Innsikt

Haavind lanserer egen «konkursrobot»

LAR DATAMASKINEN TA JOBBEN: Konkursadvokatene Erik Andersen og Ellen Schult Ulriksen i Haavind har laget en «konkursrobot» som gjør noe av rutinearbeidet til en konkursadvokat og bobestyrer. Programvaren kan være den første i Norge i sitt slag. Foto: Haavind/Hoan Ngoc Nguyen

Advokatfirmaet Haavind er blant de mange som kaster seg på digitaltoget i advokatbransjen. En ny «advokatrobot» for automatisk konkursbehandling trengte bare noen måneder på å gå fra idé til virkelighet.

Ideen ble til i vår. I høst var roboten et faktum. Advokatfirmaet Haavind kan nå skilte med egenprodusert programvare for å samle inn informasjon som trengs i behandling av konkursbo. Mens LIGLs aksjonæravtalerobot fikk navnet Ida, har Haavinds konkursrobot ennå ikke fått noe navn.

Robotens oppgave er å gjøre noe av forarbeidet ved konkursbo, nemlig å hente ut og sammenstille informasjon fra flere ulike kilder. Det forklarer Haavind-advokat og spesialist på insolvens og restrukturering Erik Andersen, som også er en av robotens oppfinnere.

– Informasjonen roboten henter, benyttes til å opprette dokumentene Haavind bruker videre i bobehandlingen, utdyper Andersen.

Avlaster advokatene

Både Erik Andersen og Ellen Schult Ulriksen, som er leder for Haavinds avdeling for restrukturering og insolvens, opplever at roboten avlaster alle advokatene og saksbehandlerne som er involvert i en bobehandling.

– I en bobehandling er det mye standardinformasjon som må innhentes og gjengis i ulike standarddokumenter. Dette er tidkrevende rutinearbeid som vi er glade for å kunne sette bort til maskinene. Ved å sette bort disse delene av bobehandlingen frigjør vi ressurser til å løse andre relaterte oppgaver. Med det skaper vi merverdi for kundene, sier Ulriksen til Juridika Innsikt.

Ulriksen er tilknyttet Oslo byfogdembete som bostyrer. Hun regnes som en av Norges mest erfarne konkursadvokater, og ble av Finansavisen omtalt som en av bransjens mest up and coming på sitt felt. Konkurssjefen understreker at Haavind ser en mengde muligheter i digitaliseringen av advokatrollen.

Kan være først i Norge

Det var våren 2018 at advokater i avdelingen for restrukturering og insolvens kom med ideen om å automatisere deler av bobehandlingen. Derfra gikk det slag i slag.

– Etter at vi hadde bestemt oss for hva vi ville ha, var det bare å kjøre på. Vi designet og utviklet løsningen med egne ansatte. Det tok ikke mer enn et par måneder før vi hadde et produkt klart, sier Andersen.

Hverken Ulriksen eller Andersen er kjent med at andre har laget lignende løsninger for bobehandling.

Men de er også forsiktige med å overdrive betydningen av oppfinnelsen.

– Kombinasjonen av informasjonsinnhenting og dokumentautomasjon er jo ikke akkurat noe revolusjonerende eller nytt. Alle virksomheter som har litt volum på dokumentene, har holdt på med det i flere tiår, sier Haavinds direktør for digital innovasjon, advokat Arne Steen Slåttå. Han har selv bakgrunn som programvareutvikler og advokat.
– Også advokatbransjen har brukt teknologien til mindre oppgaver, som produksjon av oppdragsbekreftelser, oppsett på prosessdokumenter og lignende. Men som en følge av bedre systemer, og fokus på digitalisering skjer det nå mye nytt med dokumentautomasjon på kort tid – etter at feltet har stått stille i 15 år.
– Nye og mer avanserte systemer gjør det lettere å bruke mer avanserte automatiseringer. Vi har flere prosjekter gående, og vet også at flere andre advokatfirmaer setter opp sine løsninger, sier Slåttå.

Haavind er først og fremst et advokatfirma, ikke et programvarehus.

- Ellen Schult Ulriksen, Haavind

Mange teknologikunder

Haavind har mange klienter som jobber med teknologi, så interessen og forståelsen for informasjonsteknologi er nok ekstra stor hos dem, mener Ulriksen.

Tidligere i høst lanserte de en ny versjon av en samhandlingsplattform («Haavind Collaborate») som gjør at selskapet kan utveksle informasjon med kundene raskere enn før.

De vil ikke være for konkrete om klienter, men på Haavinds hjemmeside fremgår det blant annet at de har drevet representasjon av appen Prai (som i å praie en taxi), hjulpet banken Santander med et pilotprosjekt for abonnement på bil og sendt ansatte til Silicon Valley for å lære av tech-giganter.

Haavind har en egen teknologiavdeling som har vært avgjørende for konkursprosjektet.

– Har dere vurdert å selge løsningen til andre?
– Nei, verktøyet brukes av Haavind som forestår bobehandlingen, og ingen utenfor har tilgang. Haavind er først og fremst et advokatfirma, ikke et programvarehus. Programvaren er derfor ment for internt bruk og ikke for distribusjon, sier Ulriksen.

Hun synes imidlertid at advokatbransjen generelt burde være flinkere til å samarbeide om å lage roboter og andre digitale løsninger.

– Utfordringen er å sørge for at alle som lager en programvare sammen, opplever at de sitter igjen med noe for sitt bidrag.

Erstatter jobber

Advokater som er bekymret for at en robot plutselig skal sitte i deres stol en dag, er ikke nødvendigvis helt på jordet. Haavinds konkursrobot tar rent faktisk over arbeid som tidligere ble utført av advokater og andre medarbeidere i Haavind.

– Men det er rutinearbeid, og roboten frigjør dermed tid å jobbe med boarbeid, insisterer robottrioen i Haavind.
– Når det åpnes konkurs i en bedrift, er det vanligvis begrenset hvilke midler som står til rådighet for bobehandlingen. Utfordringen blir dermed å få mest mulig ut av de ressursene, slik at kreditorfelleskapets interesser ivaretas på best mulig måte. Som følge av konkursroboten får vi dermed litt mer tid å gjøre andre bo-oppgaver, som å finne gode løsninger for realisering og avdekke misligheter, sier Ulriksen.

Hun regner med at det vil komme flere roboter fra Haavind fremover.

– Vi har nå flere prosjekter for dokumentautomasjon, og vi er alltid på jakt etter måter å forbedre oss på. Flere og flere av oppgavene som advokater tidligere har utført, vil nok bli overtatt av spesialisert programvare. Advokathverdagen er i endring, og det går raskere og endrer spillereglene mer grunnleggende enn noen gang, sier hun.

For Økokrim blir nok dette spennende først når advokatroboter har blitt så effektive at de innhenter informasjon som har betydning for straffbare forhold.

- Bård Thorsen, Økokrim

Digitale konkursbo

Haavinds robot føyer seg fint inn i en økende digitalisering på konkursrettens område generelt, som blant annet i det statlige Konkursrådet. I rådet sitter både privatpraktiserende advokater og representanter for Økokrim og Skatteetaten – alle de profesjonelle som tar seg av konkursbo.

Det har for flere år siden blitt etablert portalløsninger for alle bo, via Brønnøysundregisteret, der kreditorer kan gjøre sine krav gjeldende digitalt gjennom Altinn.

Rådet har blant annet, sammen med Brønnøysundregisteret, jobbet frem portal-løsninger for alle bo, der bostyrer kan kobles opp mot det digitale boet, eller portalen for et bo. Det gjelder blant annet Kjøretøyregisterer, NAV Lønnsgaranti, banker, forsikringsselskaper og andre interessenter.

– Konkursrådet har ivret for en digital utvikling lenge, sier Bård Thorsen, førstestatsadvokat hos Økokrim og medlem av Konkursrådet.

Han var ikke kjent med Haavinds advokatrobot fra før, men etter å ha lest omtalen på Haavinds blogg oppfatter han det som «ett av mange skritt i riktig retning».

– Men for politiet blir nok dette spennende først når advokatroboter har blitt så effektive at de innhenter informasjon som har betydning for straffbare forhold, og som ellers ville gått under radaren, sier han.

Dit tror han ikke robotene har kommet – ennå.

– Hvis jeg forstår innovasjonen rett, kan denne teknologien komme kreditorene til gode ved at enkelte bo kan gjøres opp rimeligere. Per i dag finnes det bo der det ikke er midler til fullstendig bobehandling.

Haavind har samme svar når det gjelder hvem som sparer penger på dette:

– Det er jo ikke snakk om noen reduksjon i midlene som er satt til side for bobehandling, men at boene får mer spesifikk juridisk rådgivning for samme beløp som før. Advokaten kan bruke mer tid på rådgivning og mindre på rutinearbeid – fordelt på samme antall timer som tidligere.

Så gjenstår det å se om flere bo kan gjøres opp mer effektivt i fremtiden.