Jussens historie 12: Jussen i Norges eldste bibliotek – Christiania Kathedralskoles Bibliothek
Det ligger mye norsk jusshistorie i veggene på Katedralskolens gamle bibliotek – Christiania Kathedralskoles Bibliothek. «Katta-biblioteket» har antikvarisk juss helt tilbake til middelalderen.
En vakker lysekrone henger fra taket og skrur tiden tilbake med mange hundre år. Institusjonen er Norges eldste skolebibliotek og har eksistert siden 1100-tallet. Her er skinninnbundne lærebøker, pergamenter og oppslagsverk fra middelalderen. Her har talløse generasjoner jurister studert sin juss og lest Grotius på latin, Grágás på norrønt, Grunnloven på riksmål eller Kongeloven av 1665 på dansk. Dessuten satt selveste Høyesterett her.
– Høyesterett holdt til i bibliotekets lokaler. Hvis du satt i Høyesterett i 1815, så hadde du akkurat disse bøkene rundt deg, forteller samlingsforvalter Ernst Bjerke.
Den første norske lovboken
Bjerke har doktorgrad i vitenskapshistorie. Han er ekspert på bokhistorie, og kjenner godt til hvilke juridiske praktverk biblioteket rommer. Blant annet er det praktutgaver av Kongeloven av 1665 – den monarkiske grunnloven av 1665 som innførte eneveldet. Den kom i store, illustrerte prakteksemplarer – i klar motsetning til de mer demokratisk anlagte, små trykkene av Grunnloven av 1814.
Her er til og med det Bjerke forteller er blant de første norske trykte lovbøkene: «Den norske Hirdskraa», altså Hirdskråen, utgitt i København i 1594. Her er Kong Kristian 5tes Norske lov, der 1600-tallets jurister har ført sine kommentarer i margen gjennom det hele. Her er også flere tidlige lovkommentarer, som «Oversigt over danske og norske lov» og en juridisk ordbok fra 1634 av Norges rikskansler, Jens Bjelke til Østråt, og naturligvis også Christian 4.s Norske Lov. Her finnes også tidlige utgaver av bøker av folkerettens far, Hugo Grotius, og Grågås, den opprinnelige islandske lovboken, som Norge tok inspirasjon fra etter 1814.
Pavebulle, Nürnberg-krønike og Newton
Katta-biblioteket har juss helt tilbake til middelalderen. Det aller eldste dokumentet i samlingen er for øvrig en pavebulle fra 1157, signert av den britiske kardinalen Nicholas Breakspear, siden pave Hadrian IV. Her står dekorerte renessansebøker side om side med overdådige barokkbind og enkle pergamentsbind. Til sammen to millioner sider, og vel 50 000 verk.
Boksamlere vil nok drømme om bøker som førsteutgaven av Adam Smiths hovedverk «Wealth of nations» og en tidlig utgave av Isaac Newtons hovedverk «Principia Mathematica» fra 1726. Ikke minst huser biblioteket Norges største samling av Wergeland-originaler og flere eksemplarer av den sjeldne førsteutgaven av folkeeventyrene fra 1843. Blant de mer uventede skattene er trolig verdens best bevarte eksemplar av historieverket «Liber chronicarum», også kjent som Nürnbergkrøniken, trykt i Nürnberg i 1493. Boken er derfor en såkalt inkunabel, et verk fra boktrykkerkunstens barndom.
Et tidlig universitetsbibliotek
– Før universitetet ble opprettet i 1811, var skolebiblioteket på Katedralskolen det nærmeste Norge kom et universitetsbibliotek, forklarer Bjerke.
Kattas imponerende samling, til «bare» et skolebibliotek å være, er nok et resultat av at danskekongen i København en gang i tiden kastet penger etter den daværende Christiania katedralskole for å kompensere for at Norge ikke hadde noe eget universitet.
Bjerke legger vekt på å formidle kulturarven i det lille rommet. Han har blant annet laget Instagram- og Facebook-sider, foruten nettsiden www.kattabiblioteket.no, med fotografier og smakebiter fra samlingene. Han oppmuntrer også rettshistorikere og interesserte jurister velkommen til å utforsksame samlingene.
------------------------------------------------------------------------------------------
Tidligere artikler i serien:
Jussens historie 1: Da pensum var håndskrevet
Jussens historie 2: Den norske rettshistorien har overraskende få brudd
Jussens historie 3: Rettshistorie er et viktig verktøy også i dagens rettskilder
Jussens historie 4: Digitalisert juss forandrer også jussens historie
Jussens historie 5: Norges vakreste landslov – Codex Hardenbergianus
Jussens historie 6: Håndskrifter av Landsloven fra middelalderen og Lovhandskriftet Ms.4° 1 og Ms.4° 317
Jussens historie 7: Norges eldste lov – Gulatingloven
Jussens historie 8: Den ukjente kilden: Olav den helliges lov
Jussens historie 9: Jusstudentene fra 1908: – Ikke bli jurist!
Jussens historie 10: Dommene med kallenavn
Jussens historie 11: Snapshots fra lovenes historie – i Riksarkivet