Jussens historie 11: Snapshots fra lovenes historie – i Arkivverket

Frostatingsloven

Frostatingsloven fra siste halvdel av 1200-tallet ble funnet som innbinding på et regnskap for Tromsø len i 1612, skrevet på pergament – saueskinn eller kalveskinn, og med jerngallus-blekk, et kjemisk konsentrat laget av jernsulfat og avkok av galleepler.

Avskrifter av Magnus Lagabøtes lov

Avskrift av Magnus Lagabøtes landslov fra 1590-årene. Landsloven befinner seg i Riksarkivet, men de fleste lovmanus og andre håndskrevne manuskripter fra middelalderen befinner seg i biblioteker eller på museer. Mange av Norges middelalderlovbøker befinner seg i Kongelige Bibliotek i København – eller på Nasjonalbiblioteket.

Hekseprosesser

Dokumentene fra hekseprosessene. Denne saken ble ført mot kvinnen Barbro Bjelland fra Sokndal i Rogaland i 1622. Bjelland ble brent på bål. Saken, som befinner seg i Riksarkivet i dag, er fra Stavanger len, Jæren og Dalane tingbok nummer 6, 1622–23. Først fra slutten av 1600-tallet ble det etter hvert slutt på hekseprosessene, særlig da retten sluttet å godta tilståelser avlagt under tortur som et bevis.

Arveenevoldsregjeringsakten: Danmark-Norge blir enevelde

«Arveenevoldsregjeringsakt». Dette dokumentet viser Norges aksept for innføringen av eneveldet i Danmark-Norge i 1660. Dokumentet ble overført fra det danske riksarkivet til det norske riksarkivet i 1996. Her sees underskriftene fra representanter for norske bønder og de andre norske stendene som var sammenkalt i august 1660 i Kristiania for å undertegne en norsk arveenevoldsregjeringsakt, etter at Frederik 3. innførte eneveldet. De fleste navnetrekkene er imidlertid påført av en profesjonell skriver. I 1661 innføres så den første danske høyesterett.

Grunnlovsutkast i 1814

Bildet viser utkastet til en grunnlov som har tilhørt Peter Motzfeldt, en av eidsvollsmennene og medlem av grunnlovskomiteen. Overstrekninger og tilføyelser vitner om debatt. Unionspartiet fikk i utkastets §§ 41–44 oppfylt sitt ønske om detaljerte bestemmelser for statsrådets størrelse og sammensetning. Til gjengjeld fikk selvstendighetspartiet, som Motzfeldt tilhørte, gjennomslag for en ny paragraf, merket § 43x, som ga Kongen frihet til å forandre disse bestemmelsene når han fant det tjenlig.

Dokumentet tilhører Riksarkivets historisk-kronologiske samling. Selve Grunnloven befinner seg på Stortinget.

Voteringsprotokoll fra Høyesterett i 1815

Høyesterett åpnet sin første sak, sin første forhandling, 30. juni i det Herrens år 1815. Den aller første saken var en odelssak. Dagen før hadde to herolder gått rundt i byen og fra gatehjørnene forkynt åpningen av Norges Høyesterett. Høyesterettsadvokat Henrik Bredo von Munthe af Morgenstierne var den første som fikk ordet. Han sa: «Stor og merkværdig er dagen, på hvilken Norge atter, efter næsten 3de aarhundreders forløp, utøver en fri og selvstendig nations uforkrænkelige rettigheter: i sidste og øverste instans at avgjøre hvad der mellem tvistende parter skal være ret: at beskytte uskyld og straffe vold.» Motparten, høyesterettsadvokat Jonas Anton Hielm, åpnet med å si at «Retfærdighetens øverste tempel er, efter aarhundreder her at være tillukket, atter aapnet iblandt os. Høitidlig og hellig er denne dag».

Norges uavhengighetserklæring av 1905

Setningen som gjorde Norge til eget rike. Protokoll fra statsråd på Stockholm slott 27. mai 1905. Da den norske regjering ikke fikk holde seg med egne norske konsuler, søkte den avskjed. Regjeringen la frem forslag til ny konsulatlov 10. mai, enstemmig vedtatt i Odelstinget 18. mai og sendt til Kongen i statsråd for sanksjoneringen 27. mai. Svenskekongen Oscar II nektet å signere et så radikalt forslag til eget norsk UD, men statsrådsavdelingen nektet å underskrive på hans nektelse. Samtidig innleverte Michelsen-regjeringen sin avskjedsøknad. Men Oscar 2. nektet å godkjenne regjeringens avskjed. Dermed, konkluderte Stortinget, hadde Kongen stilt seg ute av stand til å skaffe landet en ny regjering. Siden det var kongens fremste plikt, hadde den norske kongemakt opphørt å fungere, og siden det var kongemakten som bandt Norge og Sverige sammen, var unionen derfor å regne som oppløst. Vedtaket ble gjort i Stortinget den 7. juni.

Kongens nei til Hitler-Tyskland

Slik så «Kongens nei» ut: Resolusjonen i ekstraordinært statsråd i Trysil 10. april 1940 hvor Haakon 7. nektet å etterkomme det tyske kravet om å utnevne «major Quisling» til statsminister. Kongens nei er et løsrevet blad, selv om det egentlig hører hjemme i statsrådprotokollen. Protokollen var ikke med til Trysil. Det er også notert med en rød strek. Et ett-tall er påført av advokaten som førte påtalesaken mot Quisling. Kongens nei hører hjemme i serien «Statsrådssekretariatet, Resolusjoner, 122 Resolusjoner 1940–1942».

---------------------------------------------------------------------------------------

Tidligere artikler i serien:

Jussens historie 1: Da pensum var håndskrevet

Jussens historie 2: Den norske rettshistorien har overraskende få brudd

Jussens historie 3: Rettshistorie er et viktig verktøy også i dagens rettskilder

Jussens historie 4: Digitalisert juss forandrer også jussens historie

Jussens historie 5: Norges vakreste landslov – Codex Hardenbergianus

Jussens historie 6: Håndskrifter av Landsloven fra middelalderen og Lovhandskriftet Ms.4° 1 og Ms.4° 317

Jussens historie 7: Norges eldste lov – Gulatingloven

Jussens historie 8: Den ukjente kilden: Olav den helliges lov

Jussens historie 9: Jusstudentene fra 1908: – Ikke bli jurist!

Jussens historie 10: Dommene med kallenavn