Ekspertkommentar

Dette er de rettslige utfordringene med «innenlandske vaksinepass»

Dette er de rettslige utfordringene med «innlandsvaksinepass»
VAKSINEPASS OG JUSS: Ideen om et innenlandsk vaksinepass gir mange juridiske problemstillinger, skriver jussprofessor Anna Nylund. Personvern og diskriminering er to av dem. Illustrasjonsfoto: Istockphoto.
Lesetid ca. 8 minutter

Vaksinepass innenlands i stater kan bli et juridisk hodebry. Både hvis statene innfører dem eller bedrifter krever dem. Vaksinepass reiser spørsmål om diskriminering og personvern og helseopplysninger på avveie. Vaksineringsbevis som forutsetning for (karantenefri) innreise har lange tradisjoner og er relativt uproblematisk. Blant annet forutsetter enkelte afrikanske land at innreisende er vaksinert mot gulfeber. Det nye er at man ser for seg at vaksinepasset brukes innenlands, for eksempel slik at adgang til konserter, restauranter og offentlig transport forutsetter at man kan fremvise et vaksineringsbevis. Blant annet har EU planer om å innføre et «digital green pass» og Danmark og Israel har allerede tatt i bruk «innenlandsvaksinepass» slik at vaksinerte kan leve mest mulig normalt. Grupper som har vært isolert på grunn av frykt for smitte kan få lettelser i tiltakene selv uten vaksinepass, men slike «innenlandsvaksinepass» reiser flere prinsipielle spørsmål.

Det nye er at man ser for seg at vaksinepasset brukes innenlands, for eksempel slik at adgang til konserter, restauranter og offentlig transport forutsetter at man kan fremvise et vaksineringsbevis.

Dette er de rettslige utfordringene med «innlandsvaksinepass»

Om forfatteren

Anna Nylund er professor i rettsvitenskap ved det juridiske fakultet, UiT, leder for forskergruppen i prosessrett og tvisteløsning. Nylund forsker spesielt på sivilprosessrett, særlig europeisering av sivilprosessretten, samt mekling og alternativ konfliktløsning og komparativ rett. Medlem av Det Norske Videnskabs-Akademiet, Nordisk forening for prosessrett og International Academy of Comparative Law.

Vaksinepass som personvernutfordring

For det første oppstår flere personvernspørsmål særlig dersom vaksinepasset skal verifisere både vaksineringen og identiteten på innehaveren av passet. En digital løsning vil stille svært høye krav til personvern og datasikkerhet. Vaksinepasset møter på de samme utfordringene som Smittestopp-appen, som ble mislykket. Om man også ønsker at «passet» skal omfatte personer som har hatt covid-sykdom eller som nylig har testet seg, øker de utfordringene. Et viktig spørsmål er hvordan vi skal inkludere personer som er blitt vaksinert i utlandet i ordningen. Skal alle vaksinetyper, også de som ikke er godkjent i EU, inngå i ordningen? Svaret bør i hvert fall delvis bero på hvor utbredt bruken av vaksinepasset er.

Vaksinepass som diskriminering

Vaksinepass kan virke diskriminerende. Noen kan ikke ta vaksine på grunn av sykdom, allergi, svangerskap og andre medisinske grunner. I dag finnes heller ikke vaksiner for barn. For å unngå diskriminering, må vi lage unntak fra reglene for disse personene. Spørsmålet er om unntaket skal være snevert eller vidt, hvem som skal definere hvilke diagnoser eller grupper unntaket gjelder for og hvem som skal innvilge unntaket. Andre ønsker ikke vaksine på religiøst eller livssynsgrunnlag. All den tid diskriminering på grunn av religion og livssyn er straffbart, må vi antakelig også lage unntak for disse gruppene. Igjen oppstår problemer med å avgrense hvem som skal omfattes av unntaket. De som hører til en viss menighet eller livssynsorganisasjon, eller alle som har innvendinger på livssynsgrunnlag? Videre må vi sikre at de som lever i skyggen av samfunnet – rusmisbrukere, personer med alvorlige psykiske sykdommer og andre lignende grupper, de som ikke har en smarttelefon og de som av andre grunner ikke kan møte til vaksinering – ikke skal bli skjøvet lenger ut i skyggene.

Det er straffbart å velge kunder på grunnlag av livssyn og funksjonsnedsettelse, jf. straffeloven § 186. Arbeidsgivere får heller ikke diskriminere på disse grunnlag, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 30. Det finnes riktignok enkelte unntak for blant annet helsepersonell, men koronavaksinen kan håndteres innenfor gjeldende regelverk. Spørsmålet er om ikke et vaksinepass nettopp tilrettelegger for diskriminering og er et skritt bort fra et ideal om likebehandling uavhengig av helsestatus.

Dette er de rettslige utfordringene med «innlandsvaksinepass»
TENKER PÅ PASS: Helseminister Bent Høie (H) har sagt av vaksinepass skal diskuteres. Her redegjør han i Stortinget 7. april om hvordan Norge gradevis kan åpnes etter covid-19 pandemien. Foto: Benjamin A. Ward / Stortinget via Flickr.

Skal alle vaksinetyper, også de som ikke er godkjent i EU, inngå i ordningen?

Frivillig vaksinering versus tvangsvaksinering

Noen kan ikke ta vaksine på grunn av sykdom, allergi, svangerskap og andre medisinske grunner. I dag finnes heller ikke vaksiner for barn. For å unngå diskriminering, må vi lage unntak fra reglene for disse personene.

Den norske vaksineringspolitikken, og helsevesenet i øvrig, er basert på frivillighet. Medisinske inngrep forutsetter et fritt og informert samtykke. Frivillighet bidrar til å skape tillit til helsevesenet. Et vaksinepass som forutsetning for et normalt liv innebærer i praksis «frivillig tvang», fordi vaksinering er en forutsetning for en normal hverdag. Man kan argumentere for at en viss grad av «nudging» vil bidra til at flere ønsker å ta vaksinen, men da må man først bruke mindre inngripende virkemidler. Kanskje virker vaksineringstvang mot sin hensikt – altså at den bidrar til økt vaksineskepsis. Det er et paradoks at i enkelte land der vaksinering er en forutsetning for å gå på offentlig skole, for eksempel Italia og USA, er vaksinemotstanden stor og vaksineringsgraden stedvis tilsvarende lav. Tvangen har altså ikke gitt ønskede resultater. Og sterke insentiver for å vaksinere seg mot koronavirus kan skape presedens. Vil det neste være (i praksis) obligatorisk vaksine mot meslinger eller andre sykdommer?

Andre ønsker ikke vaksine på religiøst eller livssynsgrunnlag. All den tid diskriminering på grunn av religion og livssyn er straffbart, må vi antakelig også lage unntak for disse gruppene.

Dette er de rettslige utfordringene med «innlandsvaksinepass»
ISRAEL FIRST: Erfaringene fra Israel viser at smitten faller raskt når vaksineringen er kommet langt. Der har 80 prosent tatt vaksinen og samfunnet gjenåpnes for disse. Med den motstanden vi ser mot vaksinepass i Europa, kan det være at slike pass uansett ikke er på plass før pandemien er over, skriver Anna Nylund. Bilde fra den israelske byen Jaffa i 2020, og Jerusalem i 2019. Foto: Istockphoto.

Videre må vi sikre at de som lever i skyggen av samfunnet (...) ikke skal bli skjøvet lenger ut i skyggene.

Sensitive helseopplysninger

Kanskje virker vaksineringstvang mot sin hensikt – altså at den bidrar til økt vaksineskepsis.

En tilgrensende utfordring er at helserelatert informasjon er sensitiv informasjon som færrest mulig skal ha tilgang til og som skal brukes i så få sammenhenger som mulig. For eksempel har arbeidsgiver, som nevnt, ikke rett til å innhente informasjon om livssyn og funksjonsnedsettelser ved ansettelse, med mindre tungtveiende hensyn tilsier det motsatte. En app som knytter brukeren til helseopplysninger er et stort skritt bort fra prinsippet om at helserelatert informasjon skal beskyttes godt. Selv om vaksinasjonsstatus virker som meget begrenset og uskyldig informasjon, vil det kunne skape presedens og kunne være avgjørende ved neste korsvei. Flere IT-bedrifter, deriblant IBM, ønsker å bidra i utviklingen av en korona-app. Grunnen er antakelig ikke bare altruistisk – appen åpner for at IBM får tilgang til informasjon som de kan bruke for å utvikle artifisiell intelligens for helsevesenet.

En app som knytter brukeren til helseopplysninger er et stort skritt bort fra prinsippet om at helserelatert informasjon skal beskyttes godt.

Antistoffer og vaksiner

Krav om test kan øke forskjellene i samfunnet fordi en test koster penger. Spontane restaurant- og kinobesøk blir uaktuelle, med mindre man tester seg mange ganger i uken. Å frita personer som har hatt koronasykdom kan resultere i at noen aktivt oppsøker smitte.

En løsning er å likestille en nylig negativ koronatest eller tidligere koronasykdom med vaksinering. Løsningen reiser likevel en rekke nye spørsmål. Hvordan skal vi ivareta personvernet dersom alle som tilbyr tester skal kunne legge inn informasjon? Hvilke kvalitetskriterier skal vi stille til testene og testtakingen? Krav om test kan øke forskjellene i samfunnet fordi en test koster penger. Spontane restaurant- og kinobesøk blir uaktuelle, med mindre man tester seg mange ganger i uken. Å frita personer som har hatt koronasykdom kan resultere i at noen aktivt oppsøker smitte.

Private bedrifter kan innføre vaksinepass

Selv om staten ikke går aktivt inn for å utvikle et vaksinepass, er det viktig at eventuelle private initiativ reguleres på en hensiktsmessig måte. Vi bør drøfte hvilke aktiviteter, om noen, som er av slik karakter at bruk av vaksinepass er forsvarlig og forholdsmessig. Kan matbutikken, baren, treningssentret eller konsertarrangøren kreve vaksinepass, og hvilke følger vil det få? Skal arrangører som krever vaksinepass få fritak fra smittevernreglene, og i så fall hvilke? Hvordan påvirker fritak fra smittevernreglene i en sammenheng motivasjonen til å følge reglene i andre sammenhenger? Vil unge, uvaksinerte være villige til å følge smittevernrådene dersom vaksinerte får mange friheter?

Selv uten vaksinepass kan vaksinerte få lettelser, for eksempel fritak fra karantene ved smitteeksponering. Mange i risikogruppene har levd isolert og gleder seg til små friheter, slik som å kunne klemme barnebarna og treffe venner på kafe.

Alternativet til vaksinepass er at samfunnet åpnes skrittvis og likt for alle. Erfaringene fra Israel og USA tyder på at smittetallene går ned ved økt vaksineringsgrad. Vi kan nå flokkimmunitet relativt raskt, og da trengs vaksinepass uansett ikke. Med tanke på den økende motstanden mot vaksinepass rundt i Europa kan utviklingen av en felleseuropeisk løsning ta lengre tid enn vaksineringen.

Kan matbutikken, baren, treningssentret eller konsertarrangøren kreve vaksinepass?