Jussens helter

av Hans Petter Graver

En serie i tolv deler om jurister som valgte å følge sin samvittighet fremfor å leve opp til systemets krav.

Dommeren som setter militærdiktatorer på tiltalebenken

Insert image here

DØMMER DIKTATORER: Dommer Iris Yassmin Barrios dømte i 2013 generalen og militærdiktatoren José Efraín Ríos Montt til over 50 års fengsel for folkemord på mayaindianere. Her under rettssaken i 2013. Foto: Elena Hermosa / Trocaire (Wikimedia Commons)

Dommer Iris Yassmin Barrios i Guatemala har dømt toppmilitære for massakre i landets lange borgerkrig. Hun er den første dommeren siden 1600-tallet som har straffeforfulgt en tidligere statsleder i en nasjonal domstol.

Når et folk frigjør seg fra overgrep og undertrykkelse, kommer før eller siden oppgjøret med fortiden. Rettferdigheten krever at de ansvarlige for ugjerningene blir stilt til ansvar, men i mange tilfeller fortsetter de tidligere makthaverne i mektige posisjoner i samfunnet.

Guatemala er et eksempel på et slikt land. I 1996 ble det sluttet fred mellom et militærdiktatur og en opprørsbevegelse etter trettiseks år med blodig borgerkrig. Krigen krevde rundt 200 000 liv. Mange av dem som hadde styrt under krigen og begått krigsforbrytelser, fortsatte også etter freden.

Dommere spiller en rolle

Når et undertrykkende diktatur har vart lenge, som i Guatemala, har ofte store deler av landets politi, rettsvesen og byråkrati vært involvert i regimets handlinger. Et slikt land mangler ofte institusjoner for å gjennomføre et rettferdig rettsoppgjør, selv om måten et rettsoppgjør gjennomføres på kan avgjøre styreformen etter overgangstiden.

En modig dommer kan under slike omstendigheter spille en stor rolle for utviklingen av en rettsstat. En slik rolle har den unge dommeren Yassmin Barrios tatt i Guatemala, til alles overraskelse, mot alle odds og med en høy risiko. Hun har satt flere av landets øverste militære på tiltalebenken – og dømt dem.

Undersøkelsene avdekket at mer enn 200 000 mennesker var drept, mange av dem i 626 rene massakre.

Guatemalas vanskelige krig

For å fortelle om jusshelt(inn)en Yassmin Barrios, må vi starte med Guatemalas borgerkrig 1954–1996. I 1954 ble en demokratisk valgt president avsatt ved et kupp, noe som utløste en blodig og væpnet konflikt som varte i trettiseks år. Da fredsavtalen ble undertegnet i 1996, startet arbeidet med forsoning. Med støtte og press fra FN og andre internasjonale aktører, ble overgrep som var blitt begått under konflikten kartlagt.

Det ble nedsatt to sannhetskommisjoner. Undersøkelsene avdekket at mer enn 200 000 mennesker var drept, mange av dem i 626 rene massakre av sivilbefolkningen. 45 000 var savnet, og over en million mennesker drevet på flukt til Mexico eller USA. Fire av fem ofre var fra mayafolket, og 95 prosent av overgrepene var statlige styrker direkte ansvarlig for.

Det ble gitt generelt amnesti for forbrytelser som var begått som ledd i konflikten. Men amnestiet gjaldt ikke folkemord, tortur eller forbrytelse mot menneskeheten. Fredsavtalen innebar at mange av de som ble anklaget for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, fortsatt sitter i mektige posisjoner innen det militære, i næringslivet og i politikken. Kartleggingen ble motarbeidet av de ansvarlige for overgrep under krigen – også med vold.

Drapet på Monsignor Juan José Gerardi

Aller tydeligst var dette da biskopen Monsignor Juan José Gerardi i 1998 presenterte en rapport med tusener av vitneutsagn om massakre, militære operasjoner, bortføringer, voldtekter, tortur og offentlige henrettelser under diktaturet. To dager etter at rapporten ble presentert, ble biskopen brutalt slått i hjel.

Det ble tatt ut tiltale for mordet mot tre militære, herunder to høyere offiserer. Til alles overraskelse ble de dømt i juni 2001. Dette var en rettsavgjørelse ingen hadde ventet fra Guatemalas nedkjørte og korrupte rettssystem.

Dommeren var Yassmin Barrios. Hun var ung og ubeskrevet, men hadde allerede rukket å delta i saken om et politisk drap på antropologen Myrna Mach Chang, også begått av militære. Hun visste derfor hva hun gikk til.

Kvelden før saken mot Gerardis drapsmenn kom opp i retten, ble det kastet en brannbombe inn i huset der Barrios bodde med sin mor. Barrios ba til Jesus om at ikke noe skulle skje med dem. Så ringte hun politiet og pressen. Hun var sint og tenkte: «Dreper de meg så dreper de meg. Men de skal sannelig høre hva jeg har å si først!»

Saken endte med at de tre ble dømt til tretti års fengsel. Dommen ble angrepet, og ble senere redusert til tyve år. Ti av vitnene er senere blitt myrdet, og det er også en av de domfelte. Siden dommen i 2001 har Barrios måttet ha politibeskyttelse over alt hvor hun beveger seg.

– Det var gjennom denne saken jeg lærte hva som hadde skjedd i landet vårt i løpet av krigen. Jeg forsto at det aldri vil bli fred uten at vi oppnår rettferdighet, har Barrios siden sagt.

Dommere som avsa kjennelser mot militære, ble ofte utsatt for ulykker.

Juss på kveldstid

Hvem er så denne jusheltinnen? Iris Yassmin Barrios Aguilar er født i 1962. Hun var den første i sin familie som tok akademisk utdannelse, og hun startet på jusstudiet i 1982, det samme året som generalen Ríos Montt grep makten ved et kupp. I dag leder hun en av Guatemalas tre såkalte høyrisikodomstoler. (Jeg kommer tilbake til disse.) Barrios forteller i et intervju at hun alltid har vært opptatt av rettferdighet, men at det ble en karriere i juss, var tilfeldig. Juss-studiet hadde forelesninger på ettermiddags- og kveldstid, og hun hadde ikke råd til å være fulltidsstudent. Studiet og pressesensuren hindret henne i å engasjere seg i menneskerettighetsspørsmål på 1980-tallet. Hun sier selv hun levde som i en boble i hovedstaden, langt unna områdene der det pågikk folkemord. Da hun senere våknet opp og forsto hva som hadde foregått, skammet hun seg.

Måten et rettsoppgjør gjennomføres på kan avgjøre styreformen etter overgangstiden.

Straffefrihet i praksis

Barrios sier selv at det som tiltrekker henne ved de sakene hun arbeider med, både er de akademiske utfordringene og den konkrete rettferdigheten i hver sak. Selv om det ofte er snakk om veldig politiske saker, oppfatter hun ikke sitt arbeid som politisk. Demokrati og rettferdighet er knyttet tett sammen, mener hun, og i Guatemala er det mangel på respekt for samfunnsinstitusjonene. Særlig er det et stort problem at kriminelle ikke blir straffeforfulgt, og at det dermed er stor reell straffrihet for kriminalitet og overgrep.

Guatemalas rettssystem er svakt, ineffektivt og korrupt. Straffesystemet rangeres på 109. plass av de 126 landene i indeksen World Justice Project. Domstolene har tradisjonelt vært infiltrert av organiserte kriminelle. I noen tilfeller har dommere i saker mot mektige tiltalte opptrådt med maske i retten for ikke å bli gjenkjent.

Dommere utsettes for «ulykker»

Yassmin Barrios er representant for en ny dommertype i Guatemala, både som kvinne og som en «fra folket». Tidligere var det vanlig at dommerne var menn som kom fra de øvre klassene og var mer konservative. Det er i ferd med å endre seg. De nye dommerne oppfatter seg som forkjempere for rettssikkerhet og rettferdighet og mener at det er nødvendig å styrke dommernes rolle og bekjempe korrupsjon. Men det er en farlig virksomhet, og mange blir utsatt for angrep.

Trusler og attentater mot dommere har lang tradisjon i Guatemala. En dommer som var tildelt den nevnte saken om drapet på Myrna Mach Chang i 1990, mottok trusler av forskjellige slag fra den dagen han fikk saken.

Generalsekretæren for domstolrådet rådet ham til å være forsiktig, da dommere som avsa kjennelser mot militære, ofte var utsatt for ulykker. Dommeren mottok da også bombetrusler og pakker som så ut som bomber. Det endte med at han sa han opp sin dommerstilling og dro i eksil til Canada.

Saken gikk likevel videre, og i 1993 ble en av de tiltalte dømt til 25 års fengsel for drapet. Dommerne og advokatene som prøvde å få saken mot de to andre tiltalte i gang, ble motarbeidet og utsatt for press og trusler. Yassmin Barrios var en av disse.

Presset på dommerne var altså enormt. Da dommen falt, lød den likevel «skyldig».

Saken om massakren i Plan de Sánchez

For å forstå bakteppet for en guatemalansk dommer som Barrios, må vi kjenne en av de mange massakrene, massakren i landsbyen Plan de Sánchez. En varm søndagsettermiddag, den 18. juli 1982, rykket militære inn i landsbyen og skilte ut barn i én gruppe, jenter fra 15 til 20 år i en annen, og resten i en tredje. Så begynte massakren. Først ble de voksne torturert og beskyldt for å være geriljakrigere. De ble stengt inne i et hus som soldatene kastet håndgranater inn i og beskjøt, før de satte fyr på det. Så ble de unge jentene torturert og voldtatt. Etter at de var drept, tok de barna ett etter ett, slo dem i bakken og kastet dem inn i flammene. Rundt 284 mennesker ble drept.

Plan de Sánchez var en av de første massakre-sakene som kom for retten. Da Guatemalas rettsapparat ikke stilte overgriperne til ansvar, ble saken brakt inn for Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen. Domstolen avgjorde 19. november 2004 at Guatemala hadde brutt blant annet retten til en rettferdig rettergang og retten til oppreisning for folkemord ved ikke å ha foretatt en effektiv etterforskning av drap og overgrep under diktaturet. Den beordret landet til å sette i gang en slik etterforskning og innlede straffesak mot de ansvarlige. Det ble etter hvert flere slike saker hvor Guatemala ble dømt. Presset på myndighetene for å straffe de ansvarlige for grove overgrep økte.

Høyrisiko-domstoler

I 2006 etablerte FN Den internasjonale kommisjonen mot straffrihet i Guatemala (CICIG) for å støtte arbeidet. Etter påtrykk utenfra, etablerte til slutt Guatemalas høyesterett i 2009 tre spesialdomstoler som skulle håndtere såkalte høyrisikosaker.

Høyrisikosaker betyr at alle dommere, aktorer, tiltalte, forsvarere og andre involverte har en høy risiko for å bli utsatt for attentat.

Domstolene behandler kun saker som gjelder folkemord, tortur, forbrytelse mot menneskeheten og saker som gjelder organisert kriminalitet som hvitvasking, narkotikaforbrytelser og finansiering av terror. Fra 2012 har den norske dommerforeningen vært aktivt inne med et prosjekt for å støtte rettsstaten og dommere i Guatemala. Både påtalemyndighetens arbeid og de tre spesialdomstolen blir aktivt støttet av CICIG og andre internasjonale organisasjoner.

I noen tilfeller har dommere i saker mot mektige tiltalte opptrådt med maske i retten for ikke å bli gjenkjent.

Forbrytelsene til militærdiktator Ríos Montt

Tre år etter at spesialdomstolene var opprettet, behandlet de en sak mot selveste diktator General José Efraín Ríos Montt. Montt sto tiltalt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten under sin regjeringstid i 1982 og 1983.

Saken mot Montt var den første i nyere tid hvor en statsleder sto tiltalt for folkemord i en nasjonal domstol. Siste gang var da det engelske parlamentet tiltalte kong Karl den første i 1649, men det er en annen historie. Grunnen til at Ríos Montt kunne bli tiltalt, var at hans periode som representant i parlamentet løp ut, slik at han mistet sin straffeimmunitet.

Rettssaken ble innledet i mars 2013. I dommersetene satt Yassmin Barrios og to meddommere.

Opptakten til folkemordet var en massakre i april 1981, da et lite ixilmaya-samfunn i fjellene ble angrepet av militære. Mellom 70 og 90 personer ble myrdet. De øvrige ble jaget på flukt i fjellene mot Mexico nord i landet, hvor de levde fra hånd til munn inntil borgerkrigen sluttet i 1996.

Da general Ríos Montt tok makten i Guatemala ved et kupp i mars 1982, innledet han en «krig uten grenser» mot ixilmayaene på grensen mot Mexico. Mayafolk ble da systematisk myrdet og jaget vekk for å gi rom for kraftanlegg, gruver og storskala jordbruk. Landsbyer og bosettinger ble brent, og hæren gikk etter dem som gjemte seg i fjellene med bombefly og helikoptre.

Insert image here

FOLKEMORD: En samlet elite forsøkte å stanse eller moderere rettssaken mot tidligere militærdiktator José Efraín Ríos Montt. Montt erklærte seg uskyldig. Foto: Elena Hermosa / Trocaire (Wikimedia Commons)

General og etterretningssjef på tiltalebenken

Ríos Montt var ikke den eneste av Guatemalas diktatorer som begikk systematiske politiske drap, men han skilte seg ut ved systematisk brutalitet. I løpet av hans sytten måneder ved makten, døde eller forsvant mer enn 80 000 personer.

Da saken mot Ríos Montt og hans etterretningssjef José Mauricio Rodríguez Sánchez startet, ble den forsøkt torpedert fra mange hold. Men verdenssamfunnet fulgte rettssaken med argusøyne, så omkostningene ved dommerdrap og fysiske trusler ville vært høye, noe som nok satte en grense for de mest ekstreme tiltakene.

I stedet ble alle mulige juridiske knep forsøkt. Advokatene forlangte å få legge frem en lang rekke dokumenter som bevis, uten noe forsøk på å fremskaffe disse. Barrios nektet å utsette saken, men måtte bøye seg for en kjennelse fra konstitusjonsdomstolen om at forsvaret hadde rett til å fremlegge de dokumentene de ønsket som bevis. En stund var saken kjent ugyldig av en undersøkelsesdommer, til konstitusjonsdomstolen avsa en kjennelse om at den skulle fortsette.

Nikkedukker og kriminelle

Dagen da rettssaken åpnet, stilte Ríos Montt brått med en ny advokat. Advokaten Francisco García Gudiel forlangte å få saken utsatt så han kunne sette seg inn i den. Dommer Barrios avviste ønsket. García Gudiel forlangte da at Barrios og en av de andre dommerne måtte vike sete som inhabile, fordi han var uvenn med Barrios og venn med den andre.

Retten kvitterte med at en advokat med slike relasjoner til dommere i en sak ikke kan tre inn i saken når den er i gang og ba advokaten forlate lokalet. I mellomtiden hadde García Gudiel kalt dommerne «nikkedukker» og «kriminelle» og sagt til Barrios «jeg blir kvalm bare av å se på deg» og «jeg skal se deg bak murene før jeg gir meg». For disse utsagnene ble han suspendert fra advokatforeningen.

Annonsekampanje midt i rettssak

Midt under saken, etter vitneførsel fra soldater som hadde vært med på å brenne og herje i en landsby, rykket en gruppe mektige menn ut med en annonsekampanje i avisene. De hevdet der at det ikke hadde funnet sted noe folkemord, og at rettssaken ville skape vanskeligheter for den pågående fredsprosessen og lede til mer politisk vold. Kampanjen fikk støtte fra det politiske establishmentet, til og med fra presidenten Pérez Molina, som selv var tidligere militær, og fra flertallet i nasjonalforsamlingen. Vitner i saken hadde uttalt at Pérez Molina selv hadde vært med på handlingene.

Presset på dommerne var enormt. Da dommen falt, lød den likevel «skyldig». Ríos Montt ble dømt til 50 år i fengsel for folkemord, og 30 år for forbrytelse mot menneskeheten. Sánchez ble frifunnet på grunn av manglende bevis for delaktighet. Dette var første gangen en statsleder ble dømt for folkemord i en nasjonal domstol. I dommen oppfordret Barrios landets riksadvokat til også å etterforske de som hadde vært ansvarlige for finansieringen av folkemordet. Hun siktet med dette til landets mektige oligarker.

Reaksjonene var sterke. Ríos Montts tilhengere, grupper som hadde vært delaktige i terror rundt i landet under krigen, truet med å «paralysere landet». Det kom flere bombetrusler, og det ble satt i gang svertekampanjer mot dem som hadde vært med i saken, med spesiell brodd mot Yassmin Barrios. Hun ble også truet både med disiplinære reaksjoner, straffesak og sivile søksmål.

Dommere må dømme uten fordommer

Dommen var en seier for retten i Guatemala. Barrios og hennes meddommere demonstrerte sin uavhengighet midt i en voldsom mediekampanje mot dem, en kampanje ledsaget av trusler og bomber. De viste med dette at det finnes dedikerte, ærlige og ansvarlige dommere som er villige til å holde seg til retten og sakens beviser, og ikke skjele til utenforliggende hensyn. «Jeg tenker ikke på konsekvensene, fordi jeg tror på at en dommer skal dømme uten fordommer og sidehensyn», sier Barrios. Hun og hennes kolleger sto i denne saken frem som rollemodeller som viser betydningen av personene, der systemet selv er råttent.

Dommen ble anket på stedet, og ti dager senere opphevet av konstitusjonsdomstolen, som mente det hadde vært galt å bortvise advokat García Gudiel. En sak for nye dommere ble innledet i 2015, og avsluttet med ny frifinnelse av Sánchez i 2018. Ríos Montt var i mellomtiden avgått ved døden, men domstolen stadfestet at det hadde funnet sted folkemord under hans ledelse.

Etterspill

Saken fikk etterspill for flere av de involverte. Etikkutvalget til advokatforeningen fattet et vedtak med brodd mot Barrios etter klage fra advokat García Gudiel. Vedtaket ble opphevet av Guatemalas konstitusjonsdomstol, som fastslo at advokatforeningen ikke hadde myndighet til å sanksjonere en dommer for dennes opptreden i retten.

Riksadvokaten som tok ut tiltalen mot Ríos Montt, fikk sitt åremål terminert seks måneder før tiden. Aktor i saken ble tiltalt for misbruk av myndighet. De mektige ansvarlige for overgrepene hadde således kontroll med mesteparten av rettsapparatet og brukte det for å slå tilbake mot de dommere og aktorer som søkte å bringe dem til ansvar.

Saken mot Montt var den første i nyere tid hvor en statsleder sto tiltalt for folkemord i en nasjonal domstol. Siste gang var da det engelske parlamentet tiltalte kong Karl den første i 1649.

Et kuet rettsapparat

Rettsapparatet i Guatemala er på det nærmeste helt kuet. Likevel er det fortsatt liv i saker mot de ansvarlige for overgrep.

«Dommerne for dette tribunalet tror på vitnemålene til kvinnene som ble seksuelt misbrukt i Sepur Zarco», sa Yassmin Barrios da hun i 2016 avsa dom mot to tidligere militære tjenestemenn for bruk av kvinner som sexslaver i militærbasen Sepur Zarco.

Den tidligere kommandøren for militærbasen og en av hans offiserer ble dømt til henholdsvis 120 og 240 år i fengsel. De to ble også dømt for drap. Saken avslørte systematisk bruk av seksuelle overgrep mot mayakvinnene som middel til å bryte ned mayasamfunnet.

Nok en gang satte Yassmin Barrios en internasjonal merkestein. Dommen var første noen gang at noen ble dømt for seksuelt slaveri som en krigsforbrytelse av en nasjonal domstol. «Kvinner er bærere av livet», skrev Barrios. «Ved å bryte ned deres selvbilde gjennom gjentatte fysiske overgrep, er det ikke bare kvinnene selv, men menneskeheten som er blitt skadet.»

Mulig i overgangsfaser

Yassmin Barrios og hennes modige kolleger på dommerbenken og hos anklagemyndigheten opptrer med stor fare for egen sikkerhet i et land uten rettsstatlige tradisjoner og med svake institusjoner.

De har, i motsetning til dommere i mange land, ikke makten på sin side. At det er mulig, kan bare forklares med to forhold. Det ene er at de opptrer i en overgangstid, i spenningsfeltet som oppstår mellom overgangen fra et regime til et annet. De mektige mennene som utfordres av dommerne, befinner seg i en situasjon hvor de har måttet gi fra seg makten, og hvor sterke sosiale krefter krever rettferdighet og at de ansvarlige for overgrep blir stilt til ansvar. Det andre er den sterke internasjonale oppmerksomheten som har vært rettet mot Guatemala i denne tiden, og den sterke støtten som har vært gitt til de kreftene som arbeider mot ansvarsfrihet og for demokrati og rettsstat. Uten denne oppmerksomheten og støtten er det vanskelig å tenke seg at virksomheten til Barrios og hennes kolleger kunne vært mulig.

I 2014 mottok Yassmin Barrios US Secretary of States “International Women of Courage Award” av Michelle Obama. Dette er en årlig pris som tildeles kvinner som har utvist «lederskap, mot, evner og villighet til å ofre for andre, særlig for å fremme kvinners rettigheter. I 2017 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Maya-overgrep fortsetter

En overgangstid varer ikke evig, og utfallet er ikke gitt. Overgrepene mot mayaene fortsetter. I april 2018 ble tre ledere bortført og torturert for protest mot prisene til et britisk energiselskap. I mai samme år ble tre andre drept for å organisere motstand mot angrep på mayaenes rett til land. Menneskerettighetsforkjempere blir arrestert og holdt i fangenskap uten lov og dom, og blir ofre for attentater.

I august 2018 nedla president Jimmy Morales antikorrupsjonsenheten etter at den hadde startet etterforskning av hans nære familiemedlemmer. I januar 2019 sa han opp avtalen med FN om Den internasjonale kommisjonen mot straffrihet i Guatemala (CICIG). Konstitusjonsdomstolen slo fast at ensidig oppsigelse var ugyldig. Noen ansatte har returnert til Guatemala, men flertallet fortsetter organisasjonens virksomhet fra utlandet.

I 2017 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Rettsstat under angrep

Ifølge kommisjonens leder Iván Velásquez er det som skjer i Guatemala ikke en kamp mellom ham og president Morales. Det som skjer er et angrep på Guatemalas allerede skjøre rettsstat fra folk som ønsker å operere utenfor rammen av loven. Dette omfatter blant annet mange militære, høyere embetsmenn, ledere for organisert kriminalitet og viktige deler av næringslivet.

En økning i antall angrep mot menneskerettighetsforkjempere og dommere går hånd i hånd med en sviktende oppslutning om rettsstaten blant dommerne. Noen lyspunkter er det. Det er dannet en ny dommerforening som støttes av dommere med integritet, og folket i Guatemala har vist at det kan mobilisere mot korrupsjon og for rettferdighet. Likevel, uten støtten fra CICIG er Guatemalas institusjoner og dommere mye mer sårbare og har mindre beskyttelse mot angrep fra organiserte kriminelle og kriminelle nettverk som beskytter tidligere overgripere.

Referanser:

  • Jo-Marie Burt (2016), From heaven to hell in ten days: the genocide trial in Guatemala, Journal of Genocide Research, 18:2-3, 143-169, DOI: 10.1080/14623528.2016.1186437
  • Luke Moffet, Guatemala’s history of genocide hurts Mayan communities to this day, The Conversation, June 18, 2018
  • Domstolsadministrasjonens blad Rett på sak nr. 2 2016, Ikke bare bare å dømme presidenter og militære, intervju med Yassmin Barrios av Åsne Julsrud og Elizabeth Baumann
  • Norges juristforbund, Reinforcement of the Rule of Law in Guatemala, Final project report from the Norwegian Association of Judges, Committee og Human Rights 2018-2018, 2019
  • Blanche Petrich, ‘Juzgar a Ríos Montt, avance pese a todo’, La Jornada, 31 July 2013, http://www.jornada.unam.mx/2013/07/31/mundo/044n1mun
  • Dommer fra Den Inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen