men nå er definisjonen av hvem som er PEP, utvidet slik at kravet til forsterkede kundetiltak gjelder alle PEP-er i hele verden, inkludert Norge. Definisjonen omfatter for eksempel stortingspolitikere, statssekretærer og ledere for politiske partier. Så hvis kona til en stortingspolitiker kommer til deg, må du foreta ekstra kontroll. Alle som er underlagt hvitvaskingsloven, har plikt til å ha systemer for å identifisere hvem som er slike PEP-er, sier Rørholt.
Dette kravet har ført til det pressen har kalt «svartelister» – kommersielle søkeverktøy som sjekker om en person er en PEP eller ei.
– Kravet om forsterket kontroll innebærer imidlertid ikke noe forbud mot å ha PEP-er som kunder. Det innebærer bare at man må gjøre mer for å kjenne sin kunde enn ellers, sier Rørholt.
Gråsonene for advokater
Både i den nye og den gamle loven er advokater bare rapporteringspliktige for deler av sin virksomhet. Det kan gjøre grensedragningene vanskelige for advokater. Et forsvareroppdrag er for eksempel ikke omfattet av hvitvaskingslov og rapporteringsplikt til Økokrim, mens bistand med en transaksjon i etterkant av saken for samme klient vil være det.
Eller kanskje man «bare» gir råd om reglene for aksjeselskaper, uten at det er knyttet til noen transaksjon. Men hvis klienten deretter ber om hjelp til opprettelse av et selskap, kan oppdraget plutselig gå fra ikke å være omfattet til å være omfattet av hvitvaskingsreglene likevel.
– Her kan det være best for mange advokater å være på den sikre siden, og sørge for å kjenne sine klienter uavhengig av om oppdraget er unntatt reglene eller ei, råder senioradvokaten.– Beskrivelsen av når advokater er omfattet av hvitvaskingsloven, er endret med den nye loven. Det vil fortsatt være et avgjørende spørsmål om oppdraget gjelder en transaksjon eller ikke, men den nye loven innebærer nok en viss innsnevring av anvendelsesområdet, forklarer Rørholt.– Men akkurat når et advokatoppdrag er omfattet av hvitvaskingsloven eller ikke, er så krevende at det egner seg for en egen doktorgrad i seg selv!
Register over reelle rettighetshavere
Stortinget behandler for tiden et forslag til ny lov om register over reelle rettighetshavere Dette er et krav i fjerde hvitvaskingsdirektiv. Reelle rettighetshavere er den fysiske personen som i siste instans eier eller kontrollerer et selskap.
Kravet om å identifisere reelle rettighetshavere etter hvitvaskingsloven skal gjøre det vanskeligere å gjemme seg bak en komplisert selskapsstruktur, noe som er et vanlig mønster hos kriminelle. Registeret skal gjøre oppgaven med å identifisere reelle rettighetshavere lettere.
– Advokater og andre rapporteringspliktige må finne ut hvilke personer som har reell kontroll. For eksempel bør de finne ut om klienten har en aksjonæravtale, eller om det er ulike aksjeklasser i selskapet som sikrer en person mer kontroll enn en ren aksjeandel skulle tilsi. Det er ingen tvil om at det er Petter Stordalen som har den reelle kontrollen i Strawberry Holding, selv om han har overført nesten alle aksjer til sine barn, sier Rørholt.
Spørsmålet om hvordan man skal finne ut hvem som reelt sett står bak, og hvor mye som kreves for å overholde kravene til å identifisere reelle rettighetshavere, er blant tingene Rørholt oftest blir spurt om når hun holder foredrag om hvitvaskingsloven.
– Dette er rett og slett en forpliktelse som kan oppleves som veldig vanskelig å oppfylle.
Et register der styret i selskaper får et krav om å rapportere selskapets reelle rettighetshavere til Brønnøysund, kan til en viss grad lette oppgaven advokater og andre er pålagt. Men advokater vil måtte gjøre selvstendige undersøkelser likevel, og stille spørsmål om hvem som står bak de selskapene som er kunder.
Sug etter kurs
For det er ikke få foredrag og kurs Rørholt holder – og som holdes om dette temaet for tiden. Både bransjeorganisasjoner, advokatfirmaer, enkeltpersoner og ikke minst Juristenes utdanningssenter arrangerer frokostmøter, debatter, kurs og opplæring om ny hvitvaskinglov. Advokatforeningen tilbyr til og med et spill for opplæring.
Opplæring i hvitvaskingsregelverket tar fra høsten 2018 også mye større plass i advokatopplæring enn tidligere. Som en del av det obligatoriske advokatkurset må advokatfullmektiger gjennom et e-kurs Rørholt spilte inn før sommeren, og i høst følger et nytt e-kurs i regi av JUS.
– Dette kurset går noe mer i dybden og er mer omfattende enn det som er laget til advokatkurset, og er ment for praktiserende advokater, sier Rørholt.
Denne Juridika Innsikt-artikkelen er laget i samarbeid med Juristenes utdanningssenter. Mye av innholdet er basert på E-kurset «Nytt i ny hvitvaskingslov»