Slik påvirker koronakrisen jussen

Det er et før og et etter 12. mars i Norge. Juridika Innsikt har samlet trådene over de talløse måter virusutbruddet har endret jussens verden på. Arverett er blant de spørsmålene som er blitt mer etterspurt enn før og der krisen har skapt nye problemstillinger.

(NB Saken er oppdatert pr 23. april)

Domstolene er delvis stengt. En av fem advokater er permittert eller varslet permittert. Justisdepartementet har innført «midlertidige forenklinger» i justisektoren. Forskrifter blir til på dager. Jusstudentene får ikke karakterer. Arbeidsrett, kontraktsrett og arverett er etterspurt akkurat nå, og hundretusenvis er permittert, samtidig. Ingen vet hva neste kvartal og tiltakspakke bringer. Unntakslover er vedtatt, og personvern-utfordringer uten sidestykke ligger foran juristene i kampen mot covid-19. Alle seminarer, kurs og konferanser og nesten alle møter er avlyst eller utsatt på ubestemt tid og nesten alle jurister jobber hjemmefra.

Lite er som det var før 12. mars, og ingen kan med sikkerhet si når det vil normaliseres. Juridika Innsikt har samlet en oversikt over noen av de viktigste endringene i jussen de siste to tre ukene.

Advokatbransjen

• Advokatbransjen kan tape opptil tre milliarder kroner, melder Advokatbladet, og en av fem advokter er permittert eller varslet permittert.
• Juristforbundet har fått en rekke spørsmål om permitteringer fra sine medlemmer, flest fra advokatfullmektiger, eiendomsmeglere og små virksomheter. – Vi ser at advokatvirksomheter fortsetter å permitterer ansatte, sier advokat Rachna Rohatgi Khan i forbundet. Hun sier advokatfullmektiger ofte rammes først og at noen større advokatvirksomheter har permittert opptil flere ansatte. Forbundet har laget råd for medlemmer om permittering og pensjon, permittering av jurister og andre stilte spørsmål, som yrkesforsikring på hjemmekontor.
• Kuttene er spesielt tydelige for forsvarsadvokater, som følge av masse-innstillinger av saker i domstolene. Forsvarerforeningen er bekymret.
• Advokatbladet melder at små selskaper er mer utsatt enn store, blant annet på grunn av likviditetsvansker som oppstår når mange oppdrag raskt faller bort.
• Stillingsmarkedet falt markert i midten av mars. Schjødt og Legalis var blant de få selskapene som ansatte i mars og Wikborg Rein, DNB, If, Advisio og Røseid er blant de få private selskaper som hadde utlyst stillinger i april, en stillingsnedgang også Rett24 skriver om.
• Svært mange av advokatene jobber fra hjemmekontor.
• Frokostmøter blir webinarer.
• Kurs og konferanser i regi av Juristforbundet, Juristenes Utdanningssenter (JUS) og Advokatforeningen er avlyst frem til juni.

Frank Aase i Brækhus, medlem av Advokatforeningens lovutvalg for konkurs, akkord, panterett, tvangsfullbyrdelse og inkasso, sa til Advokatbladet at det ikke er utenkelig at dette vil være slutten for noen mindre firmaer, men understreker at utfordringene foreløpig vil være forbigående.

BAHRs arbeidsrettsekspert og leder for Advokatforeningens arbeidsrettsutvalg Tarjei Torkildsen konstaterer overfor Innsikt at advokatbransjen allerede er rammet, og at vi nok ikke ennå har sett hvor sterkt det kommer til å prege oss. – Ingen bransje kan regne med å være upåvirket av dette, sier han.

Gode råd: Advokatforeningens råd til selskaper som sliter og hva man gjør med frafall av kurs. Juristforbundets råd til medlemmer som permitteres.

Juristenes Utdanningsenter (JUS) har lansert gratis to timers e-kurs om korona-problemstillinger.

Domstolene

• Mellom 80 og 90 prosent av alt vi normalt sett gjør, er utsatt, uttalt Yngve Brox i Domstoladministrasjonen (DA) i starten. Det pågår stadig debatt om hvor mye domstolene skal lukkes ned. Domstoler i Agder er blant dem som har satt mest på vent, ifølge Rett24.
• Justis- og beredskapsdepartementet har tillatt en rekke endringer i domstolene, under den nye koronaloven. Det gjelder fjernmøteløsninger, signaturløsninger uten oppmøte, hjemmel for å stenge rettslokaler, mer skriftlig saksbehandling og overføring av saker hvis en enkeltdomstol må stenge på grunn av smitte eller sykdom.
• Forslag om å sette rett uten meddommere møtte motstand fra advokater og andre og debatten pågår ennå etter et nytt forslag.
• Domstolene har foreløpig gitt prioritet til varetektsfengslinger, domstolskontroll av straffeprosessuelle tvangsmidler, hastevedtak om administrativ tvang og avgjørelser nødvendig av hensyn til liv og helse og betydelige samfunnsinteresser.
• I Borgarting ble alle berammede rettsmøter frem til påske utsatt i mars. I Oslo tingrett ble hovedforhandlinger med meddommere avlyst. Enedommersaker har gått som fjernmøter. Oslo tingrett har hatt sin første heldigitale hovedforhandling For første gang er en rettssak strømmet online fordi dørene var stengt for fysisk publikum.
• Høyesterett utsatte alle muntlige forhandlinger før påske. Høyesterett har siden hatt sin første fjernmøtevotering og i april holdt retten sin første fjernmøteforhandling.
• Utbruddet kan føre til forsinkelser eller endringer i de internasjonale domstolene som Norge forholder seg til. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har redusert virksomhet i alt unntatt storkammer-saker og et par andre saker.
• Konfliktrådenes kontorer er stengt, og mekling er innstilt. Bruk av telefon- og videokonferanser kan gjøres i egnede saker.
• Domstoladministrasjonen behandlet mandag et forslag om å la tingrettene tilby lavere straff til tiltalte som velger bort meddommere, fordi dette minsker smittefaren i retten.

Les mer på forskriften om redusert drift i domstolene og den midlertidige korona-forskriften for forenklinger i justissektoren. Advokatforeningens oversikt over endringer i de ulike domstolene

Råd: Advokatforeningens råd om retten til offentlig salær ved avlyste rettsmøter.

Politi og fengsel

• Politiet har som kjent stengt publikumstjenesten inntil videre og prioriterer smittevern. Riksadvokat Jørn Maurud laget et rundskriv om rask straffereaksjon i form av bøter for smittevernlovbrudd, inkludert bøter på 20.000 kroner for karantenebrudd.
• Politiet har utstedt bøter for offentlig spytting, frisørvirksomhet og karantenebrudd.
• Riksadvokakten har bedt om at mindre narkotikasaker, å bli tatt med mindre mengder til eget bruk, midlertidig ikke påtales.
• Kriminalomsorgen har utstedt rundskriv, blant annet er permisjoner utsatt, straffeavbrudd kan vurderes og overføring til hjemmesoning kan fremskyndes. Koronatiltakene i fengselet kan i realiteten bety besøksforbud.

Morten Holmboe ved Politihøyskolen i Oslo sier situasjonen naturligvis er krevende.

– Selv om mange lovtekster er som før, uten nye forskrifter, vil de nok kunne tolkes ulikt i en ny situasjon. For eksempel dette med å spytte på ukjente eller på politifolk. Det som for tre måneder siden «bare» var uhøflig kan nå være «skremmende og plagsom adferd» eller til og med «bidra til sterk frykt i befolkningen» og dermed straffes langt hardere, sier han.

Det som for tre måneder siden «bare» var uhøflig kan nå være «skremmende og plagsom adferd» eller til og med «bidra til sterk frykt i befolkningen»

Morten Holmboe, jussprofessor, Politihøyskolen

Forvaltning

• Norge har innført en midlertidig krisefullmaktslov, koronaloven, som lar regjeringen hurtigbehandle forskrifter under korona-utfordringen. Forskriften kan overskride 62 navngitte norske lover, men ikke oppheve Grunnloven.
• Dette inkluderer forskrift om karantene, isolasjon og hytter.
• Regjeringen har samlet forskriftene i en liste som oppdateres fortløpende. Den inkluderer at passkontor holder stengt, nye søknader om visum skal avslås, innvilgede visum vil ikke utstedes, utlendinger uten oppholdstillatelse i Norge vil bli bortvist fra grensen, endringer i eksamener, grensekontroll og en rekke endringer i helsesektoren.
• Juristforbundet medler om en del omdisponering av jurister, særlig i NAV og kommunene.
• Mange ber om innsyn, men ikke alle får svar. Det er også uklarhet hva som skal og bør holdes hemmelig. Tidligere Sivilombudsmann Arne Fliflet kritiserer hemmelighold av opplysninger.
• Ordet «samfunnskritisk» er blitt allemannseie de siste ukene. Regjeringens oversikt over personell i samfunnskritiske posisjoner, inkluderer visse jurister. Blant annet nevnes Høyesterett, dommere, statsadvokater, påtalejurister i politiet og PST. En debatt oppstod imidlertid om ikke også et visst antall forsvarsadvokater kreves for å holde rettsstaten i gang.  

Flest spørsmål får Juristforbundet fra advokatfullmektiger, eiendomsmeglere og små virksomheter.

Juridisk akademia og jusstudentene

• I løpet av få dager flyttet alle jusstudier ut av sine lokaler og over på hjemmekontor, hjemme-lesesal og plattformer som Zoom, der undervisningen fortsetter.
• Utdanningsdepartementet jobber med hvordan eksamener skal avvikles i vår.
• Universitetsforlagets plattformer, Juridika og Idunn, er midlertidig åpnet opp for jusstudenter som er kastet bort fra sine lesesalsplasser.
• I stedet for karakterer får årets jusstudenter bestått/ikke bestått.
• Prosedyrekonkurransene er blitt digitale.
• Studenter som har blitt permittert fra sine deltidsjobber, får ikke dagpenger.
• Unntakstilstanden i utdannings-Norge har satt fart på digitaliseringsplanene ved mange fakultet og læresteder

Hjemmekontorer

• Mange jurister, både i offentlige kontorer og private virksomheter, jobber nå fra hjemmekontorer, bruker digitale løsninger og gjennomfører fjernmøter. 
• Et av flere spørsmål som melder seg, er om yrkesskadeforsikring gjelder dersom man skader seg på hjemmekontor.
• En ny fare ved hjemmekontor er svekket beredskap for cyberangrep, sier jussproffesor Tobias Mahler ved juridisk fakultet i Oslo.

– I en situasjon hvor alt er annerledes, åpner det seg nye muligheter seg for dem med onde intensjoner. Selskaper har ikke nødvendigvis gode rutiner for å jobbe på systemer hjemmefra, eller rutinene er ikke kjent, sier Tobias Mahler, professor ved Det juridiske fakultet i Oslo

– Vi må regne med at det kommer cyberangrep fremover. Et eksempel er videokonferanser. Det er ikke alltid så lett å se hvem som er i det digitale rommet. Det blir vanskeligere å sikre forretningshemmeligheter og konfidensialitet. Det er også lettere å ta opptak, minner Mahler om.

Dette er Advokatforeningens råd for å beholde konfidensialitet i fjernmøter. Dette er rådene fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.

Vi må regne med at det kommer cyberangrep fremover. (...) Det blir vanskeligere å sikre forretningshemmeligheter og konfidensialitet.

Tobias Mahler, jussprofessor, det juridiske fakultet i Oslo

«Omstillingsjussen» opplever pågang

• I offentlig forvaltning må mange jurister ta stilling til statlige og kommunale forskrifter ekstremt raskt, om alt fra hytteforbud til skjenkebevillinger i Oslo og «søringskarantene» i Nord-Norge.
• Spørsmål om arbeidsrett, konkursrett, kontraktsrett og force majeure må avklares etter koronakrisen startet. Også arverett og personvernrett er etterspurt.  

Arv og familierett er aktualisert for mange

Leder for advokatfirmaet Hjorts familie-, arv- og skifteavdeling, Ramborg Elvebakk, sier at mange av deres klienter er «urolige».

– Mange henvender seg for opprettelse av testamenter og fremtidsfullmakter. I skifteoppgjør der et tema ofte er verdsettelse av eiendeler, råder det nå ekstra stor usikkerhet. Mange har tapt store verdier knyttet til aksjer og selskapsandeler, og fremtiden er usikker, sier hun.

Vi er til og med blitt veldig glad i Aktørportalen

Ramborg Elvebakk, advokatfirmaet Hjort

– Det er også vanskelig å finne riktig verdi for boliger og fritidseiendommer som skal deles mellom ektefeller og ved oppgjør av dødsbo.

Hun understreker at usikkerheten naturlig nok råder, og «ingen av oss kan si noe om hvordan markedet ser ut når vi er kommet gjennom dette», men at «forbausende mye av arbeidet kan fortsette helt som før» siden advokater er blitt så lite avhengige av saksmapper

– Vi er til og med blitt veldig glad i Aktørportalen, sier Elvebakk.

Personvernjuss opplever pågang

Personvern er aktualisert av krisen. Det har dukket opp overordnede spørsmål om hvor langt tiltakene for å bremse smitten kan gå, spesielt etter at Oslo kommune og Folkehelseinstituttet varslet «sør-koreanske» grep for å overvåke mobiltelefontrafikken. I Italia har til og med ideen om overvåkingsdroner vært luftet.

Jens Gjesti, leder av personverngruppen i Kvale, melder om pågang, spesielt for å håndtere kombinasjonen av personvern og arbeidsrett.

– Vi får blant annet spørsmål om hvordan ledere og arbeidsplasser konkret skal håndtere informasjon rundt mistanke om smitte hos ansatte. Dette kan jo regnes som sensitiv data. Alle arbeidsgivere har nå akutt behov for å vite om de ansatte sitter i karantene eller er i isolasjon og hvordan de best beskytter andre ansatte og virksomheten, ikke minst hvis den er organisert i team, der hele team kan bli syke. Hele verden sitter på hjemmekontor, med alt det innebærer av videoløsninger og sikkerhetsutfordringer. Personvernet må dessuten avklares ved hasteinnføring av nye kommunikasjonsløsninger innad i organisasjoner og når for eksempel kommuner skal kommunisere med alle borgerne.

Hans generelle råd er å ta en titt på Datatilsynets veiviser om korona-relaterte problemstillinger, samt European Data Protection Boards korona-veiledning for spesialiserte avklaringer.

– Personvernet forsvinner ikke i en pandemi. Reglene er naturligvis fleksible og kan tilpasses situasjonen. Utgangspunktet er vel å bruke magefølelsen, kombinert med bakgrunnsjussen på feltet, sier han.

Personvernet forsvinner ikke i en pandemi.

Jens Gjesti, leder av personverngruppen i Kvale

Digitaliseringen får fart

• Mange aktører i jussen har økt bruken av fjernmøter og digitale dokumenter som en del av unntaksordningene.
• Advokatfirmaet Legalis har lansert en advokatchat for privatpersoner
• Domstoler har strømmet sin første forhandling.  
• Bruken av plattformer som Juridika øker.
• Legal tech-selskapet Lexolves veileder for permittering deles kostnadsfritt

Dette er noen eksempler på hvordan digitaliseringen av juss har skutt fart de siste ukene.

– Utviklingen går sakte, men plutselig kan det også gå veldig fort, sier Runar Hilleren Lie, stipendiat ved Det juridiske fakultet i Oslo.

–  Da må vi være klare og vite hvordan vi skal håndtere det. Korona-viruset er et eksempel på hvordan en omveltning kan komme raskt.

Fortsatt ikke digital juss 2.0

Tobias Mahler, professor ved Det juridiske fakultet i Oslo, sier det går raskt, men vi ser ikke neste fase av digitaliseringen ennå.

– Vi er inne i en digital transformasjon som har to faser. I første fase er fokuset å overføre systemene fra papir direkte til digitale løsninger. Aktørportalen er et slikt eksempel. I fase to ser man i stedet på hvordan man kan lage helt andre type løsninger som også gir helt andre typer muligheter, for eksempel digitale domstoler. Det innebærer en løsrivelse fra den tradisjonelle rettssaksdramaturgien med rettssal, samtidighet og muntlighet.

– Koronakrisen forsterker fase 1, men er nok ikke er så radikal at den dytter domstolene over i fase 2, sier han.

Mahler tror likevel krisen vil gi et helt annerledes utgangspunkt for å skape nye systemer der det ikke var endringsvilje før.