Jusspodkast: – Stadig flere episoder der politiet møtes med kniv
Tirsdag ble en knivdesperado skutt og drept på åpen gate i Oslo av politiet. Hvem skal etterforske politiet i slike saker? Sjef i Spesialenheten for politisaker, Terje Nybøe, har vært gjest i jusspodkasten Takk og Lov med Anine Kierulf og pratet om nettopp denne typen saker – og naturligvis Eirik Jenssen-saken.
Sakene hvor politiet bruker skytevåpen er krevende for oss. Det ultimate maktvåpen politiet kan bruke er skytevåpen.
– Terje Nybøe
Om gjesten:
– Sakene hvor politiet bruker skytevåpen er krevende for oss. Vi bruker mye tid på å etterforske disse, sier Nybøe.
Saker blir henlagt hvis skytevåpen har vært siste utvei, altså rene nødvergesituasjoner. Men hva som er nødverge fremstår ofte mindre åpenbart når det kniv mot skytevåpen, forteller han.
Dette er en utvikling politiet ser både i Norge og i resten av Norden.
– Det er nok en oppfatning i politiet at kniv er farlig innen en distanse på seks til syv meter. Skytesakene gjelder også ofte mennesker som er ustabile av ulike grunner.
I oktober gikk en gjerningsmann løs på politi og sivile i Kongsberg, med både pil og bue og kniv. Denne uken gikk en mann løs med kniv i Oslo – og ble skutt og drept.
I en slik situasjon blir alltid Spesialenheten innkalt, og hva de gjør forklarer Terje Nybøe i høstens nest siste episode av jusspodkasten Takk og Lov med Anine Kierulf (som utgis av Juridika Innsikt og Juristenes Utdanningssenter).
Maktpyramide
– Vi har en god del såkalte «maktsaker», hvor en polititjenesteperson har brukt for mye makt i tjenesten, forklarer han.
«Maktpyramiden» er et nøkkelord.
– Maktpyramiden går ut på at man skal bruke det minste inngrepet først. Du skal samtale, gi pålegg, direktiver og så snevres det inn oppover: bruk av fysisk makt, pepperspray, kølle og politihund, forklarer Nybøe.
Det andre nøkkelordet er proporsjonalitet. Hvor farlig er en gjerningsmann- eller kvinne, på hvilken avstand er kniv farlig, og hvilken skade kan en person gjøre – hvis politiet ikke gjør skade.
– Det ultimate maktvåpen politiet kan bruke er skytevåpen. Det er siste utvei.
Politiet passer på at befolkningen følger lover og regler – men «hvem skal vokte vokterne»? Det lange svaret er domstolen. Det korte svaret er Spesialenheten for politisaker. Det er en uavhengig enhet, utenfor politiet og direkte underlagt Justisdepartementet administrativt og Riksadvokaten faglig. Enheten ble etablert i 2005 på bakgrunn av kritikk mot den tidligere ordningen, SEFO – «særskilte etterforskningsorganer». Etterforskningsorganene besto av dommere, advokater og politifolk i aktiv tjeneste og var spredt rundt i landet. Problemer oppstod når politifolk ble satt til å etterforske sine kollegaer i nabodistriktet. Derfor ble Spesialenheten opprettet. Den er i dag organisert i tre etterforskningsavdelinger: en i Bergen, en i Trondheim og en dels i Oslo, dels på Hamar.
En uavhengig enhet
– At vi er uavhengige fra politiet er helt avgjørende, understreker gjesten.
Anine driller litt i den vedvarende mistanke som mange jurister og andre utenfor politiet har – at spesialenheten og politiet egentlig ikke er så uavhengige, at den er en «bukk som passer havresekken».
– Hvordan sikrer dere uavhengighet?
At vi er uavhengige fra politiet er helt avgjørende.
– Terje Nybøe
– Dette er en vedvarende risiko ved virksomheten som vi alltid må være oppmerksomme på siden mange som jobber i spesialenheten har bakgrunn fra politi- og påtalemyndighet, svarer Nybøe.
Men slik må det være.
– Etterforskning er et eget fag og derfor må de som etterforsker kunne faget, og det utøves og utvikles i politi- og påtalemyndigheten, sier han, – og de vi etterforsker i politi- og påtalemyndigheten skal ha samme rettssikkerhetsgarantiene som enhver annen.
Men Spesialenheten holder i stedet en armlengdes avstand til politiet i alle sammenhenger og har så lite som mulig organisatorisk sammenheng med politiet.
– Vi er hele tiden oppmerksomme på faremomentet at folk skal kunne se på oss som en enhet.
Et «helt liv» i politi- og påtalemyndighet
Han har også tenkt på dette på et personlig plan. Han har jo levd hele sitt yrkesliv i politi- og påtalemyndigheten.
– Jeg tenkte mye på om det ville bli for lett å kritisere Spesialenheten på grunn av min yrkesbakgrunn da jeg søkte. Men jeg tenkte også at den operative erfaringen må være noe positivt. Jeg vet jo hvordan det er «der ute», forteller gjesten.
At han ikke tar utenforliggende hensyn og klarer å distansere seg fra sin bakgrunn, skal bli belyst gjennom avgjørelsene enheten tar.
Et vindu til offentligheten
Som relativt fersk sjef i Spesialenheten, forsøker Nybøe å gjøre enheten tydelig og synlig utad.
Nybøe er blant annet på Twitter, men vedgår at han i perioder kan gå skikkelig lei og trenge en pause.
– Det er dessverre ikke mange etatsledere som deltar i det offentlige ordskiftet. Dere har masse god kompetanse som vi gjerne vil ha. Det er jo litt min kjepphest, applauderer Anine.
– Du er jo til og med i SoMe, tilføyer hun lattermildt. Nybøe er blant annet på Twitter, men vedgår at han i perioder kan gå skikkelig lei og trenge en pause fra det han opplever kan bli en veldig «polarisert debatt om mangt og mye».
– Man får mye god informasjon av å følge de riktige folkene og institusjonene på Twitter, og sånn sett er det en fin ting, sier han. Han har laget en twitterbruker for Spesialenheten, hvor vedtakene deres blir lagt ut.
Hele porteføljen av lovbrudd
Ellers jobber Spesialenheten på mange måter som det ordinære politiet; de etterforsker saker hvor det er mistanke. Forskjellen er at mistanken handler om at politiet eller påtalemyndigheten har begått lovbrudd i tjenesten.
Ikke alt forfølges, men de har obligatorisk etterforskningsplikt i visse type saker. Det gjelder alle saker hvor noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av tjenesteutførelse. For eksempel dersom noen dør i politiets arrest, som følge av en biljakt eller blir skutt og drept av politiet.
– Dette er vanskelige saker som vi bruker mye tid på, forteller han.
Saken på Bislett blir nok en slik sak.
For eksempel dersom noen dør i politiets arrest, som følge av en biljakt eller blir skutt og drept av politiet.
Læring i fokus
Nybøe forteller at en del av hovedmålet til Spesialenheten er å bidra til læring. Dette skal gjøre politiet og påtaleenheten enda bedre. Derfor sendes mange av sakene til administrativ gjennomgang. Det skilles mellom «den optimale tjenesteutførelsen», det kritikkverdige, og det straffbare. Ser vi ting det er grunn til å gripe fatt i kan vi sende det til Politidirektoratet, forteller han. Politidirektoratet har blant annet sett på sider ved politiets bruk av skytevåpen, og det er nå besluttet at politiet får elektrosjokkvåpen.
Saksgangen
Spesialenheten har spesialetterforskere som etterforsker og jurister som avgjør påtalespørsmål.
Han forklarer:
– Avdelingene vurderer innkomne saker og foretar etterforskning. En av juristene som leder etterforskningen skriver en innstilling basert på etterforskningsmaterialet. Innstillingen havner deretter hos en juridisk rådgiver, som gir tilbakemelding til etterforskningsavdelingen dersom noe mer må kartlegges. Som leder skal Nybøe være tilbaketrukket i etterforskningen fordi det er viktig at etterforskningsavdelingen foretar vurderingene på egenhånd.
Innstillingen omformuleres til et vedtak, og går videre til Nybøe som etter loven har kompetanse til å avgjøre sakene.
Hjelp utenfra
– Av og til må vi få hjelp av det «ordinære politiet». Hvis det skjer en skyting, har ikke Spesialenheten kompetanse til å gjøre alle tekniske undersøkelser på et åsted. Da må vi få hjelp av lokalt politi, forteller han:
– Men vi prøver så langt det går å bruke Kripos til åstedsundersøkelser.
Fordi de sitter et annet sted og ikke er så tett på det politiet som eventuelt har gjort noe galt.
– Vi skal distansere oss. Men av og til er det uunngåelig at lokalt politi bistår på åstedet.
Vi prøver så langt det går å bruke Kripos til åstedsundersøkelser.
– Terje Nybøe
«Behind the scenes» i Eirik Jensen-saken
Eirik Jensen-saken var en slags ultimat «hvem skal vokte vokterne». Nybøe sier at saken, som startet i 2014, preget Spesialenheten helt til Høyesterett i fjor ikke tillot anken hans fremmet.
– Mange tenkte nok at Eirik Jensen-saken var for stor for Spesialenheten. Dette synes Nybøe at de har tilbakevist gjennom domstolsrundene.
Han forteller at «livet har stått litt stille» i Spesialenheten mens saken har pågått.
Mange tenkte nok at Eirik Jensen-saken var for stor for Spesialenheten.
– Terje Nybøe
– Vi har rett og slett ikke hatt tid til å gjøre så mye annet. Mye av kompetanseutviklingen i Spesialenheten stod litt tilbake i disse årene. Dette er noe som må tas tak i nå for at vi skal holde tritt med utviklingen i politi- og påtalemyndigheten for øvrig. Vi kan ikke komme dit at vi er dårligere enn politiet vi skal etterforske, vi må være helt på høyden, sier han.
For å ta igjen «det tapte» sender Spesialenheten folk på kurs på politihøyskolen og hos Kripos.
– Vi skal bli bedre på tilbakemeldinger, avhør og den nye avhørsmetodikken. Mange av våre etterforskere kan dette, men vi må følge med på utviklingen.
Han forteller at det sannsynligvis er utad at Spesialenheten sliter mest med tilliten, men at det er delte meninger om dem også i politiet.
– Det kan skyldes at de mener vi henlegger for mange saker. Mange av sakene våre blir henlagt uten etterforskning fordi vi ser at det ikke er rimelig grunn til å iverksette det. Mange av sakene er reelt sett klager på politiet, og ingen pretensjon om noe straffbart.
Men Spesialenheten henlegger ikke flere av sine saker enn politiet selv gjør.
– Dette gjelder nok spesielt hverdagskriminaliteten. Riksadvokatens rundskriv om prioriteringer fokuserer på den alvorlige kriminaliteten. En del ting i det «nedre sjiktet» har ikke politiet mulighet til å ta tak i, forklarer han.
Lyttere som vil lære mer kan lese årsrapporten på enhetens hjemmeside.
– Vi er veldig detaljerte i våre henleggelsesvedtak. Vi skriver alltid en begrunnelse for hvorfor vi henlegger sakene våre.
Hør episoden her og få også innsikt i hvordan maritim angrepssopp kan bidra til dobbel lykke.
Vi er veldig detaljerte i våre henleggelsesvedtak. Vi skriver alltid en begrunnelse for hvorfor vi henlegger sakene våre.
– Terje Nybøe
Lesetips og kurstips:
Juss digital – abonnement med tilgang i 120 kurs tett opp til dagens tema
Tidsskrift: Strafferett, nordisk politiforskning, Nordic Journal of Studies in Policing
Lovkommentarer: Straffeloven, straffeprosessloven, tvisteloven
Forsvarets bistand til politiet
