Stang forsker og underviser innen barnerett, barnevern, forvaltningsrett og menneskerettigheter.
Som student var Stang vitenskapelig assistent (1993–1994) ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Her skrev hun en avhandling om tvangsadopsjon i barnevernet. Stang ble cand.jur. i 1994 og fikk snart jobb som sekretariatsleder for utvalget som evaluerte barneombudsordningen i Barne- og familiedepartementet (NOU 1995: 26). Siden ble hun forsker (1996–1997) ved Institutt for offentlig rett (UiO) med et fem måneders forprosjekt om hjelpetiltak i barnevernet finansiert av Norges forskningsråd (NFR ). Dette ga mersmak, og hun fikk midler fra NFR til et doktorgradsprosjekt om samme tema (1996–2007). Hun ble dr. juris i 2007 på avhandlingen «Det er barnets sak. Barnets rettsstilling i sak om hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4», som var utgangspunkt for boken Det er barnets sak, som ble utgitt samme år.
Stang ble førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Høgskolen i Oslo, på barnevernutdanningen i 2008. I perioden 2011 til 2014 hadde Stang permisjon fra høgskolen og jobbet som forsker ved forskningsinstituttet NOVA. Fra 2016 har hun vært professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som i 2018 oppnådde universitetsstatus og nå heter OsloMet - storbyuniversitetet. Her er hun også initiativtaker til, og leder for, en tverrfaglig forskergruppe med fokus på barn, rettssikkerhet og sosialt arbeid.
Med sin forskning ønsker hun å belyse forholdet mellom frivillighet og tvang i barnevernet, barn som rettssubjekt, barns behov for omsorg og beskyttelse versus foreldrenes rett til privat- og familieliv, herunder rettsvernet til barn utsatt for vold og seksuelle overgrep samt rettsstillingen til mindreårige asylsøkere i Norge. Hun er også opptatt av rettsvitenskapens samvirke med andre samfunnsvitenskaper i forskning og formidling, og deltar blant annet i et større tverrfaglig forskningsprosjekt om tilrettelagte avhør av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Stang ble nominert av Juristforbundet til Akademikerprisen 2016, og (av en student) til Morgenbladets pris for beste foreleser samme år. Stang ble av Tidsskriftet for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål (FAB) nominert til beste tidsskriftartikkel for året 2017 med artikkelen «Forslaget til ny barnevernlov. Rettighetsfesting, strukturendring og språkrevisjon».
Gjennom sin karriere har Stang hatt flere verv, blant annet som sekretær for Rådet for taushetsplikt og forskning, oppnevnt av Justisdepartementet (2004–2005), og hun har vært redaksjonsmedlem i det nordiske tidsskriftet Retfærd fra 2008 til 2016. Hun ble valgt inn som styremedlem i stiftelsen Scheibler i 2017. Stang er også en aktiv formidler ut til praksisfeltet og deltar i samfunnsdebatten knyttet til saker som gjelder utsatte barn.
Bøker Elisabeth Gording Stang
Stang, Elisabeth Gording og Nora Sveaass, Hva skal vi med menneskerettigheter? Betydningen av menneskerettigheter i helse- og sosialfaglig arbeid, Gyldendal Akademisk 2016.
Stang, Elisabeth Gording, Barns rett til foreldre. Om tvangsadopsjon av fosterbarn etter barnevernloven § 4-20, Ad Notam Gyldendal 1995.
Les mer her
Stang, Elisabeth Gording,
«Forslaget til ny barnevernlov. Rettighetsfesting, strukturendring og språkrevisjon»,
Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, 2017 s. 191–212.
Stang, Elisabeth Gording mfl.,
«Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt»,
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, 2013.
Vindegg, Jorunn og Elisabeth Gording Stang,
«Utvikling av kritisk refleksjon i barnevernet gjennom evaluering og selvregulering»,
Tidsskriftet Norges Barnevern, 2016 s. 200–212.
