Hvordan rekonstruere et nesten konkurs Norwegian Air, og litt om Tintin på badet
Konkursrett ble akutt aktuelt under pandemien – og Norge fikk en midlertidig, ny rekonstruksjonslov for å unngå konkursras. I podkasten Takk og lov møter vi advokaten bak den aller største rekonstruksjonen i Norge – av flyselskapet Norwegian. Hvordan kunne selskapet som fikk statsstøtte og kansellerte flybillettene våre, betale ut store, hemmelige bonuser til toppledelsen? Advokat Håvard Wiker i Ro Sommersnes svarer i studio med Anine Kierulf.
Etter rekonstruksjonsloven skal det gjøres to ting samtidig. For det første skal rekonstruktøren hjelpe selskapet gjennom rekonstruksjonen, altså få til en gjeldsordning. For det andre skal de ivareta kreditorenes interesser.
– Håvard Wiker
– Når store selskaper er i ferd med å få ordentlige problemer, kommer det ofte med et forvarsel.
Advokat Håvard Wiker var en av få i Norge som tidlig skjønte at Norwegian kom til å søke en såkalt rekonstruksjon – et alternativ til konkurs.
– Dette skyldes at alle prosesser må planlegges, forklarer han. Kort tid etter ble han selskapets rekonstruktør – bobestyrer og konkursadvokat.
Men hva er egentlig forskjellen på en konkurs og en rekonstruksjon? Dette utdyper Wiker i en episode av jusspodkasten Takk og Lov med Anine Kierulf, som utgis av Juridika Innsikt og Juristenes Utdanningssenter i samarbeid. Wiker er partner i Ro Sommernes, har møterett for Høyesterett, er bostyrer og er leder av advokatforeningens lovutvalg for konkurs, akkord, panterett, tvangsfullbyrdelse og inkasso. Han har utgitt kommentarer til konkursloven og dekningsloven – altså «alle lovene man helst ønsker å slippe og slå opp i», som Anine spøker med.
Flyselskapet Busy Bee gikk konkurs og ble i kjølvannet av konkursen kjøpt opp av Norwegian Air Shuttle.
– Håvard Wiker
– Ved en konkurs overtar bostyrer. Ved en rekonstruksjon er jobben å sørge for at lovverket håndteres slik at distribusjonen blir lik for kreditorene. Etter rekonstruksjonsloven skal det gjøres to ting samtidig. For det første skal rekonstruktøren hjelpe selskapet gjennom rekonstruksjonen, altså få til en gjeldsordning. For det andre skal de ivareta kreditorenes interesser, forklarer han.
I episoden forteller han hvordan han selv ble rekonstruktør for Norwegian og hva som skjedde i kulissene i konkurskrisen som hele Norge fulgte.
For å sikre at den endelige løsningen får effekt for alle kreditorer, ønsker rekonstruktøren å binde opp kreditorer som eventuelt ville kunne se bort fra den irske domstolens avgjørelse.
Det store eventyret om Norwegian
For Wiker startet ikke historien om Norwegian våren 2020, men for lenge, lenge siden. Nærmere bestemt i 1993.
– Jeg var ung og fersk og jobbet i Ro Sommernes. Flyselskapet Busy Bee gikk konkurs og ble i kjølvannet av konkursen kjøpt opp av Norwegian Air Shuttle, forteller han.
Wiker satt i styret i Norwegian som observatør hele det første året selskapet var i drift. Når Wiker blir oppnevnt som rekonstruktør, er det allment kjent at Norwegian har åpnet en tilsvarende prosess i Irland.
– Dette må Norwegian gjøre fordi de har kreditorer i mange jurisdiksjoner, forklarer han. For å sikre at den endelige løsningen får effekt for alle kreditorer, ønsker rekonstruktøren å binde opp kreditorer som eventuelt ville kunne se bort fra den irske domstolens avgjørelse.
– Det kan man for eksempel gjøre som norsk kreditor i Norge. Da er man jo ikke nødvendigvis bundet av en irsk vedtatt rekonstruksjon.
Dette gjøres altså for å skape trygghet for at løsningen som vedtas, overholdes også i Norge.
Penger på bok – men «dundrende insolvent»
– Som rekonstruktør skal du passe på at selskapet har penger til å dekke alt av utgifter, sier gjesten. Når flyet er i lufta, skal du være helt trygg på at alle driftskostnader er dekket. Det skal være nok penger til å betale, selv om selskapet går konkurs dagen etter.
Norwegian hadde nesten to milliarder kroner i frie midler. De var derfor i en heldigere situasjon enn mange andre.
Rekonstruktørens andre oppgave er å passe på at selskapet ikke gjør noe galt – som å betale de gamle kreditorene.
Rekonstruktørens andre oppgave er å passe på at selskapet ikke gjør noe galt – som å betale de gamle kreditorene. Rekonstruktøren skal finne løsninger for den enkelte kreditor. Dette er en viktig del av å ivareta kreditors interesser. Selv om Norwegian hadde penger på bok, hadde de også rundt 70 milliarder kroner i gjeld.
Selv om Norwegian hadde penger på bok, hadde de også rundt 70 milliarder kroner i gjeld.
– Selskapet var derfor «dundrende insolvent» i den forstand at de ikke kunne gjøre opp for seg uten en god løsning, sier Wiker. Da må man som rekonstruktør stupe ned i alt av budsjetter og avtaler.
– Det gode med rekonstruksjonsloven er at den gir gode virkemidler og verktøy. For eksempel slipper selskapet å betale gammel gjeld. Som alle de stakkars kundene som hadde utestående bonuser eller krav på reiser som ikke ble noe av, forteller han.
Dette er til stor hjelp for et selskap i krise. Det sikrer midler til løpende utgifter i fremtiden.
Fra og med åpningen av rekonstruksjonen har selskapet i utgangspunktet altså ikke lov til å dekke noen gamle forpliktelser. Unntaksvis betales gamle forpliktelser dersom verdier blir borte som følge av unnlatt betaling. Det kan være driftskritiske kostnader.
Selskapet var derfor «dundrende insolvent» i den forstand at de ikke kunne gjøre opp for seg uten en god løsning.
– Håvard Wiker
Et voldsomt apparat
Videre må rekonstruktøren ha en plan for å få selskapet gjennom krisen. I sitt første møte med Norwegian innhentes lister over de tettest involverte, gjerne rådgivere med dyp og spiss kompetanse på sine enkelte felt. Det er et voldsomt apparat som rekonstruktøren administrerer.
– Du skal passe på at alt er i tråd med norsk rett. Du må få oversikt over gjelden og passe på at alle melder kravene sine, forteller han.
Rekonstruktøren skal gjøre regnestykker, finne alternative senarioer og ta stilling til forslag som rådgivere og selskaper kommer med.
– Det kan være mye egeninteresse blant disse.
Du skal passe på at alt er i tråd med norsk rett. Du må få oversikt over gjelden og passe på at alle melder kravene sine.
– Håvard Wiker
En parallell prosess i Irland
På toppen av det hele foregikk det i Norwegian-saken en parallell prosess i Irland. Utfordringen ble å samkjøre prosessene. Som selskap kunne ikke Norwegian ha én forpliktelse i Irland og en annen i Norge. Løsningen i de to landene måtte være helt like. Wiker satt derfor i daglige møter med den irske bestyreren.
Rekonstruksjonen ble åpnet 18. november i Irland og 8. desember i Norge. Norge og Island hadde dermed ulike «cut of»-datoer. Alle krav frem til denne datoen var dividendeberettiget. For å samkjøre måtte «cut of»-datoen i Norge også settes til 18. november.
Anine spøker med at slike endringer må være norsk rettspragmatisme på sitt beste.
– Så lenge man holder seg innenfor det som er kreditorenes beste, så er man nødt til å være litt pragmatisk, svarer Wiker. Det viktige er å sikre at kreditorene får minimum det de har krav på.
Løsningen i de to landene måtte være helt like. Wiker satt derfor i daglige møter med den irske bestyreren.
Støtten fra staten
Wiker forteller at han er dypt uenig i kritikken, og at han synes staten har håndtert krisen på en god måte.
Det er ingen hemmelighet at staten har fått kritikk i Norwegian-saken. Wiker forteller at han er dypt uenig i kritikken, og at han synes staten har håndtert krisen på en god måte. Staten ga Norwegian lån da krisen stod på som verst, men sa nei da Norwegian ønsket mer statsstøtte i fjor høst. For å få selskapet opp å stå igjen var det behov for «nye, friske» penger, og ganske mye av nettopp det. Staten var en vesentlig del og bidragsyter.
– Staten hadde også betydelige krav mot Norwegian og satt dermed i en nøkkelposisjon. Norwegian hadde på dette tidspunktet 70 milliarder kroner i gjeld, og statens krav på 3 milliarder kroner ville ikke veltet noen løsning. Men statens penger og investeringsmidler ville kunne være god drahjelp, sier han.
Staten hadde også betydelige krav mot Norwegian og satt dermed i en nøkkelposisjon.
– Håvard Wiker
Det ble derfor fremforhandlet en nyskapende løsning som Wiker aldri hadde sett maken til tidligere. Kreditorer som kom med friske penger, fikk nemlig beholde deler av den gamle gjelden. En forutsetning var at tilbudet måtte gå ut til absolutt alle kreditorer. Resultatet ble en løsning hvor staten kom med «friske penger».
– Etter hvert viste det seg at man kanskje ikke hadde trengt disse. Men det var likevel en svært god løsning for staten som fikk beholde en stor andel av sitt gamle krav. Hvis kursen på Norwegian-aksjen går rette veien, kan staten få igjen alle pengene sine og vil ikke ha tapt en krone, forteller han entusiastisk.
Det ble derfor fremforhandlet en nyskapende løsning som Wiker aldri hadde sett maken til tidligere. Kreditorer som kom med friske penger, fikk nemlig beholde deler av den gamle gjelden.
De omdiskuterte bonusene
Det har blitt heftig diskutert at toppsjefene i Norwegian, Jacob Schram og Geir Karlsen, fikk 11 millioner kroner hver da de «hemmelige» bonusene ble vedtatt i mai. Resten av ledergruppen fikk bonuser som utgjorde ni måneders lønn. Hvordan i all verden kunne man betale ut store, «hemmelige» bonuser til toppledelsen?
– Jeg tør nesten å gå så langt som å si at Norwegian hadde vært konkurs hvis ikke selskapet hadde beholdt den ledelsen de hadde, sier Wiker.
– Så det var ikke helt på trynet med bonusene til toppledelsen, spør Anine.
– Jeg synes egentlig ikke det, men skal ikke uttale meg om størrelsen, svarer Wiker litt kryptisk.
Hvis kursen på Norwegian-aksjen går rette veien, kan staten få igjen alle pengene sine og vil ikke ha tapt en krone.
– Håvard Wiker
Men han har full forståelse for at styret gjorde hva de kunne for å beholde administrasjonen og sjefene.
– Det hadde vært ødeleggende for staten og alle kreditorene hvis de hadde forsvunnet, understreker han.
– Da ville man risikert at selskapet hadde gått konkurs, og alle ville tapt alt. Denne siden av historien forsvinner i mye av pressedekningen.
Jeg tør nesten å gå så langt som å si at Norwegian hadde vært konkurs hvis ikke selskapet hadde beholdt den ledelsen de hadde.
– Håvard Wiker
Det er ikke kreditorene som har betalt bonusene, og heller ikke staten. Løsningen ville blitt den samme uavhengig av disse.
– Selskapet hentet inn flere milliarder, så om noen skulle klage, måtte det være de nye eierne.
– Det som fremsto umusikalsk, har du nå gitt ny melodi, kommenterer Anine.
Selskapet hentet inn flere milliarder, så om noen skulle klage, måtte det være de nye eierne.
– Håvard Wiker
Nyskapende løsning
Det som fremsto umusikalsk, har du nå gitt ny melodi.
– Anine Kierulf
Den endelige løsningen for Norwegian i 2021 ble helt annerledes på grunn av den midlertidige rekonstruksjonsloven som ga «superviktige endringer», ifølge Wiker. Med gammel lov (før 11. mai 2020) måtte man for å få til en tvangsakkord, tilby kreditorene mindre enn 25 prosent dividende. Denne grensen er borte.
– Som kreditor vil man jo mye heller ha to prosent enn ingenting, argumenterer Wiker.
Videre trengs det ikke lengre 2/3 flertall blant kreditorene både i antall og i beløp, det holder at et flertall av kreditorene i beløp vil ha løsningen (I Norwegian fikk de for øvrig 99 prosent JA for løsningen).
Irene fikk kjøre sin prosess først, under forutsetningen at: «dersom løsningen blir vedtatt, gir alle kreditorene den irske rekonstruktøren fullmakt til å stemme i Norge».
– Alternativet ville vært at hver enkelt kreditor stemte i Norge. Effekten av det var at alle kreditorer ble bundet av den irske løsningen. Ved avstemningen i Norge stemte den irske rekonstruktøren for langt over 50 prosent av kreditorene i Norge, og de visste dermed at det ville bli flertall, forklarer Wiker.
Irene fikk kjøre sin prosess først, under forutsetningen at: «dersom løsningen blir vedtatt, gir alle kreditorene den irske rekonstruktøren fullmakt til å stemme i Norge».
Snipp, snapp, snute?
– Er det da snipp, snapp, snute – og så er Norwegian ute og flyr igjen?
– JA, sier Wiker, dette er en fantastisk historie. Norwegian er nå bedre rustet enn noen gang og det gleder et rekonstruktør-hjerte. Den nye loven var helt avgjørende for løsningen.
Hør episoden om rekonstruksjonen av Norwegian her. Da får du også høre om Wikers store forkjærlighet for tegneseriehelten Tintin. Han har til og med dedikert et rom i huset til dette universet! Wikers Tintin-toalett rommer et glassgulv med 40 Tintin-biler under og et fly hengende fra taket. Veggene er dekket av innrammede Tintin-klokker. Du får også høre Anines fremføring av selvskrevet limerick til Håvard Wiker.
Norwegian er nå bedre rustet enn noen gang og det gleder et rekonstruktør-hjerte.
– Håvard Wiker
Lær mer om rekonstruksjon på Juridika Innsikt og Juristenes Utdanningssenter:
Ellen Ulriksen: Hva er nytt i den midlertidige rekonstruksjonsloven
Kurs i Nordisk rekonstruksjon (København, mars 2022) i regi av Juristenes Utdanningssenter
Juridika Innsikt og JUS: Nytt i konkursretten i 2020
Vibeke Irene Løvold Konkursrett – kort fortalt
Håvard Wiker og Knut Ro: Konkursloven
Hør Ellen Ulriksen i samtale med Anine Kierulf om Rekonstruksjonsloven (2020)