Staten frikjent i klimasøksmålet
22. desember falt dommen i klimasøksmålet, som av mange har blitt beskrevet som «århundrets rettssak» - og det med rette. Flertallet i Høyesterett frikjente staten og forkastet anken, men et mindretall mente det var begått saksebehandlingsfeil da konsesjonene til oljeboring ble gitt. Det er første gang Høyesterett har tatt stilling til en sak av denne dimensjon over den nye versjon av Grunnlovens paragraf 112.
Det er ikke ofte Høyesterett annonserer at de skal annonsere en dom, men fredag i forrige uke varslet de at dommen ville bli annonsert i dag, tirsdag 22. desember. Domsavsigelsen ble attpåtil strømmet via flere medier, blant dem NRK. Høyesterett har avsagt dom i HR-2020-2472-P , som du kan lese i fulltekst her.
– For at paragrafen skal kunne brukes av retten må Stortinget ha forsømt pliktene sine på grovt vis. (...) Jeg finner det klart at dette strenge vilkåret ikke er oppfylt, sa høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg under det digitale rettsmøtet tirsdag.
Han og flertallet la vekt på at staten har iverksatt en rekke tiltak for å redusere utslipp. Heller ikke Grunnlovens §§ 93 og 102 eller Den europeiske menneskerettskonvensjonen er brutt, mener Høyesterett.
Det var dissens om saksbehandlingsfeil. Hele dommen kan du lese her.
Reaksjoner er ventet i løpet av dagen – og debatten vil med sikkerhet fortsetter framover, ut i det nye året.
Domsavsigelsen ble attpåtil strømmet via flere medier.
Bakgrunnen for klimasøksmålet
Innsikt har fulgt søksmålet tett i høst og publiserte mandag en kronikk med komparativ analyse av lignende klimasøksmål fra henholdsvis Nederland (Urgenda-saken) og Storbritannia (Heathrow-saken). I det norske klimasøksmålet har to miljøorganisasjoner, Greenpeace og Natur og Ungdom, saksøkt staten for en rekke oljeletingskonsesjoner i Barentshavet. Miljøorganisasjonene har anført at staten enten bryter Grunnloven § 112 eller Den europeiske menneskerettighetserklæringen (EMK), eller at vedtakene er ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil.
Staten har på sin side anført at en slik beslutning tilhører politikere og ikke domstoler – og at man ikke kan angripe ett enkelt tiltak for de samlede utslipp, samt at den norske stat ikke har ansvar for utslipp fra olje som utvinnes i Norge, men brennes et annet sted (se oversikt over partenes argumenter under)
Jussprofessor Eivind Smith (UiO) skrev at Høyesterett ikke kan bestemme hva staten skal gjøre i klimapolitikken, mens stipendiat Marius Mikkel Kjølstad (UiB) svarte at Grunnloven § 112 er en rettighetsbestemmelse og derfor må tolkes bokstavelig som dette.
Klimasøksmålet har skapt debatt blant toppjurister
Saken har i tillegg blitt behørig dekket i media, blant annet argument for argument av NRK, og av en for anledningen opprettet podkast med jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde (UiO) og førstelektor i filosofi David Vogt (UiB). Argumentene har også avstedkommet debatt i juridiske kretser. Blant annet har jussprofessor Eivind Smith (UiO) skrevet at Høyesterett ikke kan bestemme hva staten skal gjøre i klimapolitikken, mens stipendiat Marius Mikkel Kjølstad (UiB) svarte at Grunnloven § 112 er en rettighetsbestemmelse og derfor må tolkes bokstavelig som dette.
Det en politisk dom uansett. Det er å gi staten medhold og staten et godkjenningstempel på oljepolitikken er også en politisk dom
– Jørn Øyrehagen Sunde
Sunde sa i podkasten at – Jeg tror ganske sikkert at Høyesterett avklarer om 112 er en rettighet, men når det gjelder ugyldighet, sitter det langt inne å legge seg opp i Stortinget. Jeg tror det står 50-50 for ugyldighet. I så fall blir det en teknisk dom, avgrenset til de konkrete konsesjonene, sier han i podkasten.
– Det er en politisk dom uansett. Det er å gi staten medhold og staten et godkjenningstempel på oljepolitikken er også en politisk dom, sa Sunde;
– En høyesterettsdommer må ikke bare tenke på den enkelte sak, men domstolens autoritet generelt.
En høyesterettsdommer må ikke bare tenke på den enkelte sak, men domstolens autoritet generelt.
– Jørn Øyrehagen Sunde
Les mer om klimasøksmål på Innsikt
Klimasøksmålet begynner – dette er de sentrale juridiske problemstillingene i «århundrets rettssak»
Slik argumenterte partene i klimasøksmålet
Slik skiller det norske klimasøksmålet seg fra Nederland og England sitt
Les mer om klimasøksmål
Dommen fra Borgarting lagmannsrett i det norske klimasøksmålet
Dommen fra nederlandsk høyesterett i Urgenda-saken (engelsk oversettelse).
Dommen fra Court of Appeal i Heathrow-saken.