«Hva er din rettspolitiske kjepphest?»

Det var fullsatt sal og stall da Rettspolitisk forening arrangerte sitt aller første møte i serien «Rettspolitisk kjepphest». Over 150 unge jurister var kommet for å høre kveldens ryttere: advokatene Jon Wessel-Aas og Frode Sulland, advokatfullmektig Juni Solbrække, rådgiver Vilde Jalleni Tennfjord, Ida Tønnessen i Jussbuss, Kjetil Kolsrud i Rett 24 og Frøydis Patursson i JURK.

Kjepphesten selv var også med – en fysisk kjepp med hestehode.

– Vi ville kombinere humor med rettspolitikk, sier Tonje Lilaas Larsen, leder i Rettspolitisk forening.

Første møte fant sted på Skatten på Tøyen 6. november.

– At det var fullsatt sal, var veldig gøy, fortsetter hun.

Det er Larsen og foreningskollega Erik Rustad Markussen som står bak ideen, som tydelig har blitt tatt imot med åpne armer.

– NAV-skandalen viser at det er behov for mer debatt rundt rettspolitikken, sier Larsen.

NAV-skandalen kastet i det hele tatt lange skygger denne høstkvelden. Mange mente skandalen kunne vært unngått om bare deres kjepphest hadde vært ridd.

Advokat Jon Wessel-Aas, for eksempel, etterlyste en egen rettsstatspolitikk. Advokat Frode Sulland ville styrke rettshjelpen, som han mener lekker som en sil, og Frøydis Patursson i JURK ville at jurister skulle bli mer kritiske, både på jobb og i samfunnsdebatten ellers.

NAV-skandalen er en skandale der jurister har sviktet i alle ledd

- Frøydis Patursson, JURK

– NAV-skandalen er en skandale der jurister har sviktet i alle ledd, fra departement til direktorat, etat, domstolene, advokatene og politiet, selv blant ekspertene. Jurister i NAV har snakket om feilpraksisen. Trygderetten oppdaget den i 2017, og jussforfatterne skrev om den. Hvorfor hevet de ikke stemmen? Noen har valgt å svømme med, sa Patursson og mente at flere jurister må våge å gå mot strømmen.

Her er de syv første «Rettspolitiske kjepphestene»:

Jon Wessel-Aas, partner i Advokatfirmaet Lund & Co: Rettsstatspolitikk.

– Alle partier må få en egen post i partiprogrammet for rettsstatspolitikk. Stortinget må få en komité og regjeringen et departement! En egen rettsstatspolitikk er en kjepphest som kan få orden på andre kjepphester.

– Vi kan ikke lenger overlate rettsstatens grunnelementer til god sedvane. Vi må lovfeste dem i Grunnloven. Hull i formalisering av prinsipper som sikrer rettsstaten utnyttes over hele Europa og verden. Se hva som skjer når du plutselig får et flertall som blåser en lang marsj i sedvaner og prinsipper i Polen. Regjeringen utnevner sine egne dommere uten å endre Grunnloven. Polen har akkurat de samme hullene i loven som Norge. Det er bare praksis som har sørget for at den norske regjeringen hittil har fulgt innstillingsrådets anbefalinger for dommere. Dette hullet må tettes igjen for dårligere tider!

– Riksadvokatens uavhengighet fra regjeringen burde ikke bare lovfestes, men grunnlovsfestes. NAV-skandalen viser behovet. På papiret er det masse rettssikkerhet, men i virkeligheten har mangel på kompetanse og ressurser i de grunnleggende ledd smittet oppover i rettssystemet. Kort sagt: Rettsstaten er ikke bygget en gang for alle. Vi må ha en overordnet rettsstatspolitikk som vedlikeholder og sikrer den!

Alle partier må få en egen post i partiprogrammet for rettsstatspolitikk. Stortinget må få en komité og regjeringen et departement!

- Jon Wessel-Aas

Frode Sulland, partner i Advokatfirmaet Sulland: Rettshjelp og advokatsalær.

– Jeg har også en stall med kjepphester, men velger meg rettshjelpen, en sliten gamp med fire brukne bein: Inntektsgrensen for rettshjelp på 246 000 kroner er altfor lav og har stått stille i ti år. Altfor mange felt faller utenfor ordningen. Det burde for eksempel vært rett på rettshjelp i første del av en barnevernssak og ikke langt uti, da ting kan ha gått galt. Det samme gjelder i mange helse- og sosialsaker, utlendingssaker og i fengslene.

– Det er begrenset forsvarerbistand i tilståelsessaker, og resultatet ser vi i NAV-sakene. Med disse grepene kunne man spart samfunnet for store utgifter og kanskje også for mange av de «NAV-sak-feilene» vi står overfor nå.

– Vi har fått en sulteforet rettsstat. Advokatsalæret for rettshjelp på 1040 kroner timen er så lavt at det kraftig begrenser hvilke advokater som gidder, orker eller har råd til å jobbe på disse saksfeltene. Når halvparten av inntjeningen går til drift, sitter rettshjelpsadvokater igjen med 500 kroner per time. Alle som driver advokatvirksomhet, vet at det ikke er nok. Stykkprisordningen gjør dessuten at det er begrenset hvor mye arbeid som kan gjøres i hver enkelt sak. Med dette sparer rettsstaten seg til fant.

Vi har fått en sulteforet rettsstat

- Frode Sulland

Juni Solbrække, advokatfullmektig i Advokatfirmaet Hjort: Omgåelse av vernereglene i arbeidsmiljøloven om arbeidstid ved bruk av «særlig uavhengig stilling».

– 100 år etter de første lovfestede begrensningene i overtidstimer står vi overfor en generasjon med høyt utdannede og vellønnede mennesker som blir tvunget til å fraskrive seg rettighetene som er kjempet frem gjennom 100 år med vernelovgivning. Første dag på jobb blir eiendomsmeglere, advokater og andre frie yrker møtt med stillingsbetegnelsen «særlig uavhengig stilling». Unntaket i loven er ment å være snevert. Det er ikke nok at du jobber på prosjekt eller har høy grunnlønn som gjør opp for mangelen på mulighet til betalt overtid. Alle som ikke selv bestemmer når og hvordan de skal jobbe, har en vanlig stilling. Er det ikke et paradoks at advokater er med på å uthule lovverket som de selv er ment å være beskyttere og voktere av?

– Det kan virke smålig å ha en kjepphest som handler om å bedre vilkårene til allerede privilegerte mennesker. Men denne kjepphesten handler ikke bare om penger, men om ordnede arbeidsforhold. Advokater skal beskyttes mot å ikke jobbe seg i hjel. Dessverre tror jeg unge advokater på Aker Brygge har stor risiko for nettopp dette.

Advokater skal beskyttes mot å ikke jobbe seg i hjel. Dessverre tror jeg unge advokater på Aker Brygge har stor risiko for nettopp dette.

- Juni Solbrække

Ida Tønnesen, daglig leder i Jussbuss: Reform av utlendingsreglene.

– Min kjepphest er dårlige «cocktailer» i utlendingsregelverket. En av dem er tilbakekallelsesadgang for folk med midlertidige oppholdstillatelser, kombinert med et inntektskrav for å få permanent oppholdstillatelse og slippe tilbakekall. Det betyr at Norge har laget en siling for hvem som kan bli, hvis for eksempel Syria blir trygt nok igjen. Da må de fattige tilbake og de rike får bli. Slik politikk skaper utenforskap. Midlertidighet skaper usikkerhet. En annen cocktail er skjerping av språkkravene for å få statsborgerskap kombinert mer praktisk rettet språkopplæring, slik at opplæringen til å bli statsborger og målet om å få folk raskt i jobb ikke henger sammen. Jeg vil også har slutt på praksisen som innebærer at dersom du har gitt uriktige opplysninger ved din første oppholdstillatelse, så avskjæres tilknyttingen du har opparbeidet deg fra å innvirke på forholdsmessighetsvurderingen for utvisning. Praksisen innebærer at man ikke lenger har en reell forholdsmessighetsvurdering, at tiden du oppholder deg her ikke har noe å si for behandlingen av den første oppholdstillatelsen. Slik det praktiserer nå, har det ingenting å si at du har vært her i 20 år, hvis du gjorde en feil i starten. Og jeg ønsker en foreldelsesfrist for tap av statsborgerskap.

Vilde Jalleni Tennfjord, jurist: Reform av straffelovens § 185.

– Mange kaller § 185 i straffeloven for rasismeparagrafen, men den beskytter også mot hat mot seksuelle minoriteter, dem som bekjenner seg en religion og mennesker med nedsatt funksjonsevne.

– Kritikerne frykter at § 185 innskrenker ytringsfriheten, men den beskytter samtidig dem som ikke tør å ytre seg i det offentlige av frykt for hets. Etter gjeldende rett, høyesterettsprakis og forarbeider, beskytter den mot kvalifiserte krenkende ytringer. Men spørsmålet blir jo: hvilke ytringer er det? En ytring i et satireprogram som Radioresepsjonen er ikke det samme som en ytring på et Ku Klux Klan-møte, for å si det sånn. Jeg mener vi bør endre ordlyden slik at den reflekterer Høyesteretts praksis.

En ytring i et satireprogram som Radioresepsjonen er ikke det samme som en ytring på et Ku Klux Klan-møte, for å si det sånn

- Vilde Jalleni Tennfjord

– Paragraf 185 beskytter samfunnet mot at hatefulle ytringer får lov til å spre seg uhindret. Vi bør beholde paragrafen, men forandre den, slik at den ikke misbrukes.

– Paragrafen må dessuten utvides til å gjelde transpersoner.

Kjetil Kolsrud, redaktør i Rett 24

– Min rettspolitiske kjepphest er en kanskje mer en mediepolitisk kjepphest. Staten bruker store summer for å tilrettelegge for det frie ord, slik Grl § 100 foreskriver. Men jeg synes for det første det er interessant å konstatere at staten neste år bruker mer enn åtte milliarder kroner på å subsidiere medier, mens den bare bruker tre milliarder kroner på å finansiere domstolene. For det andre synes jeg det er verdt å merke seg at ikke én krone av disse åtte milliardene går til den som ønsker å starte en nisjeorientert nyhetsavis FOR EKSEMPEL om generell rettsutvikling.

Staten bruker mer enn åtte milliarder kroner på å subsidiere medier, bare tre milliarder kroner på å finansiere domstolene

- Kjetil Kolsrud

– De store avisene får nesten hele momsfritaket, NRK får 6 milliarder i støtte, TV2 får 135 millioner for å beholde hovedkontoret i Bergen, og såkalt meningsbærende aviser og nummer to avise får flere hundre millioner i direkte støtte. Det er min påstand at den enorme offentlige støtten til tradisjonelle medier sementerer de etablerte strukturene, med NRK, Schibsted og Amedia i front, og motvirker innovasjon.

Frøydis Patursson, daglig leder i JURK: Mer kritiske jurister, både på jobb og i samfunnsdebatten.

– Min rettspolitiske kjepphest er at juriststanden må være mer systemkritiske og arbeide mer rettspolitisk. Vi kommer til å få en gransking av NAV-skandalen, og vi må tenke på hva vi kunne gjort bedre. Jurister har sviktet i alle ledd: i departement, direktorat, innad i Nav, i Trygderetten, i domstolene, i forsvarerrollen og i påtalemyndigheten. Vi kan også slenge på utdanningsinstitusjonene og forsknings- og ekspertmiljøene. Jeg tror at juristene har blitt en alt for integrert del av systemene. Jobben vår handler gjerne om å dra saker gjennom disse systemene, men vi skal også utgjøre rettssikkerhetsskansen i systemet. Det har ikke juriststanden klart her. Jeg sitter igjen med en følelse av at det har vært et stort politisk trykk for å hindre trygdeeksport, kombinert med en voldsom mistro til personer på trygd, og at juriststanden ikke har klart å stå imot det presset. Men den verdien hele vår gjerning hviler på, er å ivareta rettssikkerheten. For å klare det, må vi tørre å si stopp når politikerne presser for hardt, og å si ifra når det skjer feil.

Neste Rettspolitiske kjepphest finner sted den 5. februar.

Denne uken kommer en fersk utgave av Rettspolitisk Forenings magasin Kritisk Juss ut med bidrag fra blant annet Hadi Strømmen, Ingvill Thorson Plesner og Lene Løberg og debattinnlegg om ny lov om tros- og livssynssamfunn, ekteskapslovens skjevdelingsbestemmelse og erstatning i streik.

Likte du denne saken? Del den gjerne på Facebook, Linkedin og Twitter.

Tips og ideer? Skriv oss gjerne på Juridika Innsikt.