Norge får advokatlov: Foreslår «regel-sandkasse» om eierskap
Den første norske advokatloven er et faktum etter et tiår med tautrekking. Advokatenes uavhengighet og taushetsplikt lovfestes og rettsmonopolet oppheves. Men det er fortsatt bare advokater som kan eie advokatfirmaer, og nå etterlyser mange en prøveordning, en regulatorisk sandkasse, for advokatfirmaer med andre typer eiere.
Advokatloven, Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand, ble vedtatt i mai 2022. Det var nesten ti år etter et lovutvalget ble nedsatt og syv år etter de leverte sin utredning. Loven regulerer advokatbransjen og har ikke vakt den store offentlige debatten. Men innad i jussverdenen har bølgene gått høyt. Taushetsplikten, retten til å gi rettsråd, disiplinærsystemet og hvem som kan drive et advokatfirma (om det må være advokater), har vært hovedtema hele veien. Advokatenes og juristenes foreninger har vært aktive stemmer, men det har også virksomheter som ikke driver helt tradisjonell advokatvirksomhet, som HELP (advokatbistand etter forsikringsmodell) og Lexolve (legal tech).
Den nye loven, som ingen vet når trer i kraft, innebærer flere viktige endringer, som:
Krav til advokaters uavhengighet lovfestes
Advokaters yrkesmessige taushetsplikt reguleres i lov
Rettsrådsmonopolet oppheves – flere enn advokater kan gi rettslige råd
Tittelen «jurist» beskyttes
Nytt tilsyns- og disiplinærsystem etableres
– Borgernes rett til fortrolig juridisk rådgivning er for sentral i vår rettsstat til at den kunne stå ulovfestet.
Merethe Smith
Dessuten blir det flere nyvinninger, som at eiere og ledere i advokatforetak uten advokatbevilling må ha hederlig vandel, advokater får lovpålagt etterutdanning og hus-/internadvokater får mer uavhengighet (det blir klare skiller mellom advnokatvirksomheten og den øvrige virksomheten til en arbeidsgiver, jf. §§ 27 og 28). Mye av dette har vært praksis. Nå blir det altså lov.
Advokat-taushetsplikt og uavhengighet endelig lovfestet
Generalsekretær i Advokatforeningen, Merethe Smith er generelt fornøyd med ny lov og trekker frem lovfesting av advokaters taushetsplikt som en av de viktigste endringene.
Advokat– Borgernes rett til fortrolig juridisk rådgivning er for sentral i vår rettsstat til at den kunne stå ulovfestet, mener hun.
Selv om prinsipper for hvordan unntak fra taushetsplikten skal forstås følger av EMK artikkel 8, tror Smith en lovfesting styrker kunnskapen hos rettsanvendere.
– Vi har hele tiden støttet Advokatlovutvalgets forslag til uavhengig kontroll ved håndteringen av krav om innsyn i taushetsbelagt informasjon. Vi synes det er beklagelig at man avgrenset mot disse problemstillingene. Det er symptomatisk at Norge ble felt i EMD i Saber-saken. Det er i dag for lite oppmerksomhet om beskyttelsen av borgernes rett til fortrolig juridisk bistand, sier Smith. Hun tror taushetsplikten i alt for stor grad blir sett på som en plikt for advokaten, og ikke en rett for befolkningen.
Også Sverre Tyrhaug, managing partner i Thommessen er glad for advokatlov, og trekker frem både taushetsplikt og uavhenighet.
– Uavhengighet er en forutsetning for at advokatene skal kunne gi materielt riktige råd. Det aller viktigste i loven er klargjøringen av advokaters uavhengighet, klienters rett til å få fortrolige rettsråd (tausthetsplikt). Alt dette hører til i et velfungerende demokrati og rettssystem, en «rule of law».
– Uavhengighet er en forutsetning for at advokatene skal kunne gi materielt riktige råd.
Sverre Tyrhaug
Uenighet om frislepp av rettsråd
Men advokatenes forening ble ikke hørt på alt. De argumenterte mot å oppheve rettsmonopolet, men Smith sier de raskt innså at den politiske viljen ikke var til å snu.
– Det er for øvrig mange andre enn advokater som kan gi rettsråd, men det gjelder visse vilkår. Disse vilkårene oppheves med loven, med unntak for advokater og jurister, slik at «enhver» nå kan selge juridiske tjenester. Det er utvilsom en viktig endring, så det blir spennende å se hvilken betydning dette får. Vi er bekymret for hva forbrukerne kan møte, sier hun.
Her er ikke hennes medlem Tyrhaug like skeptisk.
– Jeg er positiv til opphevelsen av rettsrådsmonopolet. Jeg ser at det reiser noen bekymringer i form av ukvalifiserte rådgivere, men mener det oppveies ved at da særlig legal tech-aktører kan utvikle og tilby sine tjenester direkte til markedet – slik at rettsråd blir tilgjengelig for flere, sier han.
Et annet medlem som hilser endringen velkommen er advokat Marte Svarstad Brodtkorp. Hun har vært engasjert i debatten om advokatloven som tidligere leder i Oslo advokatforening.
– Til å begynne med var jeg helt uenig i å oppløse monopolet, men nå er jeg ikke lenger negativ. Advokater trenger ikke være redd for konkurransen, den er sunn, sier hun.
Hun hadde aldri trodd en ny lov skulle ta så lang tid, men synes det har kommet mange gode diskusjoner om grunnleggende prinsipper ut av den.
– Til å begynne med var jeg helt uenig i å oppløse monopolet, men nå er jeg ikke lenger negativ. Advokater trenger ikke være redd for konkurransen, den er sunn.
Marte Svarstad Brodtkorp
Hvem kan eie advokatene
En av de store prinsipielle diskusjonene har vært hvem som kan eie advokatfirmaene. I dag er det kun advokater som kan, og den nye loven åpner heller ikke for eksterne eiere i advokatforetak, slik mange foreslo. En dansk rapport i fjor, skapte debatt, og Johan Dolven, leder for forsikringsselskapet HELP var blant dem som mente eksterne eiere vil kunne føre til økt konkurranse i advokatbransjen, og at det er bra.
Advokatforeningens leder Jon Wessel Aas har blant annet trukket frem faren for at andre motiver enn rettssikkerhet blir styrende; for eksempel hvis profitt blir for styrende, eller ekstremtilfeller, at organiserte kriminelle kan overta advokatfirmaer. Tyrhaug advarte i fjor mot muligheten for at norske firmaer får utenlandske eiere, slik at «Google kunne eie PwC med eier i USA eller Kina». Men han er likevel for alternative modeller, som Lexolve.
– Lexolve heier jeg veldig på. Konkurransen kan og bør øke hvis man liberaliserer mer, sier han.
Lexolve selv hadde også håpet på en mer liberal lov, og viser til liberaliseringen i andre markeder, som Storbitannia og USA. I USA har firmaet LawGeeks nå blitt det første legal tech-selskap som kan operere som advokatfirma. Storbritannia tillot et større frislipp for ti år siden.
En av de store prinsipielle diskusjonene har vært hvem som kan eie advokatfirmaene.
– Himmelen raste ikke. Vi har ikke erfart «dårlig oppførsel». Vi har sett en økning i antallet advokatvirksomheter, men ikke flere advokater (solicitors). De som ville innovere, kunne gjøre dette, sa den tidligere lederen av International Law Society of England and Wales, Alison Hook, under en debatt om den norske advokatloven i 2021. Wessel Aas parerte da med at dette gjelder solicitors og ikke barristers, som er den type advokat som går i retten.
Regulatorisk sandkasse
Advokat Merete Nygaard i legal tech-selskapet Lexolve er altså skuffet over at advokatloven ikke åpner for nye typer eierskap i denne omgang. Hun vil det skal tas tak i på nytt og sier det er et samlet ønske fra legal tech-aktører.
Nå foreslår Nygaard en regulatorisk sandkasse slik at teknologiselskaper som opptre som advokatfirmaer kan høste erfaringene som trengs, for å eventuelt endre advokatloven.
– Regelen om at bare advokater kan eie advokatfirmaer hindrer innovasjon, mener Nygaard.
– Hvis kun økonomer drev finanshus og leger drev helseforetak, ville det skjedd lite endring.
Hun får full støtte av advokat Svarstad Brodtkorp, blant mange, og fra politisk hold av Høyres stortingsrepresentant Peter Frølich, som satt i Justiskomiteen i mange av årene Advokatloven ble til.
– For å utfordre, trengs tilgang på kapital. Det får man best ved å tillate at ikke-jurister også kan være eiere. Jeg synes derfor at en prøveordning kunne vært spennende, sier han. Han har pekt på at i dagenes ordning er det kun de største advokatfirmaene med de dypeste lommene som kan ta seg råd til store teknologi-investeringer.
«Lykke til til den som skal utfordre dem», som han sa i en debatt om loven før den ble til.
Frølich er glad for at det er så positive tilbakemeldinger i bransjen på å fjerne rettsmonopolet.
– Jeg tror det kan gi mer innovasjon. Liberale regler for eierskap kan også gi mer innovasjon, sier han.
– Regelen om at bare advokater kan eie advokatfirmaer hindrer innovasjon.
Merete Nygaard
Andre endringer som kommer med Advokatloven
Det er flere små og store endringer på vei:
Juristforbundets store seier var at tittelen «jurist» nå blir beskyttet.
Alle advokater underlegges krav om etterutdanning. Fra før hadde Advokatforeningens medlemmer dette kravet.
Kun advokater kan være prosessfullemektig.
Kun advokater kan gi fri rettshjelp etter vilkårene som gjelder for dette.
§ 19.2 legger til rette for at advokater ansatt i forsikringsselskaper kan opptre som enhver annen advokat.
Johan Dolven er derfor blant dem som er mest fornøyd. Prinsippet for HELP og deres vel 150 advokater, er at medlemmene tar opp en forsikring – og hvis man får bruk for en advokat, betales den av forsikringen.
– Visjonen er å gjøre advokattjenester tilgjengelig for alle. Med over 250.000 saker siden 2005 har vi bevist at forsikringsmodellen er godt egnet, sier Dolven.
Nytt disiplinærsystem – for alle advokater
En av de «største minste» endringene er forenklingen av advokatenes disiplinærsystem. I dag er det Disiplinærutvalget, Disiplinærnemnden, Tilsynsrådet og Advokatbevillingsnemnden som håndhever regler for god advokatskikk, og disse formes av Advokatforeningen selv.
– At loven rydder opp er viktig – og gledelig. Dagens system er uheldig av praktiske årsaker og har unødige kostnader. Det er mange som rett og slett ikke skjønner disiplinærsystemet, og det skaper mistro til systemet, sier Merethe Smith i Advokatbladet.
Det ble diskutert om god advokatskikk skulle defineres i loven.
– Det er bra at advokatene selv skal fastsette regler for god advokatskikk, sier Smith.
En annen som er glad, er Svarstad Brodtkorp, som mener dette kanskje er det aller viktigste ny lov bringer med seg.
– En disiplinærordning gjelder nå for alle. Selv om 98 prosent av advokatene er i forening, er dette prinsipielt viktig. Det nye systemet er mer oversiktlig, sier hun.
– Begge deler er viktig for tilliten til advokater og det er faktisk den vi advokater lever av – av troverdigheten vår.
En av de «største minste» endringene er forenklingen av advokatenes disiplinærsystem.