Nytt i nytt direktiv: EUs Webdirektiv setter nye tilgjengelighetskrav til nettsteder og apper

EU har startet regelverksutviklingen innen digitalisering og tilgjengelighet. Det har konsekvenser også for det norske regelverket. I 2016 vedtok EU sitt første direktiv på saksfeltet: Web Accessibility Directive (EU 2016/2102) som krever at nettsteder og apper gjøres universelt utformede. Webdirektivet innfører nye tekniske krav for offentlige virksomheter som kommer i tillegg til de eksisterende. De nye kravene utgjør en europeisk minstestandard for universell utforming av offentlige virksomheters IKT-løsninger. Direktivet krever at videopptak, som legges ut på nettet, synstolkes, og at intranett og ekstranett utformes universelt. Direktivet krever også at virksomheter utarbeider en tilgjengelighetserklæring og en tilbakemeldingsfunksjon for brukere, og at en ny versjon av en teknisk standard for IKT-løsninger (WCAG 2.1) gjennomføres nasjonalt.

I 2016 vedtok EU sitt første direktiv på saksfeltet: Web Accessibility Directive (EU 2016/2102).

Om forfatterne

1. Innledning

EU har satt som mål å bygge opp et digitalt indre marked. Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/2102 av 26. oktober 2016 om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner, som ble vedtatt i 2016, er et viktig ledd i dette arbeidet, jf. direktivets fortale avsnitt 13-18. Webdirektivet krever universell utforming av offentlige virksomheters nettsteder og mobilapplikasjoner. Dette innebærer at intranett og ekstranett skal være universelt utformet, og at offentlige virksomheter utarbeider en tilgjengelighetserklæring og en digital tilbakemeldingsfunksjon for brukere. Det innebærer videre at forhåndsinnspilt, tidsbasert multimediainnhold – typisk videoopptak som publiseres på nettet – skal synstolkes.

Direktivet stiller krav om at IKT-løsningene er i samsvar med fire overordnede krav – IKT-løsningene må være mulig å oppfatte, mulig å betjene, forståelige og robuste. Dette er de samme fire overordnede kravene som ligger til grunn for «Web Content Accessibility Guidelines» (WCAG) 2.0, som det norske regelverket for privat og offentlig sektor har bygd på frem til Webdirektivet.

Webdirektivet viser derimot ikke eksplisitt til WCAG, men i tråd med «den nye metoden» har EU harmonisert standarden EN 301 549 v3.2.1. Dette innebærer at samsvar med kravene i EN 301 549 v3.2.1 presumerer samsvar også med de fire overordnede prinsippene. Kapitlene i EN 301 549 v3.2.1 som omhandler nettinnhold, ikke-nettbaserte dokumenter og programvare, bygger i stor grad på 49 suksesskriterier på nivå A og AA i WCAG 2.1. Dette gjør at både WCAG 2.1 og EN 301 549 v3.2.1 er sentrale dokument for å forstå de tekniske kravene som stilles til IKT-løsninger, og i Norge er både veiledningen og myndighetsutøvelsen basert på de aktuelle suksesskriteriene i WCAG 2.1.

De nye kravene utgjør en europeisk minstestandard for universell utforming av offentlige virksomheters IKT-løsninger. Direktivet krever at videopptak, som legges ut på nettet, synstolkes, og at intranett og ekstranett utformes universelt.

Webdirektivet er et viktig bidrag til arbeidet med å etablere en felleseuropeisk, digital infrastruktur: det fastsetter en minstestandard for tilgjengelighet av nettsteder i offentlig sektor og fjerner regelverkshindringer i det europeiske, indre markedet, jf. direktivets fortale avsnitt 8-10, 13 og artikkel 2.

EØS-komiteen besluttet 5. februar 2021 å innlemme direktivet i EØS-avtalen, og Norge er dermed folkerettslig forpliktet til å overholde direktivets krav. Stortinget vedtok i mai 2021 endringer i lov om likestilling og forbud mot diskriminering (LOV-2017-06-16-51; heretter ldl) og lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (LOV-2017-06-16-50; heretter DiskOmbL) som gjennomfører kravene i norsk rett, jf. Prop. 141 LS (2020-2021), Innst. 456 L (2020-2021), Lovvedtak 131 (2020-2021).

Direktivet stiller en rekke nye tekniske krav, sammenlignet med tidligere norsk regulering. De nye kravene er gjennomført ved endringer i forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT-) løsninger (FOR-2013-06-21-732; heretter forskriften) som forvaltes av Kommunal- og distriktsdepartementet. Forskriftsendringene trådte i kraft 1. februar 2022, men virksomhetene har fått en overgangsperiode på ett år for å forberede seg til endringene. Digitale systemer må tilpasses og omlegges. Dette arbeidet foregår i skrivende stund: datasystemene skal være oppgraderte når overgangsperioden utgår, 1. februar 2023. Videre må virksomhetene kartlegge hvorvidt nettløsningene oppfyller kravene til universell utforming for å kunne erklære status for etterlevelse av kravene i tilgjengelighetserklæringen.

Stortinget vedtok i mai 2021 endringer i lov om likestilling og forbud mot diskriminering og lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda som gjennomfører kravene i norsk rett

Webdirektivet stiller, som nevnt, krav om at forhåndsinnspilt, tidsbasert multimediainnhold – typisk videoopptak som publiseres på nettet – synstolkes. I forbindelse med lovarbeidet ble kostnadene knyttet til implementering av kravene, utredet i flere omganger. Det viste seg å være utfordrende å estimere kostnadene knyttet til synstolkning, og det virket som det var uklart hva synstolkning egentlig innebærer, og hvilke metoder som kan brukes når videoopptak synstolkes, jf. Prop. 141 LS (2020-2021) kapittel 17. Kommunal- og distriktsdepartementet har derfor valgt å utsette innføringen av kravet, jf. forskriften § 4 bokstav g. Kostnadene for synstolkning skal ifølge Kommunal- og distriktsdepartementet utredes ytterligere før kravet gjøres som en del av norsk rett, jf. Kommunal- og distriktsdepartementes pressemelding 10. januar 2022.

EØS-komiteen besluttet 5. februar 2021 å innlemme direktivet i EØS-avtalen, og Norge er dermed folkerettslig forpliktet til å overholde direktivets krav.

2. Webdirektivet og digital tilgjengelighet i EU

Inkludering av funksjonshemmede i det digitale samfunnet er satt på agenda i EU. EU vil fremme tilgjengelighet og fri flyt av informasjon gjennom å styrke det interne markedet. Dette skal skje gjennom harmonisering av medlemslandenes regelverk om tilgjengelighet av nettsteder og applikasjoner. EU har vedtatt to nye direktiver – Webdirektivet og European Accessibility Act (EU 2019/882; heretter tilgjengelighetsdirektivet) – som stiller krav om tilgjengelighet for digitale tjenester, produkter og informasjon. Webdirektivet er nå gjennomført i norsk rett, mens tilgjengelighetsdirektivet (2019) er i prosess.

Webdirektivet er det første EU-direktivet som krever universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner.[i] Direktivet er forankret i EU-kommisjonens «Digital Agenda for Europe» fra 2010 som understreker at offentlige myndigheter har en viktig rolle når det gjelder å fremme tilgjengelighet av informasjon som publiseres i offentlig sektor, jf. direktivets fortale punkt 4. Webdirektivet er også et tiltak i EUs strategi for utvikling av det digitale, indre markedet (2015).

Direktivet stiller en rekke nye tekniske krav, sammenlignet med tidligere norsk regulering.

EU sluttet seg til FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2010. CRPD artikkel 9 stiller krav om tilgjengelighet til informasjon og kommunikasjon, herunder IKT-systemer og Webdirektivet støtter under medlemslandenes implementering av CRPD i sine nasjonale rettsordninger. Webdirektivet skal bidra til at gjennomføringen av CRPD i medlemslandene ikke fører til at forskjellene i medlemslandenes nasjonale regelverk i saksfeltet øker. Direktivets fortale avsnitt 56 sier:

«Since the objective of this Directive, namely the establishment of a harmonised market for the accessibility of the websites and mobile applications of public sector bodies, cannot be sufficiently achieved by the Member States, because it requires the harmonisation of different rules currently existing in their respective legal systems, but can rather be better achieved at Union level, the Union may adopt measures, in accordance with the principle of subsidiarity as set out in Article 5 of the Treaty on European Union.»

EU vil fremme tilgjengelighet og fri flyt av informasjon gjennom å styrke det interne markedet.

Webdirektivets formål er å harmonisere medlemslandenes tilgjengelighetskrav for offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner og gjøre dem mer tilgjengelig for brukerne, særlig for funksjonshemmede, jf. artikkel 1. Direktivet er et minimumsdirektiv. Det betyr at direktivet definerer minstekrav for universell utforming av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner, og medlemslandene er forpliktet til å gjennomføre disse minstekravene nasjonalt, jf. artikkel 2. Direktivet har en rekke definisjoner av sentrale begreper, jf. artikkel 3, og direktivet slår fast fire grunnleggende prinsipper for tilgjengelighet: Informasjon skal kunne oppfattes (perceivability), betjenes (operability), forstås (understandability) og den skal være robust (robustness), jf. artikkel 4. Direktivet har bestemmelser om unntaksadgang, og det setter en presumsjon om at nettstedene som oppfyller kravene i den standarden direktivet refererer til, er i overenstemmelse med de grunnleggende prinsippene etter artikkel 4, jf. artiklene 5 og 6. Direktivet stiller krav om at virksomheter må utarbeide en tilgjengelighetserklæring og ha en tilbakemeldingsfunksjon for brukere, og rettsakten har også bestemmelser om kontroll og rapportering, jf. artikler 7 og 8.

I 2018 vedtok EU-kommisjonen tre gjennomføringsbeslutninger knyttet til Webdirektivet. Disse beslutningene gir konkrete føringer om tilgjengelighetserklæringens innhold, om tilbakemeldingsfunksjonaliteten, jf. (EU) 2018/1523, om gjennomføringen av kontroll og rapportering, jf. (EU) 2018/1524, og om tekniske tilgjengelighetskrav som gjennom standarden «Web Content Accessibility Guidelines» (WCAG) versjon 2.1. på nivå A og AA skal innføres nasjonalt, jf. (EU) 2018/2048.[ii]

Webdirektivet er det første EU-direktivet som krever universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner.

3. Hva innebærer Webdirektivet?

3.1. Hvilke virksomheter er omfattet?

Webdirektivet regulerer utformingen av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner. Automater er ikke omfattet av direktivet.[iii] Direktivets begrepsbruk skiller seg fra vårt. Direktivet omtaler virksomhetene som er omfattet, som «offentlig organ». Med «offentlig organ» menes, ifølge Prop. 141 LS (2020-2021) kapittel 8.2.2, statlige, regionale og kommunale myndigheter, samt «offentligrettslige organer» slik de defineres i anskaffelsesdirektivet (EU 2014/24) artikkel 2(1) nr. 4. Anskaffelsesdirektivet er gjennomført i lov og forskrift om offentlige anskaffelser (LOA og FOA), og hvilke virksomheter forskriften gjelder, er regulert i FOA § 1-2. I bestemmelsens andre ledd er «offentligrettslig organ» nærmere definert.

FOA § 1-2 andre ledd slår fast at en virksomhet er «offentligrettslig organ» dersom den er et organ som er «opprettet for å tjene allmennhetens behov og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter». Videre må det være et «selvstendig rettssubjekt» og være tilknyttet det offentlige ved at enten:

1. «organet hovedsakelig er finansiert av offentlige myndigheter eller andre offentligrettslige organer»,

2. «organets forvaltning er underlagt slike myndigheters eller organers ledelsesmessige kontroll», eller

3. «organet har et administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan der over halvparten av medlemmene er oppnevnt av slike myndigheter eller organer.»

Vurderingen må skje konkret, men i korte trekk kan det altså slås fast at virksomheter som er underlagt anskaffelsesregelverket, også er underlagt de nye kravene som kommer som følge av Webdirektivet.

Direktivet gjelder da ikke for private virksomheter. Videre gjelder direktivet heller ikke for allmennkringkastere (NRK og evt. andre aktører som utfører allmennkringkasteroppdrag) og deres datterforetak. Enkelte andre unntak fra direktivets saklige er innarbeidet i forskriftens § 4c.

Webdirektivet regulerer utformingen av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner. Automater er ikke omfattet av direktivet.

3.2. Hvilke krav er nye?

Norge fremstår som foregangsland i nordisk sammenheng når det gjelder å fremme tilgjengelighet og universell utforming av IKT-løsninger. Verken Sverige, Danmark eller Finland hadde lovpålagte tilgjengelighetskrav for nettsteder og apper før de gjennomførte Webdirektivet i sine nasjonale lovgivninger, jf. Prop. 141 LS (2020-2021) kapittel 4. Norge innførte derimot nasjonal regulering på saksfeltet allerede i 2013. Forskriften stiller tekniske krav for universell utforming av offentlige virksomheters og private virksomheters nettløsninger. Forskriften stiller krav om universell utforming av hovedløsninger av IKT som er rettet mot allmennheten. Webdirektivet har likevel også nye krav, sammenlignet med det som fulgte av norsk rett før direktivet ble implementert.

3.2.1. Universell utforming av intranett og ekstranett

Fra 1. februar 2023 skal offentlige virksomheter oppfylle flere nye plikter. For det første skal nye, eller vesentlig oppgraderte intranett og ekstranett, gjøres mer tilgjengelig for «brukere» («users»), jf. forskriften § 4 b tredje ledd. Intranett er nettsted som (kun) er tilgjengelig for virksomhetens ansatte. Ekstranett gir tredjeparter tilgang til et bestemt innhold på virksomhetens nettsider, jf. forskriften § 3 bokstav j; jf. Prop. 141 LS (2020-2021), kapittel 17.4.2.

Norge fremstår som foregangsland i nordisk sammenheng.

Intranett og ekstranett er ikke definert i direktivet, men forskriften § 3 bokstav j har følgende definisjon:

«Intranett og ekstranett: Nettsteder som er tilgjengelig på et lokalt nettverk eller på det åpne internett til bruk for virksomhetens ansatte (intranett), eller som gir utvalgte tredjeparter adgang til avgrenset innhold (ekstranett).»

Det er klart at saksbehandlingssystemer og andre fag- og administrative systemer faller utenfor kravene. Arbeidslivet faller også utenfor de nasjonale kravene om universell utforming av IKT som følger av forskriften (siden 2013).

Kravet om å gjøre intranett mer tilgjengelig innebærer en viss utvidelse av plikten til universell utforming til å omfatte arbeidslivet. Utvidelsen av virkeområdet er synliggjort ved at begrepet «allmennheten» er erstattet med begrepet «bruker» i likestillings- og diskrimineringsloven 18.[iv] Det må likevel understrekes at Prop. 141 LS (2020-2021) presiserer at endringen av ordlyden ikke er ment å innebære noen endring av hovedregelen om at IKT-løsninger i arbeidslivet ikke er omfattet av kravene til universell utforming utover de nye kravene til offentlige virksomheters intranett og ekstranett.

Webdirektivet har likevel også nye krav, sammenlignet med det som fulgte av norsk rett før direktivet ble implementert.

3.2.2. Synstolkning av video

Webdirektivet stiller krav om synstolkning av forhåndsinnspilt, tidsbasert multimediainnhold (videoopptak). Synstolkning innebærer at visuelt innhold i et videoopptak skildres gjennom lyd, jf. Prop. 141 LS (2020-2021), kapittel 7.6.

Synstolkning av video gjør at blinde og svaksynte får med seg hva som skjer på et videoopptak. Synstolkning er noe forenklet en stemme som forteller hva som skjer på en video. Synstolkning innebærer at noen forklarer hva som skjer, når handlingen eller episoden ikke har lydspor. Når det skjer en handling på video som ikke har lyd, kan stemmen si for eksempel at «læreren åpner døra og kommer inn i klasserommet», eller at «fotballspillerne står rundt dommeren på banen».

Synstolkning er viktig for synshemmede personer, men Webdirektivet er, inntil videre, gjennomført i norsk rett uten kravet om synstolkning. Kommunal- og disktriktsdepartementet uttalte i pressemeldingen 10. januar 2022 at de økonomiske konsekvensene av synstolkning må undersøkes nærmere før kravet gjennomføres i nasjonal rett.

3.2.3. 12 nye tekniske krav – standarden WCAG 2.1.

Det kommer 12 nye tekniske krav som følger av den oppdaterte WCAG 2.1 standarden. Disse nye kravene – som for eksempel krav om visningsretning, kontraster, endring av størrelse av innhold, tekstavstand, hurtigtaster og pekerbevegelser – gjelder hovedsakelig for mobilenheter.

Kravene i den tidligere versjonen av standarden WCAG 2.0 er videreført i WCAG 2.1. Kravene som følger av WCAG 2.0 (med unntak av suksesskriterier 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5) på nivå A og AA er, og har siden 2013 vært, en del av norsk rett. Webdirektivet omfatter, som nevnt, ikke private virksomheter eller allmennkringkastere. For disse gjelder fremdeles kravene i WCAG 2.0 på nivå A og AA, med unntak av de tre nevnte suksesskriteriene, jf. forskriften §§ 4 og 4 a.

Webdirektivet stiller nye krav til mobiler gjennom den oppdaterte standarden WCAG 2.1. Tilsynet for universell utforming av ikt (Uutilsynet) forklarer på sin hjemmeside at kravene retter seg mot berøringsskjerm og gester, og de skal hindre at mobilens innhold blir aktivert ved et uhell. Det kreves blant annet at brukere skal kunne velge i hvilken retning innholdet vises. Innholdet skal kunne forstørres med 400 prosent, uten at noe av innholdet går tapt. Disse og blant annet kravene om regulering av pekerfølsomhet gjør at brukere har bedre kontroll over innholdet, og at innholdet blir lettere å lese og å forstå, jf. Uutilsynets hjemmeside: EUs webdirektiv (WAD) Tilsynet for universell utforming av ikt (uutilsynet.no).

Det er ellers verdt å merke seg at to av de tre suksesskriteriene i WCAG 2.0 på nivå A og AA som har vært unntatt suksesskriterium 1.2.3 og 1.2.5, gjelder synstolkning. Det vil si at disse unntakene oppheves når direktivet trer i kraft for fullt med krav til synstolkning. Sammen med de 12 nye kravene som kom med oppdateringen fra WCAG 2.0 til 2.1, blir det altså totalt 14 nye krav for de virksomhetene som omfattes. Det må likevel understrekes at kravene til synstolkning enn så lenge ikke er gjennomført i norsk rett.

3.2.4. Unntaksadgang – uforholdsmessig stor byrde

Det gjelder nye regler om unntak fra tilgjengelighetskravene dersom disse medfører en «uforholdsmessig stor byrde» for virksomheter, jf. artikkel 5. Kravet er gjennomført gjennom endringen i likestillings- og diskrimineringsloven § 18. I bestemmelsens tredje ledd er det pekt på fire momenter som særlig skal vektlegges i vurderingen av om vilkåret er oppfylt. Det må likevel presiseres at listen ikke er uttømmende.

Det gjelder nye regler om unntak fra tilgjengelighetskravene dersom disse medfører en «uforholdsmessig stor byrde» for virksomheter.

Den tidligere norske reguleringen om unntaksadgangen bygget på et annet system. Etter tidligere rettstilstand kunne alle virksomheter, både private og offentlige, søke om unntak fra gjennomføringsfristene fra tilsynsorganet (nå Digitaliseringsdirektoratet). Tilsynets vedtak kunne klages til departementet (nå Kommunal- og distriktsdepartementet). De nye reglene stiller derimot krav om at offentlige virksomheter selv vurderer hvorvidt kravene medfører en uforholdsmessig stor byrde, jf. ldl § 18 tredje ledd. Vurderingen skal skje i tilgjengelighetserklæringen og kan overprøves av Uutilsynet og Diskrimineringsnemnda.

Private virksomheter er ikke underlagt kravet om tilgjengelighetserklæring og må derfor fremdeles søke Digitaliseringsdirektoratet om dispensasjon fra regelverket om nettsteder, mobilapplikasjoner og automater, jf. forskriften § 10. Det samme gjelder også for offentlige virksomheter som ønsker dispensasjon fra automatregelverket.

3.2.5 Tilgjengelighetserklæring, tilbakemeldingsfunksjon og klageadgang

Det er innført nye regler om en redegjørelsesplikt for offentlige virksomheter, jf. ldl § 19 a. Offentlige virksomheter skal nå redegjøre for hvilke deler av kravene for nettsteder og mobilapplikasjoner som de mener at de ikke kan oppfylle, gi en begrunnelse for det og oppgi eventuelle universelt utformede alternativer, forskriften § 4 e tredje ledd bokstav a. Redegjørelsen skal gis i form av en egenerklæring – en tilgjengelighetserklæring – som offentlige virksomheter skal utarbeide. Digitaliseringsdirektoratet har utarbeidet en digital løsning for erklæringen som virksomhetene skal bruke. Tilgjengelighetserklæringen skal publiseres på virksomhetens eget nettsted, jf. forskriften § 4 e, jf. artikkel 5 (4) og 7.

Tilgjengelighetserklæringen skal også inneholde en elektronisk tilbakemeldingsfunksjonalitet. Brukeren kan gi tilbakemelding og be om tilgang til innhold som ikke er tilgengelig. Det skal også være en lenke til klageprosedyre. Systemet er bygd opp slik at brukerne kan gi tilbakemelding på blant annet forholdsmessighetsvurderingen til virksomheten, og de kan klage på vurderingen videre til Diskrimineringsnemnda, jf. forskriften § 4 e tredje ledd, jf. DiskOmbL § 7.

Webdirektivet er et minimumsharmoniserende direktiv.

Under høringen var enkelte høringsinstanser skeptiske til at virksomheter selv vurderer om kravene er uforholdsmessige. De var bekymret for at terskelen for å påberope seg unntaksadgangen blir lavere, og at etterlevelse av kravene derfor blir svekket. Departementet viser i lovproposisjonen (Prop. 141 LS (2020-2021) kapittel 11.5) til direktivets systematikk som krever at den første vurderingen av kravenes forholdsmessighet foretas av virksomheter selv. Denne vurderingen skal dokumenteres i tilgjengelighetserklæringen, og tilsynsorganet kontrollerer erklæringen, jf. forskriften §§ 4 e og 5. EUs gjennomføringsbeslutning (EU 2018/1523) har detaljerte regler for utforming av tilgjengelighetserklæringen, og det fremgår klart av beslutningen at virksomhetene må gjøre forholdsmessighetsvurderingen i forbindelse med utarbeidelse av erklæringen. Dette, sammen med direktivets detaljerte krav til rapportering til EU, førte til at for å oppfylle direktivet, måtte direktivets systematikk på dette punktet følges, jf. Prop. 141 LS (2020-2021) kapittel 11.5.1.

I forarbeidene vises det også til at brukere kan klage over manglende overholdelse av kravene til Diskrimineringsnemnda, og nemnda kan da overprøve virksomhetens vurdering, jf. ldl §§ 18, 19 a og 36, jf. DiskOmbL § 7. Dette gir, ifølge departementet, sikkerhetsgarantier for at terskelen for unntak fortsatt skal være høy, jf. Prop. 141 LS (2020-2021) kapittel 11.5.[v] For å sikre god dialog mellom tilsynet, som fører kontroll, og Diskrimineringsnemnda, som behandler klager, kan Diskrimineringsnemnda, i forbindelse med klagebehandlingen, innhente en IKT-faglig uttalelse fra tilsynet dersom det er behov for det. Ordningen er forankret i en samarbeidsavtale, og den sikrer et godt faglig grunnlag for Diskrimineringsnemndas avgjørelser i klagesaker, jf. Prop. 141 LS (2020-2021) kapittel 11.5.2.

I høringsnotatet foreslo departementet at kravene skulle gjøres gjeldende, ikke bare for offentlige virksomheter, men også for private virksomheter som har mer enn 50 ansatte. Men private virksomheter var ikke omfattet i det endelige lovforslaget som ble fremmet for og vedtatt av Stortinget.

4. Veien videre

Webdirektivet er et minimumsharmoniserende direktiv. Det fastsetter dermed en minstestandard for nettløsningers tilgjengelighet. Det er fullt mulig å stille strengere tilgjengelighetskrav til de tjenestene som er omfattet av direktivet, såfremt direktivets minimumskrav er oppfylt og kravene ikke strider mot EUs primærrett. I høringsnotatet foreslo departementet at kravene skulle gjøres gjeldende, ikke bare for offentlige virksomheter, men også for private virksomheter som har mer enn 50 ansatte. Men private virksomheter var ikke omfattet i det endelige lovforslaget som ble fremmet for og vedtatt av Stortinget.

Departementet mente at det er behov for å foreta en ny vurdering av det nasjonale handlingsrommet overfor private virksomheter, før man eventuelt fremmer et forslag om å utvide kravene overfor private virksomheter. Departementet viste til Tilgjengelighetsdirektivet, et nytt EU-direktiv, som stiller krav om tilgjengelighet av visse produkter og tjenester, jf. Prop. 141 LS (2020-2021) kapittel 1.2. Tilgjengelighetsdirektivet er nå under vurdering i EØS/EFTA-landene. Forslag om gjennomføring av Tilgjengelighetsdirektivet har vært på høring, og under høringen ble det reist spørsmål om direktivets harmoniseringsgrad og dets forhold til CRPD.

Gjennomføring av Webdirektivet (kun) overfor offentlige virksomheter har ført til en viss (antakelig midlertidig) fragmentering av regelverket: Ett sett krav og prosedyrer skal fra 1. februar 2023 gjelde for private virksomheter og allmennkringkastere, og et annet regelverk skal fra og med samme dato etterleves av offentlige virksomheter. Videre er det vedtatt to direktiver – Webdirektivet og Tilgjengelighetsdirektivet – som regulerer til dels samme forhold. Det er, som departementet påpeker i lovproposisjonen, jf. Prop. 141 LS (2020-2021), derfor nødvendig å samkjøre prosessene. Det er klart at Webdirektivet ikke bør gjøres gjeldende overfor private virksomheter før det EØS-rettslige handlingsrommet på saksfeltet er avklart. En helhetlig vurdering av direktivene og deres forhold til kravene som følger av CRPD, er en forutsetning for at det kan utformes et velfungerende og lett anvendelig regelverk som oppfyller våre folkerettslige forpliktelser.

Ett sett krav og prosedyrer skal fra 1. februar 2023 gjelde for private virksomheter og allmennkringkastere.

5. Oppsummering

Universell utforming av nettløsninger er viktig i et stadig mer digitalisert samfunn. Det er et faktum at brukernes forutsetninger er ulike. Det skal tas hensyn til når samfunnets digitale infrastruktur utvikles. Noen av oss er blinde eller døve, noen bruker briller eller høreapparat. Mange av oss har ulike motoriske eller kognitive vansker, før eller senere i livet. Til tross for at vi har forskjellige funksjonelle forutsetninger, skal nettløsninger og apper være utformet, slik at så mange av oss som mulig vil kunne bruke dem. Dette er en forutsetning for å unngå digital utenforskap.

Universell utforming av nettløsninger er viktig både når vi kommuniserer med myndighetene, men også i andre sammenhenger, som for eksempel i utdanning og på arbeidsplasser. Webdirektivet er et viktig bidrag til å gjøre offentlige virksomheters nettsteder og apper mer tilgjengelig.

Dette er en forutsetning for å unngå digital utenforskap.

Det stilles krav om at nettløsninger og apper skal være enkle å bruke og tilgjengelig, uavhengig av funksjonsnedsettelser, også på mobil. De nye kravene er tekniske og Uutilsynet (Digitaliseringsdirektoratet) gir veiledning og praktiske eksempler på sine hjemmesider. Som Uutilsynet påpeker, skal nettinnholdet gjøres mer forståelig for eksempel ved å bruke alternative formater og strukturer, ved lyd-, zoom- og navigasjonsfunksjoner, bilder, farger og kontraster, jf. WCAG sortert etter tema | Tilsynet for universell utforming av ikt (uutilsynet.no).

Fra 1. februar 2023 skal offentlige virksomheter etterleve en rekke nye krav. Webdirektivet er nå gjennomført i norsk rett, og nytt regelverk styrker og forbedrer digital tilgjengelighet og gir mer likestilling, uavhengig av funksjonsnedsettelser. Kravene om universell utforming av intranett og ekstranett på arbeidsplasser er et godt tiltak og gir et viktig signal: inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet krever mer universell utforming av digital infrastruktur på arbeidsplassene. Når det stilles ytterligere tekniske krav til offentlige virksomheters nettinnhold på mobile enheter, bidrar dette til mer likeverdig tilgang til offentlige tjenester. I dag synstolkes filmer, kulturforestillinger, tv-programmer, video og mye mer. Synstolkning av videoopptak er et praktisk viktig tiltak for eksempel i undervisningssituasjoner. Undervisning gjennomføres i økende grad digitalt. Gjennomføring av Webdirektivets krav om synstolkning av videoopptak er foreløpig utsatt, men synstolkning vil på sikt styrke synshemmedes rett til like muligheter og til likeverdig opplæring og utdanning.

De nye kravene til universell utforming av IKT-løsninger styrker alles tilgang til informasjon, bidrar til at flere kan klare seg uten hjelp, øker samfunnsdeltagelsen og motvirker digital utenforskap.

Fotnoter til artikkelen

[i] Tilgjengelighetsdirektivet (European Accessibility Act EU 2019/882) ble vedtatt i 2019, og det stiller tilgjengelighetskrav til visse produkter og tjenester. Direktivet er under vurdering i EØS EFTA landene, og det vil bli innlemmet i EØS-avtalen.

[ii] Direktivets artikkel 6 viser til europeiske standardiseringsorganisasjoners standard EN 301 549 V1.1.2 (2015-4) som refererer til WCAG 2.0. Både EN 301 549-standarden og WCAG-standarden er oppdatert. EU-kommisjonen vedtok i 2018 en gjennomføringsbeslutning om at den oppdaterte, tekniske standarden (WCAG 2.1) på nivå A og AA skal brukes når Webdirektivet implementeres nasjonalt, jf. gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/2048, jf. Prop. 141 LS (2020-2021) kapittel 7.3.

[iii] Forskriften omfatter også automater og krever at automater rettet mot allmennheten, skal være universelt utformet. Tilgjengelighetsdirektivet (EU 2019/882), som skal gjennomføres i norsk rett og som er i prosess i Norge, stiller tilgjengelighetskrav for en rekke automater.

[iv] Webdirektivets øvrige krav skal sikre at IKT-løsninger og mobilapplikasjoner er mer tilgjengelig for «brukere» som anvender tjenester rettet mot allmennheten, og som tilbys av offentlige virksomheter.

[v] Det bør bemerkes at det ikke er gjort endringer i unntaksadgangen og søknadsprosedyren for private virksomheter og allmennkringkastere og deres datterforetak. De skal dermed fremdeles søke om unntak fra kravene og gjennomføringsfristene fra Tilsynsorganet, jf. forskrift om universell utføring av IKT-løsninger §§ 4, 4a, 4 d og 10.

Les mer om Web-direktivet

Nasjonale rettskilder

• Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT) -løsninger (FOR-2013-06-21-732). Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger - Lovdata

• Innstilling 456 L (2020-2021) fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i likestillings- og diskrimineringsloven mv. (universell utforming av IKT-løsninger). Innst. 456 L (2020-2021) - stortinget.no

• Kommunal- og distriktsdepartementes pressemelding 10. januar 2022. Endringer i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger i offentlig sektor - regjeringen.no

• Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (LOV-2017-06-16-51). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) - Lovdata

• Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (LOV-2017-06-16-50). Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) - Lovdata

• Lovvedtak 131 (2020-2021) til lov om endringer i likestillings- og diskrimineringsloven mv. (universell utforming av IKT-løsninger). Lovvedtak 131 (2020-2021) - stortinget.no

• Prop. 141 LS (2020–2021) Endringer i likestillings- og diskrimineringsloven mv. (universell utforming av IKT-løsninger) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 59 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2016/2102 om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner. Prop. 141 LS (2020–2021) - regjeringen.no

• Uutilsynets hjemmeside: EUs webdirektiv (WAD) | Tilsynet for universell utforming av ikt (uutilsynet.no)

• WCAG sortert etter tema | Tilsynet for universell utforming av ikt (uutilsynet.no)

Internasjonale rettskilder

• Commission Implementing Decision (EU) 2018/1523. EUR-Lex - 32018D1523 - EN - EUR-Lex (europa.eu)

• Commission Implementing Decision (EU) 2018/1524. EUR-Lex - 32018D1524 - EN - EUR-Lex (europa.eu)

• Commission implementing decision (EU) 2018/2048. EUR-Lex - 32018D2048 - EN - EUR-Lex (europa.eu)

• Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/2102 av 26. oktober 2016 om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner. 309548 | European Free Trade Association (efta.int)

• Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/882 om tilgjengelighet av varer og tjenester for personer med funksjonsnedsettelse. 316425 | European Free Trade Association (efta.int)

• Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2004/18/EF om samordning av fremgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter, kontrakter om offentlige varekjøp og kontrakter om offentlig tjenesteyting. n32004L0018.pdf (efta.int)

• Communcation from the Commission to the European Parliament, the Council, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions. A Digital Agenda for Europe. COM(2010)245 final. EN (europa.eu)

• Communication from the Commission to the European Parliament, the Council, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions. A Digital Single Market Strategy for Europe. COM(2015) 192 final. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:52015DC0192&from=EN.

• FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne - Lovdata