Rettssalene kan bli digitale permanent

Koronaen kan forandre norske rettssaler for alltid. Justisdepartementet har allerede luftet ideen om gjøre de midlertidige forskriftene om digitale rettssaker permanente. Nå raser debatten i jussen, særlig i tidsskriftet Lov og Rett. – Vi må utnytte vinduet, sier entusiastene. – Rettsusikkert, sier skeptikerne.

– Det var uten tvil en del teknisk trøbbel i starten – enkelthendelser som vitner som møtte opp splitter nakne på storskjerm i Oslo tingrett eller en tiltalt som kjørte bil under sin egen straffesak.

Advokatfullmektig Astri Rønningen Stautland i Elden skrev sin masteroppgave i rettsvitenskap i første koronaår basert på intervjuer med dommere og advokater som fikk praktisk erfaring med de første fjernmøtene i «sjokkdigitaliseringen» av norske domstoler våren 2020.

Oppvasklyder og småprat fra tilhørere som blir med inn i retten når rettsmøter strømmes er blant de mange blemmene med digitale rettssaler – men i det store og hele er unntaksreglene øyensynlig blitt omfavnet av aktørene i domstolene.

– Jeg ble overrasket over hvor positivt fjernmøtene ble tatt imot av aktørene jeg intervjuet, sier Stautland.

Masteroppgaven hennes er foreløpig en av de få empiriske studiene av digitale rettsaler i Norge. Resultatene beskriver hun i den nyeste utgaven av jusstidsskriftet Lov og Rett.

Før korona hadde det knapt vært ført noen heldigitale hovedforhandlinger i Norge og diskusjonen om ordningen baserte seg på erfaring fra utlandet eller på ren teori, særlig fra psykologien.

Jeg ble overrasket over hvor positivt fjernmøtene ble tatt imot av aktørene

Astrid Rønning Stautland, advokatfullmektig

Empirien viser at det digitale fungerer bedre i noen saker enn andre.

– I saker med behov for mye improvisasjon underveis, er det flere fordeler ved å sitte i samme rom fysisk, sier hun, men fjernmøter kan fungere svært godt også i store og kompliserte saker med mange dokumentbevis og profesjonelle parter og i konfliktfylte, følelsesmessige vanskelige saker. Da kan skjermbruken senke temperaturen og få retten til å konsentrere seg på argument og bevis i stedet for følelser, sier Stautland om presentasjonen i Lov og Rett.

Foreslått permanent endring av loven

I normalsituasjonen tillater straffeprosessloven kun deldigitale rettssaker: fjernavhør for mindre sentrale vitner (§ 109 a) og at fornærmede og etterlatte på noen vilkår deltar via lyd- og bildeoverføring (§ 93 c). Heldigitale møter er tillatt kun i tilståelsessaker (§ 248) og forlengelser av varetektsfengsling (§ 185). Men under pandemien har heldigitale forhandlinger vært tillatt – selv i straffesaker. Justisdepartementet har luftet ideen om å gjøre flere av midlertidige reglene permanent, gjennom to forslag til lovendring sendt på høringer høsten 2020 og vinteren 2020/21.

Før korona hadde det knapt vært ført noen heldigitale hovedforhandlinger i Norge og diskusjonen om ordningen baserte seg på erfaring fra utlandet eller på ren teori, særlig fra psykologien.

Positive til strømming

Reaksjonene var blandet. Høringsrundene ga en rekke krasse svar fra både domstoler, presseorganisasjoner, Advokatforeningen, Domstoladministrasjonen og mange andre. De fleste var positive til mer strømming – så lenge «vern om sensitive personopplysninger, og muligheten til å følge forhandlingene før vitner gir forklaring vurderes nærmere» (Advokatforeningen) og strømming ikke blir påbudt for alle saker. Sorenskriver for Asker og Bærum tingrett, Kristin Jahre Ramm, påpekte for eksempel hvordan en straffesak som tok tre uker krevde umåtelig mye ekstern teknisk bistand. Domstoladministrasjonen tok opp problemet med å lukke dørene for de fleste tilhørere, men la pressen følge forhandlingene med referatforbud. Det er vanskelig i det digitale rommet.

Det kan for eksempel tenkes at en part i en sak har et ønske om å forvrenge det som er sagt og gjort i rettssalen av hensyn til egen sak eller eget ettermæle

Marianne Vollan og Christian Lund, dommere i Borgarting

Flere pekte også på faren for at noen i publikum tar opp lyd og bilde når sakene strømmes og i verste fall manipulerer disse opptakene. – Det kan for eksempel tenkes at en part i en sak har et ønske om å forvrenge det som er sagt og gjort i rettssalen av hensyn til egen sak eller eget ettermæle, skriver Borgarting-dommerne Marianne Vollan og Christian Lund.

Mer strømming vil koste mer penger. Domstoladministrasjonen sier bare 20 prosent av rettssalene er skikket i dag og at det vil koste 2-4 millioner kroner årlig å gjøre alle rettssaler klare for strømming. Men: skulle man lykkes, kan det løse en annen gammel diskusjon: hvordan lagre opptak av saker i første instans for å slippe å føre alle vitnemål og bevis på ny i en ankesak.

Det vil koste 2-4 millioner kroner årlig å gjøre alle rettssaler klare for strømming.

Digitale formøter mellom advokat og dommere

Foreløpig har regjeringen nøyd seg med å foreslå å lovfeste digital forkynnelse og signaturer, og Stortinget har dessuten vedtatt muligheten til å forberede rettssaker digitalt. Med lov 122/202, skriver jussprofessor Ørnulf Øyen i Lov og Rett nummer 10, kan dommere og advokatene nå møtes heldigitalt for forberede en hoved- eller ankeforhandling. Man adopterer da bestemmelsen om begrenset prøvingskompetanse ved anke i tvisteloven § 29-3 (2) slik Øyen beskriver det i Lov og Rett nummer 9 (side 575-76). Hvordan det slår ut gjenstår å se når loven trer i kraft.

– En hjemmel for fjernmøte må knyttes opp mot kriterier som «nødvendig» og «forsvarlig». Uten presise retningslinjer for skjønnsutøvelsen, kan det bli vanskelig å anke over rettsanvendelsen, kommenterer imidlertid jussprofessoren.

Høyesterettsdommer Kine Steinsvik berømmet endringen i Lov og Rett nummer 8. Hun ser for seg et «kort digitalt møte mellom advokatene og dommerne i saken der sluttinnleggene blir presentert og sakens kjerne klargjort». Advokatene får avklaringer og dommeren blir kjent med de springende punkt, slik at man sparer tid og krefter i selve forhandlingen.

Denne typen møter har nylig blitt forankret i lov og det at de nå kan kjøres digitale, gjør at de kan bli vanligere å bruke. Det mener også jussprofessor Anna Nylund (UiB).

– Pandemien er en gylden mulighet til å ta i bruk slike møter, fordi domstolene må tilpasse sine arbeidsmetoder uansett, mener Nylund.

Pandemien er en gylden mulighet til å ta i bruk slike møter, fordi domstolene må tilpasse sine arbeidsmetoder uansett.

Anna Nylund, jussprofessor

Norge i bakevja digitalt

Sammen sin nederlandske kollega Bart Krans har Nylund skrevet en bok om ulike rettsystemers koronaerfaring. Boken sammenlikner erfaringene i blant annet Kina, Japan, USA, Frankrike, Tyskland og Norge. Evnen og viljen til å tilpasse seg digitalt har vært ekstra stor i Norge, finner de. Men norske domstoler er dessverre generelt kommet i bakevja på digitaliseringen av rettssalene, ifølge Nylund. Også systemet som ble innført våren 2020 har store svakheter.

– Pandemien er derfor en mulighet for å fundamentalt omforme norske rettsforhandlinger og erstatte 1900-tallets dogmer med samtidens ideer, sier Nylund.

– Viljen til fleksibilitet hos norske dommere og advokater bør vi ta vare på ved å utvikle systemet for fjernmøter slik at det tar hensyn til de behov retten har, som at administrator kan overstyre mikrofonen til et vitne, lukke adgangen til deler av rettsmøtet for en grupper av tilhørere og at det finnes nok IT-støtte.

Fysiske møter er fortsatt hovedregelen

Forskning på digitale rettssaler inkluderer Anne Sanders «Video-Hearings in Europe Before, During and After the COVID-19 Pandemic» i International Journal for Court Administration (2020) og Douglas-Henry i «Virtual Hearings: empirical evidence from our global experience» (2020). Høyesterett har for øvrig selv behandlet fjernmøter før – i en promillesak fra 2014 HR-2014-2472-A.

Høyesterett har i det store og hele vært positive til bruken av digitale verktøy når situasjonen er åpen for dette, men er i følge Steinsvik enig med Justisdepartementet om at fysiske rettsmøter fortsatt bør være hovedregelen.

– Erfaringene er at de fleste sakene kan gjennomføres digitalt på en forsvarlig måte, skriver Steinsvik, men understreker at den gjengse oppfatning er at fjernmøter ikke fungerer like godt som fysiske:

– Teknikken fungerer ikke alltid knirkefritt og atmosfæren er en annen.

Erfaringene er at de fleste sakene kan gjennomføres digitalt på en forsvarlig måte

Kine Steinsvik, høyesterettsdommer

Høyesterett har i det store og hele vært positive til bruken av digitale verktøy når situasjonen er åpen for dette, men er (...) enig med Justisdepartementet om at fysiske rettsmøter fortsatt bør være hovedregelen.

Personvern og rettsikkerhet

En annen som har vært veldig positiv, er sosiologiprofessor Arne Krokan, som satt i Domstolkommisjonen. I en serie på Innsikt i 2021, skrev Krokan at Norge kan bli første vestlige land som sømløst kobler domstoler og alle deler av straffekjeden. Fordeler til tross og positiv mottakelse, er det mange som mener lovgiver bør skynde seg langsomt.

– Vi trenger nok mer forskning på fjernmøtene før vi hopper i det, sier Stautland.

– Mulige konsekvenser for rettssikkerheten, rettsbeskyttelsen og allmennhetens innsyn må utredes og overveies grundig av lovgiver.

Ørnulf Øyen, jussprofessor

Det samme mener Nylund, selv om hun er positiv til det digitale. Hun mener det må forskes på hvordan fjernavhør påvirker om vitnet snakker sant, om dommeren kan vurdere at vitnet snakker sant, om digitale hovedforhandlinger oppleves som rettferdig av partene og om fjernmøter påvirker selve rettens avgjørelse.

Jussprofessor Øyen tar opp de samme uheldige sidene. Å føre rettssaker digitalt kan svekke muntlighetsprinsippet, prinsippet om bevisumiddelbarhet og lekdommerdeltakelse, redusere tilliten til domstolenes avgjørelser og opplyse faktum dårliger, mener han. Øyen og kollega Gert Johan Kjelby uttalte seg om dette i en høringsuttalelse i mars 2020 da koronaunntakene ble introdusert.

– Mulige konsekvenser for rettssikkerheten, rettsbeskyttelsen og allmennhetens innsyn må utredes og overveies grundig av lovgiver, sier han til Innsikt.

Troverdigheten til digitale vitner

Andre som maner til forsiktighet er advokatene Christian Reusch, Bettina Banoun, Grethe Gullhaug, Rune Lium, Atle Skaldebø-Rød, Mira Tengesdal Torstenbø, Halvard Helle, Bernt Heiberg, Christian Hjort, Stian Mæland, Berit Reiss-Andersen, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland, som skrev et høringssvar sammen for Advokatforeningen.

– Det er svært viktig å advare mot varige endringer i straffeprosessen som ikke er forankret i en grundig avveining av ulike interesser uavhengig av pandemisituasjon. Denne typen spørsmål passer antagelig bedre til å bli behandlet i en større kontekst som den generelle revisjon av straffeprosessloven vil være, skriver de.

Høringsnotatet viser spesielt til hvordan det kan gå på rettsikkerheten løs hvis aktørene, særlig dommerne, oppfatter vitnenes og partens troverdighet annerledes enn i det fysiske møtet og viser til hva jussprofessor Ulf Stridbeck skrev om digitale vitners troverdighet her på Juridika Innsikt allerede våren 2020.

– Hvordan retten får presentert et vitne, en sakkyndig eller en part, kan få betydning for hvordan forklaringen blir vurdert, skrev Stridbeck i Innsikt. Han i sin tur viser til andre som har sett på dette, blant annet rettssosiolog Lisbeth Skybergs avhandling om rettslige forklaringers troverdighet. Skyberg kom til at «dommernes vurderinger av troverdighet blir mer treffsikker når vurderingen skjer ansikt til ansikt». Tekniske vansker, dårlig oppløsning på video, skurr på linjen og slike ting påvirker også rettens oppfatningen.

I en av de få empiriske studiene som finnes fra Norden fant de svenske forskerne Sara Landstrøm og Lene Wiklander at dommere i saker der én part deltok digitalt og en annen ikke, oftere dømte til fordel for den parten som er fysisk til stede.

Dette er en av grunnen til Nylund har foreslått «avhørsrom», etter modell av Singapore, som alternativ til fysisk oppmøte. Det er rom der vitner kan delta i retten via stabilt og bra internett, med godt kamera og gode mikrofoner, men uten å måtte møte i rettsssalen personlig.

I en av de få empiriske studiene som finnes fra Norden fant de svenske forskerne Sara Landstrøm og Lene Wiklander at dommere i saker der én part deltok digitalt og en annen ikke, oftere dømte til fordel for den parten som er fysisk til stede.

Det funnet kan ha flere forklaringer, men det alle partene kan enes om, er at her trengs det mer forskning. Så raskt som mulig.

Debatten om de digitale rettsalene fortsetter i Lov og Rett i 2022. Kanskje er unntakene i ferd med å bli det “the new normal”, og da blir det avgjørende på hvilken måte.

Les mer legal tech i Juridika

• Innsikt: En juridisk kunstig intelligens? Data er jussens digitale skattekammer

• Innsikt: Nå kommer "Jussflix" for kurs (2022)

• Ulf Stridbeck Utfordringer med digitale vitner

• John Asland. Digitale testamenter

• Ragna Aarlie. Digitale juridiske utdrag

• Arne Krokan og Ragna Aarlie. Den digitale dommer