Jussens historie 13: Sjokkavsløring: Peder Aas er over 140 år gammel!
Det er ingen som sikkert vet hvor den legendariske eksamensfiguren «Peder Aas» vandret inn i norsk juss fra, men Juridika Innsikt kan i dag presentere den eldste kjente Peder Aas. Han er eldre enn parlamentarismen selv.
I 1878 oprettede den 80-aarige Ungkarl Peder Aas en Arvepagt med Gaardbruger Lars Berg, hvorefter denne skulde have, hvad Aas ved sin Død maatte efterlade sig, mod, saalenge Aas levede, at skaffe ham anstendig Underholdning
Slik starter den eldste kjente beretningen i norsk juss om karakteren Peder Aas. Setningen er hentet fra eksamensoppgavene gjengitt i Samling af Juridiske Opgaver til Brug for Studerende. Boken er utgitt i 1883 av en And. Færden og er i dag digitalt tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket, for dem som vil løse arverettsoppgaven halvannet århundre etter. For Peder Ås (eller Aas) er, som alle jurister vet, «en gjennomgående figur i juridisk utdanning i Norge» (Wikipedias ord), først brukt på juridisk fakultet i Oslo og siden i både rettslære, økonomi og andre studier.
Kulturprofilen Peder Aas
Han bor i den fiktive byen Lillevik – sammen andre lillevikinger som «Lars Holm», «Hans Ås», «Hans Tastad», «Ole Vold» og ikke minst «Marte Kirkerud». Peder er tidvis gift med Kirkerud, ofte i business med Holm og veldig ofte på kant med loven.
I hvert fall havner han i nok trøbbel til å representere en juridisk nøtt for studenter som skal løse eksamensoppgaver. Han har vært med i boken «norske kulturprofiler», sammen med Askeladden og Edvard Grieg, og det ble mye bekymring hos studentene det ene året Peder Aas ikke ble gitt til eksamen i juss – i 1971. Studentene fryktet det manglet noen ark!
Eldre versjoner av Aas har også slekt og venner som heter Marie, Oline, Anna, Katrine, Tobias, Magnus, Randi, Konrad, Maren og Enok. Noen av dem er utvandret til USA. Peder Aas har opp gjennom årene vært bonde, landhandler, forretningsmann, fabrikkeier, skipsreder, grosserer, ingeniør, hotelleier, lege, lensmann, aksjemegler, gartner, byggmester, verkstedeier, restauratør, styrmann, maskinist, rørlegger, lastebileier, daglig leder i et entreprenørfirma, sommerjobb-arbeider (på Super Bensinstasjon i Lillevik), lastebilsjåfør (hos Betong AS i Lillevik), tannlege (med millionlønn), advokat, kaffebar-gründer, filmmann, bilopphugger, butikkmedarbeider (på Roma 1000), jazzgitarist og gått konkurs 36 ganger. I mer kreative varianter er han farfar til den amerikanske dirigenten Peter Ace og filosof i ferd med å avslutte doktorgradsavhandlingen sin om Internett som moralsk anarki.
Syvende far i huset
Nylig ble det dessuten gjort opprør mot ham. Men her i serien om «Jussens historie» bryr vi oss ikke om Aas er på eksamen eller ei, eller om han er gift eller skilt fra Marte eller Lars. Vi vil bare vite hvor gammel han er. Det er forsøkt før. Både Stud.Jur. og magasinet Juristkontakt (nå Juristen) har lett etter røttene. Lenge var den eldste kjente Aas-eksamen fra Dagliglivets Rettsregler fra 1947.
Juristen spurte for et tiår siden daværende dekan Hans Petter Graver ved Det juridiske fakultet i Oslo, som sendte dem til professor emeritus Birger Stuevold Lassen. Lassen, som bare var å nå på telefaks eller på sitt kontor, kunne fortelle at Aas var der i 1954, men at også hans far, som tok juridikum i 1918, hadde hatt skikkelsen til eksamen. (Lassen la til at han selv forsøkte å innføre «Carmen» på «den tiden Tjæreborg begynte å fly charterfly til Spania», men at reaksjonene var sterke, og Carmen måtte utgå.)
1910-tallet
Også Lassens studievenn, tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, som nå er 90 år og tidligere har publisert sine memoarer på Innsikt, husker Peder Aas fra 1950-tallet. Også Smith sier at hans far hadde Peder Aas i oppgaver. Det blir i så fall en gang på 1910-tallet.
Ifølge «Norsk Retstidende, Utgit av den norske sakførerforening» i 1913, da det var 43 kandidater til eksamen og 3 trakk seg, var Peder Aas Lars Holms venn og skulle få Holms hest etter Lars Holms død.
Men blar vi lenger tilbake, er det flere. I «Norsk Retstidende: Ugeblad for Lovkyndighet, Statistikk og Statsøkonomi» i 1903, er Aas blitt kusk: «Den 3 October 1901 leide Vognmand Peder Aas 2 Heste af Skipper Holmen for et Tidrum af 2 Aar».
Og så – i 1897 er han faren til Oline Aas, som arvet gården Aas.
Nå kan altså Juridika avsløre at han går helt tilbake til ungkaren på 80 år fra 1878. Kanskje vil digitaliseringen av rettskildene gi oss en enda eldre Peder Aas.
Tidligere artikler i serien:
Jussens historie 1: Da pensum var håndskrevet
Jussens historie 2: Den norske rettshistorien har overraskende få brudd
Jussens historie 3: Rettshistorie er et viktig verktøy også i dagens rettskilder
Jussens historie 4: Digitalisert juss forandrer også jussens historie
Jussens historie 5: Norges vakreste landslov – Codex Hardenbergianus
Jussens historie 6: Håndskrifter av Landsloven fra middelalderen og Lovhandskriftet Ms.4° 1 og Ms.4° 317
Jussens historie 7: Norges eldste lov – Gulatingloven
Jussens historie 8: Den ukjente kilden: Olav den helliges lov
Jussens historie 9: Jusstudentene fra 1908: – Ikke bli jurist!
Jussens historie 10: Dommene med kallenavn
Jussens historie 11: Snapshots fra lovenes historie – i Riksarkivet
Jussens historie 12: Jussen i Norges eldste bibliotek – Christiania Kathedralskoles Bibliothek