Dette må du vite om EU- og EØS-retten i 2022
2021 har vært et av de mest aktive lovgivningsår i EU noensinne. Juridika Innsikt gir deg oversikten over det siste årets viktige utviklinger i EU og hva de betyr for Norge: forordninger på trappene, sentrale dommer fra EU- og EFTA-domstolen og hvilke saker ESA fører mot Norge.
Det «koker» på lovgiversiden i EU. Lovpakke på lovpakke rulles ut. EUs Green Deal og klimapakke er i særklasse – antakelig det største prosjekt unionen har foretatt seg siden det indre marked. Men ambisiøst er også forsøket på å regulere big tech som Google og Facebook og legge grunnlaget for en økonomi drevet av kunstig intelligens. Et Europa der grensegjerdene falt som dominobrikker i 2020, prøver i 2021 å svare med felles helseberedskap, medisinproduksjon og kanskje en helsepolitisk union. Samtidig har den vanligvis så «grå» og tekniske EU-domstolen begynt å ta stilling til fundamentale, grunnleggende spørsmål som hva en rettsstat egentlig er.
NAV-saken som øyeåpner for EØS-rett
Her hjemme i Norge har NAV-saken gjort slutt på ideen om at EU-retten er en ting de driver med «der nede» i Brussel. Det blir norsk rett gjennom EØS-rett så nå må alle norske jurister til å ha EØS-regler i bakhodet daglig.
– Vi må slutte å tenke på EØS som et eget rettsområde og starte tenke på det som en dimensjon ved de fleste rettsspørsmål, sier juristene som kjenner EØS best. Blant dem er jussprofessor Finn Arnesen, som stod bak den offentlige utredningen Blindsonen om hva som egentlig gikk galt i NAV-saken. Både advokater, dommere og statens egne jurister mistet betydningen av de fire friheter av syne.
– At det var en så kollektiv svikt, det har nok fått mange til tenke etter. Saken viste at det til og med angår straffrett, sier Arnesen.
– Hva man må vite om EØS-retten i 2022 beror på hva du arbeider med men punktene om EØS-rett i Høyesteretts advokatveileder og rapporten «Departementenes EØS-arbeid» (juni) er noe av det viktigste jurister kan sette seg inn i og gjennom dette lettere se hvilke EØS-relaterte spørsmål en problemstilling kan reise.
Også advokat Hilde Ellingsen sa i Juridika Innsikts podkast Takk og Lov at Høyesteretts EØS-liste er en post-it alle advokater burde ha på korktavla.
Punktene om EØS-rett i Høyesteretts advokatveileder og rapporten «Departementenes EØS-arbeid» er noe av det viktigste jurister kan sette seg inn i.
Finn Arnesen, jussprofessor
Den politiske bakerovnen i Brüssel
Lovgivningen i EU tar ofte lang tid, gjerne årevis med forhandlinger og ofte lenger enn nasjonale lover. Beslutningene er ofte store, summene involvert enorme og ikke minst er den politiske prosessen komplisert. Det ikke «bare» det som i en nasjonalstat tilsvarer parlament og regjering som forhandler om hver lovpakke – men hele 28 regjeringer i tillegg. Ettersom Norges regjering ikke er en av beslutningstakerne, faller EUs politikk ofte litt i blindsonen, også for dem som følger med på lovgivning. En av dem som virkelig følger med er Paal Frisvold, mangeårig proff-lobbyist i Brüssel og forfatter av boken Mot Europa.
– Det Blindsonen viste oss er at EU er en politisk arena, et forvaltningsnivå og et felles rettssystem, men at Norges utfordring er at vi bare er mer i det tredje. Vi må utenfor den tunnelsynet til den juridiske tilnærmingen og også prøve forstå formålet med de rettslige virkemidlene. Vi se på forvaltningsnivået og forarbeidene, hvordan reglene ble fattet, ikke bare implementere lovtekst, sier Frisvold til Innsikt.
Vi må utenfor tunnelsynet til den juridiske tilnærmingen og prøve forstå formålet med de rettslige virkemidlene.
Paal Frisvold, lobbyist
Big tech, luftfart, grønne skifte og personvern
Juridika Innsikt har forsøkt å skaffe deg oversikt over noen av de viktige feltene. Noe av det som for tiden steker i den politiske bakerovnen i Brüssel er for eksempel forordninger for big-tech skytjenester, et push for åpne offentlige data, felles luftfartspolitikk, et stort grønt løft, reguleringer av bankene, felles arrestordre og strengere personverntilsyn. EU-domstolen har brynt seg på Polen og grunnleggende spørsmål om hvem som er en borger, men også mer tekniske spørsmål som hvilke utdanninger i et land som skal godkjennes for yrker i andre land. Sistnevnte type saker kan potensielt få store ringvirkninger for norske leger, psykologer og tannleger.
Her følger en oversikt over viktige lovendringer i 2021, viktige dommer fra EU- og EFTA-domstolen, viktige saker som tilsynsorganet for EØS, ESA, følger med på – og hva jurister bør holde et øye på i 2022.
EFTA-domstolen har avgjort 17 saker det siste året, 9 av dem om Norge.
1. Ny rettspraksis fra EU- og EFTA-domstolen
Jussprofessorene Pech Laurent og Kochenov Dimitry skriver i en rapport for Sveriges institutt for europapolitikk (Sieps): Respect for the Rule of Law in the Case Law of the European Court of Justice at rettsstaten som felleseuropeisk verdi har fått en helt ny betydning og vekt etter en serie dommer fra EU-domstolen fra 2018 til 2021. Dommene er de første i sitt slag og fører til en «djupgående förändring av EU som ett konstitutionellt system», blant annet fordi retten fastslår hvor tett rettsstatene inngår i et integrert system.
1.1 Nye sentrale dommer fra EU-domstolen
C-791/19 – EU-kommisjonen mot Polen.
EU-domstolen slo 15. juli fast at disiplinærkammeret i Polens høyesterett var uforenlig med EU-Traktaten art. 19 om domstolenes uavhengighet. Polen har sagt at landet nå vil oppløse kammeret.
C-166/20 Yrkeskvalifikasjoner
EU-domstolen har avsagt en tolkningsavgjørelse om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner oppnådd i flere medlemsstater.
C-869/19 Forbrukeravtaler
Banco de Caja España de Inversiones, Salamanca y Soria fra EU-domstolen: uttalelse om urimelige vilkår i forbrukeravtaler og prinsippet om rettskraft.
C-897/19 PPU, utlevering av EFTA-borger
Saken handlet om hvorvidt en tidligere russisk statsborger, som senere fikk islandsk statsborgerskap etter asyl kunne utleveres til Russland fra Kroatia på ferie.
NAV-saken har blitt en vekker om EØS-rettens påvirkning på norsk rett. Samtidig har det kommet flere saker for EU-domstolen med stor politisk og prinsipiell betydning for Norge.
Elisabeth Lian Haugsdal og Thomas Naalsund, advokater
1.2. Pågående saker for EU-domstolen
I juni åpnet EU-Kommisjonen sak mot Tyskland om EU-rettens forrang og overtredelse av de grunnleggende prinsippene i EU-retten etter at den tyske forfatningsdomstolen i 2020 utfordret godkjenningen av Den europeisk sentralbankens (ECB) støtteprogram for kjøp av statsobligasjoner. EU-kommisjonen mener EU-domstolen har forrang over nasjonale domstoler. ESA har en lignende sak mot Island fra 2017 om at Island ikke godt nok sikrer EØS-lovgivningens forrang over nasjonal rett.
Norge har intervenert eller avgitt innlegg i rundt 20 saker blant annet følgende saker som er viktige for Norge:
C-638/20 MCM-saken/Studiestøtte
En svensk nemnd har bedt EU-domstolen uttale seg om søkerens tilknytning til et land for å få studiestøtte til utdanning i utlandet. I saken hadde søker bosatt i Spania søkt om svensk studiestøtte, siden hans far hadde bodd i Sverige i 20 år. Norge stiller strenge regler for slik støtte, som arbeid eller studier i Norge, norsk språk og familiemedlemmer i Norge, men ESA har åpnet sak mot Norge om det ESA mener er for strenge norske regler.
C-436/20 Asade-saken/ ideelle aktører
En spansk domstol har bedt EU-domstolen uttale seg om Anskaffelsesdirektivet 2014/24/EU står i veien for at nasjonal lovgivning tillater offentlige oppdragsgivere å tildele kontrakter til frivillige organisasjoner og private non-profitorganisasjoner. Norge lar i dag oppdragsgivere reservere oppdrag til ideelle organisasjoner.
C-22/21 Unionsborgerdirektivet
Irsk høyesterett har bedt om EU-domstolen uttale seg om hva det betyr å «høre til en unionsborgers husstand». En britisk statsborgers pakistanske fetter kom til Storbritannia på studentvisum, flyttet til Irland og søkte opphold i Irland etter unionsborgerdirektivet, 2004/38/EF, som medlem av fetterens husstand. Norge (og Danmark) mener at midlertidige bofellesskap ikke kan kalles en «husstand».
C-328/20. Kjøpekraftjustering av familieytelser
Traktatbruddsak mot Østerrike om østerrikske regler for kjøpekraftjustering av familieytelser er i tråd med trygdeforordningen og forordningen for fri bevegelse av arbeidskraft. Den er parallell til en ny sak mot Tyskland for samme brudd etter at Bayern har brukt kjøpekraftjusterte familieytelser til barn av medlemmer i den tyske folketrygden – som gjør at ytelsen blir mindre hvis barnet bor i EU-medlemsland med lavere kjøpekraft.
Andre saker Norge er engasjert i
UD lager en oversikt over pågående rettssaker for EFTA- og EU-domstolen der Norge er involvert. Norge er blant annet i involvert i C-247/20 Commissioners for Her Majesty’s Revenue and Customs om opphold for tredjelandsborger, C-302/20 Autorité des marchés financiers om innsideinformasjon, C-377/20 Servizio Elettrico Nazionale om misbruk av dominerende stilling, C-14/21 og C-15/21 Sea Watch om havnestatskontrolldirektivet i søk- og redningsoperasjonar i Middelhavet og C-166/20 Lietuvos Respublikos sveikatos apsaugos ministerija om godkjenning av faglige kvalifikasjoner med paralleller til sak E-3/20 og E-4/20 i EFTA-domstolen.
Polexit og andre traktratksbrud
EU-kommisjonen vurderer et større traktatbruddsøksmål mot Polen om Polen har avviklet sin rettsstat, ofte omtalt som Polexit. Et alternativ er å straffe Polen ved å tilbakeholde midler fra EUs langtidsbudsjett 2021-2027 eller tilbaketrekke noen av Polens rettigheter etter artikkel 7 i Roma-traktaten. Rettskomiteen i Europaparlamentet (JURI) har faktisk allerede bedt EU-parlamentet gå til sak mot EU-kommisjonen for manglende handling på rettsstatsituasjonen i Polen. EU-kommisjonen har også innledet traktatbruddsprosedyrer mot Ungarn og Polen for krenkelser av LHBT-personers grunnleggende rettigheter og traktatbruddsaker mot Danmark og Nederland om gjennomføring av jernbanedirektivet. Her er oversikt over alle Kommisjonens nye traktatbruddsaker.
Andre saker og Holship i EMD
EU-domstolen behandler i år også en del saker vedrørende rettigheter etter Brexit. I 2021 møtte EU-retten menneskerettighetsretten i EMDs avgjørelse i Holship-saken.
– Holship har vært en kamp om det rettslige hegemoniet i Europa, skrev Tarjei Bekkedal i Lov og Rett, fordi både menneskerettigheter og retten til fri bevegelighet kom på spissen når rettighetene kolliderer. Med EMK artikkel 11 ønsket fagforeninger med boikott å tvinge spedisjonsselskapet Holship til å kun rekruttere havnearbeidere, men det støter mot etableringsfriheten i EØS-avtalen artikkel 31.
EFTA-domstolen har avgjort 17 saker det siste året.
1.3 Nye dommer fra EFTA-domstolen
EFTA-domstolen har avgjort 17 saker det siste året, 9 av dem om Norge. EFTA-domstolen kom med tre rådgivende uttalelser til Høyesterett, 7 tilsammen. Det inkluderer følgende:
E-8/20, NAV-saken
Høyesterett gjenåpnet en straffesak fra de såkalte NAV-sakene 19. mars 2020 og ba EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse. Saken gjeldt A som ble dømt til 75 dagers fengsel av Høyesterett for grovt uaktsomt trygdebedrageri, fordi han mottok arbeidsavklaringspenger, men likevel dro på ferie i Italia samtidig. Etter norske regler måtte han være fysisk til stede i Norge, med mindre unntak var forhåndsgodkjent. Høyesterett be EFTA-domstolen om en uttalelse i 2020. Høyesterett fulgte uttalelsen, dom E8/20 da den frifant A i storkammeravgjørelse HR-2021-1453-A i juli 2021. Retten beklaget til og med at Høyesterett hadde tatt feil «I dette tilfellet må det erkjennes at de rettssikkerhetsgarantiene som skulle sikres ved domstolsbehandlingen av As sak, ikke fungerte godt nok».
E-9/20, Om styremedlemmers bosted
ESA gikk i 2020 til traktatbruddsak mot Norge over nye regler i selskapsretten som krever at daglig leder og minst halvparten av styremedlemmene i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og finansforetak skal bo i og være borgere av en EØS-stat. ESA mener reglene bryter EØS-avtalens artikkel 31 om etableringsfrihet og/eller artikkel 28 om fri bevegelighet for arbeidstakere. Norge anførte at restriksjonen sikret effektivt håndhevelse av sivil- og strafferettslig ansvar. EFTA-domstolen kom her til at det kombinerte kravet om bosted og nasjonalitet var brudd på artikkel 31, men at de enkeltvis var legitime formål.
E-3/20 Danske tannleger
En norsk statsborger, Anniken Lindberg, hadde med universitetsgraden cand.odont. fra Aarhus Universitet i Danmark rett til å utøve tannlegeyrket i Danmark, men fikk avslag på autorisasjon og lisens som tannlege i Norge uten praksis i Norge. Striden stod om EU-direktiv 2005/36/EC om gjensidig godkjenning av utdanning hindret Norge i å nekte autorisasjon. Saken gikk til
Høyesterett, som ba EFTA om en rådgivende uttalelse i mars. EFTA-domstolen kom til at vertsstaten har slik rett til vurdere en søkers relevante erfaring konkret.
E-4/20 Ungarske psykologer
Kandidater med ungarsk mastergrad i psykologi har siden 2016 fått avslag på søknader om lisens som psykolog i Norge. Flere av dem tok et gruppesøksmål mot den norske stat over EU-direktiv 2005/36/EC om gjensidig godkjenning av utdanning. Borgarting lagmannsrett ba EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse og EFTA-domstolen kom til at spørsmålet om to profesjoner utgjør samme yrke i ulke land må vurderes i nasjonal domstol ved å sammenligne aktivitetene i profesjonen (her – hva en psykolog gjør) i hjemstaten og vertsstaten. Borgarting fulgte i LB-2019-189971 EFTA-domstolens råd og konkluderte med at nasjonale godkjenningsordninger for lovregulerte yrker ikke er en restriksjon etter EØS-retten, selv om EØS-avtalen artikkel 28 og 31 om fri bevegelighet setter skranke for norske myndigheters anvendelse av autorisasjon og lisens i lovregulerte yrker.
E-1/20 Proformaekteskap
En afghansk statsborger fikk opphold i Romania og giftet seg med rumensk kvinne. Paret kom så til Norge og søkte opphold. Søknaden ble avslått etter utlendingsloven § 120 om omgåelsesekteskap. Spørsmålet for retten var om det etter EØS-retten må påvises at utsiktene til opphold er det eneste formålet med ekteskap eller om det er nok å påvise at er et hovedformål. EFTA-domstolen mente nasjonale myndigheter kan nekte opphold etter konkret vurdering i den enkelte sak hvis minst én av ektefellene inngikk ekteskapet hovedsakelig for opphold og Høyesterett fulgte rådet i sin dom HR-2021-1435-A.
E-2/20 Utvisning av EØS-borger
Borgarting lagmannsrett ba om en uttalelse etter at en finsk statsborger som hadde bodd i Norge siden 1998 og var straffedømt for narkotika flere ganger ble utvist i 2017. Finnen mente utvisningsreglene var i strid med Unionsborgerdirektivet. EFTA-domstolen avsa dom i april og kom til at utvisning ikke var i strid med EU-rett.
1.4 Pågående saker for EFTA-domstolen
På trappene i EFTA-domstolen står blant annet E-3/21 – PRA Group Europe AS vs Skatteetaten om norske rentebegrensningsregler er i strid med EØS-retten/etableringsfriheten, E-2/21 – Norep AS vs Haugen Gruppen AS (uttalelse til Høyesterett) om tolkning av agenturloven, E-16/20 – Q vs UNE om oppholdsrett i Norge for særkullsbarn av en tredjelandsborger som er gift med en EØS-borger, E-12/20 – Telenor ASA vs ESA om ESAsvedtak om brudd på artikkel 54 EØS (konkurransereglene, misbruk av dominans) og E-17/20 Zvonimir Cogelja vs Helsedirektoratet om godkjennelse av spesialistlegeutdanning.
2021 har vært et av de mest aktive lovgivningsår i EU noensinne.
2. Ny EU-lovgivning
2.1. Nye EU-forordninger, direktiver og lovpakker
2021 bød på en rekke vedtak om nisje-spørsmål, som grep mot afrikansk svinepest, signaler for godstog, sertifisering av helikoptersjåfører. For komplett liste over årets vedtak, se Europalovs liste. Blant de større var en forordning om felles medisinsk vurdering av nye legemidler i form av medisinske metodevurderinger. Alle søknader om kliniske studier på legemidler avgjøres nå felles i EU. Det norske Legemiddelverket har uttalt at Norge kan trekke seg om man mener en studie ikke er til det beste for norske pasienter, men på strenge kriterier. Det største vedtaket var nok EUs nye klimalov, vedtatt i juli. Den lovfester EUs klimamål i 2030 og 2050 – og karbonnøytralitetsmålet i 2050. EUs direktivt for varslervern, vedtatt i 2019, trådte i kraft 17. desember 2021.
2021 bød på en rekke vedtak om nisje-spørsmål, som grep mot afrikansk svinepest, signaler for godstog, sertifisering av helikoptersjåfører.
2.2 Nye forordninger og direktiver på vei
EUs klimapakke, Fit for 55
Lagt fram i juli og regnes ofte som det største EU-prosjektet siden det indre marked på 1980-tallet. Det vil også ta flere år før å vedta og gjennomføre. EUs taksonomiforordning (også omtalt i podkasten Takk og Lov) er en av de første resultatene. EU-kommisjonens ekspertgruppe for bærekraftig finans publiserte i august forslag til et klassifiseringssystem (taksonomi) som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kalles bærekraftige – for eksempel om vannkraft, atomkraft eller elektrifisering av oljeutvinning er å regne som grønt eller ei.
Finansdepartementet har tatt høyde for disse forordningene i forslaget til lov om bærekraftig finans som ferdigbehandles i Stortinget før jul. Hvis vedtatt, vil de to forordningene først tre i kraft når de er trådt i kraft i EØS-avtalen, som er ventet å skjer i løpet av første halvår 2022, ifølge regjeringen.no
EU-kommisjonen la også frem et forslag til forordning om grønne europeiske obligasjoner.
EUs digitalpakke (Digital Markets Act DMA og Digital Services Act DSA)
Forslaget til en ny forordning om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA) og Digital Markets Act (DMA) handler om deling av ikke-personlige data (og følger dermed i kjølevann av personvernforordningen (GDPR). Digitalpakken skal legge til rette for et indre marked for data etter EUs datastrategi. EU-kommisjonen ønsker å pålegge selskaper å dele noen data med myndigheter og andre selskaper. Det kan påvirke amerikansk «big tech» som Amazon, Microsoft og Google. Hvem som eier dataen i skytjenester er også et tema. Som utgangspunkt følger de digitale tjenesteleverandørene loven der de er etablert – mange av dem i Irland, men Frankrike og Tyskland er usikre på om Irland kan eller vil håndheve en forordning hardt nok og ønsker derfor mer sentral styring. EØS-og EFTA-landene mener nasjonale myndigheter bør involveres mest mulig. Som del av pakken ønsket EU-parlamentet å forby målrettet reklame i lys av Cambridge Analytica-avsløringene, men EU-landene nøyde seg med å forby reklame mot barn i november. Mye av debatten er oppsummert i EU-rettskriftet Common Market Law Review 4/2021 med den treffende tittelen Taming the giants: The DMA/DSA package.
EUs Åpen data/Datastyringforordning
EU-rådet og EU-parlamentet er foreløpig enig om en datastyringsforordning – Data Governance Act (DGA). DGA vil tvinge offentlige aktører til å dele mer åpne data, á la værdata fra Meteorologisk institutt eller statistikk fra SSB. EU bruker ordet «dataaltruisme»: frivillig deling av data til samfunnets beste. En del av bakgrunnen er å skape innovasjon. EU-parlamentets saksordfører understreket hvordan «kunstig intelligens vil trenge data». EU-kommisjonen skal etter planen legge fram forslaget i februar 2022, ifølge Stortingets oversikt.
EUs Bankpakke
I 2021 vedtok EU endringer i Kapitalkravsdirektivet, Kapitalkravsforordningen (CRR) og krisehåndteringsdirektivet (BRRD). EU-kommisjonen foreslår ny lovgivning for å ferdigstille Basel III – Baselkomiteens anbefalinger for bankers kapitalkrav fra 2017, som er statenes nye kapitalkrav til banker for å unngå nye finanskriser som den i 2008. Finanstilsyn og sentralbanker i EU ønsker å følge felles globale regler og ikke EU-unntak fordi strenge kapitalkrav begrenser utlån, men EU-kommisjonen ønsker å kunne styre de europeiske bankenes midler i retning av et grønt og digitalt skifte.
Forsikringsregler Solvens II
Solvens II, Solvency II, samler direktiver om livsforsikring, skadeforsikring og reassuranse i et regelverk for å lage felles regler i forsikringsbransjen i EU.
Forslag til endring av «grønne» statsstøtteregler. Nye retningslinjene har vært ventet vedtatt mot slutten av 2021.
Forordning for lufttransport, Single European Sky 2+
Utsatt i 2020 på grunn av pandemien. Lagt frem som notat – se Stortingets oversikt. Striden står blant annet om EUs flysikkerhetsbyrå (EASA) skal bli viktigere.
EU4Health og felles helsepolitikk
Som følge av mangelen på samarbeid mellom medlemslandene under pandemien ønsker EU å styrke EUs legemiddelbyrå, EUs smittevernbyrå og lage en forordning om hvordan man svarer på helsetrusler over landegrensene. Les mer på Europalov. Men hjulene er i gang for en mer omfattende plan også - EU4Health, som Norge ble med i forarbeidet til i 2021, er et samarbeid der EU-kommisjonens visjon er en helsepolitisik union. Se mer på Regjeringens nettsider.
EU-kommisjonen har foreslått European Digital Identity Wallet, en digital «ID-lommebok», i form av en app, som alle EU-borgere og EU-virksomheter kan bruke er ventet i 2023, sammen med europeisk personnummer.
EU-kommisjonen la i juli frem forslag til fire rettsakter som skal harmonisere EUs regelverk om hvitvasking og terrorfinansiering. Et nytt overnasjonalt EU-organ, AMLA, er foreslått for å føre tilsyn med privat sektor. Norge har sagt at Norge ikke ønsker overnasjonal tilsynsføring, og hvis den innføres, så bør den være begrenset.
I oktober foreslo EU-parlamentet og EU-rådet en harmonisering av ladere for mobiltelefoner og andre bærbare enheter. Det jobbes med en Schengen-reform for bedre tilsyn med landenes kontroll av EUs yttergrenser, enighet om Eurovignettdirektivet (veiprising og bompenger), norsk deltakelse i BEREC (sammenslutningen av europeiske tilsynsmyndigheter på elektronisk kommunikasjon, som det norske NKOM).
2.2 Ny justispolitikk i EU
EUs justisministre diskuterte i oktober den europeiske arrestordre om pågripelse og overlevering. Sverige og Danmark er kritisk til harmonisert varetekt.
Personvernstilsynene
EUs datatilsyn EDPS har lansert nettsiden TechSonar om nye trender som kan utfordre personvernet. For tiden mener EDPS det gjelder smarte vaksinepass, syntetiske data, digitalvaluta, «just walk out»-teknologi, kontinuerlig biometri-autentisering og digital medisinsk behandling.
Kunstig intelligens i domstol og politi
Det jobbes på sikt med en EU-forordning om kunstig intelligens. I høst kom Europaparlamentet med sitt syn på bruk av kunstig intelligens til politi- og justisformål. EU-parlamentet ønsker forbud mot automatisk identifisering av personer på offentlig sted, men EU-kommisjonen åpner for slik bruk ved alvorlig kriminalitet, kidnapping og terrorisme. EU-parlamentet ønsker også å forby sosiale poengsystem og teknologi som kan forutsi straffbare handlinger basert på profilering (predictive policing), men flere EU-land ønsker at EU-kommisjonens forordningsforslag ikke blir for restriktivt.
2. 3 Nye EU-strategier, handlingsplaner og annen politikk
Det er flere rettsakter i «ovnen» i EU-apparatet. Dette er noen av de nye på gang:
EUs skogsstrategi til 2030, lagt frem i juli, EUs nye arktisstrategi lagt frem i desember (blant annet om at olje, gass og kull ikke skal hentes ut, en handlingsplan mot smugling av migranter og strømkrisehjelp – i form av en «verktøykasse» mot høye energipriser for at alle land skal ha frihet til hjelpe sårbare forbrukere og små bedrifter økonomisk. EU-lovgivning om dyrevelferd – med forslag som legges fram i 2023. På blokka står utvidelser til kjæledyr og akvakultursektoren, og krav til dyretransport og slakting.
EU diskuterer felles minstelønn. Det blir isåfall et kompromiss etter de nordiske landenes innvendinger mot forslaget. Også Norge har uttalt seg kritisk.
EUs screening av utenlandske investeringer er ikke EØS-relevant ennå, men Norge kan søke samarbeid med EU på dette området, etter endringene sikkerhetsloven. Det er også viktig for Norge at Sveits og EU starter politisk dialog om sveitsiske utbetalinger til felleskostnader, ofte omtalt som Sveits’ «EØS-midler».
Plattformarbeidere: EU-kommisjonen vil bedre arbeidsvilkårene for personer som arbeider via digitale plattformer.
3. Ny EØS-lovgivning
Nå kan norske transportfirma leie laste- og varebiler fra et annet EØS-land til godstransport i Norge etter at EØS sluttet seg til EUs veipakke fra 2017, men må da også rapportere CO2-utslipp. Avfallsdirektivet ble tatt inn i EØS-retten i 2021. Det ble også EUs fjerde jernbanepakke fra 2016, som Stortinget i desember 2020 ga forhåndssamtykke til innlemmelsen av – dette har Innsikt dekket og Eirik Holmøyvik og Christoffer Conrad Eriksen kommentert. EØS-komiteen på Stortinget vedtok også norsk deltakelse i åtte EU-programmer inkludert EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon på 95 milliarder euro og utdanningsprogrammet Erasmus+. Den nyeste statusrapporten, Progress report of the EEA Joint Committee to the 53rd meeting of the EEA Council viser en «backlist» med vel 600 rettsakter fra EU som venter på å sluses inn i EØS, blant annet økologiforordningen fra 2018.
3.2 ESA-saker mot Norge i 2021
ESA er organet som følger med på om EØS-avtalen overholdes. Ved forrige halvårsmøte mellom ESA og Norge (i oktober) tok ESA opp 29 saker med Norge. Stortingets bibliotek ba om innsyn i og delte brevet som ESA sendte norske myndigheter i forkant. Fra før har ESA hatt saker gående mot Norge om innføringen av GDPR i norsk lov, unionsborgerdirektivet, familiegjenforening, proformaekteskap, bemanningsbransjen, barns rettigheter når mor er tredjelandsborger, skattekort, oppholdskort, utvisning for mindre lovbrudd, sykeforsikring, utdanningsstøtte for studier utenlands, norske veitunnelers mangel på sikkerhet, veterinærkontroll, CBD-oljetilskudd, manglende etterlevelse av skipsavfallsdirektivet og konflikt mellom gruveavfall og mineralavfallsdirektivet.
Nytt av året er at ESA har reist sak om norske innreiserestriksjoner under pandemien, boikotten av WizzAir, innføringen av tredje energimarkedspakke, trygdeforordningen og overgangsstønad for enslige foreldre, tilbakebetaling etter pasientrettighetsdirektivet, eiendeler i forsikringsselskaper og finansinstitusjoner, anskaffelsespraksis i Forsvarets logistikkorganisasjon, lagringstillatelser for CCS-prosjekter og håndtering av farlig avfall. Dette er blant annet Norges svar til ESA om innreisereglene (juni 2021) og Norges svar til ESA om pasientrettigheter. ESA har bedt om informasjon fra regjeringen i en sak om manglende norske regler om hvem som skal saksøkes ved erstatningskrav for brudd på EØS-avtalen. Borgarting lagmannsrett i LB-2020-11829 og Høyesteretts ankeutvalg i HR-2021-546-U, fant at det var staten, og ikke kommunen, som var rette offentlige part i saken, men ESA skriver i sitt brev at det ikke er staten som har ansvar for å erstatte brudd på EØS.
EØS-elefanten i rommet er atjuridiske forfattere nå tar inn over seg at EU/EØS-retten påvirker de fleste områder av norsk rett.
Finn Arnesen
4. Konklusjon
Det skjer altså mye aktivt lovarbeid i EU for tiden, men også i dynamikken mellom norsk rett og EU-rett. Det siste er ikke minst utløst av NAV-saken. Høyesterett oppdaterte sin advokatveileder til å handle enda mer om EØS-rett i februar 2021. I juni kom en utredning om departementenes arbeid med EØS-saker med fem mulige løsninger på «EØS-problemet» i norsk rett: Jurister må utvikle ryggmargsrefleks på EØSs fire friheter, forvaltningen må mer åpen om usikkerhet om EØS-reglene, edet mål lages et system for å avdekke uklare rettsspørsmål, en EØS-sjekk må gå inn i utredningsinstruksen og EØS-sjekker må fremheves i rundskriv.
– NAV-saken har blitt en vekker om EØS-rettens påvirkning på norsk rett. Samtidig har det kommet flere saker for EU-domstolen med stor politisk og prinsipiell betydning for Norge, sa advokat Elisabeth Lian Haugsdal og Thomas Naalsund i Wiersholm på årets ajourføringskurs om “Nytt i EØS-rett” fra Juristenes Utdanningssenter. Haugsdal og Thomas Naalsund fortalte også at Høyesterett fortsetter trenden med å be om uttalelser fra EFTA oftere enn før og at det kan være et signal til alle rettsinstanser om å å gjøre det samme. I fjor var det kun trerådgivende uttalelser til lagmannsrettene.
Jusslitteraturen må også svare. Som Finn Arnesen skrev i Jussens venner 4/2021, er kunnskapen om EØS-retten som EØS-elefanten i rommet må«juridiske forfattere nå tar inn over seg at EU/EØS-retten påvirker de fleste områder av norsk rett».
Den nye regjeringen har dessuten varslet at den ønsker EØS-avtalen utredet.