– Norsk jussutdanning er knapt til å kjenne igjen
Det siste tiåret har bachelor-grader i rettsvitenskap eksplodert – og juss kan nå studeres over hele landet. Interessen er enorm og økende. Samtidig vil regjeringen gjøre det lettere å utdanne jurister. I september avgjør utdanningsorganet NOKUT om tre nye steder i Norge kan tilby mastergrader i juss. BI har trappet opp sin ammunisjon med fire nye toppnavn fra strafferetten, men de eksisterende jussfakultetene er bekymret for at fagmiljøene smøres for tynt utover.
For hver eneste studieplass i juss er det i snitt fire søker. I år var det over 15.000 kvalifiserte søkere til rundt to tusen studieplasser i juss, og åtte tusen av dem hadde juss som sitt første studieønske.
Rettsvitenskap (juss), som i noen år på 1900-tallet var et åpent studium, er i dag blitt et av de vanskeligste nåløyene ved norske universiteter og høyskoler. Mastergrad tilbys i dag bare i Oslo, Bergen og Tromsø, med vel 400 studenter som starter i Oslo og Bergen hvert år og 150 i Tromsø. Men de er ikke alene. De siste femten årene er det derfor dukket opp treårige studier i rettsvitenskap, bachelorgrader (BA), som paddehatter. BA i rettsvitenskap tilbys nå i både Lillehammer, Stavanger, Molde, Hønefoss og Kristiansand. På noen av dem og på Høgskolen i Volda, Vestlandet og Kristiania i Oslo kan man dessuten ta årsstudium.
Poenggrensa øker hele tiden. Det skyldes blant annet de gode utsiktene til fremtidig karriere, men også prestisjen i det vanskelige å komme inn.
Lana Bubalo, UiS
Utdanning med sikker jobb
Hvorfor er juss så populært? Jobbmulighetene og prestisjen, svarer studiestedene selv.
– Juss er en generalistutdanning som gir svært gode jobbmuligheter etter endt studium. Jevnlige undersøkelser viser at våre studenter raskt får jobb, og de fleste ender opp her i Nord-Norge, sier dekan for Juridisk fakultet i Tromsø, Tore Henriksen. Han støttes av kollega Karl Harald Søvig i Bergen og Lana Bubalo, studieprogramleder for jussutdanningen på UiS i Stavanger. Bubalo trekker også frem status:
– Poenggrensen øker hele tiden. Det skyldes blant annet de gode utsiktene til fremtidig karriere, men også prestisjen i at det er vanskelig å komme inn på studiet.
Vil gjøre det lettere å utdanne flere jurister
Så mye juss som i dag har det aldri vært tilbudt i norsk akademia. Likevel vil regjeringen ha mer. I fjor myket den opp mastergradforskriften, i den hensikt å la norske studiesteder produsere mer av tre profesjoner man mener Norge trenger flere av: psykologer, teologer og – jurister.
Noen av skolene som kastet seg på oppmykingstoget, er Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Handelshøyskolen BI i Oslo. BI har et stort juridisk fagmiljø, og mange har spekulert i årevis på om Bl skal tilby masterutdanning i juss med spesialisering på økonomi.
Instituttleder på institutt for rettsvitenskap og styringfor ved BI, Morten Kinander, sier skolen er fornøyd med at de i 2019 fikk på plass Master i forretningsjus og økonomim som Juridika omtalte først.
– Vi mener det er et marked for å styrke den kommersielt orienterte jussen, ikke bare i advokatfirmaene, men vel så mye i forvaltningen, sier Kinander.
BI har ikke gitt opp håpet
Nå venter Kinander og kollegene spent på om styret i NOKUT mot slutten av september også vil godkjenne BIs søknad om en hel mastergrad i rettsvitenskap. Før sommeren anbefalt NOKUTs sakkyndige komite å vende tommelen ned for de nye studiene.
– Komiteen sa at BI hadde alt på plass, men manglet et solid nok miljø på strafferett, sier Kinander.
Det var før BI i sommer rekrutterte strafferettskanonene Johan Boucht fra fakultetet i Oslo, Jon Petter Rui fra Bergen, Ellen Johanne Eftestøl fra Helsingfors og Marius Emberland fra Regjeringsadvokaten.
Vi kommer ikke til å ta imot alle som studerer juss. Det blir altfor mange, det er jo minst 10.000 mennesker
Morten Kinander, BI
Han sier et eventuelt masterstudie langt fra blir åpent.
– Vi vet ikke hvor lukket studiet blir, men vi kommer ikke til å ta imot alle som studerer juss. Det blir altfor mange. Det er jo minst 10.000 mennesker som hvert år vil studere juss, sier Kinander.
Rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, har resignert allerede nå. Til akademia-avisen Khrono sa hun at det er lite trolig NOKUTs styre vil overprøve den sakkyndige komiteen. Men hun og rektorene ved de to andre søknadsstedene har kritisert sammensetningen av den sakkyndige komiteen: halvparten av medlemmene kommer fra de eksisterende juridiske fakultetene.
Frykter spredte fagmiljøer og dårlige juridisk forskning
Dekanene i Bergen, Oslo og Tromsø er alle skeptiske til at mastergradene skal spres på nye studiesteder. Alle tre viser til faren for å tynne ut fagmiljøene – og at man dermed får færre doktorgrader og på sikt dårligere forskning.
– Jeg er skeptisk. Vi risikerer å få flere, men spredte, fagmiljøer, og det er allerede svært få jurister med doktorgrad sammenlignet med medisin, naturvitenskap og andre samfunnsvitenskaper, sier Karl Harald Søvig i Bergen, selv om han legger til at konkurransen mellom studiestedene generelt kan være sunn, og at det samlet sett gir studentene et bedre tilbud.
– Jeg har tidligere uttalt at det å åpne for enda flere masterutdanninger i rettsvitenskap er feil bruk av ressurser, sier Ragnhild Hennum i Oslo, selv om hun, som hun sier, "forholder seg til at beslutningen nå er tatt".
Tore Henriksen i Tromsø deler to andres bekymring.
– Det er allerede en mangel på jurister med doktorgrad i Norge – under to prosent av de som tar jussutdanning, satser på akademisk karriere. Med flere institusjoner som skal konkurrere om de samme få hodene, frykter vi en uttynning av fagmiljøene som på sikt reduserer kvaliteten på både utdanningen selv og spesielt forskningen.
BA-revolusjonen
Under de tre fakultetene med mastergrader er det vokst frem en underskog av treårige grader i rettsvitenskap. Høgskolen i Innlandet var først ute med studie på Lillehammer i 2007, og USN Handelshøyskolen ved Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Stavanger (2011) fulgte kort etter. Sist ut i rekken var Høgskolen i Molde. Juridika Innsikts oversikt viser at det tilsammen er vel 700 studenter på BA-studier i Norge i dag – og 5600 på mastergrad. Bergen har en toårig mastergrad som gjør at ferdige BA-jurister kan søke seg inn i denne.
– Vi har lenge opplevd en stor interesse for juridiske fag, men Midt- Norge har manglet tilbud om juridisk utdanning. Vi tror på mangfold i jusutdanningen i fagkombinasjon, pedagogisk opplegg og geografisk spredning, sier Odd Anders Bøyum-Folkeseth, førsteamanuensis og leder for jusstudiene ved Høgskolen i Molde, men ikke så stor at studentene ikke får de grunnleggende ferdigheter de skal ha.
Også Anne Bang Lyngdal, professor ved USN Handelshøyskolen ved Universitetet i Sørøst-Norge opplever stor interesse for juss-relaterte utdanninger. Ingen av BA-stedene frykter de bidrar til overproduksjon av jurister.
– Det vil være stort behov for juridisk kompetanse fremover, og minner om at BA-gradene kan kombineres med andre mastere enn rettsvitenskap også, sier Odd Anders Bøyum-Folkeseth.
Det vil være stort behov for juridisk kompetanse fremover
Odd Anders Bøyum-Folkeseth, Høgskolen i Molde
Ved Høgskolen i Innlandet kan graden for eksempel bli til master i offentlig ledelse og styring og på Universitetet i Sørøst-Norge kan studenter potensielt kvalifisere til cand.merc.jur utdanning i Danmark og siviløkonomutdanning i Norge.
Årstudier er nok i seg selv
Til og med bare ett år med juss kan være nyttig på arbeidsmarkedet, mener de som tilbyr ettårige juss-utdanninger.
Årsstudium jus er derfor ikke bare et første skritt mot en bachelor eller master
Vilde Hannevik Lien, Høgskulen på Vestlandet.
– Årsstudium jus er derfor ikke bare et første skritt mot en bachelor eller master, men nyttig å kombinere med for eksempel økonomiske fag.
– Det er et behov i både privat og offentlig arbeidsmarked for kandidater som har helt grunnleggende juss-kompetanse, gjerne kombinert med annen kompetanse. Disse vil ofte kunne løse rettslige spørsmål, identifisere rettslige problemstillinger og innhente juridiske vurderinger, sier Vilde Hannevik Lien, jurist, høgskulelektor og programansvarlig for årsstudiet i jus Høgskulen på Vestlandet.
– Årsstudium jus er derfor ikke bare et første skritt mot en bachelor eller master, men nyttig å kombinere med for eksempel økonomiske fag.
Det er ventet at jussen går mot en fremtid der den møtes av stadig flere blandingsfag og blandings-utdanninger, som ingeniører, økonomier og statsvitere som har rettsvitenskap i graden – og vis versa.
Hva som skiller Oslo fra Bergen fra Tromsø
Så hvordan skiller de tre mastergrad-stedene seg fra hverandre?
– Oslo er det eldste og jeg tror vi har flere valgfag enn de andre, og vi har andre masterstudier enn rettsvitenskap: kriminologi og menneskerettigheter, LLM grader og vi har Senter for erfaringsbasert juridisk læring, CELL, med vekt på digital læring, som også er et senter for fremragende utdanning, trekker Oslo-dekan Ragnhild Hennum frem.
Dekan i Bergen, Karl Harald Søvig sier jussutdanningen i Bergen kjent for det aktive studentmiljøet og undervisningsopplegget «Bergensmodellen».
– Den inkluderer veiledning og undervisning i mindre arbeidsgrupper, og jevnlige oppgaveinnlevering. I Bergen kan studentene reise på utveksling i løpet av tredje (dette er nytt) og femte studieår, og omtrent halvparten av våre studenter drar på utveksling, sier han.
Både BA-studiet i Lillehammer og Molde har lagt seg tett opp til denne modellen.
Tromsø vektlegger også aktive studenter.
– Vi skiller oss nok litt fra Oslo på ekstra stor grad av studentaktiv læring, og vekt på seminarundervisning, samt mye skrivetrening og muntlige øvinger, sier Tromsø-dekan Henriksen.
Man tar høyde for«sammenheng mellom øving og prøving» og gir derfor forberedte muntlig eksamener og muntlig eksamen etter hjemmeeksamen.
Fakultetet har en egen rettssal som brukes aktivt, sier han og studentene sendes på fire ukers praksis. De har dessuten 20 plasser i en L.LM Master in Law of the Sea og 25 på en master i Environmental Law (NOMPEL).
– Ikke minst har vi en egen forskerlinje på siste studieår, for dem som vil ta en juridisk doktorgrad og tre satsingsområder: same -og urfolksrett, hav- og miljørett.
Så gjenstår det så om Norge i 2023 får enda tre juss-utdanninger som kan skilte med sine spesialiteter.
SÅ MANGE VIL STUDERE JUSS
Det er totalt 14 studieprogram for juridiske fag, 9 av dem på universiteter.
De har 2000 studieplasser. Det var i 2022 17.762 søkere til disse, hvorav rundt 15.000 kvalifiserer. 8800 har det som førstevalg.
Kilde: Direktoratet for Høyere Utdanning
Du leser nå i Juridikas åpne nyhetsmagasin, På Juridika finner du ajourførte lovkommentarer, juridiske fagbøker og tidsskriftartikler.
Mer studentstoff fra Juridika Innsikt
De første jurist-økonomene er utdannet
Arbeidslivsmesser – Arbeidsgivere slåss om studentens gunst
Studentepisoder av Takk og Lov med Anine Kierulf
