ACER-saken i Høyesteretts plenum denne uken kan ende i ny EU-debatt
I dag begynner Høyesterett i plenum behandlingen av noe så sjeldent som abstrakt grunnlovsprøving. Retten skal vurdere om domstolene skal behandle et søksmål fra organisasjonen Nei til EU, som mener Stortingets vedtak om å melde Norge inn i EUs energibyrå (ACER) var grunnlovstridig. ACER-saken føyer seg inn i en rekke store og prinspielle saker – sist klimasøksmålet, snart en betenkning om EUs jernbanepakke - som kan få følger for maktfordeling mellom domstol og lovgiver. Avgjørelsene kan også bli starten på en ny debatt om Norges forhold til EU og EØS.
Maktfordelingen er igjen tema i Høyesterett.
Maktfordeling er igjen tema i Høyesterett. Før jul fikk landets øverste domstol en forespørsel fra Stortinget om en juridisk betenkning om hvordan EUs jernbanepakke skal vedtas. Forrige gang Stortinget ba om noe slikt, var i 1945.
Før jul fattet retten også dom i klimasøksmålet, der et annet utfall ville ha ført til at Høyesterett hadde overprøvd Stortinget i oljepolitikken. Som jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde skrev på Innsikt forrige uke, var klimasaken en rettshistorisk milepæl som tvinger Høyesterett til en mer politisk rolle, delvis som følge av menneskerettighets-revolusjonen i europeisk rett siden Berlin-murens fall. Denne uken behandler Høyesterett, i plenum, den såkalte ACER-saken.
Partene er Nei til EU, representert ved advokat Kjell Magnus Brygfjeld og Utenriksdepartementet, representert av regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Saken går over fire dager fra onsdag 13. til mandag 18. januar.
Forrige gang Stortinget ba om noe slikt, var i 1945
ACER-saken er et prosessuelt spørsmål - om saken kan føres i domstolene
Bakgrunnen for sak nr. 20-072085SIV-HRET, kalt ACER-saken, er Stortingets vedtak med alminnelig flertall i mars 2018 om å la Norge slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke og dermed EUs energibyrå. Vedtaket ble gjort med stemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Tanken med EUs samarbeid er å skape friere flyt av kraft i Europa, men der landene er uenig, kan byrået, ACER, fatte vedtak. Nei til EU mener vedtaket innebærer så stor myndighetsoverføring til EU at Stortingets vedtak krever tre fjerdedeler etter Grunnloven, altså vedtas etter Grunnloven § 115.
Mange har oppfattet av Høyesterett skal behandle selve dette spørsmålet, men saken handler kun om Nei til EU har søksmålets interesse etter tvisteloven.
Mange oppfatter av Høyesterett skal behandle selve dette spørsmålet, - selv avisen Klassekampen skrev feilaktig dette på lederplass, men det korrekte er at kun handler om Nei til EU har søksmålets interesse etter tvisteloven.
– Det er et rent prosessuelt spørsmål, sa høyesterettsdommer Espen Bergh på et møte med pressen i forrige uke.
Saken har to utfall: enten kan slik sak ikke anlegges. Da skjer ingenting. Eller så kan den anlegges. Da vil saken gå tilbake til «start» og begynne i tingretten igjen.
Avvist i lavere rettsinstanser
Oslo tingrett avviste i første omgang søksmålet siden de mener Nei til EU mangler rettslig interesse. Rettslig interesse er som kjent et vilkår for å fremme søksmål. Også Borgarting avviste å føre saken for retten, med dommerne Thomas Chr. Poulsen, Pål Morten Andreassen og Torkjel Nesheim. Men som Rett24 skriver i sin oversikt over partenes argumenter, åpnet Borgarting for det som kalles Maastricht-unntak. Rett24 siterer fra dommen lagmannsretten:
«Etter dette legger lagmannsretten til grunn at dersom det i norsk rett skal åpnes adgang for abstrakt grunnlovsprøving ut over søksmål om menneskerettighetsbrudd, må det være tale om et spørsmål av grunnleggende betydning, som er inngripende på en rekke allmenne og vesentlige livsområder, for befolkningen i alminnelighet, og hvor en mer abstrakt prøving er den eneste reelle og praktiske mulighet til å få spørsmålet prøvd»
Det er et rent prosessuelt spørsmål.
– Høyesterettsdommer Espen Bergh
Abstrakt grunnlovsprøving er det unike i saken
Spørsmålet er om "søksmålsvilkåra i tvistelova § 1-3 er oppfylte", skriver Høyesterett i sin pressemelding:
– Den som reiser saka, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det.
Etter dette legger lagmannsretten til grunn at dersom det i norsk rett skal åpnes adgang for abstrakt grunnlovsprøving ut over søksmål om menneskerettighetsbrudd, må det være tale om et spørsmål av grunnleggende betydning
– Borgartings avgjørelse i ACER-saken
Dommer Bergh påpeker at saken har en nær parallell til betenkningen om fjerde jernbanepakke som Stortinget har bedt om, og ikke uten likheter med klimasøksmålet.
– Dette handler om domstolenes prøvingsrett, sa Bergh, men noe er også nytt.
– Det vanlige i domstolprøvingen, er at man tar utgangspunkt i et konkret vedtak Stortinget er fattet. Et godt eksempel på dette, er klimasøksmålet. Det spesielle i denne saken, er at det foretas en generell prøving, en abstrakt grunnlovsprøving, sa Bergh.
Det som er vanlig i domstolprøvingen, er at man tar et konkret vedtak Stortinget er fattet. Et godt eksempel på dette, er klimasøksmålet. Det spesielle i denne saken, er en generell prøving, en abstrakt grunnlovsprøving
– Høyesterettsdommer Espen Bergh
Ingen stor debatt om prøvingsretten, men stor debatt om EU og Grunnloven
Det har ikke vært noen stor juridisk debatt om det prosesuelle spørsmålet, hverken i media eller i juristenes egne rekker. Selve vedtaket derimot, skapt stor politisk debatt, og også flere juridiske akademikere engasjerte seg på hver side av saken. Nationen gjenga professor Halvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen sin kritikk av at Stortinget hastebehandlet en sak, som han mener avstår så mye suverenitet at den krever tre fjerdedels flertall, med referanse til Grunnlovens § 115.
Den kommer til å få presedens for energi, telekom og data.
– Professor Halvard Haukeland Fredriksen
– Den kommer til å få presedens for energi, telekom og data. Dette kommer til å få store ringvirkninger, sa Fredriksen da.
Historiker Idar Helle har i Klassekampen oppsummert flere av standpunktene til jurister i debatten. Han viser til at både Eirik Holmøyvik, Halvard Haukeland Fredriksen, Eivind Smith og Petter Ørebech mener dette gir vesentlig suverenitetsavståelse. I en egen betenkning for Nei til EU slår Hans Petter Graver fast at ESAs oppfølging av ACER og egne vedtak vil være internrettslig forpliktende i Norge og at dette åpner for bruk av §115.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted på sin side, har slik Helle oppsummerer det antydet at Stortinget står suverent fritt til å velge hvilken grunnlovsparagraf Stortinget skal benytte i spørsmål om suverenitetsavståelse, og at myndighetsoverføringen til ACER har begrenset samfunnsmessig betydning. De to synspunktene er ventet å bli kronargumentene i en eventuell sak, om den vil føres.
Grunnlovens regler om EU-tilpasning er blitt et argument for og mot norsk medlemskap i EU
Christoffer C. Eriksen, som tidligere har utredet spørsmålet om jernbanepakken for Norsk Jernbaneforbund foreslo i et innlegg i Aftenposten 8. september sammen Nils Skretting at Grunnloven bør endres, og at Stortinget kun med kvalifisert flertall kan samtykke til myndighetsoverføring til EUs organer.
– En nyere utvikling i EØS-samarbeidet er at ikke bare reell, men også formell myndighet overføres fra norske statsmakter til EUs organer, påpeker de to.
Betenkningen Stortinget i vinter har bedt om, står i tråd med Eriksens råd på Juridika Innsikt i høst om at Stortinget bør be om EØS-sjekk av nye lover.
Hvor du står i EU-debatten, avgjør ofte hvor du står i EU-tilpasningspørsmålet. Erik O. Eriksen, professor og senterleder ved Senter for Europaforskning (ARENA), skrev i Aftenposten i et svar til Eriksen og Skretting at Grunnlovens grense er et problem for at Norge skal delta nye EU-initiativ. Likevel ber regjeringen Stortinget jevnlig om overføring av myndighet til EU-byråer og EU-domstol gjennom det han kaller konstitusjonelle krumpspring.
– Stortinget bruker en skjønnsmessig tese om en «lite inngripende» myndighetsoverføring, som ikke står i Grunnloven, skriver han.
Reglene er, peker han på, laget for fremmedstyring av Norge.
– Norges problem er at mens andre EU-land avgir suverenitet i bytte mot medinnflytelse over lover som gjelder for dem, får ikke Norge dette.
Det grunnleggende problemet er at Norge ikke er medlem av EU. Løsningen er at Norge blir medlem, argumenterer Eriksen.
Regjeringen ber Stortinget jevnlig om overføring av myndighet til EU-byråer og EU-domstol gjennom konstitusjonelle krumspring.
– Erik O. Eriksen, Senter for Europaforskning (ARENA) i Aftenposten
– Vi burde lære av Nav-skandalen. Det er kunnskapshull. Granskningsutvalget slo fast at politikerne har vedtatt regler som er i strid med EØS-avtalen, at domstolene og juristene har tolket feil. Mye kan gå galt når borgerne og deres advokater ikke kjenner til rettighetene og fagfolk og presse ikke interesserer seg for saken, sier han.
Brexit og EUs byrå-blomstring gjør debatten om EØS-avtalen mer aktuell. Derfor er det ikke merkelig at Nei til EU gikk til sak mot staten etter at stortingsflertallet, kun med vanlig flertall, vedtok ACER-tilslutningen.
– Leder i Nei til EU, Roy Pedersen i Klassekampen
Lederen i Nei til EU, Roy Pedersen, kommer i en kronikk i Klassekampen til at sakene viser at Norge både bør forbli utenfor EU - og droppe EØS-avtalen.
– Brexit og EUs byrå-blomstring gjør debatten om EØS-avtalen mer aktuell. Derfor er det ikke merkelig at Nei til EU gikk til sak mot staten etter at stortingsflertallet vedtok ACER-tilslutningen. Det foregår en overføring av myndighet til en strøm av nye EU-byråer, skriver Pedersen.
Han mener EUs ferske avtale med Storbritannia viser at det er mulig for Norge å få til en frihandelsavtale med EU, og at Norge bør få det utredet. Det har ikke regjeringen ønsket, men i vinter utga 13 forskere blant annet Finn Arnesen, en uoffisiell utredning av Norges alternativer til EØS, .
Kan starte en ny EU-debatt
Konsekvensene av disse sakene, kommenterte blant annet politisk redaktør i Aftenposten, Kjetil B. Alstadheim, er at «en ny debatt om EU er opp til Høyesterett». Alstadheim siktet først og fremst til betenkningen som han mener kan intet mindre enn å «utløse krise i Norges forhold til EU og skape tvil om EØS-avtalen». Sist Stortinget brukte Grunnlovens § 83 til å be om betenkninger var som sagt i 1945, da Stortinget spurte om det kunne tre sammen tidligere enn Grunnloven tilsa og fikk ja.
– Nå kan «læren om lite inngripende» bli satt under lupen av Høyesterett, skriver Alstadheim. I siste instans kan det lede til en debatt om grunnloven skal endres eller Norge inn i EU, eller ut av EØS.
–
Nå kan «læren om lite inngripende» bli satt under lupen av Høyesterett
– Politisk redaktør i Aftenposten, Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten
Det samme påpeker politisk kommentator Aslak Bonde som i Dagens Perspektiv kaller det hele et «et langsomt EØS-drama». I bunn ligger Fremskrittspartiets langsomme snuoperasjon fra tvilsparti til nei-parti i Europa-spørsmål.
– FrP er blitt et tydelig nei til EU-parti og motstanden mot EØS er også økende. Selv om partiet er for den frie konkurransen som EU-reglene skal sikre, er det blitt mer skeptisk til å gi fra seg nasjonal styringsrett til ulike EU-organ.
– Politikere flest ønsker ikke en politisert Høyesterett, skriver Bonde, de vil at Høyesteretts prøvingsrett skal være knyttet til konkrete saker, sier Bonde.
For om øyesterettsdommerne gir et råd om hvordan loven skal forstås, kan de plutselig måtte dømme etter sitt eget råd.
Høyesterettsjustituarius Torill Marie Øie sa i Høyesteretts nylige pressemøte at hun ikke tror Høyesterett må legge resultatet av betenkningen til grunn, hvis man siden får inn en sak basert på spørsmålet.
Politikere flest ønsker ikke en politisert Høyesterett. (Men) det at Høyesterett slapp inn Nei til EUs sak «tyder på at det er en økende vilje blant politikerne, og kanskje også i deler av Høyesterett, til å gi den øverste domstolen en litt mer politisk rolle.
– Aslak Bonde i Dagens Perspektiv
Men det faktum at Høyesterett likevel slapp inn Nei til EUs sak, skriver Bonde, «tyder på at det er en økende vilje blant politikerne, og kanskje også i deler av Høyesterett, til å gi den øverste domstolen en litt mer politisk rolle.»
Vi må ikke legge resultatet av betenkningen til grunn hvis man siden får inn en sak, basert på dette.
– Torill Marie Øie
Les dokumentene bak ACER-saken
Tolkningsuttalelse til Olje-og energidepartementet fra Lovavdelingen i Jusistdepartementet, 19.03.2018
Stortingets ACER-vedtak i 2018.
Nei til EUs sluttinnlegg og andre dokumenter i saken.
Les mer om EØS-rett på Juridika Innsikt
Forskere utreder EØS-alternativene
Storbritannias juridiske forpliktelser vil vare 100 år etter Brexit
Eriksens kommentar til NAV-granskingen: Stortinget må be om EØS-sjekk
NAV-krisen forklart på Juridikas podkast
Les mer om grunnlovsrett på Juridika Innsikt
Hans Petter Gravers kommentar til klimasøksmålet.
Jørn Øyrehagen Sunde video-kommentar om klimasøksmålets historiske rolle
Les EU-rett på Juridika
Finn Arnesen, Halvard Haukeland Fredriksen, Hans Petter Graver, Ola Mestad og Christoph Vedder Kommentarer til EØS-avtalen
Christoffer Conrad Eriksen og Halvard Haukeland Fredriksen: Norges europeiske forvaltningsrett