Konkursrett i korona: – Som om noen skrudde av lyset og dro ned rullgardinen

I ukens episode av jusspodkasten Takk og Lov får Anine Kierulf besøk av en av Norges beste konkursadvokater, Ellen Schult Ulriksen i Haavind, for å snakke om konkursrett etter korona og den nye rekonstruksjonsloven.

Stadig flere lyttere flokker til «Takk og Lov» i den populære juss-podkastens andre sesong. Etter en episode om legal tech med advokat og gründer Merethe Nygaard, er turen i september kommet til konkursrett og nyordet «rekonstruksjon». En midlertidig lov om rekonstruksjon ble vedtatt i våres. I studioet hos Anine Kierulf forklarer Ellen Schult Ulriksen, leder av advokatfirmaet Haavinds avdeling for restrukturering og insolvens, hva som er nytt i ny lov og hvordan korona har gjort livet hektisk for «konkursbransjen».

Les ekspertkommentaren om hva som er nytt i ny rekonstruksjonslov (oppdatert 2021)

Superviktig, men kontrovers lov

Våren 2020 fikk Norge, ganske brått, på grunn av koronakrisen, en lov om nye gjeldsforhandlingsregler i form av den nye rekonstruksjonsloven. Loven er både midlertidig (til 1. januar 2022) og foreløpig lite brukt. Det er til nå bare gjennomført ni rekonstruksjoner mot nesten tre tusen konkurser. Selv om loven bygger på at langvarig arbeid, og blant annet er utredet av dommer Leif Villard-Dahl, er den også kontrovers. Ræder-advokat Erling Opdal kritiserte loven i et innlegg i DN for å ikke avklare ansattes rettigheter i forhold til annen lovgivning. Ulriksen er enig, men glad for nye regler som hun mener i det minste er bedre enn de gamle.

– Ny lov er superviktig og gir flere verktøy. Det gamle regelverket fungerte jo ikke, det var for rigid, sier hun i episoden.

– Loven er definitivt et skritt i riktig retning. Foruten å utvide verktøykassen, kan de nye reglene også bidra til å endre dynamikken i gjeldsforhandlinger. De gamle kunne skape uheldig forhandlingsmakt.

Lommepenger og ny rekonstruksjonslov

– Konkurs er et viktig samfunnsverktøy, sier gjesten i Takk og Lov. Hun forklarer også litt grunnleggende konkursteori og konkursrett med ord som «generalbeslag» og «insolvent» og hva det vil si å drive for kreditors regning.

– Det er vel som å kjøpe godteri for neste ukes ukeslønn, selv om du allerede vet at du kanskje ikke får ukelønn neste uke, sammenlikner Anine spøkefullt.

Og når et selskap ikke klarer å håndtere gjelden sin, bør selskapet forsøke å komme til enighet med kreditorene om en løsning.

Ny lov er superviktig og gir flere verktøy. Det gamle regelverket fungerte jo ikke

Ellen Schult Ulriksen, i Takk og Lov

– Det verste som kan skje, er at man slakter varelageret og skrur av lyset. Da blir ingen ansatte med videre og leieforholdene avvikles, forklarer Haavind-advokaten.

– Den beste løsningen er alltid å la «alle blø litt», slik at ingen blør helt, sier hun.

Dette er nytt i ny lov

I gammel lov måtte samtlige kreditorer bli enige om en frivillig gjeldsordning for å unngå tvungen. Det vil si at én liten kreditor kunne velte lasset. Nå er det nok med simpelt flertall av gjelden. Slik lister Ulriksen opp endringer.

• At forhandlinger kan innledes tidligere, mens skyldneren fortsatt har midler. Nå kreves det kun at skyldneren har, eller i overskuelig fremtid vi få, alvorlige økonomiske problemer. Det er ikke lenger krav om å være illikvid.
• Regler om lån til finansiering av nødvendige drifts- og rekonstruksjonskostnader
• Ingen krav om minimumsdividende
• Forslaget kan blant annet omfatte salg av virksomheten og adgang til å konvertere gjeld til egenkapital – og ikke bare gjeldsreduksjon, betalingsutsettelse

– Å innlede tidligere er en forbedring fordi det har vært en utfordring at selskapene ikke har tilstrekkelig likviditet til å finansiere drift av virksomheten under rekonstruksjon eller kostnadene forbundet med forhandlingene, sier Schult Eriksen til Innsikt.

Det verste som kan skje, er man slakter varelageret og skrur av lyset.

Ellen Schult Ulriksen, i Takk og Lov

Noen skrudde av lyset og dro ned gardinene

I Takk og Lov forteller hun fra innsiden om tiden etter bråstoppen i norsk økonomi da landet ble stengt i mars.

– Det var som om noen skrudde av lyset, dro ned rullgardinen, sier hun billedrikt.

– Våren var den mest hektiske og spesielle jeg noen gang har opplevd. Vi opplevde en massiv storm av telefoner om «hva gjør vi nå». Selskaper måtte sette opp to-tre-fire budsjetter og styre etter det verste av dem. Mange var avventende, særlig i retail-bransjen, sier Ulriksen.

Hun forteller om sunne virksomheter som brått stod der med null inntekt, mens faste utgifter som lønn og husleie ikke ble borte. Og fordi det skjedde mange selskaper samtidig og ingen visste hvor lenge det skulle vare, ble det samtidig plutselig færre som ville kjøpe konkursbo.

Våren var den mest hektiske og spesielle jeg noen gang har opplevd

Ellen Schult Ulriksen

– På et tidspunkt satt vi med flere butikker i flere forskjellige kjeder samtidig. Når du har en total lockdown av nesten alle butikker er det begrenset kjøpelyst. Vi hadde mange kjøpere til et bo, men de fleste ønsket å utnytte situasjonen ved å by mye lavere enn normalt. Med unntak av en kjøper, sier hun, som boet forhandlet videre med. Alternativet var faktisk at boet selv drev virksomhet.

Lyset er ikke slått av lenger, men det er «fortsatt på demring» ifølge Ulriksen.

– Vi har en kunstig lav konkurs-statistikk akkurat nå blant annet på grunn av støtteordningene. Mange har lånt eller fått kompensasjon. Det er nok flere som burde ha vært i konkursbehandling, sier konkurseksperten.

Det er vel som å kjøpe godteri for neste ukes ukeslønn, selv om du allerede vet at du kanskje ikke får ukelønn neste uke

Anine Kierulf, programleder i Takk og Lov

Advarer mot å slå sammen domstoler

Hun fyrer også av en liten kraftsalve mot forslaget mot å slå sammen Oslo tingrett og spesialdomstolen i Oslo for konkurser, Oslo byfogdembete.

– EU vil harmonisere insolvensregelverkene og ønsker spesialdomstoler. Da er det påfallende at Norge går i motsatt retning. Det er en betydelig fare for at man utvanner og skusler bort den spesialkompetansen som i dag ligger Norges største spesialdomstol, sier hun.

Oslo byfogdembete behandler og avvikler over 1000 insolvenssaker i året.

Hva skal man gjøre, hvis man ikke vet om markedet kommer tilbake?

Ellen Schult Ulriksen, i Takk og Lov

– Forslaget vil trolig medføre at denne type saker ikke finner sin løsning i domstolen – fordi brukerne ikke vil ha tillitt nok.

Mye er altså i spill i konkursretten for tiden.

Ulriksen håper politikerne bruker tiden fremover til å vurdere rettigheter ansatte skal ha under rekonstruksjon og hvordan lønn og feriepenger løses under rekonstruksjon.

– For eksempel bør man se over grensen til Sverige, hvor lønnsgarantien også gjelder under rekonstruksjon og hvor lønnsgarantiens regresskrav anses som uprioritert krav. I tillegg bør man se på muligheten til å reforhandle uforholdsmessig tyngende avtaler og reglene om anerkjennelse av internasjonale involvensbehandlinger må tre i kraft for å legge til rette for bedre anerkjennelse av rekonstruksjonsloven i utlandet, sier hun.

Det store spørsmålet er imidlertid økonomien selv.

– En god rekonstruksjon trenger også en plan for fremtiden. Normalt vil eiere dytte inn mer penger, men hva skal man gjøre, hvis man ikke vet hva som venter og markedet ikke kommer tilbake?

Det eneste sikre er at konkursadvokatene får hendene fulle fremover. De blir nok de siste til å gå konkurs.

Les hvordan Ellen Schult Ulriksen forklarer den nye rekonstruksjonsloven på Innsikt her.