«50 shades of finansgrønn» og en verdensmester i romaskin
Det grønne skiftet er i vinden. Nå må også finansjussen på banen. EU har blitt et slags (elektrisk) lokomotiv på vei til ambisiøse klimakutt i 2050 – og farten settes opp. Nye regler for bank og finans i 2022 skal pense Europas kapital over i bærekraftige økonomiske aktiviteter. I en episode av Takk og lov forklarer Thommesen-advokat Tore Mydske hva de nye reglene, EUs forordning om taksonomi, betyr i praksis.
Å være bærekraftig eller ikke være bærekraftig? Det er spørsmålet, i alle fall i den nye EU-forordningen som er på vei – om en «taksonomi». Få i juss-Norge er bedre til å beskrive dette enn Tore Mydske, partner i advokatfirmaet Thommesen. Mydske leder Thommessens kompetanseområde for finansregulatoriske spørsmål, og er tidligere avdelingsdirektør i finansdepartementet, samt tidligere ambassaderåd for finansielle økonomiske saker i Washington. Slik blir det tunge facts av, men i studio hos programleder Anine Kierulf blir det også rom for litt fun facts. De færreste vet for eksempel at Mydske er sønn av en tidligere verdensmester – i romaskin. – Vi i familien visste ikke en gang at det fantes mesterskap i romaskin før han plutselig var påmeldt, ler Mydske, før han går over til det langt alvorligere emnet «taksonomi».
Å være bærekraftig eller ikke være bærekraftig? Det er spørsmålet, i alle fall i den nye EU-forordningen som er på vei – om en «taksonomi».
EUs taksonomi – tvinger pengene til å bli grønne
EUs forordning om taksonomien er kort forklart en klassifisering av bærekraft i økonomisk aktivitet. – Norge legger seg her tett opp mot EU, forklarer Mydske i episoden av Takk og Lov. Regjeringen la i juni frem et lovforslag som trolig trer i kraft i Norge 1. januar 2022, sier han. Endringene innebærer at norske og europeiske virksomheter som driver bærekraftig virksomhet – etter EUs felles definisjon – kan få lavere renter på lån. Virksomheter som ikke kvalifiserer, som ikke er «grønne nok», kan derimot oppleve å få dårligere rammevilkår. Det kan også gjelde krav til kapital og annet.
Med Anine som tålmodig lytter, forklarer Thommesen-advokaten dette som et slags baderom: Bærekraft og det grønne skiftet er sluket, og EUs grønne regler er en nal. Sammen drar de vannet – det private finansmarkedet – inn i det grønne skiftet. Først har EU definert ulike økonomiske aktiviteter som anses bærekraftige gjennom forordningen som er i ferd med å bli gjennomført i norsk rett. Utover reglene, knyttes det altså rettsvirkninger til hva som er en bærekraftig økonomisk aktivitet – i første rekke rapportering. Da må juristene på banen. – Definisjonen av hva som er en bærekraftig økonomisk aktivitet må være presis, sier Mydske. – Kapitalmarkedet er avhengig av standardisering for å fungere. Uten standardisering må man forhandle fra transaksjon til transaksjon. Taksonomien er ment for å lage en felles målestokk for hva som er bærekraftig. Det er som det metriske systemet for det tjueførste århundre.
Det grønne skiftet er sluket, og EUs grønne regler er en nal.
Hva er ikke grønt?
EU har særlig lagt vekt på virksomhetene som forurenser mest i dag i form av klimagassutslipp. Ni ulike hovedaktiviteter har blitt klassifisert, og disse er delt inn i 70 underkategorier som har fått definerte kriterier som må være oppfylt for å bli ansett som bærekraftige, forklarer Mydske. Bærekraft i EU-forordningen defineres ut fra seks mål: begrensning av klimaendringer, klimatilpasning, beskyttelse av vann- og marine ressurser, sirkulærøkonomi, kontroll av forurensning og sunne økosystemer og biologisk mangfold. – For å regnes som grønn må man gi et vesentlig bidrag til disse målene, sier Mydske. Og man kan heller ikke gjøre vesentlig skade på de andre målene. I praksis vil dette bety at du ikke kan bygge ned mye natur for å redusere klimautslipp litt. – Kjernekraft er her en av de vanskelige nøttene, sier han.
Kjernekraft er her en av de vanskelige nøttene.
– Tore Mydske
«50 shades of green» og 1000 shades of brown
Det er imidlertid ikke alle som er like glade for den kommende endringen. Det gjelder ikke bare kullkraftverk og store forurensere, men alt som ikke er grønt «nok» for EU. – Kritikken mot taksonomien er at den er «binær»: Den definerer det veldig miljøvennlige og det veldig skadelige, men ikke alt mellom, forklarer Mydske. – Det er mange aktiviteter som er ganske grønne, men ikke grønne nok. Da får de ikke være med. I taksonomien er brunkull og IT-selskaper like ille, sier gjesten. Det vil si at det kun er det veldig grønne som «teller». Anine spøker med at det altså trengs en «50 shades of green».
I taksonomien er brunkull og IT-selskaper like ille.
– Tore Mydske
Så da blir det «50 shades of green».
– Anine Kierulf
Ingen unntak for Norge
Unntaksvis vil det bli forskjeller innad i EU. Hva som er et bærekraftig hus i solrike Hellas, kan være annerledes i kalde Norge. Dette begrunnes i nasjonale hensyn, som energiforbruket. – Men det nasjonale handlingsrommet er ikke veldig stort, sier Mydske. Som Innsikt skrev i mai, har Norge blant annet lykkes med å redde vannkraft og aluminiumsindustri i Norge inn i «det grønne»; men elektrifisering av oljebransjen er uklar. Det kan på sikt få betydning for finansmarkedet til disse bransjene.
Neste stopp blir krav til kapital
Når EU nå har skapt dette omfattende klassifiseringsverktøyet, tror ikke Mydske at man vil stoppe med rapportering. – Det EU skal diskutere i 2023, er om man skal knytte kapitalkrav til klassifiseringen som «bærekraftig» eller «ikke bærekraftig». Hvis du gir et lån, må banken holde igjen noe egenkapital. Vanligvis må banken holde 20 % av lånet i egen kapital, sier han. Nå kan kravet bli mindre strengt for grønne lån. Mekanismen er kjent. – Bankene får i dag rabatter for å gi lån til små og mellomstore bedrifter, sier Mydske.
Anine avrunder samtalen med å si at dette jo virker som en dør til fremtiden. – Du kan nesten ikke tenke på det grønne skiftet uten å tenke på taksonomien.
Hør episoden om taksonomi her – og få med deg den morsomme historien om hvordan en yngre Mydske på jobb i EU-kommisjonen ved en forferdelig misforståelse sendte sin kollegas originaldokumenter med sirlige, håndskrevne notater til et EU-direktiv i makuleringsmaskinen.
Podkastgjesten er aktuell med webinar på Juridika 18. november 2021. Se mer på Juridikas EØS-side.
Her kan du lese mer om alle episodene av Takk og Lov 2020-2021
Episode 1 NAV og EØS med Christoffer Eriksen
Episode 2 Juss og klima med Adele Matheson Mestad
Episode 3 Covid-19 med Hans Petter Graver
Episode 4 Domstolene med Ragnar Lindefjeld
Episode 5 Barnets beste med Elisabeth Gording Stang
Episode 6 Ytringsfrihet med Jon Wessel-Aas
Episode 7-8 Personvern med Bjørn Erik Thon
Episode 9 Legal Tech med Merete Nygaard
Episode 10 Den nye rekonstruksjonsloven og konkursretten med Ellen Schult Ulriksen
Episode 11 Den nye arveloven med John Asland
Episode 12 Påtalemyndigheten med Hans Vang
Episode 13 Tomtefeste med Thomas Andersen og Carina Orge Borchgrevink Næss
Episode 14 Alternativ tvisteløsning med Sverre Blandhol
Episode 15 Klarspråk i jussen med Mette Jenssen
Episode 16 Røverhistorier fra retten med Kim Heger
Episode 17 EØS-rett med Hilde Kristine Ellingsen
Episode 18 Naturskade med Tom Sørum
Episode 19 Compliance med Jan Fougner
Episode 20 Arbeidstakervern med Tarjei Thorkildsen
Episode 21 Politiavhør med Asbjørn Rachlew
Episode 22 Helserett og personvern med Anne Kjersti Befring
Episode 23 Magnus Matningsdal ser tilbake – og litt fremover
Episode 24 Ola Mestad om EØS og Grunnloven