Språklige snarveier

Under ellers like vilkår er det korteste det beste. Men det betyr ikke at kort alltid er godt! Komprimerte formuleringer kan gjøre budskapet uklart.

Alle turgåere vet at den korteste veien ikke alltid er en snarvei. Den tilsynelatende korteste veien i luftlinje kan gå gjennom tornekratt og ende i uføre. Dagens tema er språklige snarveier.

Knappe og fyndige formuleringer blir ofte framstilt som idealet. Men det kan bli for knapt.

Komprimert meningsinnhold

Temaet for de to forrige artiklene i denne serien har vært ordrike formuleringer og språklige omveier. Knappe og fyndige formuleringer blir ofte framstilt som idealet. Men det kan bli for knapt. Her er et eksempel:

• Statsforvalteren skal forvalte ordningen med kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite grunnet rovvilt.

Hvis vi har komprimert så kraftig at uinnvidde lesere i målgruppa kan gå glipp av nødvendig informasjon, må vi rett og slett pakke ut budskapet igjen.

Her er mye informasjon komprimert bort ved hjelp av frasene med kompensasjon, ved restriksjoner, grunnet rovvilt. Ordningen med kompensasjon ved restriksjoner er ordningen som gir rett til kompensasjon når det er restriksjoner. Den siste frasen, grunnet rovvilt, står til restriksjonene og ikke til utmarksbeitet. Det er ikke sikkert at sammenhengen straks er opplagt for alle. Hvis vi har komprimert så kraftig at uinnvidde lesere i målgruppa kan gå glipp av nødvendig informasjon, må vi rett og slett pakke ut budskapet igjen og prøve på nytt med flere ord (legg merke til verbene):

• Statsforvalteren skal forvalte ordningen som gir bøndene rett til kompensasjon når de ikke kan slippe dyra ut på utmarksbeite fordi det er rovdyr i området.

Ofte bruker vi språklige snarveier, det vil si at vi slår sammen elementer for å spare ord og plass. Språklige snarveier kan fungere effektivt, men de kan også skape vansker for leserne. De kan nemlig skjule viktige betingelser som kan og bør uttrykkes eksplisitt.

Her er noen eksempler på språklige snarveier som er vanlige i regelverk og andre juridiske tekster:

Komprimert vilkår: ved + substantiv

Mange skribenter gjør flittig bruk av preposisjonsuttrykket ved + substantiv i stedet for verbfrase, jf. eksempelet med kompensasjon ved restriksjoner. Denne språklige snarveien kan være god å ty til, og rent grammatisk er det ikke noe i veien for å bruke den. Her er noen eksempler:

• Ved brann ring 110. = Hvis det brenner, ring 110.

• Kongen er klageinstans dersom vedtaket er fattet av departementet. Det samme gjelder ved klage fra embetsmann over ordensstraff. = Kongen er klageinstans når vedtaket er fattet av departementet, og når en embetsmann har klaget over ordensstraff.

• Ved grov overtredelse er strafferammen fem års fengsel. = Hvis overtredelsen er grov, er strafferammen fem års fengsel.

Ved brann ring 110. = Hvis det brenner, ring 110.

Ved + substantiv uttrykker et vilkår og betyr oftest det samme som når eller hvis + subjekt og verb. Eksemplene ovenfor kan neppe misforstås, så det er bare å velge den uttrykksmåten som glir best inn i teksten ellers. Men i andre tilfeller er ikke meningen fullt så opplagt, i alle fall ikke for uinnvidde.

Eksempel 1

• Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende grunndelen.

Setningen inneholder et komprimert vilkår (ved fritt rettsråd, altså når/hvis noen får fritt rettsråd) som kan gjøres om til en relativsetning (som-setning):

• De(n) som får innvilget fritt rettsråd, betaler en egenandel tilsvarende grunndelen.

En slik omskriving er en pedagogisk tilleggstjeneste som krever liten innsats fra skribenten og kan gi stor gevinst for mange lesere.

Eksempel 2

• Barnet kan bringes tilbake til institusjonen ved rømming.

Det er nok ikke mange som vil lure på hvem som er rømlingen i denne setningen, eller som vil tro at ved rømming betegner hvordan barnet skal bringes tilbake. Likevel er det en god idé å gjøre dette om til en vilkårssetning. Stort forbruk av ved-fraser skaper lett et stivt og oppstyltet skriftspråk. En mer hverdagslig setningsbygning gjør innholdet lettere tilgjengelig:

• Hvis barnet rømmer, kan det bringes tilbake til institusjonen.

Komprimert regel med unntak: likevel (ikke) slik at …

Et annet eksempel på en språklig snarvei er «formelen» likevel (ikke) slik at.

Likevel (ikke) slik at (etter et komma eller et punktum) skal som regel markere et skille mellom en hovedregel og ett eller flere unntak. Men dette skillet kan bli noe uklart for dem som ikke er fortrolige med juridisk uttrykksmåte.

Mer forståelige alternativer til den komprimerte formelen likevel (ikke) slik at er men eller likevel + verbfrase eller bare hvis (ikke) + verbfrase. Her er noen praktiske eksempler.

Eksempel 1

• Rådets avgjørelser er offentlige, likevel slik at navn på forbrukere ikke nevnes ved offentliggjøring.

Forslag til omskriving

• Rådets avgjørelser er offentlige, men navn på forbrukere skal (likevel) ikke nevnes når avgjørelsene blir offentliggjort.

Eksempel 2

• Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, likevel ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen.

Forslag til omskriving

• Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje dersom det gjer at eleven må flytte ut av heimen.

Stengt, men likevel slik at åpent

Under pandemien er det blitt laget regler på løpende bånd. Skribentene har hatt stort arbeidspress og dårlig tid.

Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften), som tok til å gjelde i 2020, er siden blitt endret flere ganger. Her er en paragraf fra forskriften slik den lød 24. mars 2021 (mine uthevinger):

Likevel slik at etter kommaet i bokstav a og b skal markere et skille mellom hovedregelen og unntaket, men skillet blir ikke tydelig nok fordi hovedregel og unntak er formulert under ett. Det er nok strukturen (punktlisteoppsettet) som tvinger fram en slik løsning.

Men uinnvidde lesere skjønner lettere hvor grensen går hvis unntakene skilles ut i egne setninger.

Punktene med bokstav a, b og c hører til innledningssetningen (oppramsing av virksomheter som skal holdes stengt, altså hovedregelen), mens underpunktene (1, 2 og 3, altså unntakene) bryter oppramsingen både språklig og logisk. (Punktlister er for øvrig et eget tema, som vi ikke kan gå inn på i denne artikkelen. Les mer om punktlisteoppsett i veiledningen Godt språk i regelverk.)

For skribenten selv og andre som kjenner «koden», er det økonomisk og effektivt å formulere hovedregel og unntak i samme åndedrag. Men uinnvidde lesere skjønner lettere hvor grensen går hvis unntakene skilles ut i egne setninger.

Det er ikke uvanlig å formulere hovedregel og unntak som hvert sitt ledd i samme paragraf. Paragrafen kunne kanskje i stedet ha vært satt opp med hovedregelen i første ledd og unntakene i (nytt) andre og tredje ledd, eller slik, med ett ledd for hver virksomhet (hovedregel og unntak):

Ikke flere enn to, men likevel slik at maksimalt ti

I tillegg til den sentrale covid-19-forskriften ble det laget lokale forskrifter. Vinteren og våren 2021 var reglene i Oslo kommune strengere enn i de fleste andre kommuner. Etter hvert ble det vanskelig for folk å holde oversikt over hvilke regler som til enhver tid gjaldt i hvilke situasjoner. Hvor mange kunne for eksempel være til stede under private sammenkomster? Oslo kommune hadde denne teksten på sine nettsider i mars 2021 (mine uthevinger):

• Sammenkomster i private hjem og hager Det er ikke tillatt å arrangere eller delta på private sammenkomster i private hjem med flere enn to personer til stede utover egen husstand, men likevel slik at det maksimalt er ti personer til stede.

I tillegg til den sentrale covid-19-forskriften ble det laget lokale forskrifter. Vinteren og våren 2021 var reglene i Oslo kommune strengere enn i de fleste andre kommuner. Etter hvert ble det vanskelig for folk å holde oversikt over hvilke regler som til enhver tid gjaldt i hvilke situasjoner. Hvor mange kunne for eksempel være til stede under private sammenkomster?

Ved første gangs lesing kan dette virke som en selvmotsigelse. Ikke flere enn to personer, men likevel maksimalt ti? Hvordan henger dette sammen? Jo, slik: Hvis husstanden er på ni personer, kan man ikke invitere to til, for da blir det totalt mer enn ti personer til stede. Det tar litt tid å trekke den konklusjonen fordi innholdet er komprimert, og fordi tilføyelsen men likevel slik at ikke er skilt tydelig ut fra resten. Dessuten er men likevel slik at koblet til forrige setning på feil måte. Setningen er både ugrammatisk og ulogisk, så leseren må streve for å finne fram til den eneste fornuftige tolkningen.

Ikke flere enn to personer, men likevel maksimalt ti? Hvordan henger dette sammen?

Jeg er sikkert ikke den eneste som har stusset over formuleringen ikke flere enn to, men likevel slik at maksimalt ti. Det har nok kommet reaksjoner, for teksten på kommunens nettsider ble endret i ettertid. Den ble bygget ut med flere opplysninger som gjorde innholdet mer forståelig:

• Det er ikke tillatt å arrangere eller delta på private sammenkomster i private hjem med flere enn to personer til stede utover egen husstand. Egen husstand pluss to personer kan likevel ikke være flere enn ti. Det betyr at i store familier kan man ikke ha besøk dersom antallet til sammen da blir over ti.

Dette er fremdeles strengt tatt ulogisk, for det står ikke i noe normalt «likevel-forhold» til setningen foran (som jo er en nektelse). Her er et klarere og kortere forslag:

• Du kan ha to gjester på besøk så lenge det ikke er flere enn ti personer til stede til sammen. Husstander med ti eller flere medlemmer kan altså ikke ha gjester når alle i husstanden er hjemme.

Jeg er sikkert ikke den eneste som har stusset over formuleringen ikke flere enn to, men likevel slik at maksimalt ti.

Når snarveien blir en omvei

Hva kan vi så trekke ut av alt dette? Jo: Komprimert meningsinnhold er vanskelig tilgjengelig. Det som er en snarvei for skribenten, kan lett bli en omvei for leseren. Langt og entydig er bedre enn komprimert og uklart.

Flere skriveråd finner du på klarspråk.no.