Grunnlovsforslag har druknet i valgkampen
Neste Storting kan endre Grunnloven vesentlig i kjølvannet av koronakrisen, men nesten ingen har snakket om disse forslagene i valgkampen.
Både politikere fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre har hver for seg foreslått å grunnlovsfeste flere viktige rettsstatsprinsipper.
Grunnloven beskytter ikke alle våre rettigheter i tilfelle kriser, mener enkelte politikere på Stortinget. De har foreslått endringer i Grunnloven og ber nå neste Storting om å styrke rettsstaten ved å vedta dem i 2023 eller 2024. Både politikere fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre har hver for seg foreslått å grunnlovsfeste flere viktige rettsstatsprinsipper. Det nye Stortinget som velges på mandag får mulighet til å stemme over disse forslagene. Men partiene har ikke tatt noen offisiell stilling til dem.
For eksempel vil to av forslagene omhandle følgende:
Avgrense når og hvor mye menneskerettighetene kan avvikes av andre hensyn, som tiltak mot pandemier. Det er nemlig Grunnloven taus om.
Et annet forslag vil være:
Tvinge staten til å bruke forholdsmessighetsprinsippet når den griper inn i menneskerettigheter og andre rettigheter. Dette er Grunnloven også taus om.
Hvert forslag krever 2/3 flertall av det nye stortinget, og 2/3 av representantene må være til stede.
Partiene har ikke tatt noen offisiell stilling til dem.
– Grunnloven er tross alt vår høyeste rettskilde. Det skulle vel tilsi at mange politikere og velgere er opptatt av å behandle den veldig grundig og diskutere viktige grunnlovsforslag i et valg, sier førsteamanuensis Anine Kierulf, ekspert på ytringsfrihet og grunnlovsrett.
– Hensikten med at alle forslag krever et mellomliggende valg før de kan vedtas, er jo at vi som borgere skal kunne ta stilling til hva som er foreslått, sier hun.
Grunnloven er tross alt vår høyeste rettskilde. Det skulle vel tilsi at mange politikere og velgere er opptatt av å behandle den veldig grundig og diskutere viktige grunnlovsforslag i et valg.
– Anine Kierulf
40 endringer på blokka
Det sittende Stortinget har foreslått 40 grunnlovsendringer som er samlet på en egen side. Mange av de 40 forslagene har vært foreslått flere ganger før uten særlig støtte, som forslaget om å fjerne kongehuset. Men tre av de 40 forslagene som nå kan stemmes over, kan bli viktige endringer for selve rettsstaten Norge. De tre forslagene som er fremmet av store partier, vil beskytte domstolers uavhengighet sterkere og klart definere hvor og når menneskerettigheter kan fravikes av staten.
Men tre av de 40 forslagene som nå kan stemmes over, kan bli viktige endringer for selve rettsstaten Norge.
Når mener Grunnloven at menneskerettigheter kan fravikes
Stortingsrepresentantene Jette F. Christensen, Lene Vågslid og Martin Kolberg fra Arbeiderpartiet (Ap), samt Solveig Schytz, Carl-Erik Grimstad og Trine Skei Grande fra Venstre, har på to ulike vis foreslått begrensninger i Grunnloven om når og hvor langt staten kan gå i å utfordre våre menneskerettigheter.
Dette er forslagene:
Grunnloven er nemlig taus om når rettigheter kan settes til side, noe som ble tydelig både under koronakrisen og første og andre verdenskrig.
Beredskapsloven, vedtatt i tiåret etter andre verdenskrig, tillater myndighetene å se bort fra Grunnloven i krisetider.
Grunnloven er nemlig taus om når rettigheter kan settes til side, noe som ble tydelig både under koronakrisen og første og andre verdenskrig. I andre verdenskrig fikk regjeringen enten vide krisefullmakter fra Stortinget, eller baserte seg på såkalt konstitusjonell nødrett, som mange jurister og politikere frykter er sårbart for misbruk. Under koronakrisen ble også kriselovgivningen fra 1950-tallet brukt, nemlig beredskapsloven. Beredskapsloven, vedtatt i tiåret etter andre verdenskrig, tillater myndighetene å se bort fra Grunnloven i krisetider – og dermed også mange av våre rettigheter. Nå skal altså dette unntaket inn i selve Grunnloven.
– Det er viktig å understreke at vi foreslår å grunnlovsfeste derogasjon, fordi det vil styrke menneskerettighetene, sier Solveig Schytz (V).
Vi foreslår å grunnlovsfeste derogasjon fordi det vil styrke menneskerettighetene.
Da blir det i større grad Grunnloven, og ikke den sittende regjering eller Storting som avgjør hvor og når kriser gir et unntak.
– Det er viktig å være klar over at vi ikke kan ta for gitt at vi til enhver tid kommer til å ha en forsamling eller regjering som jobber for å styrke menneskerettighetene og rettsstaten, sier Jette Christensen (Ap).
Det er viktig å være klar over at vi ikke kan ta for gitt at vi til enhver tid kommer til å ha en forsamling eller regjering som jobber for å styrke menneskerettighetene og rettsstaten.
– Jette Christensen
Lærdom av koronakrisen
Schytz mener timingen er rett.
– Hvis vi ser på situasjonen vi er i nå, så er det veldig riktig tidspunkt å diskutere temaet. Vi har vært gjennom en tid hvor lover er blitt vedtatt på kort varsel, i et omfang vi ikke hadde kunnet forestilt oss tidligere. Når dette skal evalueres i ettertid, så vil det ikke overraske meg om vi ser at noe av dette ble gjort i gråsoner, sier hun.
Også Michael Tetzschner fra Høyre påpeker at den kontroversielle koronalovgivningen som har gitt regjeringen vide fullmakter, viser at Stortinget noen ganger er villig til å gi regjeringen og forvaltningen mye makt. Dette utfordrer rettsstaten.
– Ingen politiker på Stortinget har lyst til å bli beskyldt for å ikke gi den utøvende makten de verktøyene den trenger for å håndtere kriser. I koronasituasjonen så man for seg mer dramatiske forløp enn det som ble resultatet, sier Michael Tetzschner (H). Han og to partifeller står bak et forslag om å grunnlovsfeste at alle inngrep i borgernes rettssfære må være proporsjonale.
Ingen politiker på Stortinget har lyst til å bli beskyldt for å ikke gi den utøvende makten de verktøyene den trenger for å håndtere kriser.
– Michael Tetzschner
Inngrepshjemmelen ble oversett eller glemt i 2014
Ved Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 ble moderne menneskerettigheter inkorporert i den norske Grunnloven, i et eget kapittel.
Det finnes et bakteppe her. Ved Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 ble moderne menneskerettigheter inkorporert i den norske Grunnloven, i et eget kapittel E. Det skjedde etter mange års forberedelse i Menneskerettighetsutvalget (2011). Utvalget foreslo, samtidig med å ta inn menneskerettighetene, å ta inn bestemmelser som setter rammer for hvor langt vi kan få avvike menneskerettigheter i krisesituasjoner. Mens for eksempel den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er full av rettigheter, som så listes opp med unntak, er den norske Grunnloven mer knapp og presis. I 2014 ble bare rettighetene tatt inn. Inngrepshjemmelen ble aldri vedtatt. Derfor er det opp til Stortinget, politikere og domstolene å tolke hvor langt staten kan gå.
– Hvorfor ble ikke det gjort?
– Det er et godt spørsmål, og jeg vet faktisk ikke. Når man først grunnlovsfester menneskerettigheter, så burde man også grunnlovsfeste når de kan avvikes. I stedet har vi læren om konstitusjonell nødrett, hvor det er uklart når den kan brukes og hvor langt den strekker seg. Det er ikke godt nok, sier Schytz.
Jette Christensen fra Arbeiderpartiet vet heller ikke.
– Jeg kan ikke svare for hvorfor noen er imot det jeg er for, sier Christensen.
Det er et godt spørsmål, og jeg vet faktisk ikke. Når man først grunnlovsfester menneskerettigheter, så burde man også grunnlovsfeste når de kan avvikes. I stedet har vi læren om konstitusjonell nødrett.
– Solveig Schytz
Absolutte menneskerettigheter
Uten muligheten til å begrense rettighetene, fremstår menneskerettighetene noen steder som absolutte hvis man tar Grunnloven på ordet. Det har imidlertid ikke Høyesterett gjort. Retten har i stedet selv vært nødt til å innfortolke unntakene, sier Anine Kierulf og påpeker at dette egentlig er noe den lovgivende forsamling skal ta stilling til – og ikke domstolene.
Men da må domstolene vite hva Stortinget mener om saken. Da vi tok menneskerettighetene inn i kapittel E, var hele poenget å gi dem norske forarbeider.
– Jette Christensen
Det mener da også Jette Christensen. Hun noterer at domstolene ser hen til Stortingets vurderinger når de skal avgjøre om staten hadde en god nok grunn til å innskrenke våre menneskerettigheter.
– Men da må domstolene vite hva Stortinget mener om saken. Da vi tok menneskerettighetene inn i kapittel E, var hele poenget å gi dem norske forarbeider. Stortinget skulle ta stilling til hvordan de skulle tolkes og i denne sammenheng si noe om når og hvilke menneskerettigheter som aldri skal fravikes. Men nå er det ikke klart hva Stortingets vilje er. Domstolene har derfor måttet ta vurderinger basert på utenlandske rettskilder, sier Christensen.
– Kan vi ikke bare lene oss på konstitusjonell nødrett i krisetider, slik vi har gjort tidligere? Stole på at politikere på Stortinget alltid kommer til å være ansvarlige?
– I dag har vi en samvittighetsfull domstol og samvittighetsfulle politikere. Men vi har aldri en garanti for at dette vil bestå. Vi skal ikke lengre enn til Polen for å se hvor raskt en rettsstat kan bygges ned, sier Christensen, som derfor ønsker en debatt i Norge om hvor grensene for å avvike menneskerettigheter skal gå og når vi kan gjøre det.
Vi skal ikke lengre enn til Polen for å se hvor raskt en rettsstat kan bygges ned.
– Jette Christensen
Det mener også Schytz, som håper at forslagene vil skape debatt. Hun mener dessuten at hennes forslag om å fravike menneskerettigheter vil styrke menneskerettighetene, ikke svekke dem, fordi det ellers er uklart når de kan fravikes.
– Politikere trenger også grenser, sier Schytz. – Når man først grunnlovsfester menneskerettigheter, så burde man også grunnlovsfeste når de kan avvikes. I stedet har vi læren om konstitusjonell nødrett, hvor det er uklart når den kan brukes og hvor langt den strekker seg. Det er ikke godt nok. Ved å grunnlovsfeste derogasjon, vil vi styrke menneskerettighetene, sier Schytz.
Ap-gruppe vil ha et absolutt vern
Politikere ønsker å utvide § 113 i Grunnloven, noe som knesetter legalitetsprinsippet; Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.
Politikere ønsker å utvide § 113 i Grunnloven, noe som knesetter legalitetsprinsippet; Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov. Imidlertid sier ikke Grunnloven noe om når disse menneskerettighetene kan fravikes. De ønsker derfor en ny § 113 a, som handler om hvilke rettigheter som kan fravikes, og § 113 b om når. Ap-politikere mener for eksempel at visse menneskerettigheter aldri kan fravikes, under noen omstendighet, selv i krisetider. Disse er:
Grl. § 93 som forbyr dødsstraff, tortur, tvangsarbeid og nedverdigende behandling.
Grl. § 94 som handler om at alle som er utsatt for frihetsberøvelse har rett til snarlig domstolsbehandling.
Grl. § 95 som handler om at domstolene må være upartiske.
Grl. § 96 om at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist.
Sikre ytringsfriheten gjennom å verne § 100 om forhåndssensur.
Grl. § 105 om at ingen skal fratas sin eiendom uten erstatning.
Venstre-politikere vil også beskytte Grunnlovens § 16 om religionsfrihet.
Men Michael Tetzschner fra Høyre er uenig i forslagene. Han mener man ikke kan grunnlovsfeste at spesifikke grunnlovsbestemmelser skal settes ut av kraft i nødsituasjoner, «nærmest av hensyn til statens problemer med å oppfylle dem». Satt på spissen, mener han at man ikke kan grunnlovsfeste seg bort fra nødretten, ettersom grunnlovsbestemmelser blir satt til side uansett, dersom krisen oppfattes som alvorlig nok.
Man kan ikke grunnlovsfeste at spesifikke grunnlovsbestemmelser skal settes ut av kraft i nødsituasjoner, nærmest av hensyn til statens problemer med å oppfylle dem.
– Michael Tetzschner
Det er jo ikke sikkert at dersom noen bestemmelser sjaltes ut, vil de som blir tilbake nødvendigvis stå sterkere. Han frykter dessuten at ufravikelige bestemmelser vil føre til en todeling av Grunnloven i viktige og mindre viktige deler og undergrave helheten i dokumentet.
– Men et krav i Grunnloven om at alle vedtak som griper inn i borgernes rettssfære må være forholdsmessige, vil egne seg bra for domstolskontroll, sier han.
– Det gjelder ikke bare i normalsituasjoner. Vi ser nå at flere forskrifter og vedtak med hjemmel i smittevernloven, beredskapsloven og den midlertidige koronaloven havner i domstolene.
Vi ser nå at flere forskrifter og vedtak med hjemmel i smittevernloven, beredskapsloven og den midlertidige koronaloven havner i domstolene.
– Michael Tetzschner
Høyre-trio vil grunnlovsfeste forholdsmessighet
– Stortinget er i liten grad opptatt av rettspolitiske spørsmål, sier Tetzschner, og av når man bør gripe til lovgivning vs. når man bør la være.
Da overlater man til domstolene å treffe avgjørelser og sørge for sammenheng i rettssystemet.
– Det er likevel grenser for hvor mye som kan eller bør overlates til domstolenes praksis når lovgivningen har vært uoverveid, sier Tetzschner, men Høyesterett er generelt sett ikke særlig begeistret for problemstillinger av grunnlovsmessig karakter, særlig når det dreier seg om forholdet mellom statsmaktene.
Høyre-politikeren peker på tredelingslæren; forholdet mellom statsmaktene er ikke utsatt for samme prøvingsintensitet som enkeltmenneskets personlige frihet overfor staten. De økonomiske og sosiale rettighetene havner derfor i en mellomstilling.
Tetzschner og partifellene Peter Frølich og Morten Wold har en annen tilnærming til hvordan menneskerettighetene skal styrkes enn forslagene fra Ap og Venstre har. De tre Høyre-representantene foreslår i stedet å grunnlovsfeste et forbud mot uforholdsmessige inngrep i borgernes frihetssfære.
– Denne forholdsmessighetsvurderingen blir tvingende uansett hvordan maktforholdet er mellom Storting, regjering og forvaltningen, sier Tetzschner.
Endringen foreslås i Grunnlovens § 98 om forbudet mot forskjellsbehandling. De vil flytte ned dagens tekst og legge til forholdsmessighetsprinsippet: Ingen lov, forskrift eller vedtak må gripe inn en borgers frihetssfære dersom inngrepet er uforholdsmessig. Vurderingen hva som er uforholdsmessig skal se hen til den enkeltes ulempe veid opp mot nytten som begrunner inngrepet. Det skal tas i betraktning om inngrepet er egnet, om det er nødvendig og om det finnes mindre inngripende virkemidler for å oppnå tilsvarende nytte.
Forvaltningens makt har sklidd ut
– Vi foreslår å grunnlovsfeste at myndighetene til enhver tid må bruke forholdsmessighetsprinsippet når de griper inn i borgernes rettigheter. Særlig nå, der forvaltningen har fått så stor makt over borgerne, sier Tetzchner.
– Må ikke regjeringen eller forvaltningen uansett benytte forholdsmessighetsprinsippet?
– Problemet er at det er ingen klare svar på dette. Forvaltningslovutvalget har langt på vei avvist at det finnes et ulovfestet forholdsmessighetsprinsipp – eller proporsjonalitetsprinsipp. Altså om tiltaket er for byrdefullt, om det er egnet til å nå sitt formål eller om det foreligger mindre inngripende virkemidler. Denne forholdsmessighetsvurderingen har det offentlige kun plikt til å utføre hvis hjemmelen krever det. En grunnlovsbestemmelse gir den som mener seg rammet av uforholdsmessige inngrep, muligheten til å forsvare seg i ettertid, sier han.
Han setter sin lit til at domstoler ikke har den sektorinteressen som hver enkelt forvaltningsinstans kan ha for sin egen sektor og ser sin sektor som så viktig at andre hensyn settes til side. Tetzschner sier at Stortinget for lengst har latt det hele «skli ut».
Vi lærer elevene som kommer på besøk, at de folkevalgte fikk makten, først fra en sterk kongemakt i 1814 og så fra en sterk regjeringsmakt i 1884, men vi snakker lite om at de folkevalgte har gitt mye av makten videre til byråkratiske særinteresser.
– Michael Tetzschner
– Stortinget har mistet kontroll over regjeringens og forvaltningens forskriftsproduksjon. Stortinget har ved en overveldende regelproduksjon selv mistet oversikten over sin egen lovgivning, herunder fullmakter man har gitt til byråkratiet for å gi «utfyllende bestemmelser». Kontrollen må bestå i at det ikke gis «nye» bestemmelser Stortinget ikke har hatt fantasi til å forestille seg kunne bli resultatet, sier han.
– Forvaltningen har i realiteten fått en de facto lovgivningsmyndighet gjennom forskrifter.
Dette harmonerer dårlig med hva Grunnloven har ment at Stortinget skal, mener Tetzschner.
– Vi lærer elevene som kommer på besøk, at de folkevalgte fikk makten, først fra en sterk kongemakt i 1814 og så fra en sterk regjeringsmakt i 1884, men vi snakker lite om at de folkevalgte har gitt mye av makten videre til byråkratiske særinteresser.
Det er ikke nok at pressen fra tid til annen avslører overdreven bruk av forskrifter.
– Det er en litt tilfeldig form for kontroll å overlate det hele til pressen. De er mest opptatt av saker hvor det er konflikt mellom partene. Og hvis pressens ytringsfrihet innskrenkes, vil den kontrollmekanismen uansett ikke fungere, sier han, noe som kan skje i kriser.
Forvaltningslovutvalget har langt på vei avvist at det finnes et ulovfestet forholdsmessighetsprinsipp – eller proporsjonalitetsprinsipp.
– Michael Tetzschner
Forslag om en grunnlovsdomstol
Det har også kommet flere andre forslag for å styrke rettsstaten i denne stortingsperioden. Peter Frølich (H) ønsker også et bedre grunnlovsvern av domstolene. Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde, Per-Willy Amundsen og Carl I. Hagen vil gi Høyesterett mulighet til selv å undersøke om nye lover strider mot Grunnloven. Høyesterett kan nemlig ikke på selvstendig grunnlag vurdere eller behandle spørsmålet om en lov strider mot Grunnloven – de er avhengige av at noen anlegger en sak for retten med en slik påstand, som også tåler og anker et mulig tap i tingretten og lagmannsretten, helt til Høyesterett. Frp-politikerne foreslår at det skal holde med en henvendelse fra en borger, eller så kan Høyesterett ta initiativ selv.
Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde, Per-Willy Amundsen og Carl I. Hagen vil gi Høyesterett mulighet til selv å undersøke om nye lover strider mot Grunnloven.
Lite partiprogram om rettsstat hos store partier
En gjennomgang av partienes programmer viser at ingen av partiene har sagt noe konkret om hvor de står i forslaget om å grunnlovsfeste forholdsmessighet eller inngrepshjemmel. Forslagsstillerne som er intervjuet i denne artikkelen, understreker også at de snakker på vegne av seg selv, og ikke sine partier som helhet.
En gjennomgang av partienes programmer viser at ingen av partiene har sagt noe konkret om hvor de står i forslaget om å grunnlovsfeste forholdsmessigheten eller inngrepshjemmel.
De store partiene bruker heller ikke mye partiprogram på rettsstaten. De som bruker mest plass på det er Venstre og MDG. I Høyres partiprogram for 2021-2025 figurerer ordet rettsstat bare én gang. Høyre er mest opptatt av justispolitikken. I Arbeiderpartiets program forekommer ordet tre ganger, fire hos KrF; mens Senterpartiets, SVs og FrPs program nevner ordet to ganger. Rødt nevner ikke ordet overhodet. MDG, derimot, har et helt eget kapittel om demokrati og rettsstat, bruker ordet åtte ganger og konkurrerer dermed med Venstres syv ganger i «ord-kampen». Bruk av begrepet «rettsstat» er ikke helt sammenfallende med hvor mye partiprogrammene er opptatt av rettsstaten, men det er en sterk indikasjon.
Grunnlovspartiene Venstre og MDG
«Grunnloven må også være rustet for regnværsdager».
Venstre er opptatt av at «Grunnloven også må være rustet for regnværsdager», og sier konkret at de derfor vil grunnlovsfeste påtalemyndighetens uavhengighet og gi Høyesterett mulighet til å behandle klager vedrørende Stortingets godkjenning av stortingsvalget. De vil også flytte utnevning av dommere fra regjeringen til et uavhengig organ hvor regjeringen ikke har flertall.
MDG skriver også om regnværsdager og at «flere av rettsstatens grunnelementer bygger på etablert praksis og prinsipper som ikke er lovfestet». De vil også grunnlovsfeste påtalemyndighetens uavhengighet og uavhengig utnevnelse av dommere. De vil sette ned et utvalg som skal utrede rettsstatens sårbarheter og foreslå tiltak for å redusere disse.
De vil også flytte utnevning av dommere fra regjeringen til et uavhengig organ hvor regjeringen ikke har flertall.
Regnværsdagene
Rødt, som ikke bruker ordet «rettsstat» til tross for et veldig langt partiprogram, er opptatt av å motarbeide klassejustis – som en del av deres kamp for likhet for loven og rettssikkerhet, ettersom «dagens rettsvesen straffer enkle og gjennomsiktige lovbrudd, samtidig som hvitsnippforbrytere som begår profittmotivert kriminalitet, går fri».
«Dagens rettsvesen straffer enkle og gjennomsiktige lovbrudd, samtidig som hvitsnippforbrytere som begår profittmotivert kriminalitet, går fri».
KrF er opptatt av arbeidstakeres samvittighetsfrihet til å reservere seg mot arbeidsoppgaver, at offentlige dokumenter skal være tilgjengelige, og av domstolenes uavhengighet. SV er blant annet opptatt av å styrke Sivilombudets rolle som kontrollør av offentlige myndigheter. Høyre vil at folk skal ha god tilgang til retten og spesialiserte dommere, for å få avgjort konflikter og dermed fortsette domstolsreformen. Senterpartiet, derimot, vil ha «et rammeverk som er likt for alle» og reversere domstolsreformen og gjenopprette nedlagte tingretter.
Men ett er de enige om fra venstre til høyre: det liberale demokratiet. Arbeiderpartiet ser at «[i] mange land settes særlig frie medier og uavhengige domstoler under press». SV lover å «føre en justispolitikk som fremmer Grunnlovens kjerneverdier», og alle partier skriver omtrent det samme som Venstre: At rettsstaten skal sikre likhet for loven, ivareta rettsvernet for den enkelte og sette grenser for statens maktutøvelse.
Mange partier er dermed opptatt av nettopp domstolenes uavhengighet, noe som alle eksperter Juridika Innsikt har snakket med, mener er en essensiell del av rettsstaten. Men hvor uavhengige er de? Dette vil Juridika Innsikt gå nærmere inn på i neste artikkel i denne serien.
Da gjenstår det bare å se om Stortinget i 2023 eller 2024 vil ruste Grunnloven for regnværsdager.
Mange partier er dermed opptatt av nettopp domstolenes uavhengighet.
Du har lest den fjerde av fem saker i en aritkkelserie på Juridika Innsikt, finansiert med støtte av Pressens Stipendordning. Stipendet er bygget på midler tildelt pressen som del av Rettssikkerhetsprisen i 2020.
Les mer om Grunnloven på Juridika
Andenæs/Galtung: Grunnloven vår
Andenæs/Fliflet: Statsforfatningen i Norge
Kierulf: Grunnloven som irrelevant rettskilde
Skoghøy: Menneskerettighetene i Grunnloven
Holmøyvik: Tolkingar av Grunnlova. Om forfatningsutviklinga 1814-2014
Smith: Konstitusjonelt demokrati
Høgberg: Statsrett
Conrad Eriksen: EØS-sjekk av alle nye lover
Graver på podkasten Takk og Lov om hytteforbud og koronalovgivning som kan være grunnlovsstridig
Mestad på podkasten Takk og Lov om den historiske kampen om endringer i Grunnloven
Les flere serier om rettssikkerhet og rettsstat på Juridika Innsikt
INNSIKT SERIE: Er det flere NAV-bomber i vente?
INNSIKT SERIE: Overlever personvernet korona?
INNSIKT SERIE: Rettsikkerhet når legaltech kommer