Koronakrisen gir legal tech sjumilsstøvler 

Legal tech har vært et moteord i årevis, men koronakrisen kan endre spillefeltet radikalt. Flere legal tech-eksperter ser nå at endringene kommer raskere enn alle hadde trodd.

Da dommerfullmektig Marie Falchenberg rigget til gjesterommet hjemme med en 44 tommers TV-skjerm og en katt den 17. mars i år, skrev hun digital, juridisk historie. På den andre siden av skjermen satt motpartene i en sivil forhandlingssak, og sammen gjennomførte de det som antakelig er Norges første heldigitale hovedforhandling.

Det betyr ikke at domstolene og jussen fra nå av er og blir heldigital. Tvertimot. Men bare noen uker tidligere hadde en slik rettssak knapt vært tenkelig. Virusutbrudd og pandemi har satt en fart på digitaliseringen av domstolen knapt noen skulle trodd var mulig. Det var en tid da hovedregelen var møter ansikt til ansikt, og en IT-revolusjon var å ta i bruk Office365. Det var i februar.

Rekordfart 

I løpet av mars 2020 ble heldigitale jusstudier en realitet. Advokater måtte ta møter med klienter på skjerm. Vitner måtte stille opp på videolink. Selv Høyesterett måtte foreta forhandlinger fra hjemmekontorer og ba om så mye skriftlighet som mulig. 

– Vi er til og med blitt glad i Aktørportalen, konstaterte Ramborg Elvebakk, leder for Hjorts familie-, arv- og skifteavdeling, om advokatlivet post-korona.

– Korona har helt klart satt fart på  legal techs gjennombrudd.

Det sier danske Nicholas Hawtin, lederen for Think Legaltech, et selskap med base i Danmark som tilbyr en møteplass for produsenter av legal tech og reguleringstech. Han tror det gjelder Norge, såvel som Norden og resten av verden. Internasjonalt har flere tatt til orde for samme effekt av korona, blant annet Zach Warren og Robert Ambrogi.   

– Kort tid før koronautbruddet ville jeg sagt at legal tech i dag ligger like langt bak som fintech, finansteknologi, gjorde for tyve år siden. Nå vil det gå mye raskere, konkluderer han. 

For det har gått tregt. Til tross for mange år med prat, seminarer og investeringer og mange startups med fantasirike navn, slo en rapport så sent som i februar fast at «advokatbransjen sliter med å ta i bruk law tech». 

Det kan altså endres nå. 

Korona har helt klart satt fart på legal techs gjennombrudd.

Nicholas Hawtin, Think Legaltech

De store har det best

– Koronakrisen betyr at digitaliseringen nå blir satt i gang raskere. Det er ikke lenger noe valg å vente, slik det var før. Jurister blir tvunget til å ta i bruk digitale løsninger, sier Tale Skjølsvik, prodekan ved OsloMet. Skjølsvik har forsket på teknologibruk i advokatbransjen i flere år.  Hun viser blant annet til hvordan advokatrådgivningen må omstille seg på «hurtiggir» når så mange har vært permittert på samme tid.

– Advokatene er rustet, men noen mer enn andre, og små advokatkontorer vil nok slite mer, sier hun.

De store er kommet langt nok til å raskt muliggjøre arbeid i denne krisetiden. De store har gode strukturer på plass, og kan nyttiggjøre seg læringen.  

Det er ikke lenger noe valg å vente.

Tale Skjølsvik,  OsloMet

BAHR har for eksempel for lengst hatt teknologidatterselskapet BAHR Leap, DLA Piper trener maskinlæringsprogrammet Kira og Wiersholm har laget samhandlingsplattformen Dispute Control for behandling av tvistesaker. I tillegg kan andre selskaper som allerede har digitale sko på beina, som digitaladvokatbyrået LIGL og legal techfirmaet Lexolve, forberede seg på å starte sitt maratonløp. Lexolve tilbød for eksempel sine permitteringsmaler kostnadsfritt i perioden. Universitetsforlaget åpnet sitt digitalbibliotek gratis for jusstudenter i en periode og Gyldendal rullet ut et nytt lavkost-produkt, «Rettsdata light». Midt under gjenåpningen av Norge, lanserte det nye selskapet Helpify en skillsmisseadvokat-robot.

Reduserer advokatmarkedet radikalt 

Men raskt gjennombrudd kan bli smertefullt. Det kan både påvirke selve inntektsmodellen på sikt og også føre til færre, manuelle jurist-jobber. Hvis advokatbyråene nå finner løsninger for masse-permittering, masse-rådgivning og andre måter å gi nye råd raskt på, hva hindrer dem da i å gjøre det også i «fredstid» eller å få kunder som etterspør dette? 

– Over tid kan de samme løsningene som leverer advokattjenester billigere til mange, redusere selve advokatbehovet, mener Skjølsvik;

– Digitalisering er ikke bare nøkkelen, men mye av døra og karmen for å kunne opprettholde økonomisk aktivitet under og etter korona-krisen.

Mange av de nye digitale vanene fortsetter etter at krisen avblåses

Merete Nygaard, Lexolve

Også rettsteknologi-profet Richard Susskind mener at advokatbyråene må ta i bruk teknologi for å hindre det han kaller en wipe-out  of law firms etter korona.

For å uttrykke det med et bilde: Der du før hadde tusen klienter som tok kontakt med en advokat, er det kanskje bare ti klienter igjen i fremtiden. De andre 990 kan løse sine spørsmål på en chatbot eller bruke en veileder på nett.

Et verktøy som gir advokatenes kunder et dashboard med oversikt og taksameter for å se hva advokaten har gjort.

Nye prismodeller for advokatjobber

En utvikling mot færre advokater kan føre til alternativ prising og alternative forretningsmodeller i advokatbransjen. Det kan for eksempel bety virtuelle advokatfirmaer – nettverk som fordeler oppgaver mellom selvstendige advokater, ikke helt ulikt Uber-modellen for transport. Et eksempel som kan bidra til dette, er den svenske gründeren Christian Ankers selskap, Legal Hero. Legal Hero er et verktøy som gir advokatenes kunder et dashboard med oversikt og taksameter for å se hva advokaten har gjort.  

Lederen av legal tech selskapet Lexolve, Merete Nygaard, er også forberedt på sjumilsstøvlene.

– Det at så mange i år deltar i videomøter og bruker digitale verktøy for å løse sine behov, vil være veldig positivt for digitale, juridiske tjenester. Brukere som ikke er vant, fikk nå en brå overgang, men siden de fleste av disse tjenestene er veldig brukervennlige og mange fikk en god og positiv opplevelse, tror jeg mange av de nye digitale vanene fortsetter etter krisen avblåses, sier hun.

Hun tror dessuten presset blir dobbelt:

– Som følge av økonomiske nedgangstider vil også brukerne fremover bli mye mer kostnadsbevisste, som igjen vil øke kravet fra brukere om en raskere omstilling av bransjen. Det blir spennende å følge utviklingen fremover.

Tennplugg, ikke vannskille

Tobias Mahler, jussprofessor ved juridisk faktultet i Oslo, er spesialist på digitaliseringen av juss. Også han mener koronakrisen setter fart på digitalisering, men kaller det «mer en tennplugg enn et vannskille».  

 – Vi er inne i en digital transformasjon med to faser, og dette er fortsatt første, sier han. I første fase overføres systemer fra papir direkte til digitale løsninger. Aktørportalen er et slikt eksempel.

– Men i fase to fører endringen til helt andre type løsninger, ikke bare til en rettssak på video, som vi så i mars. Det var bare en analog domstol ordnet digitalt, sier Mahler. Fase to karakteriseres av at nye ting blir mulige, fordi man benytter anledningen til å innføre ting som ikke var mulige analogt.  

–  Strømming på YouTube er for eksempel et strakstiltak, der man bruker en kommersiell løsning til en internasjonal aktør med betydelig markedsmakt. Det avhjelper kanskje det umiddelbare behovet, men på sikt må man ha en helhetlig strategi for hvordan transparens i domstolene kan tilbys i en digital post-korona hverdag. 

Mahler her erfart «tennplugg-effekt» på sin egen arbeidsplass, fakultetet.

– Dette akselererte noe som har vært på gang lenge. Krisen gir et helt nytt utgangspunkt hvor man blir nødt til å skape nye systemer der det ikke var endringsvilje tilstede før. 

Prosedyrekonkurransene er et eksempel.  

– Hvorfor skulle man gå over til en heldigital løsning når den eksisterende fungerte? Det var med andre ord liten endringsvilje. Når så fysiske møter plutselig ble vanskeliggjort, ble prosedyrene holdt digitalt likevel, sier han. 

Koronakrisen er mer en tennplugg enn et vannskille for digitalisering

Tobias Mahler, UiO

Zoom in, zoom out. 

Men hastverk kan være lastverk. Nye spørsmål og problemstillinger dukker opp, sier Mahler. 

– Hvordan skal man for eksempel sikre seg mot at noen gjør opptak fra undervisningen hvor en student sier noe «dumt» og legger det ut på YouTube? Hva med selskaper som ikke har gode rutiner for å jobbe på systemer hjemmefra? Vi må regne med at det kommer nettangrep fremover. I videokonferanser er det ikke alltid så lett å se hvem som er i det digitale rommet. Det blir vanskeligere å sikre forretningshemmeligheter og konfidensialitet. Det er også lettere å ta opptak, ramser Mahler op.

Videomøteprogrammet Zoom, som har blitt flittig brukt etter nedstengningen, har som eksempel vist stadig nye sikkerhetsbrister under krisen. 

– Man må ikke gå på akkord med grunnleggende prinsipper selv om det kan være fristende i en hastepreget krisesituasjon

Dag Wiese Schartum, UiO

Rettsikkerheten ut med badevannet

–  Folk har klart å hacke seg inn i samtaler, og konfidensialiteten har ikke blitt ivaretatt. Dette betyr at advokater som skal håndtere klientsensitiv informasjon, domstoler som prøver ut digitale løsninger og forvaltningen som saksbehandler hjemmefra må finne sikre løsninger for arbeidet sitt. Dette illustrerer at løsninger og strukturer ikke kan utvikles i vill fart dersom de skal sikre krav til konfidensialitet og rettssikkerhet, sier han. 

Her får han støtte blant annet av kollega Dag Wiese Schartum, også professor ved juridisk fakultet i Oslo. 

– Systemrettssikkerhet er viktig, og man må ikke gå på akkord med grunnleggende prinsipper selv om det kan være fristende i en hastepreget krisesituasjon, sier han.

Og som Skjølsvik påpeker, er det vanskelig å forutse konsekvenser i en kompleks situasjon som denne. 

Både hun og Mahler tror graden av endringer korona gir i jusbransjen, vil avhenge av hvor lenge krisen varer. 

–  Hvis den varer kort vil ting i stor grad kunne gå tilbake til slik det var, men hvis dette blir langvarig kan det ha mer grunnleggende transformative konsekvenser, sier Skjølsvik. 

– Med alle strakstiltak som innføres nå, blir det viktig å gjennomføre en god evaluering i etterkant, for å se på hva man bør ta med seg videre, og hva vi kan lære av feilene som sikkert begås nå, avslutter Mahler.

Artikkelen er den første i en serie på Juridika Innsikt som vil diskutere hvilke måter digitaliseringen av juss vil påvirke rettssikkerheten. Serien er del-finansiert av Fritt Ord.  Neste artikkel vil handle om digitaliseringen av advokatbransjen og den effekt det får på rettssikkerheten.  

Les mer om

• Det digitale skattekammer og en kunstig juridisk intelligens
• Robotadvokater: Skillsmisseadvokatroboten er kommet
• Advokatroboter utfordrer advokatenes timespris