Keiserud har hovedsakelig jobbet som forretnings- og strafferettsadvokat og har omfattende praksis som prosedyreadvokat. Gjennom årene har han hatt flere av de største børsnoterte selskapene som klienter.
Han ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1970. Han har også «Diploma in Comparative Law» fra Cambridge University. Keiserud var byråsjef og underdirektør i Justisdepartementets lovavdeling fra 1971 frem til 1986, med ansvar for blant annet straffeprosess og ekspropriasjons- og bygningsrett. Han praktiserte som advokat hos Regjeringsadvokaten i årene 1986 til 1989. Deretter var han partner i Hjort frem til 2015. I perioden 2016 til 2018 drev Keiserud advokatvirksomhet i kontorfellesskap med Hjort. I 2019 var han ansatt partner i Advokatfirmaet Hjort. Fra 2020 har han drevet advokatvirksomhet i eget firma – Advokat Erik Keiserud MNA – i kontorfellesskapet ba2Advokatene. På 1990-tallet var Keiserud leder av administrasjonsstyret for UNI Storebrand, og han var ansvarlig for granskingen av Statoil i den såkalte Iran-saken. I de senere årene har han vært forsvarer for en av de tiltalte i Transocean-saken, som i 2016 endte med frifinnelse for de tiltalte. Han var medlem av administrasjonsstyret for Silver Pensjonsforsikring AS, som var under offentlig administrasjon i perioden februar 2017 til januar 2018.
På 1990-tallet var Keiserud leder av administrasjonsstyret for UNI Storebrand, og han var i seks år styreleder i Statens Bankinvesteringsfond. Han var i 2003–2004 ansvarlig for granskingen av Statoil i den såkalte Iran-saken. Han var forsvarer for en av de tiltalte i Transocean-saken, som i 2016 endte med frifinnelse for de tiltalte, og var også medlem av administrasjonsstyret for Silver Pensjonsforsikring AS, som var under offentlig administrasjon i perioden februar 2017 til januar 2018. Keiserud har vært leder for Påtaleinstruksutvalget, som la frem sitt forslag i 1984 (NOU 1984: 27), og for To-instansutvalget i årene 1990 til 1992 (NOU 2002: 28). Sistnevntes lovforslag lå til grunn for den største omstruktureringen av norsk straffeprosess i nyere tid. Keiserud var også medlem av Straffeprosessutvalget, som i 2016 la frem forslag til ny straffeprosesslov (NOU 2016: 24). I mer enn ti år, frem til mai 2017, var Keiserud styreleder for Folketrygdfondet. Fondet er et særlovselskap som investerer Statens pensjonsfond Norge på vegne av Finansdepartementet. Kapitalen i 2017 var på over 200 milliarder kroner.
Mellom 2003 og 2010 var Keiserud én av fem faste forsvarere for Høyesterett. Han var i en årrekke fast forsvarer for Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Han har også vært hyppig benyttet som voldgiftsdommer.
Keiserud har vært leder for Påtaleinstruksutvalget, som la frem sitt forslag i 1984 (NOU 1984: 27), og for To-instansutvalget i årene 1990 til 1992 (NOU 2002: 28). Sistnevntes lovforslag lå til grunn for den største omstruktureringen av norsk straffeprosess i nyere tid. Keiserud var også medlem av Straffeprosessutvalget, som i 2016 la frem forslag til ny straffeprosesslov (NOU 2016: 24). I senere år har han arbeidet mye med samisk reindriftsrett, og han var medlem av Reindriftslovutvalget (NOU 2001: 35).
I mer enn ti år, frem til 2016, var Keiserud styreleder for Folketrygdfondet. Fondet er et særlovselskap som investerer Statens pensjonsfond Norge på vegne av Finansdepartementet. Kapitalen i 2017 var på over 200 milliarder kroner. Han er nå styreleder i Familien Blix' fond til fremme av medisinsk forskning.
Som leder for Advokatforeningen i perioden 2012 til 2016 arbeidet Keiserud for å ivareta foreningens interesser i lovforslaget til ny advokatlov som ble fremmet som NOU 2015: 3. Sentralt sto advokatenes taushetsplikt og uavhengighet. I forbindelse med foreningens rettshjelpsaksjon i 2015 understreket Keiserud sammenhengen mellom en heving av salærene fra det offentlige og tilgangen til fri rettshjelp fra erfarne advokater. I Advokatforeningens årstale i 2015 viet Keiserud tid til temaet «access to justice» – muligheten for enhver til å gjøre sine rettigheter gjeldende og ta rettssystemet i bruk. Talen formanet til utviklingen av en rettsstat som demmer opp for sosiale forskjeller heller enn å bekrefte og styrke ulikhetene i samfunnet.
I samarbeid med nå avdøde lagdommer Hans Kristian Bjerke og assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther ga Keiserud ut Straffeprosessloven. Kommentarutgave (4. utg. 2011). Femte utgave av kommentarene til straffeprosessloven ble utgitt i 2020 i samarbeid med flere andre strafferettsjurister. Den elektroniske utgaven av kommentarutgaven på Juridika blir oppdatert hvert år. Keiserud er også forfatter av Oreigningsloven. Kommentarutgave (3. utg. 2015), sammen med advokat Kristin Bjella. Boken viderefører tidligere sivilombudsmann og høyesterettsjustitiarius Erling Sandenes kommentarer til samme lov fra 1962.
Bøker av Erik Keiserud
Les mer her
Rui, Jon Petter, «Hans Kristian Bjerke, Erik Keiserud og Knut Erik Sæther: Straffeprosessloven Kommentarutgave, 4. utgave Bind I og II», Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2014 s. 95–102.
Kilder
Dugstad, Line og Ida Grieg Riisnæs, «Helt forferdelig at det har tatt ni år», Dagens næringsliv, 2. juli 2014 (lest 27. august 2017).
Keiserud, Erik, «Advokatforeningens årstale 2015 – Rettsstaten – mellom prinsipper og praksis», Kritisk juss, 2016 s. 62–76.
Ribe, Torhild, «Keiserens nye hverdag”, Advokatbladet, 19. mai 2016 (lest 19. juni 2017).
Rønning, A. J., «Erik Keiserud: Fremdeles på topp», Advokatbladet, 27. mai 2013 (lest 19. juni 2017).
