Oljeskattesystemet – et dårlig «joint venture» for staten
Oljeskattesystemet er et dårlig «joint venture» for staten. Petroleumsnæringen mottar store subsidier ved at staten tar lavere overskuddsandel enn sin investerings- og underskuddsandel, skriver dr. juris og advokat Knut Bergo.
Grunnrenteskatt i vinden
Grunnrenteskatt er i vinden. Eller på dypt vann, slik endel mener om regjeringens forslag om grunnrenteskatt på 40 % for oppdrettsvirksomhet og landbasert vindkraft og 45 % for vannkraft. Det ligner litt på regimet for en annen næring som bruker landets felles ressurser: petroleumsindustrien, som betaler 56 % grunnrenteskatt og 22 % selskapsskatt. Eller gjør den det? Nei. Grunnrenteskatten er ingen skatt, men et «joint venture» som selskapsrettsjurister bør gjenkjenne som et indre selskap. For andre kan dette være en uvant tilnærming til skattereglene. Jeg siterer derfor fra Finansdepartementets høringsnotat 28. september 2022 om grunnrenteskatt på havbruk, s. 17:
«Med en nøytral grunnrenteskatt fungerer staten som en passiv partner i selskapenes investeringer. Staten skyter inn en andel av investeringskostnaden tilsvarende skattesatsen, samtidig som den trekker inn en tilsvarende andel av de fremtidige nettoinntektene som investeringen gir. Tydeligst er dette om grunnrenteskatten utformes som en kontantstrømskatt, med umiddelbare fradrag for alle kostnader, også investeringskostnader. Selskapene må være sikre på å kunne utnytte alle fradrag. Prosjektet kan da sies å være delt i én del til staten (tilsvarende skattesatsen) og én del til selskapet (eierne). Staten tar en symmetrisk del av kostnader og inntekter uavhengig av om investeringen blir lønnsom eller ulønnsom (...).»
Et dårlig «joint venture» for staten
Grunnrenteskatten er ingen skatt, men et «joint venture» som selskapsrettsjurister bør gjenkjenne som et indre selskap.
Ikke alle grunnrenteskatter er symmetriske og nøytrale. I Lov og Rett 2022 nr. 8 omtaler jeg skatteregimet for petroleumsnæringen som statens indirekte økonomiske engasjement og et «dårlig joint venture» for staten. Her er statens overskuddsandel 78 % (skattesatsen). Da dagens felt ble bygget ut, hadde staten ansvar for 88 % av selskapenes investeringer – med covid-19-pakken i 2020 ble det økt til 90,84 %. Det skyldes at Stortinget da oppjusterte friinntekten, som oppdretts- og kraftnæringene ikke tilbys. Tar vi hensyn til at staten (kun) har ansvar for 78 % av løpende utgifter, blir statens totale underskuddsandel 83-85 % avhengig av forholdet mellom investeringer og andre utgifter. Det betyr at oljeselskapene ikke betaler skatt – det de overfører til staten er mindre enn den kapitalavkastningen staten skulle hatt som passiv partner ut fra vanlige forretningsprinsipper om symmetrisk over- og underskuddsandel. Hvis oljeselskapene skal betale 22 % skatt av sitt rettmessige overskudd (på 15–17 %) som andre selskaper, må skattesatsen øke til 87–88 %. Skal de virkelig betale 78 % i skatt slik oljefolkloren lyder, må den øke til 96 %.
Hva er effekten av grunnrenteskatt?
Grunnrenteskatter handler om at staten ønsker å være passiv partner i næringer med stor lønnsomhet. Effekten vil avhenge av om oppleggene er symmetriske, om de gjelder næringer med store investeringsbehov samt de historiske og juridiske utgangspunktene. I oppdrett og kraft betyr det delvis nasjonalisering av virksomheter som til nå har vært privat eller kommunalt eid og finansiert. I petroleumsnæringen er inntektene fra fellesskapets olje- og gassressurser blitt privatisert i større grad enn utvinningskostnadene, med den effekt at landets desidert mest lønnsomme selskaper mottar subsidier på anslagsvis 90 milliarder i 2022 og 110 milliarder i 2023.
Det virkelig kritiske er likevel at staten ved å ta det aller meste av kapitalinnsatsen og markedsrisikoen, stimulerer oljeselskapene til ytterligere leting og feltutbygging i stor skala – i en tid der flere og flere forhåpentligvis innser at det er fornybar energi verden bør satse tungt på. Her har den økonomiske og politiske logikken blitt tatt av vinden eller sunket i havet et eller annet sted.
Det virkelig kritiske er likevel at staten ved å ta det aller meste av kapitalinnsatsen og markedsrisikoen, stimulerer oljeselskapene til ytterligere leting og feltutbygging i stor skala – i en tid der flere og flere forhåpentligvis innser at det er fornybar energi verden bør satse tungt på.
Les flere kronikker på Juridika Innsikt:
Blir rettsavgjørelser i foreldretvistsaker etterlevd? av Jon Alshus
Helsingforskomitéen om krigsforbrytelser: – Vi trenger norske advokater under og etter Ukraina-krigen, av Gunnar Ekeløve-Slydal
Når selskaper krenker menneskerettigheter og skader miljøet – Europakommisjonens nye direktivforslag om næringslivets bærekraftsansvar, av Line Gjerstad Tjelflaat
Les mer på Juridika:
Petroleumsregelverket Bind I og Bind II av Yngve Bustnesli og Simen Skaar Kristoffersen
Bedrift, selskap og skatt av Frederik Zimmer (red.)