Hva er nytt i EUs nye taksonomiforordning – og hva betyr den for Norge?
Mens Europa har vært i lockdown, har EUs lovapparat vært i høygir. – 2020 og 2021 har vært ekstreme. Vi har sjeldent sett så mange rettsakter fra EU på så kort tid, sier advokat og EU-lobbyist Birgitte Jourdan-Andersen. Den neste store er EU-forordningen om taksonomi – en klassifisering av bærekraft i økonomisk aktivitet. Lovverket er EUs første, store grep etter Paris-avtalen og «Green New Deal» og trer i kraft allerede neste år. Bedriftene strømmer nå til advokatene for råd om deres investeringer regnes som grønne og hva de må rapportere på.
Mens Europa har vært i lockdown, har EUs lovapparat vært i høygir.
«Er du ikke med oss, er du mot oss.» Det oppsummerer EUs budskap til privat kapital i EUs taksonomiforordning (EU/2020/852). Det vil si: for eller mot det grønne skiftet og klimanøytralitet. Den tilsynelatende litt anonyme akten gjelder både store selskaper, finansmarkedsaktører og medlemsstater, og kan fort få stor effekt. Den kan, satt på spissen, avgjøre hvilke selskaper og bransjer som defineres inn og ut av det gode, grønne selskap. Det igjen kan på sikt komme til å påvirke både investeringer, lånebetingelser og fordelingen av statsstøtte. Foreløpig er systemet frivillig å styre etter, men pliktig å rapportere på. På mange måter erstatter forordningen det store antallet frivillige bærekraftrapporteringer som store selskaper i dag leverer på, om alt fra samfunnsansvar til karbonavtrykk. Det blir nå ett system – som man plikter å rapportere på, i tillegg til – eller i stedet for – de frivillige. Bedrifter som allerede rapporterer på bærekraft, vil altså ha en liten fordel når taksonomien trer i kraft.
Den tilsynelatende litt anonyme akten gjelder både store selskaper, finansmarkedsaktører og medlemsstater, og kan fort få stor effekt.
Sol inn, kull ut
Forordningen (en overgripende EU-rettsakt som gjelder som lov i alle EU-land) inneholder et omfattende klassifiseringssystem. Dette systemet, en taksonomi, definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kalles bærekraftige. Solenergi er for eksempel soleklart innenfor. Vannkraft er også definert som bærekraftig – men har fått andre screeningkriterier enn sol- og vindenergi, på grunn av vannkraftutbyggingers inngrep i naturen. Aluminiumsindustrien i Norge er foreløpig innenfor det grønne selskap fordi den drives på vannkraft. Det diskuteres om elektrifisering av oljeproduksjon – med strøm fra havvind – defineres som «overgangsteknologi» på tross av at den produserte oljen kan brennes i andre land den eksporteres til.
EUs hensikt er å vri den private kapitalen til å bli en del av det grønne skiftet. Forordningen ble vedtatt sommeren 2020 og trer i kraft 31.12.2021. I april i år ble det foreslått regler for neste skritt – «nivå 2» – med nye detaljer som konkretiserer kravene til bærekraft i 88 bransjer. De neste månedene vil mye bli avgjort, og nye forslag fra EU er ventet den 23. juni. EU-kommisjonen har behandlet to av seks grønne mål, stoppe klimautslipp og begynne klimatilpasning. De fire neste er ventet mot slutten av 2021.
Foreløpig er systemet frivillig å styre etter, men pliktig å rapportere på.
Ekstremt mye lovgivning
– 2020 var og 2021 har vært år med ekstremt mye ny lovgivning fra EU. Det har vært veldig høyt trykk på ny lovgivning veldig lenge, sier advokat Birgitte Jourdan-Andersen, som leder brusselkontoret til bransjeorganisasjonen Energi Norge.
– Vi har sjeldent sett så mange rettsakter fra EU på kort tid.
Lobbyisten får støtte av jusprofessor Berte-Elen Reinertsen Konow ved Det juridiske fakultet i Bergen, som jobber med selskapsrett og følger EU-retten tett.
– Det har definitivt skjedd mye på veldig kort tid. På dette feltet mener EU alvor, sier hun.
Aluminiumsindustrien i Norge er foreløpig innenfor det grønne selskap fordi den drives på vannkraft. Det diskuteres om elektrifisering av oljeproduksjon – med strøm fra havvind – defineres som «overgangsteknologi».
Grunnen til at EU mener alvor, er Paris-avtalen om klimautslipp fra 2015 – som det vises til i fortalen til forordningen, og EUs store «European Green Deal» fra 2019, da det ble det enighet om unionens store miljømål: klimanøytralitet i 2050. Og EU er selv part i Paris-avtalen, på lik linje med medlemslandene. EUs taksonomi for bærekraft regnes som unionens første, store verktøy for å nå klimamålet. Formålet er å dytte Europas private kapital i retning av å investere i bærekraftige aktiviteter, gjennom et regelverk som begunstiger slike investeringer. Det er ennå ikke slik at EU bruker begrepet «brun» industri. Så langt klassifiseres det i grader av «taksonomigrønn». Men et regelverk for hva som ikke er bærekraftig, er også under utvikling.
EUs hensikt er å vri den private kapitalen til å bli en del av det grønne skiftet.
Grønnvasking og hard juss
Forordningen ble vedtatt sommeren 2020 og trer i kraft 31.12.2021.
Hvorfor er det viktig om noe kalles bærekraftig eller ikke? Klassifiseringen er ikke en gang obligatorisk for banker og investorer å rette seg etter. Ennå.
– Store foretak må rapportere om deres taksonomiprestasjon fra 2022. Vi tror dette blir viktig for alle typer foretak i tiden som kommer, for eksempel i forbindelse med låneopptak og børsnoteringer, sier advokat og partner i Thommessen, Tore Mydske, som jobber med finansregulatoriske spørsmål.
– Klassifiseringssystemet er nå hard juss. EU vil unngå «grønnvasking», sier han.
– På sikt jobbes også med en «brun» taksonomi, forklarer Mydske. Den vil definere hva som ikke er bærekraftig. Det er viktig for å bidra til en raskere overgang fra brun virksomhet til mindre brunt eller lysegrønt, selv om virksomheten ikke nødvendigvis blir mørkegrønn etter dagens taksonomistandard. Det gjelder for eksempel investeringer i å gjøre eksisterende kullkraftverk mer miljøvennlige og effektive, eller overgang fra kull til gass.
2020 var og 2021 har vært år med ekstremt mye ny lovgivning fra EU. Det har vært veldig høyt trykk på ny lovgivning veldig lenge.
– Advokat Birgitte Jourdan-Andersen
Fra miljøretten til finansretten
Det har definitivt skjedd mye på veldig kort tid. På dette feltet mener EU alvor.
– Jusprofessor Berte-Elen Reinertsen Konow
På kort tid har klima- og miljøkrav fått en helt annen oppmerksomhet i næringslivet enn tidligere.
– For fem år siden lå dette under kommunikasjonsavdelingene. Så kom oppgavene inn i ledergruppen under nyansatte bærekraft- og samfunnsansvarsdirektører. Nå er det under CEO-en. Dette er blitt styrets diskusjon og av interesse for eierne. Miljø har rykket inn i kjernen, sier Liv Monica Stubholt, advokat og partner med ansvar for rådgivning på bærekraft i Selmer. Stubholt har tidligere vært blant annet investeringsdirektør i Aker, statssekretær i både Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet (under den første Stoltenberg-regjeringen) og hun har styreerfaring fra en rekke selskaper herunder børsnoterte Norsk Hydro og OKEA.
– Taksonomien er høyt på dagsorden i mange store selskaper nå. Det merker jeg både som styremedlem og forretningsadvokat. Bedriftene er klar over at de må synliggjøre hvordan bærekraft vil påvirke egen forretningsmodell. Krav til rapportering og åpenhet er en konsekvens av nye, regulatoriske krav. Dette setter i gang en dominoeffekt som påvirker selskapets strategiprosess, sier hun.
Det er ennå ikke slik at EU bruker begrepet «brun» industri.
Stubholt beskriver taksonomien som resultatet av EUs egen «aha-opplevelse» av at det ikke finnes nok offentlige midler til å oppnå klimanøytralitet i 2050, om man så ville. Derfor må også privat kapital mobiliseres.
– Dette er faktisk noe så sjeldent som et avbyråkratiserende regelverk fra EU, fordi det kan erstatte mange av de frivillige normer som har ligget der før.
Stubholt ser for seg en «trickle down»-effekt der rapporteringen, som i første omgang gjelder aktører i finansbransjen, vil sildre nedover i systemet.
– Det kommer til å omfatte næringslivet ganske umiddelbart, selv om det er på en indirekte måte. For eksempel kommer alle de store bankene til å måtte be sine lånekunder rapportere om deres aktiviteter lever opp til definisjonen av grønt forklarer hun.
Vi tror dette blir viktig for alle typer foretak i tiden som kommer, for eksempel i forbindelse med låneopptak og børsnoteringer.
– Tore Mydske, advokat og partner i Thommessen
Overgangsordninger
Forordningen, som definerer «bærekraftige, økonomiske aktiviteter for investeringsformål», trer i kraft fra 2022, men mange detaljer utformes i 2021, og mange overgangsordninger må justeres.
Taksonomien gjelder direkte for finansbransjen, altså kapitalforvaltere og ulike investorer. Rapporteringsplikten gjelder også store bedrifter, alle bedrifter på børs og alle med over 500 ansatte, til sammen rundt 50 000 bedrifter i EU. Rapporteringsplikten kommer i tillegg til det som i dag følger av plikten til å redegjøre for samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Forvalterne og investorene får med nye regler plikt til å opplyse om hvor stor andel av et fond eller portefølje som anses å oppfylle kravene i taksonomien.
Grunntanken er at for å kunne anses som bærekraftig («taxonomy-aligned»), må en økonomisk aktivitet, for eksempel aluminiumsproduksjon, bidra vesentlig til å oppfylle minst ett av EUs seks miljømål og ikke være i veien for et annet av de seks. Foreløpig har EU-kommisjonen foreslått såkalte screeningkriterier – mer detaljert innhold – for to av de seks miljømålene: 1) begrensning av klimaendringer og 2) klimatilpasning. Screeningskriteriene ble lagt frem den 21. april i år. Fire områder gjenstår: biologisk mangfold og økosystemer, bruk og beskyttelse av vann og hav, overgang til sirkulærøkonomi og bekjempelse av forurensing. De er til behandling i en teknisk ekspertgruppe som skal komme med råd i løpet av sommeren 2021.
For fem år siden lå dette under kommunikasjonsavdelingene. Så kom oppgavene inn i ledergruppen under nyansatte bærekraft- og samfunnsansvarsdirektører. Nå er det under CEO-en.
– Liv Monica Stubholt, advokat og partner i Selmer
Voldsom drakamp mellom interesser og stater
Noen næringer blir mer presset enn andre av denne nye politikken. Screeningskriteriene kommer til å bli gjenstand for voldsomme politiske drakamper før de blir vedtatt. Den intense debatten om taksonomi tyder på at de fleste aktører regner med at reglene vil få mye å si fremover.
Dette er faktisk noe så sjeldent som et avbyråkratiserende regelverk fra EU, fordi det kan erstatte mange av de frivillige normer.
– Liv Monica Stubholt, advokat og partner i Selmer
Ulike næringer har ulike interesser. Norske vannkraftverk er naturligvis glade for å ha blitt hørt på at vannkraft skal regnes som bærekraftig, nå som at vannkraft har gått fra å regnes som «transitional» til «renewable», blant annet etter lobbyvirksomhet fra Norge, Tsjekkia og Frankrike.
– Vi mener fremdeles at vannkraft ikke likebehandles med andre fornybare teknologier, men vi kan leve med kriteriene, sier Jourdan-Andersen.
Den svenske biobrenselbransjen, som Sverige selv regner som et av sine bidrag til grønt skifte, regnes derimot ikke som fornybar.
Den svenske biobrenselbransjen, som Sverige selv regner som et av sine bidrag til grønt skifte, regnes derimot ikke som fornybar.
– Tanken bak taksonomien er god, men den innebærer at kommisjonen peker ut vinnere og tapere, kommenterte den svenske avisen Dagens Industri.
Mange bransjer har uavklart status. NHO skriver for eksempel at produksjon av blått hydrogen bli definert som en bærekraftig økonomisk aktivitet, men ikke bruken.
Grønne Norge heier, men oljelandet er i tvil
Tanken bak taksonomien er god, men den innebærer at kommisjonen peker ut vinnere og tapere.
– Dagens Industri
Norske næringer som har satset grønt, heier på taksonomien. Norges Rederiforbund er for eksempel glad for at skipsfarten har fått bli med, og for at også skip som utfører maritime tjenester, slik som offshore supply-skip, er med. Men Norge som sådan er ikke nødvendigvis et grønt land. Taksonomien er «ikke en veldig god nyhet for norsk økonomi», som bærekraftsdirektør i PwC Norge, Hanne Løvstad sa til NRK. Norges største eksportinntekt kommer tross alt fra salg av olje og gass.
Selv om den norske oljebransjen har sagt den ikke frykter at elektrifiseringen av norsk sokkel skal falle utenfor taksonomien, og selv om elektrifiseringen baseres på kraft fra havvind, er dette kanskje noe de lærde skal strides om.
– EU er klar over at 95 prosent av utslippene fra olje og gass skjer når den brukes utenlands, og at elektrifisering av Nordsjøen derfor vil frigjøre mer gass for salg. EU er lite interessert i at Norge «grønnmaler» oljeproduksjonen. De som tolker taksonomien er vel tjent med å huske dette, sa Andreas Lowzow, leder for bærekraftavdelingen i advokatfirmaet Schjødt til NRK.
Mange bransjer har uavklart status. NHO skriver for eksempel at produksjon av blått hydrogen bli definert som en bærekraftig økonomisk aktivitet, men ikke bruken.
Vanskelige spørsmål må utsettes
Norsk landbruk kan også slite med å få merkelappen helt «grønn». Det kan også naturgass og atomkraft. De to siste er så store stridsspørsmål at EU har måtte utsette dem til et annet løp enn screeningreglene. Mye tyder på at gass og atomkraft vil bli regulert i en såkalt co-decision prosedyre. Det betyr at både EU-parlamentet og EUs medlemsland – gjennom EU-Rådet – kan legge ned veto mot dette. Begge organ må ha flertall på 55 prosent for å legge ned veto (objections og revoke). Rådet må ha stemmer fra land med over 65 prosent av EUs befolkning.
Norsk landbruk kan også slite med å få merkelappen helt «grønn». Det kan også naturgass og atomkraft. De to siste er så store stridsspørsmål at EU har måtte utsette dem til et annet løp.
De største landene i EU, Tyskland og Frankrike, er neppe over seg av glede: Bare én prosent av selskapene på DAX-børsen og to prosent av selskapene på franske CAC 40 og Euro Stoxx 50 vil regnes som bærekraftige under den foreslåtte taksonomien, ifølge Finans Norge.
Men finansbransjen selv virker i det store og hele positiv, observerer Catherine Banet, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet i Oslo.
– Den er jo delvis underlagt lignende regler eller har sluttet seg til standarder. Kanskje er det like greit å ha bindende, harmoniserte regler enn standarder.
Banet forsker på energirett og jobber for tiden med et prosjekt rundt faktiske følger av taksonomien, spesielt for energi, men hun følger også utviklingen i andre bransjer.
– Oppdrettsnæringen er behandlet i noen av kriteriene, men status er uavklart. For karbonfangst og lagring ser det lyst ut, sier Banet.
– Men det er så omfattende regelverk, og screeningkriteriene skal være konsistente på tvers av målene, så det gjenstår å se.
Finansbransjen selv virker i det store og hele positiv.
Blir norske regler
Kanskje er det like greit å ha bindende, harmoniserte regler enn standarder.
– Catherine Banet, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet i Oslo
Taksonomien har angått Norge direkte, og mange statsråder har vært i skytteltrafikk på møter i Brussel for å lande dem. Derfor har utviklingen av reglene fått mer oppmerksomhet enn vanlig i Norge.
– Men dessverre går for mange EU-saker under radaren hjemme i Norge mens de er under utforming i EU, sukker Jourdan-Andersen.
Stubholt er enig – men sier norske jurister tross alt kan følge den gamle regelen om å holde seg oppdatert på EU-rett ved å være oppdatert på norsk rett.
– Alt dette blir norsk lov eller forskrift. Det er hevet over enhver tvil. Implementeringen kommer imidlertid litt fragmentarisk, så det hemmelige tipset blir å gjøre seg selv en tjeneste ved følge med på hva Finanstilsynet gjør nå, holde et øye på politikkutviklingen i EU og lese klimastoff i avisene, sier Stubholt.
Blant lovene som gjennomfører EU-forordningen i norsk lov er:
Forslaget til åpenhetsloven (reglene fra taksonomiforordningen om opplysninger om bærekraft)
Miljøinformasjonsloven (som nå får ny veileder)
Endringer i regnskapsloven
Lov om opplysninger i bærekraft. På høring høsten 2020.
Alt dette blir norsk lov eller forskrift. Det er hevet over enhver tvil. (…) Det hemmelige tipset er å følge med på hva Finanstilsynet gjør nå.
– Liv Monica Stubholt, advokat og partner i Selmer
Det er ikke alltid lett å vite hvilke myndigheter som skal føre tilsyn med den nye bærekraftreguleringen.
– Forbrukertilsynet skal føre tilsyn med etterlevelse av åpenhetsloven. Myndighetene har påpekt at dette vil bli en utfordring for tilsynsmyndigheten, som får store og nye områder de skal følge med på, så også i det offentlige er relevant kompetanse en midlertidig utfordring, sier Stubholt.
Banet ser den samme problematikken.
– Taksonomien viser virkelig graden av kompleksitet i EU-lovgivningen. Detaljnivået er til tider helt enormt, sier hun, og trekker frem reglene om noe som heter nettverkskoder og tilknyttende ‘metoder og vilkår’.
– Disse reglene er nå så kompliserte at man i praksis må være minst en jurist, en ingeniør og en økonom sammen for å tolke dem, sier hun.
– Og den kompetansen må både selskapene ha – for å rapportere rett, og myndighetene – for å kontrollere rapportene.
Straff, gulrot, tilsyn og pisk
– Det er ikke sikkert om det er noe ris bak speilet, ennå, forklarer Stubholt.
Taksonomien har så langt ikke skarpe straffesanksjoner, men åpenhetsloven har bøtehjemmel. Som Mydske sier: «Det er foreløpig kun nudging.»
– Det kommer nok noen tilsynselementer inn. Men det blir ikke forbudt å gi lån til de som ikke faller under grønn taksonomi. Neste skritt kan imidlertid bli å sette lavere kapitalkrav for det som noen av bankene i dag tilbyr som «grønne lån», sier hun.
Det er et veldig godt eksempel på hvordan EU kan «vri» pengestrømmen i markedet i retning av et grønt skifte. EU favoriserer nå dem som låner ut kapital til aktiviteter som EU definerer som grønne.
Både Stubholt og Mydske ser også en viss likhet mellom innføringen av GDPR og det rushet for å endre personvernpraksis som denne førte til rundt 2018.
– Taksonomi-forordningen er nok mer lystbetont enn GDPR, sier Mydske, og mange selskaper ønsker å komme under den. Dette er ikke bare noe lovgivere er opptatt av, men noe som også engasjerer mange av selskapenes kunder.
Evolusjon, ikke revolusjon
Mydske understreker at den nye taksonomien, til tross for store ord, på mange måter ikke er revolusjon, men bare evolusjon. Den videreutvikler det eksisterende lovverket.
– Mange av kravene finnes allerede i EUs nye bankpakke som nå gjennomføres i norsk rett, sier han.
EUs banktilsyn har fått et eget mandat om bærekraft. Direktivet Solvens 2 regulerer mange av de samme tingene for forsikring og pensjon, og for mange fond trådte et direktiv i kraft den 10. mars.
Mange av kravene finnes allerede i EUs nye bankpakke som nå gjennomføres i norsk rett.
– Tore Mydske, advokat og partner i Thommessen
I tillegg ventes et forslag til direktiv om styrenes ansvar for bærekraft, som ifølge danske aviser har satt sinnene i kok, rapporterer Rett24.
I Finanstilsynets oversikt fra 2. september 2020 rapporterte 6 av 10 bedrifter allerede på klima.
– Mange selskap kommer med taksonomiens rapporteringsbestemmelser under et dobbelt sett med reguleringer. Men det er nytt at alle de store selskapene må rapportere på hvor stor del av virksomheten som er taksonomi-compliant, og at bankene må rapportere hvor store deler av deres utlån som er taksonomi-compliant, sier Mydske.
Også han tror neste skritt er hardere kapitalkrav til bank og forsikring hvis de låner ut til aktivitet utenfor «det grønne selskap».
Han noterer også at klimaspørsmålet i finansreguleringen brukes andre veien:
– EU-kommisjonen foreslår samtidig at selskapene må rapportere på klimarisiko, altså ikke hvordan selskapet truer klimaet, men hvordan klimaet på sikt truer selskapets forretningsmodell, sier han.
Ikke uten kritikk
Noen mener også at det vil skade miljøet at taksonomien er enten–eller. Alternativet er en skala fra veldig grønn til brun.
Men ikke alle er fornøyde med taksonomien. Selv om mange fremhever at det kan bli et konkurransefortrinn, så kan det jo også bli en ulempe for «brune» selskaper i møte med «brun» industri som får gode lån og støtte i land utenfor EU. Noen mener også at så kraftig påvirkning på privat kapital er en altfor stor politisk hånd inn i det ellers frie marked.
Noen mener også at det er dårlig for det grønne skiftet at taksonomien er enten–eller i stedet for en skala. Den vanligste sertifiseringsordningen i Norge for nybygg, BREEAM-NOR, som Wikborg Rein-advokatene Elise Johansen, Marius Egeberg og Christian A. Cederkvist skriver i fagmagasinet Bygg, har vært en gradvis skala. Taksonomien til sammenlikning, har bare har oppfylt eller ikke oppfylt.
Et enten–eller kan gjøre de allerde grønne selskapene litt late, frykter kritikere av taksonomien og sørge for at de som ikke klarer å bli grønne, gir opp.
Ringvirkninger
Får lovverket praktisk betydning for verdens miljø? Det gjenstår å se og er blant annet tema for et seminar på Universitetet i Bergen i mai. Mydske tror det vil få effekt.
Med kapitalkrav så blir det litt som når du endrer hellingen på badegulvet, der en liten justering kan medføre at mye vann skifter retning ganske raskt.
– Tore Mydske, advokat og partner i Thommessen
– Med kapitalkrav så blir det litt som når du endrer hellingen på badegulvet, der en liten justering kan medføre at mye vann skifter retning ganske raskt.
Han tror også at alle de frivillige standardene som har vært brukt til nå, vil tilpasse seg EUs taksonomi. Banet ved UiO ser også for seg at taksonomien får både direkte og indirekte effekter, både på ikke-forpliktede aktører og andre tilknyttende rettsområder, men hun tror det er en lang vei før dette på sikt kan påvirke hvilke selskaper som får og ikke får offentlig støtte.
– Et spørsmål som ble reist, var om de kommende nye statsstøttereglene for bl.a. energi og miljø burde henvise til taksonomi-kriteriene, men svaret har så langt vært nei. Likevel kan man ikke utelukke at de to regelverkene kobles sammen på et visst tidspunkt, dvs. private vs. offentlige midler, sier Banet. Det er på mange måter et helt annet rettsfelt, men spørsmålet om konsistens i EUs regelverk må stilles.
Men de fleste kjennere av taksonomien kan få stor påvirkningskraft langt utenfor EU. Da blir det et konkurransefortrinn for Europa å være først på banen.
For dette er så langt «kun» europeisk lovgivning. Reglene gjelder for eksempel et norskregistrert skip som frakter biler mellom USA og Kina og en bank registrert i EU som gir lån utenfor EU, men ikke for skip registrert i Japan eller Brasil og ikke for amerikanske finansvirksomheter, med mindre de henter kapital i Europa.
– Jeg tror det får ringvirkninger. Timingen er rett. Dette kommer til å prege næringslivet langt utenfor EUs grenser. Og hvis de store meglerhusene i verden omfavner dette, vil det jo bli global standard etter hvert, sier Stubholt.
– Da kan det bli et konkurransefortrinn for europeiske virkso6mheter som allerede har tilpasset seg og vært tidlig ute.
Kina har allerede inngått en samarbeidsavtale med EU om taksonomien, selv om et faktisk samarbeid kan ligge langt inn i fremtiden.
Jeg tror det får ringvirkninger. Timingen er rett. Dette kommer til å prege næringslivet langt utenfor EUs grenser. Og hvis de store meglerhusene i verden omfavner dette, vil det jo bli global standard etter hvert.
– Liv Monica Stubholt, advokat og partner i Selmer.
For deg som vil holde deg oppdatert på EUs taksonomi, anbefaler ekspertene følgende nettsteder:
Les mer om EUs taksonomi
EU-kommisjonens sider om de faste kriteriene for bærekraft.
Finansdepartementets årlige «Finansmarkedsmelding».
Regjeringen om EUs regler for bærekraftig finans.
Europalov.no om taksonomien.
NHOs temaside om EUs taksonomi og handlingsplan for bærekraftig finans.