– Det har gått tregt å innføre mekling i Norge
«See you in court» vinner fortsatt over «Let’s negotiate» i norske konflikter. Det finnes i dag mange alternativer til å løse konflikt i rettsalene, men ingen av dem er blitt så vanlige som politikerne så for seg da Norge innførte konfliktrådene og rettsmekling. Men nå kommer gjennombruddet for mekling, mener de som følger feltet aktivt.
Mange lover bruker tid på å virke, men tvistloven av 2008 har brukt uvanlig lang tid på få i mekling tatt i vanlig.
– Ane Sofie Tømmerås
– Mange lover bruker tid på å virke, men tvistloven av 2008 har brukt uvanlig lang tid på få i mekling tatt i vanlig bruk.
Det sier advokat og tidligere politiker Ane Sofie Tømmerås, leder i den norske Meklingsforeningen og advokat i advokatfirmaet Fru Justitia i Sarpsborg. På 1990-tallet var hun en del av Stortinget som innførte verdens første konfliktsrådslov (1992) og gjorde forarbeidet til tvisteloven av 2008. Tvisteloven, formelt Mekling- og tvisteloven, åpnet i langt større grad for å bruke alternative måter å løse konflikter på, både i domstolen og utenfor. Det har ikke gått så glatt som mange håpet.
– Bruken av mekling i Norge er ikke nærheten av det vi så for oss på 1990-tallet, sier Tømmerås.
Men nå er hun endelig optimist: Mekling anerkjennes etterhvert som eget fag i Norge. Hvert år utdannes 20 nye meklere ved Meklingsakademiet. Det holdes stadig flere konferanser og forumer for mekling. 24. august er det blant annet duket for meklingskonferanse på Juristenes Utdanningssenter.
– Jeg tror vi nå nærmer oss vippepunktet der de nye måtene å løse konflikt blir normen, sier Tømmerås som får støtte av jussprofessor Camilla Bernt, og leder av forskergruppen for sivilprosess og konfliktløsning ved Det juridiske fakultet i Bergen. Bernt tok sin doktorgraden sin på mekling og utga i høst ny lærebok – Mekling effektiv og hensynsfull konflikthåndtering – sammen med UiO-professor Sverre Blandhol. Det blir den første forskningsbaserte boken om mekling, sier forfatterne.
Bruken av mekling i Norge er ikke nærheten av det vi så for oss på 1990-tallet.
– Ane Sofie Tømmerås
– Mekling tas i dag i bruk også i store kompliserte saker, som kan ta ukesvis i retten. Det er ikke mange år siden det ikke var slik, sier Bernt, som merker seg en økende interesse for mekling, både praktisk og akademisk. Men også hun noterer at det har tatt tid.
–Det er litt synd at Norge ikke har vært en pioner på mekling når hadde verdens aller første lov om konfliktråd i 1992, sier hun.
Digital mekling, barnemekling og rettsmekling
Den nyeste utviklingen innen meklingen selv, er digital mekling. Start-up-selskapet mekle.no har fått et kjempehopp med i pandemien og nå er digital rettsmekling prøvd ut i domstolene, i ly av de digitale rettssalene korona ga, og som nå kan bli permanente.
Til og med rettsmekling er på fremmarsj.
– Rettsmeklingsordningen har skutt fart de siste seks, syv årene, bekrefter også dommer i Borgarting Carl August Heilmann.
I 2021 fikk Borgarting inn 553 sivile saker og 141 ble vurdert for mekling og 88 faktisk meklet. Heilmann har anslått at disse 88 sparte domstolen for rundt 750 dommerrettsdager det året. Heilmann legger til at fire av fem saker som ble meklet, endte med forlik. Selv mekler han rundt 20 saker i året.
Mekling tas i dag i bruk også i store kompliserte saker, som kan ta ukesvis i retten. Det er ikke mange år siden det ikke var slik.
– Camilla Bernt
Tinghuset med de fem dører
Men konflikter kan løses med mer enn bare mekling. En av dem som har bidratt mye til utviklingen av alternative tvisteløsninger, er tidligere advokat Roar Thun Wægger, som nå driver Wægger Negotiation Institute. I 2017 sa Thun Wægger fra seg advokatlisensen for å satse fulltid på forhandling og mekling til å løse uenigheter og såvidt han vet, er han foreløpig den eneste som gjør dette på fulltid i Norge.
Inspirasjonen er hentet fra jussprofessoren Frank Sander ved Harvard Law School.
– Frank Sander så allerede i 1976 for seg fremtidens tinghus som et tvisteløsningssenter med tilbud om flere ulike alternative tilbud til å løse uenigheter. Han kalte dette «the multidoor courthouse», forklarer Thun Wægger.
Tradisjonell hovedforhandling var en mulighet sammen med ulike former hvor partene kunne forsenes. Det kunne skje i form av forsonende dialog, forhandling, mekling, voldgift og ulike sammenblandinger av disse.
Nå håper Thun Wægger og mange med ham at denne ideen om fler-dørs-tinghuset langsomt og sikkert vil vinne frem i større grad blant norske jurister og advokater.
Frank Sander så allerede i 1976 for seg fremtidens tinghus som et tvisteløsningssenter med tilbud om flere ulike alternative tilbud til å løse uenigheter. Han kalte dette «the multidoor courthouse».
– Roar Thun Wægger
USA og Asia ligger foran
I 2018 vedtok FN en konvensjon om mekling, kalt Singapore-konvensjonen. Så langt har 55 land underskrevet avtalen, blant annet USA, Kina, Sør-Korea og Australia, men så langt ingen EU-land og heller ikke Norge.
Også Camilla Bernt sier hun ble overrasket hvor utbredt og velkjent alternative konfliktløsninger var i jussen i andre deler av Europa, da hun studerte juss i utlandet rundt tusenårsskiftet.
Det skjer for tiden store ting på verdensbasis I 2018 vedtok FN en konvensjon om mekling, kalt Singapore-konvensjonen. Så langt har 55 land underskrevet avtalen, blant annet USA, Kina, Sør-Korea og Australia, men så langt ingen EU-land og heller ikke Norge. USA regnes som en av dem som har presset på for avtalen, og tilhengere av konvensjonen håper den vil få like stor effekt som New York-konvensjonen, fra 1950-tallet, som bredte veien for internasjonal voldgift.
At USA ligger fora Norge på meklingsfeltet, skyldes ifølge Bernt at kostnadene ved rettssaker i USA har økt så sterkt flere tiår og tvinger mange amerikanske aktører til å vurdere alternativene.
I Norge, sier hun, har vi tross alt en del hybridløsninger, som forliksrådene, Husleietvistnemden og ulike nemnder for forsikring, forbruker-spørsmål og andre tema. Dette har forsinket den fulle bruken noe – samtidig som det innført meklingsmetodene via «bakdøren».
Tilhengere av konvensjonen håper den vil få like stor effekt som New York-konvensjonen, fra 1950-tallet, som bredte veien for internasjonal voldgift.
Mer kursing og tilrettelegging
I Bergen tilbyr kurs i rettsmekling, med 20 utdanningspoeng, men min juridiske kjepphest er mekling på tvers av hele studiet.
– Camilla Bernt
Det både meklere, rettsmeklere og tilhengere av ulike alternative «dører til tinghuset» etterlyser nå er mer kunnskap på tvers av juss-standen.
– I Bergen tilbyr kurs i rettsmekling, med 20 utdanningspoeng, men min juridiske kjepphest er mekling på tvers av hele studiet. Alle jusstudenter bør også lære hvordan de kan håndtere konflikter, mener Bernt.
I domstolene tenker Heilmann og Tømmerås langs de samme linjer om nye dommere.
– Mange dommere ønsker å mekle, men det praktiseres veldig ulikt i ulike domstoler, selv om rettsmekling er en del av introduksjonsprogrammet for dommere, sier dommeren. Tømmerås fyller inn med en observasjon om hvordan noen domstoler har fått en «kultur» for mekling mens andre ikke har det.
– Som advokat i mange tingretter har jeg observert at i domstoler der minst en dommer eller flere har gått kurs og kjenner meklingmetoden godt, blir det som regel også brukt mer mekling.
Det praktiseres veldig ulikt i ulike domstoler, selv om rettsmekling er en del av introduksjonsprogrammet for dommere
– Carl August Heilman
Timesprisen kan bli en brems
Å ta det i bruk, hviler også på advokatene.
– Alle parter må ville det. Advokatene må mekle i hele prosessen, det er viktig at de også ser en verdi i at partene blir enige, sier både Heilmann og Tømmerås.
At rettsmekling og utenomrettslig mekling ikke brukes mer, skyldes etter mitt syn vanetenking. I generasjoner har advokater vent seg til å sende brev, vente på motpartens svar og la det gå det frem og tilbake til man er enig eller ender i retten.
– Ane Sofie Tømmerås
Også her har noen advokatkontorer mer kultur.
– At rettsmekling og utenomrettslig mekling ikke brukes mer, skyldes etter mitt syn vanetenking, sier Tømmerås.
– I generasjoner har advokater vent seg til å sende brev, vente på motpartens svar og la det gå det frem og tilbake til man er enig eller ender i retten.
– Det er synd, sier Tømmerås, når mange av sakene kunne vært løst på noen timer.
– Men dessverre er det jo ikke til å stikke under en stol at advokaten tjener mer i timespris på metoder som tar mer tid, sier hun.
Dessverre er det jo ikke til å stikke under en stol at advokaten tjener mer i timespris på metoder som tar mer tid.
– Ane Sofie Tømmerås
Unngår skyttergravene og sparer rettsdager
For hva er fordelene med alternativene til rettsak? Sparte rettsdager er én (dette nok var mer verdifullt da domstolene hadde store restanser). “In it” for partene selv er at de kan spare utgifter og raskere nå en løsning hvis meklingen fungerer. De kan også unngå offentlighetenes og medienes fulle spotlight, siden mekling skjer privat og under konfidensialitet, og dermed uten dramaturgien i en rettssak som appellerer til mediene og publikum.
“In it” for partene selv er at de kan spare utgifter
Det viktigste argumentet for mange er partene unngår polarisering og “skyttergravene” før en rettssak, som kan vare ved. De unngår da bitterheten over at den ene vinner og den andre taper.
– Det er en velprøvet tese at man ofte følelsesmessig kommer bedre ut av et forlik enn krangling i retten, sier Heilmann.
De unngår da bitterheten over at den ene vinner og den andre taper.
– Mekling og forhandling passer bedre i nesten alle relasjoner der man fortsatt skal ha med hverandre å gjøre etterpå, som skilsmisser med barn, arveoppgjør i familier, arbeidsrettssaker, og bedrifter i konflikt med faste underleverandører, sier Tømmerås.
Helt lett er det ikke, spesielt i lagrett, vedgår imidlertid Heilmann.
– Rettsmekling i lagmannsretten har en spesiell utfordring siden en av partene har fått medhold i tingretten. Men: Nye bevis kan jo gjøre saken annerledes, og siden faktum er gjennomgått fra før, får lagrettsmeklere sakens problemstillinger i klartekst, sier Heilmann.
Borgarting bruker rettsmekling mest i avhending, arbeidsrett, kontrakter, nabotvister, erstatningssaker og barnefordelingssaker. Mekling utenom retten er i dag mest utbredt i entreprisebransjen. Nye Veier, Jernbaneverket og Bane Nor er godt representert på presentasjonssiden mekling.no og den tilsvarende årlige Meklingskonferansen.
Rettsmekling i lagmannsretten har en spesiell utfordring siden en av partene har fått medhold i tingretten.
– Carl August Heilmann
Drømmen om en vinn-vinn-løsning
Mekling utenom retten er i dag mest utbredt i entreprisebransjen.
Litt av grunnideen med alternative konfliktløsninger er at de kan få frem forlik og resultater som den alminnelige retten ikke kan, nettopp fordi jussen i retten følger rigide regler. Tømmerås trekker frem en skilsmissesak der både mann og kone juridisk hadde krav på 50 prosent av et fellesbo. Disse var umulig å dele 50-50 uten å selge alt sammen. Men siden meklingen viste at han hadde veldig lyst på en bobil i boet, og hun gjenstander av affeksjonsverdi, ble dette et forlik.
– Da begge parter oppdaget at den andre parten unnet dem deres viktigste ønske, ble de fort enige, sier hun.
Siden meklingen viste at han hadde veldig lyst på en bobil i boet, og hun gjenstander av affeksjonsverdi, ble dette et forlik.
Bernt forteller om lignende eksempel fra et eiendomskjøp. Et ungt par med stort lån og lite penger hadde kjøpt en bolig, men så ble det oppdaget sopp i veggene i en kjellerleilighet. Paret måtte både bo et annet sted og pusse opp. De søkte forrige eier om å dekke kostnadene. Forrige eier nektet, men i mekling kom det frem at siden selger-paret hadde håndverkere i familien som kunne ordne oppussingen relativt billig og siden boligmarkedet hadde gått opp, var de ikke villige til å dekke kostnadene ved oppussingen, men de var ok med heve hele kjøpet. Det løste alle floker for det unge paret.
I mekling kom det frem at siden selger-paret hadde håndverkere i familien som kunne ordne oppussingen relativt billig og siden boligmarkedet hadde gått opp, var de ikke villige til å dekke kostnadene ved oppussingen, men de var ok med heve hele kjøpet.
Frykten for at rettssikkerheten kan lide
Likevel, alle slags løsninger utenfor retten, risikerer jo å gå på rettsikkerheten løs. En forhandling og en mekling mellom en svak og en sterk part, kan jo gå utover den svake parten.
Likevel, alle slags løsninger utenfor retten, risikerer jo å gå på rettsikkerheten løs. En forhandling og en mekling mellom en svak og en sterk part, kan jo gå utover den svake parten.
– Det er jo en vektig innvending. Det er absolutt stor rettssikkerhet i prosesser som retten bruker tilpasset og finslipt gjennom århundrer for at retten skal være rettferdig, sier Bernt.
SV har for eksempel vært mot å innføre mekling i en del forbrukersaker av hensyn til svake parter, som de mener heller burde få fri rettshjelp.
Ulempen med dette er at jo at mange parter i realiteten ikke har ressurser til å ta sakene full ut. Som Bernt sier:
– I mange tilfeller er det for dyrt, rett og slett, å få hundre prosent rett.
Så gjenstår det å se om de nye dørene vil vinne over tradisjonelle rettssalen.
I mange tilfeller er det for dyrt, rett og slett, å få hundre prosent rett.
– Camilla Bernt
Hør podkast om mekling
– Kunsten å mekle - for jurister
Litteratur om mekling
Austbø, Anne og Geir Engebretsen (2006) Mekling i rettskonflikter, Cappelen
Bernt, Camilla (2011) Meklerrollen ved mekling i domstolene, Fagbokforlaget
Kjelland Mørdre, m fl., Konflikt, mekling og rettsmekling, Universitetsforlaget 2008
Camilla Bernt og Sverre Blandhol: Mekling. Effektiv og hensynsfull konflikthåndtering 2022
