Fremtidsfullmakter går til Høyesterett

Høyesterett skal behandle sin første sak om det ferske rettsinstituttet fremtidsfullmakt. Fremtidsfullmakt er en frivillig, privatrettslig ordning, som det ble åpnet for i den nye vergemålsloven av 2013, men som til nå har vært en hvit flekk på rettskildekartet.

Høyesteretts ankeutvalg aksepterte 15. februar 2019 å behandle anken over Gulating lagmannsretts dom LG-2018-166190. Dermed behandler Høyesterett sin aller første sak om en såkalt fremtidsfullmakt, men dato er ennå ikke berammet.

Juridika Innsikt omtalte Gulating-dommen i vårt lynkurs om hva som er nytt i familie- og arveretten i februar. Lagmannsretten kom til at fremtidsfullmakter gir kompetanse til å kreve skifte i et uskiftet bo, fordi det er et «økonomisk forhold».

Krangel mellom tre søstre

I saken hadde en far, som siste gjenlevende i et uskiftebo, gitt to av sine tre døtre en fremtidsfullmakt til å fatte beslutninger på hans vegne hvis han selv ble ute av stand til å ta dem. Den tredje datteren mente farens fremtidsfullmakt ikke ga de to andre søstrene rett til å kreve skifte på farens vegne, fordi kravet innebærer mer enn et økonomisk forhold.

Saken vil uansett få betydning for hvordan advokatene rådgir klienter

– Hanne Mæland

Tingretten i Stavanger ga den tredje datteren rett. Lagmannsretten derimot, ga de to andre døtrene rett. Lagmannsretten mente at begrensningene i vergemålsloven § 80 tredje ledd ikke hindrer noen som er i besittelse av en fremtidsfullmakt, i å kreve skifte av uskiftebo. Retten kom derfor til at skifte av uskiftebo kan defineres som et «økonomisk forhold» og faller inn under det en fremtidsfullmakt gir fullmaktshaveren rett til. Retten la dessuten vekt på at avgjørelsen var i fullmaktsgiverens interesse.

Nå skal altså Høyesterett for første gang ta stilling til en av grensene for hvor langt en fremtidsfullmakt strekker seg.

Illojalt mot arvelovens fordelingsregler

I den konkrete saken har mannen som ga en fullmakt, vært den siste gjenlevende i et uskiftebo etter at hans kone døde i 1995. Faren undertegnet i 2017 en fremtidsfullmakt som ga datter A og B fullmakt til å handle på hans vegne. Den trådte i kraft i 2018 fordi han er svekket av demens. De to døtrene krevde i mai 2018 skifte av uskifteboet på farens vegne. Den tredje datteren, C, mener derimot at fullmakten ikke gir dem rett til dette.

Hun mener at et skifte på dette stadiet er illojalt mot arvelovens fordelingsregler. Men dette førte ikke frem i lagmannsretten. Selv om A og B hadde en interesse i saken, var ikke det nok til at de kunne anses som inhabile, og deres interesse var ikke i strid med farens interesser.

Gulating-dommen illustrerer hvor viktig det er å definere hva som er i fullmaktsgivers interesse

– Peter Hambro

Skifte i uskifte har mange rettsvirkninger

– Det er viktig og riktig at Høyesterett nå skal se på denne saken.

Det mener advokat Hanne Mæland i Advokat 1 i Stavanger, som har anket saken på vegne av datter C.

– Selv om lagmannsretten kom til at det å kreve skifte i uskiftet bo er et rent økonomisk forhold som en fremtidsfullmakt gir fullmaktshaveren kompetanse til, mener jeg at et skifte medfører en ganske lang rekke rettsvirkninger. I hennes sak mener hun dette valget vil få konsekvenser, ikke bare for når, men hvordan arven blir fordelt, sier Mæland.

– Hvis denne dommen blir stående, betyr det i praksis at en fullmektig som er arving, selv kan bestemme når hun eller han skal få ut arv etter førstavdøde etter at lengstlevende har kommet i en tilstand som gjør at han ikke kan ivareta egne interesser.

Vergemålsloven begrenser fullmaktene

– Vi mener denne situasjonen er helt sammenliknbar med de fullmaktene som vergemålsloven spesifikt presiserer at en verge ikke har rett til, nemlig å treffe beslutninger om rent personlige valg, herunder å opprette eller tilbakekalle et testament eller stemme ved valg. Å kreve skifte i uskiftebo, med alle dets rettsvirkninger, er hva loven kaller «særlig personlig forhold», ikke bare et økonomisk forhold, sier Mæland.

I lovproposisjonen, som Juridika Innsikt omtalte i nevnte lynkurs med oppdatering i arverett, foreslås i kapittel 40 en ny bestemmelse i vergemålsloven § 41 som stiller krav om at fylkesmannen må samtykke til vergens beslutning om å kreve skifte av uskifteformuen. Dette gjelder imidlertid kun verger – ikke fremtidsfullmaktshavere.

Det er viktig og riktig at Høyesterett nå skal se på denne saken

– Hanne Mæland

– Men lagmannsretten la jo vekt på at beslutningen var gjort i farens interesse?

– Hvis det var i hans interesse å kreve skifte i sitt uskiftede bo, da kunne han gjort det før han ble dement eller personlig gitt klart uttrykk for det før han ble syk, svarer Mæland.

Dommen får betydning for jussen og advokaters råd

Hovedspørsmålet for Høyesterett blir altså hvor langt kompetansen til slike fullmakter strekker seg.

– Saken vil uansett få betydning for hvordan advokatene rådgir klienter som skal opprette fremtidsfullmakter, sier Mæland.

Her får hun støtte av Peter Hambro ved Universitet i Oslo og andre eksperter på fremtidsfullmakt.

– Høyesteretts dom vil få betydning. Gulating-dommen illustrerer hvor viktig det er å definere hva som er i fullmaktsgivers interesse, sier Peter Hambro til Juridika Innsikt.

Saken, skal prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, skriver ankeutvalget i beslutning HR-2019-322-U. Utvalget besto av dommerne Webster, Kallerud og Bergsjø og saken skal gå i avdeling, det vil si med fem dommere.